hits

november 2015

FOR NYAKTIG ET R SIDEN...

N har jeg rotet litt i arkivet igjen, og fant faktisk et slikt innlegg som dette som jeg skrev for (nyaktig) et r siden! Derfor tenkte jeg at jeg mtte gripe sjansen n som jeg har den, og skrive et i r ogs. HER kan dere lese det jeg skrev i fjor, det jeg skrev om i dette innlegget er alts hva som hadde skjedd for to r siden. (Haha, dette var forvirrende?..)

Jeg var hjemme i Gjvik p besk! Gravid i uke 24 var jeg ogs, hadde nettopp gtt inn i min 24 uke! Vi skulle snart p den rlige hotellweekenden som faktisk er n til helgen ogs. Forskjellen er imidlertid at jeg ikke skal dra i r, men at vi dro i fjor.

Husker til og med at Fredrik, pappa, lillessteren min og jeg satt og snakket i bilen p vei hjem fra hotellet om hvor rart det var at om nyaktig et r s skulle det vre med en liten en ogs. Morsomt tenke tilbake p!

h, som jeg savner magen min nr jeg ser disse bildene! Og jeg m beklage den forferdelige kvaliteten, jeg var av og p -blogger for et r siden og hadde ikke ordentlig kamerautstyr eller noe. Morsomt se alle forandringene som skjer p et r! Det fr meg til lure p hvor jeg er neste r, hva jeg holder p med, og hva som skjer i livet mitt.



Jeg skrev et innlegg som omhandlet hvordan jeg skulle jobbe hardt for f tilbake kroppen min etter graviditeten, og at jeg synes det var veldig rart se hvordan kroppen min forandret seg s mye, at det var uvant. Jeg husker til og med hvilke kommentarer jeg fikk. "Haha, du tror du kommer til f kroppen tilbake...jaja" og lignende. Men se p meg n! Jammen klarte jeg ikke det ogs.

Jeg fant ogs igjen en innlegg om mine tanker vedrrende fremtiden og situasjonen jeg satt opp i. Og mtte selvflgelig dele litt av det med dere n ogs! Jeg har jo garantert flere lesere n enn det jeg hadde for ett r siden, men kanskje noen av dere husker dette likevel?

"Tenk at lille meg, 1.60 hy, og bare 16 r, er s langt frem i livet i forhold til hva alderen min tilsier. Hvordan vil det bli? Hvordan kommer Fredrik og jeg til takle alt? Jeg kan faktisk ikke stolt fortelle dere at jeg har innsett at jeg er gravid, og at det har virkelig har gtt opp for meg at jeg bare i lpet av noen mneder skal bli mor. Det er s ufattelig vanskelig forst. Det er som leve i en drm, du vet at du vkner snart, men du vet aldri nr. Og det er snn det fles for meg, enda jeg er over halvveis i svangerskapet. Enda jeg kjenner den lille sparke hver eneste dag, enda jeg mottar gaver til lille Leo. Enda jeg ser p ting til han p nettet og planlegger hva jeg skal kjpe og ikke. Livet mitt fles ikke virkelig.

Om noen f mneder er det ikke bare meg lenger. Det er en til ogs. Da har Fredrik og jeg et lite barn sammen, og store deler av begge vres vennekretser har ikke engang kjreste. Rart? JEPP. Men det fles ikke galt, overhode ikke, det fles bare veldig, veldig snodig. Jeg var bare 16 r og knapt en mned gammel nr jeg ble gravid. Og n kan jeg se slutten av svangerskapet, selv om det enda er noen mneder igjen. Noen dager vil jeg bare nske at jeg er gravid for alltid, og noen dager vil jeg ha Leo i armene mine med en gang. Hvorfor fler jeg meg ikke klar?

Kanskje man aldri blir 100% klar? Kanskje man aldri egentlig er ordentlig forberedt p ansvaret det er ha et barn?"

nsker dere en suuper mandagskveld videre!♥

TIL MIN LILLE...











Tffelsko i ull♥ Kosedress i mykt stoff med rer♥ koseteppe/klut♥ Ny uro♥

Jeg eelsker den nye uroen jeg har kjpt til Leo! I dag har vi vrt og smshoppet en del han trengte n til vinteren, n mangler vi bare noen skikkelig votter og en skikkelig vinterdress. Ja, samt en del nye bodyer, ettersom han vokser ut av de fortere enn jeg rekker skrive et blogginnlegg ferdig.

Vi startet dagen med bade han, det var koselig og vi hrte p musikk i bakgrunnen. Etter hvert pakket jeg ham inn i et godt pledd og s la vi oss under dynen i senga for se p favorittmusikken hans p youtube fra en amerikansk barneserie. Dagen har gtt i ett og jeg lyver faktisk ikke nr jeg sier at jeg fler tiden lper helt fra meg!

Vi har i tillegg funnet juleantrekket til Leo, og dere... Gled dere. Det er s fantastisk fint! Skal legge det ut fr jul slik at dere som har gutter der ute kanskje kan bli litt inspirert? Jeg er hvert fall strlende fornyd, og jeg er sikker p at dere kommer til like det minst like mye som det jeg gjr!

Stor klem

ALENEKVELD MED LEO

Hei alle!

Enda en innedag i dag, men snn er det nr lillemann enda ikke er heeelt frisk. Kommer ikke til risikere at han plutselig blir verre igjen, det er det siste jeg vil!

Akkurat n sitter jeg i senga p soverommet mens Leo sitter ved garderobeskapet med speil og slr p og ler av sitt eget speilbilde. Vet ikke heelt hvordan jeg skal tolke det, men han har det i hvert fall bra og er blid og fornyd. Tror det er umulig bli mer glad enn det Leo er!

Vi har spist biffmiddag i dag og ellers ligget en del p sofaen. Jeg har ogs startet rydde igjennom skikkelig her hjemme, s derfor er det ganske rotete i stuen n! Det ser dere kanskje i bakgrunnen p det ene bildet, haha. Uansett, det har jo vrt frste sndagen i advent i dag og julereklamene har for alvor begynt g p tv, s jeg kjenner at jeg gleder meg utrolig mye til jul! Gleder meg utrolig mye til neste r ogs, for da skjnner Leo litt mer av hva som foregr (forhpentligvis?)

N dro Fredrik for litt over en time siden, s derfor er det bare Leo og meg i kveld ogs. Men det blir koselig, vi har planer om leke og kose. Vi gleder oss masse til ny uke i morgen! Bestemoren til Leo ville komme p besk til uken ogs, s det tenker jeg blir bra♥

Klem

Hva skjer fremover?

Jeg har mine tvil om dagen. Burde jeg bare flytte? Vil jeg egentlig flytte? Br vi bare si opp leiligheten?

Jeg tenker alt for mye. Jeg overtenker og lager problemer som egentlig ikke er der i utgangspunktet. Jeg er litt redd for fremtiden og jeg bekymrer meg veldig mye mer enn det de fleste kanskje tror. Jeg m ske barnehageplass til Leo, men da m jeg vite hvor jeg bor om ett r. Jeg har reservert skoleplass her i Larvik, men jeg vet ikke om jeg bor her om ett r, og da m jeg ordne reservert skoleplass til det stedet jeg eventuelt flytter til. Alt er s forvirrende og vanskelig. Jeg har s mange sprsml, men alt for f svar til dem.

Jeg hper at dere ser at alt ikke er s sort-hvitt som det ser ut til. Og jeg skjnner at det kan se sort hvitt ut, ettersom jeg ikke kan dele absolutt alt.

Jeg skal vre rlig med dere om dette: Livet mitt har forandret seg veldig den siste mneden. Jeg vet ikke hva jeg vil lenger.

Jeg begynner kjenne at alt som har skjedd faktisk har dratt meg langt ned i gjrma. Men jeg nekter la det skje. Av og til vil jeg bare gjemme meg vekk fra alt og alle, noe som er s ufattelig ironisk nr jeg blottlegger s mye av livet mitt her inne samtidig. Men jeg vet at gjemme meg vekk ikke vil gjre noe bedre. Jeg vet at Leo ikke hadde fortjent ha en mamma som gjemmer seg vekk.

Jeg liker ikke leve i usikkerhet. Det er vel egentlig det jeg vil frem til. Og det er vel egentlig det jeg fler at jeg gjr n.

Jeg skulle nske jeg kunne si at jeg ikke gruer meg til fremtiden, at jeg bare gledet meg og at alt var kjempeflott, men jeg gruer meg litt. Jeg er litt redd.

MIN STRSTE GLEDE



Jeg ser bort p den lille kroppen som sitter p fanget til Fredrik. Han har ftt s mye hr! Og jeg synes fortsatt det er like rart at det ikke er like mrkt som mitt.

Han hoster litt fr pappa trster han og stryker p ham. Plutselig fr han ye p en colaflaske som han griper fatt i og slr rundt seg med, akkurat som han skjnner nyaktig hva han holder med p. Jeg sier navnet hans, og han snur seg nesten i samme nanosekund som jeg avslutter. Han kaster fra seg flasken og reiser seg opp i sofaen, fr han smiler det strste skjeve smilet jeg har sett i lpet av mine 17 r.

Jeg lurer p hva han tenker nr han hrer at jeg sier navnet hans. Mat? Glede? At han er lei av at jeg snakker til han og at han egentlig bare vil leke med colaflasken sin i fred?

Tenker han noen ganger at han er glad i meg? Kan han i det hele tatt tenke det?Han ser opp p meg med de bl ynene sine. Hvordan i alle dager har jeg ftt en s nydelig baby?

N vil han ned p gulvet og det skal skje pronto. Leo har ingen tid miste, og nr han frst bestemmer seg for noe skal det skje med en gang. Helst i gr.Han fyker bortover p gulvet og jeg rekker ikke blunke fr han er ute av synet. Jeg hrer "dada" fra naborommet og skjnner plutselig fort hvor han er hen. Liggende p badegulvet med en sokk i munnen, ja. Lurer p om det finnes en eneste ting i verden den babyen ikke har smakt p.

Nei, jeg runder av her fr dette blir fryktelig s klissete. Men vi har hatt en strlende dag og kost oss masse. En skikkelig familielrdag! Hper dere har hatt det samme, familie betyr alt.♥




Her p dette bildet kom virkelig ynene hans frem, og de har han i hvert fall fra mammaen sin! Selv om han prikk lik pappaen sin ellers, hehe!

HILS P LEO!

Endelig! Jeg har ftt laget en mini-videoblogg til dere♥

Kvaliteten ble... snn, egentlig ganske drlig! Og den er ikke akkurat veldig lang, men heldigvis lang nok til at dere fr hilst ordentlig p Leo! Mtte bare lage en liten en n ettersom jeg vet dere har ventet ddslenge p video n.

Fler meg skikkelig amatr! Men s husker jeg hvordan det var i starten nr jeg begynte blogge ogs, man er aldri best helt i starten. Blir enda morsommere neste gang!♥

Stor klem

Til du som er feig

Hvordan kjennes det nr du trykker p "publiser"? Kjennes det bra?

Vet dere hva jeg har lrt det siste ret som blogger? At jeg aldri kan vre bra nok. Det kan ALDRI vre bra nok, og kravene som blir satt til meg er uoppnelige.

Nei, jeg holder ikke inne magen min p bildene av meg som jeg stolt postet i gr. Ja, jeg har gtt ned mye, jeg har jobbet drithardt. Er det s vanskelig bare si "bra jobba" uten provosere frem en diskusjon? Gr det ikke an rose andre mennesker lenger, og la det vre med det? I s fall har vi kommet til et punkt hvor samfunnet vrt er s trist at jeg bare vil sette meg ned i et hjrne og grte. Ikke av kommentarene jeg fr, men av menneskene som skriver dem. S forferdelig trist.

Ja, jeg holder armene mine oppe p bilder nummer 1. Og vet dere hvorfor? Fordi sist gang jeg postet et bilde av meg selv lettkledd her inne s hadde jeg armene vanlig ved siden av magen min, og jeg ble beskyldt for gjemme kroppen min bak armene (jeg sto helt vanlig???) og det faktum at jeg "egentlig er ganske feit". Ja, kjre dere. Jeg er 49 kg og feit. Der har dere meg. Gratulerer. Jammen ikke rart unge jenter lider av spiseforstyrrelser i samfunnet vrt.

S derfor tenkte jeg denne gangen at okei, da skal ikke armene mine vre p bildene i det hele tatt denne gangen - s slipper andre unge jenter lese i kommentarfeltet mitt at folk synes jeg er feit - og dermed muligens f det samme forskrudde kroppsbildet som noen av dere har. Men det var overraskende nok galt det ogs. Jeg holder ikke armene mine oppe p bildet nr 2, selv om man kun kan se litt av den ene armen. Hvordan forklarer dere at kroppen min ser lik ut der? Nei, akkurat. Er det s vanskelig akseptere at det er slik jeg ser ut?

Er det s grusomt innse at noen faktisk har trent og jobbet hardt for n mlet sitt?

Jeg kjenner at jeg blir helt rdvill og bekymret for hvordan samfunnet vrt kommer til se ut om et par r. Og ja, Leo mtte sitte ute i vognen sin godt pakket inn i de 4 minuttene det tar g ned p kjpesenteret i sentrum. Og vet dere hvorfor? Fordi vi var helt tom for smertestillende, og som dere vet er Leo syk. Helt tomme! Jeg hadde ingen jeg kunne ringe for passe ham s lenge. Alle venner, bekjente, og familien til Fredrik var enten p jobb, bortreist, eller i egen mammapermisjon, dermed kunne jeg ikke ringe. Noen av de andre har jeg ikke nummeret til, fordi jeg fikk ny mobil for 4 dager siden... Og for vre rlig s hastet det litt - jeg villeikke at Leo skullle sitte med feber og ha vondt.

S ja, jeg, den forferdelige moren som jeg er, pakket Leo godt inn i bde ull og dress, for s g ned p kjpesenteret 4 minutter gange unna for kjpe mer smertestillende og andre ndvendigheter som har med at han er syk gjre. Nr jeg frst var der og han hadde ftt bde smertestillende og annet og var p vei inn i drmmeland, s tenkte jeg det var like greit bare kjpe de aller siste julegavene. Det ville ikke forandret noe om jeg hadde kjpt de siste julegavene eller ikke, ned dit mtte jeg uansett. For Leo!!

Det er s ufattelig mye dere ikke ser. Kan dere ikke vente med dmme fr dere i det minste har spurt meg?

S du, din lille feiging som sitter leter etter ting du kan rakke ned p som har med meg gjre, hva tjener du p det? Hva vil du oppn? Hva oppnr du? Er det ikke trist aldri kunne se noe positivt i noe? Er ikke det et forferdelig trist liv leve?

Jeg vil takke alle dere som sttter og som forstr. Jeg ser dere, og det betyr faktisk s uendelig mye for meg at dere alltid er der. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg forstr forferdelig godt at flere store bloggere stenger kommentarfeltet sitt, for det er slitsomt med folk som pirker p absolutt alt. Det er ikke til stikke under stol, enda jeg har valgt opprette offentlig blogg. Enda jeg har valgt dette helt selv.

Jeg kan ikke tilfredsstille alle. Livet funker ikke snn. Men ingen kan komme og fortelle meg at jeg ikke har prvd.

JEG GJR MITT BESTE.



Endelig er det fredag!

Jeg sitter i en nedslitt joggebukse (nei, jeg tuller faktisk ikke) med en svart stor genser og ingen sminke igjen i ansiktet etter dagen. Leo har hatt en slitsom dag med feber og hosting, men vi har likevel ftt unnagjort en del julegaver. Jeg er faktisk nesten helt sikker p at jeg kunne sovnet her jeg sitter akkurat n hadde det ikke vrt for at jeg har gledet meg snn til skrive til dere igjen.

Leo er blitt veldig klengete n som han er syk, s det tok oss faktisk nyaktig 1 time og 45 minutter komme oss ut dren tidligere i dag. Umulig? Det hadde jeg kanskje trodd hvis du hadde spurt meg for et r siden! Gleder meg til Leo blir frisk... Er s vondt se at han er syk. Men jeg gjr alltid mitt beste, selv om jeg ikke har vrt i min beste form selv i dag.

Jeg tok meg selv i tenke p hvilken fantastisk jobb alle mdre der ute gjr med barna sine. Faktisk tenkte jeg p det nr jeg trillet ned fra byen og opp til leiligheten vr, mens jeg kikket frem og tilbake p Leo som l halvsvnig i vognen med en leke han nesten har tygd i stykker (haha, med andre ord: han har ftt et par ekstra tenner)

Det er s lett tenke at bare fordi det er vanlig vre mamma, s er det enkelt. Jeg kan forst at de som ikke er mdre selv, eller de som ikke ser den jobben det faktisk er med sm barn, ikke forstr hvilken jobb og hvor mange utfordringer det finnes.. Men fy flate. Det er s mange flinke mdre der ute. Hadde jeg hatt to syke Leo'er i dag tenker jeg at jeg hadde nok vrt helt utslitt og p bnn, men et eller annet sted der ute i Norge sitter det en tvillingmor med to syke barn som garantert fler det samme om hun hadde bare hatt nlitentil. Vi er s flinke til orke mer nr vi m.

I dag fortjener vi en ekstra klapp p skulderen. Hper dere blir rost for jobben dere gjr, akkurat som jeg blir av dere gjennom bloggen.

Stor klem

JEG VIL PNE MEG FOR DERE.

Jeg er forberedt p skjellsord, hat og massiv kritikk: Men vet dere hva? I dag har jeg lyst til ikke bry meg s mye. I dag vil jeg bare gi litt faen, og vise meg frem. I dag fortjener jeg skryt.

Hvis du lett lar deg provosere av nakenhet/kropp m du IKKE lese videre, og hvert fall scrolle deg forbi bilder.

Jeg har tidligere skrevet om strevet etter sommerkoppen. Et helvetes strev som ikke gjr deg noe lykkelig, og det er virkelig sant. Det gjorde meg ikke lykkeligere se magen min bli flatere og flatere, og til slutt ganske markert. Jeg ble ikke mer glad. Jeg fikk ikke mer livsglede. Jeg fikk en kort "Oi, n ser jeg bra ut" som ble borte p et blunk. Det er ikke ekte lykke.

Etter det lot jeg vre trene. Jeg hatet trening. Jeg hatet gym. Jeg spiste hva jeg ville, men likevel veide jeg 45 kg. Jeg gikk ikke opp et gram, men jeg spiste masse dritt. Jeg prvde til og med legge p meg en periode ved at jeg spiste Mcdonalds i en uke. Resulatet? Jeg gikk ned en kilo. Ned!

Nr jeg frst ble gravid tok kroppen min til seg alt den kunne av mat/nring siden jeg hadde vrt undervektig s lenge. Jeg spiste plutselig dgnet rundt. Det er ikke uten grunn at jeg gikk opp fra 45 til 70 kg. Jeg var SVR! Men det var greit, og jeg var glad, endelig la jeg p meg. Om s det var litt for mye, samme det. Da fikk i hvert fall babyen min alt den skulle, og han la p seg kjempefint. Noe han til info fortsatte med etter at han ble fdt.

Og plutselig s jeg meg i speilet. Jeg kjente ikke meg selv igjen etter fdselen. Det var skummelt og veldig nytt. Jeg hadde alltid hatt den samme kroppen, og plutselig flte jeg meg helt fremmed. Jeg flte meg ikke som meg selv lenger. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i disse tankene som nybakt mor, selv om vi ikke helt tillater oss si det foran andre enn i hodene vre. For ordens skyld: Jeg nt barseltiden. Jeg spiste masse pskeegg nr psken kom to uker etter at Leo kom til verden. Jeg koste meg med masse god mat og lot meg IKKE pvirke av kroppshysteriet i tiden rett etter fdsel.

Men nr hverdagen etterhvert inntraff ville jeg jobbe litt. Jobbe for f tilbake kroppen. Ikke like tynn, og ikke 45 kg, men en sunn kropp som jeg faktisk hadde jobbet hardt for f - ikke bare ftt kastet etter meg selv om jeg spiste burger hver dag. S det er det jeg har gjort.

Ikke har jeg sultet meg, ikke har jeg trent meg i hjel, men folkens: Det gr likevel an f tilbake kroppen sin etter fdsel. 

For jeg var overhode ikke en av de som kunne "hoppe rett i de gamle buksene mine andre dagen p sykehuset" Eh, nei. Absolutt ikke.

Dere som har lest bloggen min over lang tid vet at jeg ikke er typen til poste massevis av lettkledde bilder av meg offentlig. Og jeg vet jeg kommer til f slengt etter meg at jeg bidrar til kt kroppspress n. Jeg fler ikke at jeg gjr det. Jeg vil at vi skal akseptere hvordan kroppene vre er, selv om jeg personlig ikke flte meg komfortabel med 15 kg ekstra etter endt svangerskap. Da m jeg f lov til gjre noe med det. Og jeg skal love dere at det har vrt hardt for meg. 

Jeg fortjener ogs like mye skryt som de som poster bilder av mammakroppene sine med mager fulle av strekkmerker. Det er ikke min feil at jeg ikke har ftt strekkmerker p magen.

Jeg har jobbet for hvordan jeg ser ut n, og jeg er veldig stolt av meg selv.

Og det skal absolutt alle mdre vre uansett kroppsstrrelse, antall strekkmerker, og klesstrrelse. 

LEO'S NSKELISTE TIL JUL

Hei alle dere♥

Tusen takk for kjemperespons p sist innlegg! Dere er s flotte, tusen hjertelig takk.

Jeg har jo spurt dere litt tidligere om hva vi skal kjpe til Leo til jul, fordi vi har vrt veldig usikre. Heldigvis fikk jeg god hjelp av dere, s n har vi orden p hva vi skal kjpe til Leo til jul! Gleder meg til vise dere. Jeg har i tillegg laget en kollasj med en del stsj som vi nsker oss til Leo, en god blanding av mye forskjellig, og selv om det ikke snn sett er ting verken han eller vi trenger, s elsker jeg se p ting til han og det finnes jo s innmari mye fint! Hper dere liker den. Jeg la med linker med tanke p at bildene ikke er mine, men ingenting her er sponset snn sett - da ville dere ftt beskjed.



Lr-deg--g vognA-B-C bildePengerUllsokker med vingerDress med skjorteLeke klosserLeketeppeLekegrindOppbevaringskurver

My first christmas bodyBltt koseteppeBaby Armani sko

OOOG.. Jeg mtte selvflgelig lage et par kollasjer med bilder av Leo fra han var nyfdt og til n i samme slengen. Fint, sant?



Stor klem

17 og mislykka

Jeg trenger ikke flere pminnelser om at jeg ikke har utdanning utover ungdomsskolen nr jeg har drlig samvittighet hver bidige dag for at jeg ikke bare prvde enda mer nr jeg gikk p frste skoledag her i Larvik. Gravid og ddsdrlig.

Selvflgelig skal jeg f meg en utdanning. Det m jeg fr eller siden. Men utdanning definerer ingen som person. Og at det at jeg per n ikke har utdannelse utover ungdomsskolen definerer dermed heller ikke meg som person. Jeg er ikke mer enn 17 r gammel, jeg har s mange r p meg!

Livet er s mye mer enn utdannelse. Selv om utdannelse definitivt er veldig viktig, s er den ikke viktigere enn absolutt alt i livet. Det er ikke kjempemange gode unnskyldninger for sette utdanningen p pause over flere r, men f et barn m vel vre en av dem?..



Jeg lover dere at pappa aldri hadde godtatt at datteren hans ikke hadde ftt seg en skikkelig utdannelse! Det har vrt viktig i familien min, og tro det eller ei: det kan fortsatt vre viktig for meg selv om snnen min blir prioritert aller frst.





Kan jeg ikke bare f nyte mammapermisjonen uten mas om utdanning med min lille jeg ogs, som alle andre mdre?

God bedring, lille venn

S.. i dag har det vrt minimalt med blogging.

Som jeg nevnte i gr er Leo i drlig form, hvilket er grunnen til at jeg har sovet 2 timer i natt. Fr s vondt av ham, stakkars! Det er s fryktelig nr de sm blir syke. Spesielt ettersom man vet at de ikke fr sagt i fra p andre mter enn ved grte og prve si ting som "mamma" fr s vondt langt inne i hjertet mitt av han.

Jeg er overbekymret og overbeskyttende (i hvert fall til en viss grad) og er livredd for at det skal skje den lille gutten min noe, s derfor er det ekstra ille for meg i og med at dette er frste gangen han er ordentlig syk.. Jeg m serist prve roe meg ned. Det gr jo bra, men man fler seg s hjelpesls som mamma!













Derfor skal Leo f ekstra opp med alt i dag. Han har allerede ftt et deilig bad og skal snart prve legge seg litt. God bedring til lille gutten min!

Klem til deg

Lett vre rebell i kjellerleiligheten

Det har vrt ekstremt rart og uvant for meg se at vilt fremmede mennesker nsker bruke tiden sin p diskutere og kritisere meg. Det er jo penbart en del av pakken man bare m tle nr man utleverer seg offentlig, men likevel. Det er nok ikke noe jeg kommer til bli vant med.

Jeg leser ikke trder om meg selv. Om jeg har lest noe tidligere? Ja, klart det. Men det har jeg stoppet med. Om noen nsker gi meg konstruktiv kritikk for gi meg noe jobbe videre p gjennom bloggen s er det selvsagt helt supert, men jeg skjnner ikke helt hva jeg skal med kritikk som jeg ikke fr noe ut av. Skjnner dere hva jeg mener? Kritikk som er godt ment, og som ikke blir skrevet for skape negativitet og drlig stemning.

Dessverre har jeg veldig mange som minner meg p at det finnes voksne mennesker som skriver om meg p for eksempel kvinneguiden. Det gidder jeg ikke vie et sekund engang sjekke. Det krever ingen karakter og ingen ryggrad sitte hjemme i kjellerleiligheten spy ut kritiske syn p absolutt alt som er mulig kritisere. Det er noe alle kan gjre. Jeg kan opprette meg en brukerkonto p nettforum, du kan, naboen kan. Hva som faktisk krever noe er st for det man skriver. Noe ingen av disse menneskene egentlig kan skryte p seg, og da er det kanskje like greit at noen har ordnet en anonym plattform for dem hele gjengen.

Jeg ser at dere sender meg meldinger om dette, jeg ser sttten dere gir meg, og dere m vite at jeg setter veldig stor pris p det. Men greia er, at jeg klarer bare ikke bry meg om utsagn til mennesker som ikke har baller nok til st for det de skriver en gang. Det blir bare s fryktelig dumt. S ja, jeg fr med meg at voksne snakker stygt om meg i pne, offentlige forum - jeg bare bryr meg ikke.

Nr du faktisk m st for det du skriver s krever det noe mer av deg. Alle kan vre rebell i leiligheten sin, det er s utrolig lett. Det er s enkelt.

For hvis du m gjemme deg for trre si meningen din.. Ja, da har vi nok ikke s mye snakke om uansett.

LEO ER 8 MNEDER GAMMEL!

I dag er det 8 mneder siden Leo kom til verden♥



- Her var han omkring 6 mneder! Tiden har flydd!

N er, som helsesster har nevnt til oss flere ganger, Leo kommet til en fase hvor han utvikler og lrer veldig mye p svrt kort tid. Det har vi ftt merke skikkelig godt, ettersom han kryper, reiser seg med sttte, reiser seg p alle fire uten sttte, og en hel masse som han ikke kunne for en liten mned siden. Det er utrolig gy se!

Han vil gjerne smake p absolutt alt, om det er mat eller ikke stopper ikke han, s det har blitt en lang mned med babysikre hjemmet vrt! Det har vrt en ny tid for oss, men samtidig har vi lrt mye om Leo og ser stadig mer av hvordan personligheten hans er. Han er dessverre like glad i f viljen sin som det jeg er :-)

Han lrer oss s mye, enda han er s liten. Og ja, det er dager hvor jeg enda ikke kan tro det nr han kryper bort og prver si mamma til meg. Det m jeg bare innrmme. Det synker sakte men sikkert inn, men jeg skvetter fortsatt litt av tanken p at jeg er mammaen hans. Selv om det faller meg helt naturlig, s er det veldig rart venne seg til det.

Det at han er 8 mneder.. Det er egentlig litt utenkelig. Klarer bare ikke skjnne hvor all tiden har blitt av! Enda mindre klarer jeg tro at det er 4 mneder igjen til ettrsdagen hans.. Herregud, nei, jeg m bare stoppe tenke p det. Fr heller bare nyte tiden♥

DAGEN VR I BILDER



















h, det har vrt en lang dag!

Leo gull har vrt drlig i gr, og det merket eg godt i dag tidlig - derfor fikk han lov til sove ekstra i dag, ettersom vi vanligvis str opp klokken 8. Han trengte den ekstra hvilen og var lys vken og kjempeblid nr han sto opp med meg litt senere! Det er faktisk frste gangen han er "ordentlig" syk, selv om han ikke egentlig er s veldig drlig. Mye vondt i tennene gjr ikke akkurat ting bedre heller da, stakkars. Vi satser p at feberen blir mindre og mindre etter hvert som dagen gr mot slutten.

Ssteren min kom hit i gr kveld! Hun savnet Leo s flt, og ettersom hun ogs har en jobb hvor hun kan styre litt som hun vil gikk det helt fint at hun kunne komme hit for bli her til tirsdag. Er kjempekoselig ha henne her! Jeg skal f henne til logge inn p snapchatten min (@Mammasom16) slik at hun ogs kan oppdatere dere inne! Flger dere med oss p snapchat?

Resten av dagen har gtt til smshopping og innekos. Det er s kaldt ute at det er helt vilt, s n som Leo er drlig blir det litt innetid i frykt for at han skulle bli verre. Det blir godt bruke resten av dagen med leking, kakao, og pledd. Nyt mandagen!

Klem

TING JEG SKULLE GJORT FR JEG FIKK BARN

"Angrer du ikke p at du ventet? Det er jo s mye du gr glipp av. Hadde ikke livet vrt enklere uten barn?" Livet hadde absolutt vrt mye enklere uten barn, det er det ingen tvil om og det er heller ikke noe jeg kommer til lyve om. Det folk kanskje ikke tenker p er atenklere ikke er synonymt med bedre.

Klart er det mye lettere feste, leve livet, reise uten barn enn med. Men aldri om jeg angrer p gutten min. Her er likevel en liten liste p hva jeg skulle nske at jeg gjorde fr jeg fikk barn!

- Spist meg mer fordervet p sjokolade, burger king, og annen usunn (men fantastisk god) mat! Fr jeg ble gravid var jeg en av de fryktelig irriterende jentene som aldri la p seg et gram uansett hvor mye dritt de spiste. N? N spiser jeg en burger og legger p meg 2 kg fr jeg rekker fullfre den.

- Jeg skulle nske jeg sa mer ja. Ikke at jeg ikke sa mye ja, for det gjorde jeg - men det er gjerne snn man ser p ting i ettertid. At man gjerne skulle gjort enda mer av det man egentlig allerede gjorde mye av. Jeg startet fryktelig tidlig med ungdomstiden min, s det er ikke den jeg i utgangspunktet tenkte p, men det bare dra ut og ikke tenke p at man m vre hjemme innen da og da.

- Sett flere triste filmer om historie eller babyer/barn inne i bildet. N grter jeg bare av tanken, og det funker bare ikke lenger! Haha!

- Spart penger fra jeg var veldig liten slik at jeg kunne kjpt meg noe helt eget nr jeg ble gravid.

- SOVET mye mer. Helst i flere uker, dag og natt.

God sndag til deg♥

GJESTEINNLEGG

God lrdag til alle dere!

Jeg har hatt en strlende start p helgen, og det hper jeg dere ogs har hatt. Faktisk har denne vrt en av mine virkelig gode. Jeg fikk en mail i gr og den rrte meg skikkelig. Jeg ble egentlig ganske mlls. Derfor mtte jeg bare sprre om jeg kunne dele den med dere, noe jeg fikk lov til, s her er den. Jeg gjorde den til et lite "gjesteinnlegg" i og med at det ikke er jeg som har skrevet det.

Jeg er s utrolig takknemlig.♥


Hei!

Frst av alt - du har en fin blogg. Jeg synes du balanserer godt det du deler og ikke deler, s du beholder integriteten og privatlivet ditt, samtidig som du lar leserene bli kjent med deg.

Jeg har lest blogger i blant, og har det med snuble forbi blogger til mdre med barn p alderen baby til 2-3 r. Selv har jeg en jente p 16 mneder, og jeg tror det er litt naturlig ske etter andres tanker og erfaringer.

Jeg er nesten dobbelt s gammel som deg (Eller ikke helt. Jeg er 32). Jeg ble frstegangsmamma et knapt halvr fr deg. Jeg var syk i svangerskapet. Det endte med keisersnitt. Det tok meg flere uker fr jeg inns at babyen var der for bli. Jeg klarte ikke f tid til spise/sove og talte ned timer til mannen min kom hjem fra jobb. Jeg fikk ikke til amme. Jeg har grindsengen hennes p vrt soverom fortsatt, til tross for at vi eier et stort hus med flere tomme rom. De tankene du hadde i starten om at dette gr aldri i verden gjre alene - jeg delte de tankene. re vre avlastning. Og disse tankene ble da gjerne etterfulgt av drlig samvittighet fordi jeg ikke fikk til husarbeid, sminke, svn, middager fra bunnen av og litt scrapbooking med babyen p armen.

Det er helt sikkert mange som har delt dette med deg allerede, men jeg tenkte at det trenger ikke stoppe meg i dele dette med deg:

Jeg er dobbelt s gammel som deg. Jeg har universitetsutdannelse. Jeg eier hus, dobbel garasje, to biler. Jeg er gift. Barnet var planlagt (flere r i forveien faktisk). Jeg har hy inntekt - s hy inntekt at mannen min kunne ta et ulnnet r hjemme, s jeg er karrierekvinne med husfar og et barn som ikke skal i barnehagen fr hun er to r. Ogs dette planlagt. Vi hadde alt p stell. Ressurssterke. Vi hadde levd i mange r med "nr skal dere ha sm, da"?-sprsmlet hengende over oss i flere sammenhenger.

Og jeg sleit med alt det du sleit med. Jeg sleit meg gjennom graviditeten. Jeg sleit med trer. Jeg sleit med tanker om at jeg ikke var bra nok, at jeg ikke skal lre henne opp godt nok. Jeg sleit med tanker om hva andre synes (er jeg for gammel? Burde jeg ikke ha hye hler p nr vi gr tur? Synes de jeg tar for mange bilder? Utvikler hun seg riktig? Burde vi ve p noe?). Jeg synes barseltiden var fin - men slitsom. Jeg ble mentalt utmattet.

Men jeg ble fortalt at dette var normalt. Jeg fikk avlastning, forstelse, folk delte historier om egne svakheter. Ingen sa at jeg var for gammel, for ung, en hore, at barnet mitt burde vrt abortert, at jeg ikke hadde ting p stell... Min baby hadde bare to dyner. Ingen dagseng. Hun ble fdt for tidlig, veide omtrent 1500 gram nr hun kom til verden. Jeg kostet skattebetaleren i Norge trolig over 2 millioner kroner i operasjon og tre ukers sykehusopphold for meg og datteren min - og ALDRI har noen stilt meg til veggs med dette og anklaget meg for noe annet enn gjre mitt beste.

Jeg hper du kan lese dette p en drlig dag, og at det hjelper p lette litt p dagen din. Du er en god mor, du er hjertevarm. At du er usikker p om du gjr alt rett, er et tegn p at du er moden og reflektert - ikke arrogant og selvsikker. At du sker informasjon og tips betyr at du utvikler deg. Du lrer. Og du lrer like godt og fort som andre mdre. Du er en god person. Du er ikke din alder. Du er ikke ditt barn. Du er ikke din utdanning eller din jobb. Du er ikke bankkontoen din. Du er ikke pantedokumentet p huset ditt. Du er deg. Du er flelser, du er latter, du er smil. Du er ditt barns omfavnelse og du er deg selv. Du er i stadig endring. Og du er god nok. Du er sterk. Du er svak.

En seksrig utdannelse p universitetsniv, en karriere omringet av slipstvang - det hadde ikke gjort deg til en bedre mor. Det hadde ikke gjort deg mer selvsikker. Jeg lurer fortsatt p om jeg gjr ting riktig, burde vi dra ut oftere, burde jeg jobbet mindre, burde vi f en til, burde vi flytte for komme nrmere besteforeldrene, lider hun over se meg i tre timer fr leggetid hver kveld og kun bruke dagene med faren sin... nr det var jeg som var hele hennes liv til hun fylte et r?

Penger og eiendom, utdannelse.... hva hjelper det nr tenner verker? Nr de har sltt seg, ftt mareritt? Nr de lrer seg reise seg opp, sette ting sammen, drikke selv av glass, g, klatre opp i sofaen og opp i sengen uten hjelp? Klatre ned trapper og kaste ball? Hva betyr det nr de ler, nr de ellers er trygge og har det godt?

Du viser mye sunt bondevett. Tanker rundt alkohol, at folk m kunne ta egne valg, vedrrende mobilbruk, at dere ikke rsker alt opp med rota ved et brudd, at du setter snnen din frst men samtidig prver beholde litt identitet. Det er ikke alderen din. Det er deg. Og jeg kjenner meg igjen, selv om vi er fra forskjellige stadier i livet s er vi kanskje likevel litt like.

Jeg skriver mye og kanskje litt alvorlig n. Jeg er ikke s gravalvorlig av meg. Om du noensinne fler for maile med noen andre som er et par mneder lengre i lypa enn deg selv, enten for rd, meningsutveksling eller hva som helst, s si gjerne i fra.

Jeg hper at mine ord kan veien opp minst tre "Du er for ung!"-kommentarer du mtte f. Helst fire.

En liten oppklaring

Hei alle sammen, og hper fredagen deres er kjempefin hittil♥

Jeg tenkte bare dele litt med dere angende hvordan ting er her hjemme. Mange spr om hvor vi skal feire jul, om vi skal feire jul sammen i r eller ikke, og det vet jeg ikke hvordan blir enda. Men i og med at jeg lovde familien at vi skulle feire Leo sin frste jul I Gjvik, s holder jeg det uansett om Fredrik og jeg ikke er kjrester lenger. Han er selvsagt hjertelig velkommen, og det er bare koselig om han vil vre med, men vi har ikke bestemt det helt enda. Jeg vil jo veldig gjerne for Leo sin skyld at vi skal feire hans frste jul sammen. Avtalen var egentlig at vi skulle feire jul hos foreldrene vre annenhvert r, men hvem vet hvordan det blir n.

Jeg gleder meg i hvert fall veldig til jul uansett hvordan det blir. Jeg skal gjre alt for at Leo sin frste jul blir flott.

- Slik feiret jeg jul i fjor♥

Og s er det litt angende med flere som nsker at Fredrik vil skrive et innlegg her inne for skrive "sin side av saken" nr det kommer til bruddet. Nr jeg spr om han vil skrive et innlegg p bloggen min, s pleier han spke litt med hvis han skal gjre min jobb, s m jeg bli med ham dagen etter for gjre hans jobb. Haha! Neida, men helt alvorlig. Jeg fler ikke at jeg har delt s mye at det synes vre to sider av denne saken. Det er slutt, og snn er det. Ferdig med den saken, s om jeg hadde spurt han om han ville skrive et innlegg p bloggen min om hans side av saken er jeg ganske sikker p at han bare ville sett rart p meg. Han har sett alt jeg har lagt ut om dette fr jeg har postet det, og vi har vrt enige om hva vi nsker dele omkring det og ikke.

Jeg har det faktisk ganske bra om dagen. Det vil jeg at dere skal vite fordi bildene av at jeg poster her inne av at jeg smiler bare ikke er falskt og tull, men at det faktisk er ekte. Det er kanskje mange bloggere som klarer gjre slikt, - jeg er ikke en av dem. Jeg kan ikke bare ta p meg en maske og late som at alt er fint og flott nr det egentlig ikke er det - og jeg tror ikke at det er sunt gjre det heller.

Jeg vil egentlig ikke skrive s mye mer om dette n, s det er veldig fint om vi bare kan la det ligge alle sammen. Jeg blir veldig glad om jeg slipper f kommentarer omkring det hver dag, selv om jeg egentlig ikke forventer noe annet nr jeg har gtt ut med dette offentlig.

Jeg kan ikke se inn i fremtiden og fortelle dere hva som skal skje dag for dag fremover, men vi gjr s godt vi kan og jeg er glad for at jeg har han som sttte. (For ordens skyld: Vi er ikke sammen igjen)

Klem til deg!

DAGER SOM DETTE

Jeg hadde den sykeste drmmen i natt. Jeg drmte at jeg plutselig var gravid igjen og at jeg skulle f en jente! Jeg husker til og med at jeg skulle ha keisersnitt igjen (det inkluderer at jeg drmte om selve operasjonen) og at jeg fikk hun i armene mine. Det m vre noe av det mest livaktige og rareste jeg har vrt med p, herregud s snodig.

Men jeg m innrmme noe... Akkurat n, og delvis tidligere i dag, skulle jeg nske jeg hadde to barn!Da kunne de lekt sammen p stuegulvet og ledd sammen mens jeg hadde ryddet leiligheten som har ftt lide for at jeg har vrt skikkelig lat i det siste.

De kunne ha underholdt hverandre. Jeg kunne ha gtt p kjkkenet og laget middag uten at den brenner seg og blir delagt fordi det sitter en ensom liten gutt i stuen med Disney junior p skjermen som ikke skjnner hvor mamma er. Eller at han lper febrilsk rundt p kjkkengulvet med meg rett etter fordi han er p leting etter noe morsomt leke med. Men det fr bli med tanken :-)







- Mimrer tilbake til den tiden han faktisk l eller satt i ro i mer enn 2 minutter av gangen! Haha!

Men i natt, nr vi ikke sovnet fr fryktelig, fryktelig sent og vi var fryktelig, fryktelig slitne, s var jeg egentlig veldig glad for at jeg "bare" har ett♥ bli mamma er tross alt det beste som har hendt meg.

God fredag og god helg til dere!! Lov meg at dere nyter den like mye som vi ♥

INNEDAG MED LILLEMANN!















I dag kom snen!

Fredrik vekte meg i det han sto opp og skulle dra p jobb. Han romsterte ute i stuen fr jeg hrte at han var p vei inn p soverommet hvor Leo og jeg sov. "Jessica, det er sn ute!" husker jeg at han sa. Og s husker jeg s vidt at jeg s noe som "Mhm, s fint" i halvsvne fr jeg sovnet med lillemann i sengen med meg igjen.

Jeg sto i verandadren tidligere i dag med Leo p armen. Vi s ut p snen og han synes det var kjempespennende. Om han synes det var det fordi han synes nesten alle ting er spennende om dagen, eller om det var spennende fordi det faktisk var sn, - det vet jeg ikke. Men samme kan det vre. Det var likevel superkos! Vi har for frste gang p lenge tilbrakt dagen inne med levende lys, pepperkaker, leking, tv-titting, og fin musikk. Leo har krabbet etter meg rundt i hele huset nr jeg har gjort husarbeid og strekt seg etter meg mens han har sagt "amma" s... For si det p den mten, det er fortsatt en del husarbeid igjen♥

N kom nesten akkurat Fredrik inn dren, like glad for se Leo som alltid! Vi skal spise middag alle tre og senere skal Leo f et lite bad!

Hper dagen deres blir super :-) Og hper dere satt pris p at jeg sto opp grytidlig for ta bilder til dere, mrketiden er helt fryktelig som blogger! Haha!

Klem! Og lik gjerne siden min p Facebook for bli oppdatert med nye innlegg aller frst! HER♥

DET SISTE JEG HAR SI

Hei dere!

N har det vrt mye greier og veldig mange som har lyst til si meningen sin, og det er selvsagt helt i orden. Noen kom med beskyldninger om at jeg har slettet kommentarer, og det har ikke skjedd. Dere vet at jeg aldri sletter kommentarer. Bort sett fra drapstrusler, de er jeg faktisk pliktet til slette. Om du ikke finner kommentaren din s prv post den igjen flere ganger. Det har hendt at mine kommentarer ikke har blitt postet s jeg har mtte skrive dem igjen, s ikke vet jeg.

Jeg har ftt mye stygt etter jeg sa i fra i gr, men det var jeg egentlig forberedt p. Jeg regnet med kritikken, noe jeg var klar over at kom til dukke opp. Jeg respekterer fullt og helt at noen mener det var feil mte gjre det p ved skrive om det offentlig, men da forventer jeg ogs at det blir respektert at jeg ville si noe om at jeg flte meg urettferdig behandlet.

Ja, jeg har sett statusen hennes som noen postet i kommentarfeltet. Jeg forstr godt at Anna har noen til "sile" ut stygge og nedsettende kommentarer, for det regner jeg ogs med at hun som alle andre bloggere fr mye av. Greit nok at hun fjernet linken jeg kommenterte av mitt innlegg hvis hun ikke vil "Reklamere" for noen andre bloggere. Men det var fortsatt flere som skrev konstruktive kommentarer og skrev at det var en del likt i innleggene vre p en ordentlig og hflig mte. Disse ble ogs slettet og blokkert p sekundet, da jeg har snakket med flere av dem og sett kommentarene selv, som mange andre. Dette er ikke hets, det er si ifra. Likevel blir det slettet og blokkert?

Hvorfor reagerer jeg? Fordi jeg jobber beinhardt med innleggene jeg skriver. Nr det plutselig dukker opp et veldig likt et blant Norges strste blogger, som garantert blir sett av titalls tusen flere enn de som leser innlegget som jeg skrev frst, s vil man jo gjerne si i fra. Men s fr verken jeg eller andre gjort det, fordi hun har gitt beskjed til de som sletter ting fra siden hennes at saklig kritikk skal fjernes.



Fikk tilsendt screen shot av vedkommende som skrev kommentaren. Screen shot av Mamma til Michelle sin status p Facebook og en kommentar som er slettet. Besk gjerne bloggen hennes ogs, jeg reklamerer mer enn gjerne for min blogg-kollega! :-)

Jeg fler ikke at jeg henger ut noen, og som sagt er det heller ikke poenget mitt. Da henger jeg i s fall ut saken, og ikke Anna. Poenget er bare f sagt i fra, for snn ting er n blir alle som vil si i fra p siden hennes blokkert.

Hvis du leser dette: Hei Anna!

Jeg synes du har en super blogg og at du virker som en skikkelig sprudlende og koselig jente. Du trenger ikke reklamere for bloggen min, og det har jeg heller ikke bedt om. Hvis du henter en god id fra bloggen min og skriver et ganske likt innlegg s er det veldig fint om du kan i hvert fall nevne mitt navn p en eller annen mte. Hper du fr en kjempe fin dag, og hper det ikke er noen sure miner mellom oss :-)

N vil jeg bare legge dette ddt og ha en hyggelig ettermiddag med familien min.Og s til dere: Ha en flott onsdag!!

MORGENTUR

WOW! Dette tok jo litt av dette. Men det er fint med engasjement, og det liker jeg jo. Jeg m bare presisere at jeg p ingen mte nsket henge ut noen (og jeg flte heller ikke at jeg angrep Anna som person her, men saken i seg selv) og at jeg innrmmer at det mulig ikke var den aller beste mten gjre det p ved skrive om det p bloggen min, men at det er vanskelig f sagt i fra p andre mter nr man blir blokkert. Jeg angrer ikke p at jeg la det ut, fordi jeg sier i fra og str opp for meningene mine. Det synes jeg er viktig.

Men nok om det! N har vi i hvert fall ftt oppklart det.

Leo og jeg var p morgentur i dag tidlig. Det var utrolig koselig g ute selv om det virkelig begynner bli forferdelig kaldt ute! Ble nesten litt misunnelig p lille Leo som l nede i vognen sin inntullet i masse ull og tepper, nr jeg selv gikk i kpe og sneakers. h!









- Stakkar, her begynte jeg ta bilder av ham litt etter han vknet! Litt trtt bare♥

Vi var p helsestasjonen for en samtale med helsesster i forhold til alt med bruddet og alt ellers som skjer om dagen, og samtidig fikk jeg vist hvor flink Leo er blitt til krype og fikk skrytt masse av ham! Helsesster har virkelig vrt en god hjelp for oss p alle omrder i forhold til Leo. Er utrolig glad jeg har helsessteren som jeg har!

Nr vi kom hjem ble det rydding og leking her hjemme! Leo og jeg s p hooplakidz p youtube (noe han absolutt ELSKER) og han holdte p le seg i hjel av det. Det er s fantastisk hre p den nydelige latteren hans! Jeg fikk laget middag til Fredrik var hjemme litt over 3, og s spiste vi middag sammen mens Leo sovnet underveis. Alt i alt en veldig god tirsdag, vi har virkelig kost oss! Ja, snn sett bort i fra at jeg kjenner meg rimelig sliten om dagen! I kveld skal jeg legge meg tidlig.

Klem!

JEG SIER I FRA.

Hei alle blogglesere.

N har det vrt litt smdrama etter at jeg skrev blogginnlegget om mammakroppen i gr kveld. I dag tidlig fikk jeg flere meldinger p facebook, og flere kommentarer her p bloggen om at mammatilmichelle hadde kopiert eller blitt veldig inspirert av innlegget mitt. Noen var uenige, men leser man innlegget er det jo ingen tvil om at hun har lest mitt innlegg. Noe av det var mine tanker og refleksjoner, og det er jo begrenset hvor tilfeldig noe kan vre, spesielt ettersom hun postet sitt 10 timer etter mitt.

Dette ble hun gjort oppmerksom p i dag tidlig en times tid etter hun postet det p facebook ved at noen kommenterte at det lignet veldig p mitt. Da slettet hun hele facebook-innlegget, og postet det p nytt litt senere. Da bestemte jeg meg for kommentere selv, ved at jeg linket til mitt blogginnlegg. Dette svarte hun ikke p, og n er min og andres kommentarer fjernet, og jeg er blokkert fra kommentere p facebook-siden hennes.

Jeg vet ikke med dere, men jeg ble med en gang veldig sjokkert. Jeg tenker at det m kunne g an takle dette p en litt mer voksen mte. Jeg nsket bare si i fra om at det lignet p mitt innlegg.

Og n kommer det jo garantert til hagle inn beskyldninger om at jeg er s sjalu p Anna, og da kan jeg bare si med en gang at det er jeg ikke. Jeg unner henne og barna hennes alt det beste, og jeg synes hun virker som en utrolig flott jente og unner henne alle leserne hun har ftt. Man ligger ikke p 1. plass i Norge i blogg verden for ingenting, og snn er det jo bare. Jeg har med andre ord aldri hatt noe i mot henne, og det har jeg heller ikke n.

Men likevel reagerer jeg p det blokkere noen vekk fra kunne si sin egen mening, istedenfor bare svare.

Og s kommer sikkert noen til reagere p at jeg ikke bare snakker til hun istedenfor skrive et innlegg p bloggen min. Det skulle jeg gjerne gjort, men som sagt er jeg blitt blokkert fra si i fra. Dessuten er det slik jeg er, fler jeg meg urettferdig behandlet s sier jeg i fra.

Og snn er det.

MAMMAKROPPEN SER SLIK UT

Jeg br vel egentlig skrive om dette nr jeg har ftt samlet meg litt, men jeg klarer egentlig ikke helt la vre lenger.

Over alt p nettsider ser jeg Slik er mammakroppen eller Slik blir kroppen etter en graviditet sammen med bilder av overvektige/strre damer med strekkmerker og hengemage.

Hvorfor fler jeg at alle er enige om at dette er kroppen du fr etter du har ftt barn?

Mammakroppen ser ikke ut p en bestemt mte, p samme mte som at en kvinnekropp ikke ser ut p en bestemt mte. Eller en mannekropp, for den saks skyld.


Rotehjemmet og jeg♥

Det er ikke slik at du m ha hengepupper eller hengemage for kunne vre stolt av at kroppen din har vrt gjennom graviditet og fdsel, selv om mange av oss fr det.

Jeg skjnner at man skal kunne si seg stolt, men det m man ogs kunne gjre selv om man ikke har hengemage. Jeg synes man skal kunne vre like stolt av en mage full av strekkmerker, som en mage helt uten strekkmerker.

Kan vi ikke bare la det vre med at alle kropper er forskjellige og kommer ogs til se forskjellige ut etter fdsel? M vi stigmatisere at kroppen kommer til se snn og snn ut bare fordi det er slik for mange av oss?

Vi kommer alltid til vre forskjellige, og vi m gjerne benekte det ved og bare poste bilder av gjennomsnittskvinnen, men det endrer fortsatt ikke det faktum at mange av oss ikke har magen full av strekkmerker.

SVAR P SPRSML DEL 1

Hvordan er det og ha en blogg + Leo i tillegg?

- Det er slitsomt! Men slett ikke umulig. Jeg koser meg veldig med jobben jeg har samtidig som Leo og jeg gr hjemme. Hadde jeg ikke hatt den mtte jeg nok ha funnet meg en annen hobby for ikke ha gtt p veggen! Haha!

Svarer du nr folk sender email til deg?
-Jeg prver! Selv om tiden ikke alltid strekker til s gjr jeg virkelig s godt jeg kan.

Er Fredrik flink til hjelpe til med Leo?
- Ja.
Kan du legge ut en video av Leo der han gjr forskjellige ting?
- Det kan jeg helt sikkert! Hva nsker dere se?

Har du et godt forhold til familien din?
- Ja, det har jeg!


Anbefaler du jenter p din alder til bli gravid?
- Dette har jeg skrevet om en god del ganger fr, men jeg vil verken anbefale eller frarde. Nr man blir gravid ung kan man vre i totalt forskjellige livssituasjoner, og det ha en fasit som er rett for absolutt alle fungerer bare ikke. Man m kjenne p hva man nsker for seg selv og fremtiden sin, men vite at det er fordeler og ulemper med alt.
Det er i hvert fall viktigst at man tar et valg man kjenner at man kan leve med i mange r fremover. Jeg har tidligere skrevet at jeg synes man skal vre litt egoistisk i slike situasjoner, og det str jeg inne for den dag i dag ogs. Man kan ikke leve livet sitt etter forske tilfredsstille alle andre og hva de mener er riktig, det vil aldri fungere - for det finnes ingenting som alle i hele verden er 100% enige i. Det hjelper ikke deg ta et valg som er rett for naboen din. Hvis du nsker barnet, s beholder du det - nsker du det ikke, s tar du abort. Det hres enkelt ut, og det er det ofte ikke, men det er likevel snn det er.

Har du noen favoritt jentenavn hvis du skulle ftt en jentebaby?
- Alma og shild er favorittene her!

Hva er ditt drmmehjem?
- Det fler jeg egentlig at jeg bor i akkurat n! Jeg elsker leiligheten og synes det er s trist at jeg m komme til flytte herfra etter hvert..

Er du en person som stresser mye, i hvilke tilfeller?
- Haha, gjett om jeg er! Om jeg ikke fr blogget innen klokken fem p ettermiddagen lper jeg rundt som en gal og stresser. Det samme om jeg ikke har ftt laget middag til Fredrik er hjemme, eller det ha drlig tid, det er virkelig helt pyton. Noen ganger blir jeg s stresset at jeg ikke klarer annet enn le av meg selv, dere skulle ha sett meg da!

Hvordan tror du fremtiden til Leo kommer til bli?
- Den ser i hvert fall fryktelig lovende ut. Moren til Fredrik sparer til han, og det gjr ogs vi. Han har alt han trenger og to foreldre som elsker han mer enn absolutt alt. Jeg gleder meg til se han vokse opp og til lre han en hel masse. Det er spesielt viktig for meg at han fr gode verdier og at han har respekt for andre mennesker. Jeg vet at vi kan gi ham den beste fremtiden han kunne ha nsket seg, og nr han blir voksen hper jeg at han kan si at han er stolt over jobben Fredrik og jeg har gjort med ham.

Hvilken strrelse bruker Leo i klr n og hvor lang og tung er han n?

- Leo bruker 74, jeg pleier noen ganger kjpe strrelse 80 fordi det holder lenger og man kan bare brette opp p armer og ben. Det er en stund siden vi har vrt p kontroll n, men jeg oppdaterer dere med vekt og lengde s fort vi har vrt der!

Beklager for kvaliteten for noen av bildene her, foreldrene og sstrene mine gr ikke akkurat rundt med speilreflekskamera i lomma slik som jeg :-)

Hvor mange tenner har Leo ftt?

- Akkurat n har han fire oppe og to nede, i tillegg til at det er to nede p vei :-)

Har du noen tips til andre som skal bli mamma i en tidlig alder?Isfall, hvilke tips?

- Drit i hva andre tenker. Ikke la deg trkke p.

Elsker dette bildet fra mai♥

Hvordan gr det med dere?

- Det gr vel helt greit. Ting er veldig komplisert men vi gjr det beste ut av det. Takk for at du spurte, forresten!

Nr begynte du kjpe babyting under svangerskapet?
- Tidlig!! Etter jeg bikket 14 uker tok det helt av, vanskelig la vre nr man er s spent!

Har du planer om g tilbake studere? Eventuelt ha leo i en barnehage nr han blir 1 r?
- Selvflgelig! Jeg har reservert skoleplass til neste r, og barnehageplass skal skes asap!!

Hadde du mye smerter under svangerskapet
- Bde ja og nei. Kanskje mest psykisk? Jeg tror det. Jeg slet ikke fryktelig mye med bekkenlsning annet enn helt p slutten, men det kaste opp s mye som jeg gjorde var i grunn ganske smertefullt. Ellers mener jeg huske at jeg hadde en del smerter nederst i magen de frste mnedene, noe som egentlig er ganske vanlig.

Del 2 kommer p video i lpet av mneden!!!♥ Dere har vrt s tlmodige at herregud, endelig video igjen!!!

Klem

DENNE UKENS...

BESTE INNKJP:

h, jeg har kjpt s utrolig mye fint denne uken! Jeg har storhandlet p Nelly bde en og to ganger, kjpt litt til Fredrik, og mye, mye annet. Men det m nok bli Leo's og mine egne nye sko! Elsker dem.

MEST LESTE INNLEGG:

"En slutt p ryktene" som jeg skrev tidligere denne uken. Klikk HER for lese det! Et veldig godt innlegg f skrevet ut, og p toppen av det hele veldig godt tatt i mot! Jeg har fantastiske lesere♥

HYDEPUNKT:

At Leo begynte krype denne uken, for alvor! Det har vrt starten p en ny tid for oss og et symbol p at han virkelig begynner bli stor gutt n. N har han i tillegg begynt reise seg helt selv opp ved sengen og med den som sttte. Det samme gjr han ved sofaen, bordet, osv. Det ser virkelig ut som han har knekt koden og jeg gleder meg til skryte av ham p helsestasjonen p tirsdag!!

CRAVING:

Pepperkaker!!! Herregud, jeg m ha glemt helt hvor godt det er. Jeg m innrmme at jeg synes de jeg kjper i butikken er bedre enn hjemmelagde, men det er kanskje bare fordi jeg virkelig ikke er flink til bake egentlig noe som helst? Haha!

VERSTE: Tidligere denne uken ville jeg nok skrevet at det verste som har skjedd denne uken var at mobilen min hadde gtt i stykker, men der kan dere se hvor heldige vi i Norge er. Jeg har penbart (og selvflgelig) ftt med meg det som skjedde i Paris, og det er virkelig helt forferdelig rystende. Det er i snne stunder man ser hvilket samhold et land har, og det er virkelig utrolig godt se all kjrligheten fra hele verden som sendes til Paris. Jeg kjenner at jeg blir helt rrt.

Nr det kommer til Paris og all oppmerksomheten denne forferdelige hendelsen har ftt, s kommer ogs en del klager fra de som synes det er urettferdig at denne hendelsen fr s mye oppmerksomhet i forhold til alt det grusomme som skjer i verden hver eneste dag, og det kan jeg til dels forst. Jeg tror det er viktig huske p at det er vanskelig for oss sette oss nyaktig inn i alt det grusomme som skjer p andre siden av jordkloden, selv om vi ser det tydelig p nyhetene, og at det kanskje blir mer virkelig for oss nr det skjer i Europa og p steder vi nordmenn muligens har et forhold til. Det viktigste vi kan gjre er uansett vise samhold og ta vare p hverandre. Det er s mange grusomme mennesker der ute, men sammen str vi sterkere.



P DENNE DAGEN I FJOR:

Hadde jeg for to dager siden gtt inn i min 22 svangerskapsuke og tenkte mye p at jeg akkurat var over halvveis i svangerskapet og at Leo snart kunne overleve utenfor magen. F visste om bloggen enda, og jeg levde et "vanlig" liv. Det ble eksepsjonelt mange turer p butikken i denne perioden da vi bodde i en liten hybel og hadde Meny som nrmeste nabo. Fredrik gikk p skolen hver dag og jeg kjedet meg nok en del nr jeg gikk hjemme, men hverdagen sammen var kjempekoselig og jeg har mange gode minner fra denne perioden.

Og hva tenker dere om "Denne ukens" fremover? Ser andre bloggere har det og det virker jo litt kjekt?

God sndagsklem, nyt dagen!

DEN VANSKELIGE TIDEN.

Jeg er en snn person som klager mye.

Egentlig har jeg ikke s mye klage over. Eller har jeg kanskje det? Nei, mest sannsynlig ikke. For jeg har jo en stor leilighet og har rd til dra p kafe hver dag ergo m livet mitt vre helt perfekt.

Jeg er s glad. Eller er jeg egentlig det? Jeg smiler p bildene jeg tar til bloggen. Jeg sier jeg har det fint hvis noen spr. Nei, av og til gjr jeg faktisk ikke det en gang. Jeg har tatt avstand fra den egentlig obligatoriske Det gr fint greia som de fleste jenter har. Jeg kan si at jeg har det helt jvlig, og at jeg helst bare vil vre i fred. Jeg anbefaler det til alle andre jenter der ute.

Men kanskje er det mten takle vanskelige ting for noen? fortelle seg selv og alle rundt seg at det gr fint selv om man ligger vken hele natten? Ikke vet jeg.

Jeg hater vre i situasjoner hvor jeg fler meg hjelpels. Jeg hater ikke ha kontroll. Men man kan ikke alltid ha kontroll, og snn er det bare. Det har jeg virkelig ftt kjenne p de siste ukene. Det er en del av det leve.

Av og til fler jeg at den strste feilen jeg har gjort i livet er stole p andre enn meg selv. Men s synes jeg det er urettferdig fremfor de menneskene jeg kommer til mte i fremtiden, for de skal ikke mtte lide p grunn av mennesker jeg har mtt i fortiden.

De siste dagene har jeg hrt mye om at det er mange som synes synd p meg fordi jeg har en snn oppe i det hele, og at det m gjre ting vanskeligere. Men det gjr det i grunn ikke. Hvis jeg vkner og fler meg helt nede, kan jeg kikke p sprinkelsengen borte i hjrnet og p det lille hodet som stikker opp bak sengekanten. Jeg prver tenke p hva Leo ville sagt til meg om han kunne snakke. Noe snn som "Ey, du er mamma og du kan ikke bare gjemme deg bort fordi du er lei deg. Du har et ansvar, og du har meg. Ta deg sammen" Og da fles det kanskje litt bedre. Ikke alltid, men noen ganger. Og noen ganger er bedre enn aldri.




Jeg takler sorg p en bisarr mte. Jeg vet at den er der, men jeg vil bare ikke tenke p den. Litt som nr jeg gikk p skolen og skulle ha matteprve dagen etter.

Jeg liker ikke innta en form for offerrolle, og det er egentlig ganske penbart med tanke p hvordan jeg formulerer innleggene mine om denne vanskelige tiden. Jeg liker ikke at noen synes synd p meg, og jeg vil ikke at noen skal synes synd p meg. Jeg vil ikke at du som leser dette, akkurat n, skal synes synd p meg i det hele tatt. Jeg vil bare at du som leser dette setter ekstra pris p det du har i dag, for i morgen kan det faktisk vre borte.♥

JULESTEMNING

Lille pepperkakemannen♥













Vi har kost oss s mye i kveld! Det er kanskje litt veeel tidlig bake pepperkaker i og med at vi egentlig ikke er kommet lenger i november enn til 13, men jaja! Man fr aldri nok julstemning.

Leo synes det hele var superspennende, kikket nye p hva vi holdt p med og prvde selvflgelig f tak i en del av det ogs. Det er s koselig gjre slike ting med de sm, enda han ikke forsto en eneste ting av hva vi gjorde. Det blir om mulig enda koseligere neste r, nr han faktisk kan delta i tillegg!

Jeg kan ikke fatte at vi allerede er i november, men jeg gleder meg veldig til jul. Det blir vr frste jul med lillegutt, og det er s utrolig koselig tenke p! Dessuten er det enda en mned nrmere Leo sin ettrsdag, som jeg gleder meg enda mer til!

God fredag!

FRST OG FREMST..







Hei alle sammen♥

Frst og fremst: Jeg er ikke gravid og Fredrik og jeg er fortsatt ikke sammen. Fler de samme sprsmlene gr igjen og igjen i kommentarfeltet, men n har dere hvert fall ftt et endelig svar av meg i et blogginnlegg.

Og hei til helgen! Fy flate s deilig det har vrt med fredag i dag. Jeg er i skikkelig julestemning og skal ut p shopping med lillessteren min om ikke s lenge. Apropos lillessteren min s har familien kommet til Larvik i helgen, s vi var "som vanlig" ute for spise lunsj i dag. Haha, jeg ser at dere nevner at jeg er mye ute og spiser, og jeg prver skjerpe meg litt.. Men det er s koselig!

Fredrik og jeg har det utrolig koselig sammen, men det er godt ha familien i nrheten av og til ogs! Lillessteren min vurderer faktisk flytte hit om et og et halvt r for g p skole, fr se om jeg fortsatt bor her da. Det som er s fint med fremtiden er at man aldri vet hva som kan skje.Hper uansett dere har en strlende helg! I kveld hrer dere nok fra oss igjen, Leo skal vre med bake pepperkaker med tantene sine og jeg♥

Stor klem

EN OPPVEKKER!





Jeg husker nr jeg var p siste samtale med jordmor p sykehuset fr keisersnittet med Leo. Jeg tror faktisk jeg husker hvert eneste ord i den samtalen. "ikke bli for opphengt i mobilen nr barnet kommer, det tristeste jeg ser er nybakte mdre som sitter oppslukt i mobilen for vise frem, i stedenfor faktisk leve i yeblikket og tilbringe det med det nyfdte barnet"

Og det er s forbanna sant.

Men det er ikke bare p sykehuset det er slik, og det gjr det hele nesten enda tristere. Som dere vet gikk mobilen min i stykker for noen dager siden, og jeg har kjent det godt. Jeg er avhengig, uten tvil, og det er fryktelig uvant ikke ha den tilgjengelig hele tiden. Samtidig har det pnet ynene mine litt, for det er s lett tenke at man "bare skal sjekke noe p Facebook" og kanskje blir man sittende en god del mer enn det man egentlig tenkte at man skulle. Det er jo ikke s viktig for de uten barn, men for oss med barn er det s utrolig viktig at barnet fler at det blir sett og at det fr ros og oppmerksomhet. Slik har i hvert fall alltid jeg tenkt, men enda mer har jeg tenkt det de siste dagene.

Jeg prver alltid ikke sitte med mobilen masse foran Leo. Selv om det faktisk er jobben min dele yeblikk med dere p snapchat og instagram, s prver jeg begrense det - noe jeg har flt at jeg har ftt til. Jeg ser masse andre mdre p snapchat som oppdaterer absolutt hele tiden, og jeg mener ikke at det er noe galt med det - men her i huset skal ikke Leo fle at mamma ikke er tilstede fordi snapchat, instagram og bloggen ikke er blitt oppdatert p et par timer.

HJELP?!

I dag inns jeg hvor heldig jeg var. Fredrik og jeg diskuterte julegave til Leo, fr vi kom frem til at det faktisk ikke er eneste ting han mangler eller behver som vi ikke allerede har. Lekegrind skal jeg kjpe om noen dager, det samme med nytt leketeppe og flere sokker (han river dem nemlig av seg over alt!!)

Han har leker i alle farger og fasonger, han har tonnevis med klr han ikke rakk bruke nr han var mindre, og enda flere som venter p bli brukt nr han er stor nok til det.

Vi vet ikke hva vi skal kjpe til han, og det er klart ? vi finner jo p noe. Men det at det i det hele tatt er et tema og et problem, sier veldig mye om hvor heldig man er. Hvor heldig Leo er.





Vi har snakket om feire jul sammen i r, det er jo tross alt Leo's frste jul!♥ Men s trenger jeg litt hjelp fra dere da... Hva skal vi kjpe til han?

Ps: loooover ikke vise ham dette innlegget :-)

kommer aldri til gjre det..

N for tiden er Leo i en fase hvor han hater sitte alene. Om jeg setter han ned p gulvet p leketeppet sitt, s kan han begynne hyle p f sekunder. Jeg klarer selvflgelig ikke la han grte, s jeg tar han opp og han fr sitte med meg. For det er det han vil, absolutt hele tiden - sitte ved meg. Da skal han f lov til det.

Helt fra dagen han ble fdt har jeg vrt ekstremt opptatt av en ting; det at han aldri skal ligge alene og grte. Noen vil kanskje si at jeg skjemmer han bort, men... Jeg vil mye heller ha et bortskjemt barn, enn et barn som er utrygt og redd.

Dessuten klarer jeg faktisk ikke si nei til han nr jeg setter han p gulvet og jeg gr bort til sofaen for sette meg ned selv, fr han begynner grte litt og kommer krypende bort til meg og sier "amma" Herregud, jeg skjnner virkelig ikke hvordan noen klarer la barnet sitt ligge grte. Han sier jo med sitt sprk at han trenger nrhet og at han ikke vil sitte alene. Jeg tar det som et tegn p at han allerede er trygg p meg at han sker meg for f trst, og da vil jeg jo i hvert fall ikke skuffe han. Han trenger meg jo.



- Et gammelt bilde jeg helt har glemt vise dere♥

Akkurat n skal vi snart trille hjem igjen, for Leo skal ta en liten lur. Fredrik kommer jo ogs hjem om ikke s lenge, s n tenker jeg Leo gleder seg til se pappaen sin igjen. Senere skal vi ut spise!♥

EN GOD START P UKEN!

Hei dere!

Vi har hatt en rbra start p uken s langt! Leo og jeg har kost oss i hele dag og gtt lange turer! Vi kom hjem for en liten stund siden fra den siste turen i dag, s vi har mildt sagt ftt mye frisk luft i lpet av dagen.

Leo har vrt ganske rolig i hele dag! Vi sto opp 08:00, s vi fikk kost oss med litt tv fr vi dro ut p den frste turen vr. Jeg elsker de rolige morgenene vi har her i huset, selv om de er litt sjeldne. De mindre rolige er det mange av, men jeg klager absolutt ikke! Det er jo fantastisk det ogs! Det er morsomt med en s aktiv baby, og jeg vet at jeg m nyte hvert sekund fr han plutselig springer rundt her!

Uansett. Deretter skjedde det forferdelige? Mobilen min gikk i stykker. Igjen. Jeg tror nesten ikke p det selv, og at jeg klarer det hver bidige gang! Det forklarer i hvert fall fravret mitt p instagram og snapchat, men jeg kommer selvflgelig sterkere tilbake om kort tid! Det har for vrig pvirket bloggingen min ogs, men det regner jeg med dere har lagt godt merke til.



Leo er som vanlig kjempeblid og stopper ikke smile fr han sovner om kvelden, og det er nesten helt uuumulig ikke smile selv nr man ser p smilet hans. Fikk tatt dette blinkskuddet i stad, selv om det ikke akkurat var vanskelig nr han smiler s mye <3

Ellers har jeg ftt kjpt verdens fineste (og frste) par med ordentlige sko til Leo! Litt store enda, men fungerer helt fint. Denne uken kommer familien min kommer en tur p torsdag, ellers er det stort sett veldig lite som skjer. Og noen ganger er det faktisk helt OK det ogs!

HVOR SKAL VI BO?

Noe jeg har tenkt en del p i det siste er hvor Leo og jeg skal flytte etter hvert. Selv om vi ikke stresser med det, og heller ikke har sagt opp leiligheten (noe vi ikke skal p en god stund) s har jeg fortsatt brukt en del tid p tenke p fremtiden og bosted. Gjvik?

Gjvik er kjedelig. Men samtidig, s er det der all familie og venner bor. Jeg vil helst ikke flytte frem og tilbake, s jeg vil bestemme meg for hvor Leo og jeg kan bo i lang tid fremover. Jeg ville jo helst bo her fremover i mange, mange r ? for jeg liker virkelig Larvik skikkelig godt, men livet er uforutsigbart og det er umulig styre absolutt alt.

Det siste jeg vil er at Leo skal mtte flytte utallige ganger i lpet av de frste leverene sine, og det er noe jeg kommer til strekke meg langt for unng. Han skal vite hvor hjem er, og han skal fle en trygghet i at han vet at vi bor fast et sted. Det, og at han skal ha masse plass til leke og utfolde seg.

Hvis jeg skulle vre egoistisk hadde jeg hatt lyst til fortsette bo i Larvik, men det kan jeg ikke vre. Jeg nsker at familien min skal se mer til Leo ogs. Jeg har sett p Oslo, og det er virkelig noe jeg kunne sett for meg at hadde funket. Men da skulle vi selvflgelig ha bodd i et ordentlig og barnevennlig omrde.

Noen lurte p hvem av oss som skulle ha Leo, og det blir meg. Det er mye uvisst enda, men s lenge jeg har Leo ser fremtiden alltid lys ut!





Stor klem herfra, hper tirsdagen deres har vrt super!

HAN KRYPER!

Dere husket jeg skrev her inne at Leo kom seg litt og litt avgrde her om dagen? Han stoppet opp litt igjen etter det og beveget seg plutselig ingenting, for s n plutselig krype avgrde bortover hele gulvet (gjerne under spisestuen et par hundre ganger ogs!) N er det virkelig ingen tvil lenger, han kryper! Fort, i grunn alt for fort. Etter all lpingen i dag har jeg sikkert gtt ned 10 kg.

I tillegg har jeg brukt natten p bre ham rundt og bysse ham p grunn av de nye fortennene hans. N ser han ut som en liten mini Fredrik! Haha! Bilder kommer nr de er litt mer synlige nr han smiler. Gleder meg til dere fr se! Han er bare helt nydelig!





Jeg har flt at Leo har vrt tidlig ute med mye helt siden han ble fdt. Han fikk tannfrembrudd i 2,5-mneders alderen, lrte seg sitte nr han var 5 mneder og 2 uker, og sto alene og stttet seg p sofaen nr han var 6 mneder, fr han n begynner krype halvgrn rundt p gulvet nr han er 7 mneder og snart 20 dager gammel! Hvor gammel var ditt barn? Morsomt hre hvor forskjellige barna er♥

Stor klem!

en slutt p ryktene

Hei dere.

I dag orker jeg ikke flere pminnelser om at Fredrik og jeg er jo sammen fordi det ser snn ut p bilder, eller Hvorfor lager du frokost til Fredrik om dere ikke er sammen? og tusen andre rett ut teite sprsml.

Leo er snart 8 mneder gammel, og hele sitt liv har han bodd sammen med mammaen og pappaen sin. Tenk det, hele livet hans. Det er alt han kjenner til. Han liker ikke vre borte fra mammaen og pappaen sin, eller vre borte fra en av oss. Barn merker mer enn vi tror, og jeg kjenner snnen min inn og ut: Han merker nr Fredrik ikke er tilstede. Det ser jeg p det store smilet hans som kommer frem nr Fredrik kommer hjem fra jobb, eller nr Fredrik kommer tilbake fra et overnattingsbesk hos noen venner.

Leo trenger at vi tar dette langsomt. Leo trenger venne seg til at mamma og pappa ikke skal bo sammen i fremtiden. Og da er det ikke til det beste for han at jeg hiver meg p det frste toget til Gjvik av ren egoisme. Det er i grunn ikke s mye diskutere, ettersom jeg vil si meg rimelig sikker p at jeg vet hva som er best for mitt eget barn i akkurat denne situasjonen. S hvis du personlig mener at det er rart at jeg spiser ved samme bord som eksen min nr vi har et barn sammen, s ja vel. Da fr du bare synes at det er rart.

Jeg kan lage frokost til faren til barnet mitt uten at det trenger bety at vi er sammen igjen.

Jeg kan dra ut spise med faren til barnet mitt (og Leo da) uten at det trenger bety at vi er sammen igjen.

Jeg kan til og med vre s grn at jeg kan gi Fredrik en klem uten at det trenger bety noe som helst.

Husk at man kan skjule mye. Dette er en offentlig blogg, og jeg tenker nye gjennom hva jeg poster for at ingenting jeg poster her inne skal fre til noe negativt for verken meg selv, Fredrik eller Leo i fremtiden.

Jeg forstr om det blir litt mye brudd-snakk om dagen her inne, og jeg hper at dere ser bort i fra disse innleggene om dere synes det blir litt mye. Jeg tenker det er bra at jeg har bloggen til f avkreftet alt av rykter og ting som blir sagt, dessuten er det godt for meg f skrevet ut. Noen ganger fles det veldig ndvendig for meg, slik som i dag.

Jeg hper dere har hatt en fantastisk helg. Jeg gleder meg til den nye uken og alt Leo og jeg skal finne p, og selvflgelig f delt alt med dere her inne♥

GRATULERER MED FARSDAGEN!

I dag har Leo og jeg ordnet til farsdagen for Fredrik! Vi lagde sjokolademelk, halvveis engelsk frokost med egg, bacon og tomatbnner, og hadde kjpt inn verdens kuleste kort med tilhrende gave. Alt ble selvflgelig servert p senga! Fredrik ble kjempe fornyd!











vre pappa betyr ikke ndvendigvis vre biologisk pappa. Du kan ha biologiske barn men likevel ikke stille opp, og da er du ingen pappa i mine yne. En pappa stiller opp og er der for barna sine for alltid! Jeg blir litt irritert nr jeg ser flere feire farsdagen som aldri fr for fedre som stakk av nr barnemoren ble gravid. Nei, nei, nei... Hva med feire de som faktisk gjr en utmerket jobb med barna, og ikke bare av den ene grunnen at de har gjort noen gravide?

En god pappa er det beste forbilde en snn kan ha!Gratulerer til alle flotte fedre der ute!♥

HJEMMET VRT..







- Enda en liten sniktitt til dere♥

N har jeg bestemt meg for ha stolene p soverommet istedenfor kjkkenet, som egentlig var planen fremover. Synes de passet s mye bedre der inne! Og fikk laget et lite koselig hjrne som dere som flger meg p instagram (KLIKK HER FOR FLGE MEG) allerede har sett!

Vi har slappet av og kost oss masse med biff i kveld! Leo har ogs lekt masse p gulvet og sett p skal vi danse med oss. Jeg har gtt med en sterk sndagsflelse i hele dag, s det var veldig godt sjekke kalenderen for se at det faktisk er lrdag! Dessuten har jeg ftt ryddet leiligheten, og det passet jo perfekt i og med at jeg vet mange av dere savner bilder herfra.

Ha en fantastisk lrdag! Det skal i hvert fall vi♥

BARNEFRI!

Husker dere denne morgenkpen fra graviditeten kanskje?♥

Gullet mitt♥



I gr kveld hadde jeg barnefri! Det var litt deilig, men ogs veldig kjedelig uten Leo. Han var p overnattingsbesk hos farfaren sin, og Fredrik var borte hos kompisene sine. Jeg ble sittende helt alene i stuen mens jeg s p en srdeles drlig episode av norske talenter, og for vre helt rlig s kjedet jeg meg skikkelig. Men samtidig var jeg alt for sliten til finne p noe, - trodde jeg.

Det fikk meg igjen til tenke p hvordan livet hadde vrt uten Leo, og det hadde vrt helt fryktelig... tomt? Man fler liksom at noe mangler, og det gjr det jo ogs. Nr alt kommer til alt s ser man hva som virkelig betyr noe, og det er absolutt ingenting som kan mle seg med hvilken glede barn gir. Men uansett vet jeg at han har hatt det kjempefint, og man skal unne seg avlastning av og til, det er veldig viktig uansett alder. Jeg dro likevel ut og bort til ei venninne senere p kvelden, s det ble en morsom kveld!

S dere... I morgen er det jo farsdag! Jeg har planlagt og kjpt inn, dere vet jo hvordan jeg er! Elsker styre og ordne med snt og tar alle snne dager skikkelig hytidelig. Gleder meg allerede!♥

Kommer til vise dere noen fine bilder jeg har tatt av deler av leiligheten senere i dag, s flg med!

Stor klem

tvinge noen til bli pappa

Etter jeg avslrte graviditeten og bloggen hadde vrt oppe g en stund fikk jeg en del reaksjoner p at jeg beholdt til tross for at Fredrik ikke ville bli pappa. Noen mente at jegtvang han til bli pappa og stilte sprsmlstegn rundt hvorfor kvinner skal kunne bestemme om de vil beholde barnet i magen, om ikke barnefaren kan gjre det samme.

Disse menneskene mener at mannen som har gjort en kvinne gravid skal kunne bestemme om hun skal ta abort eller ikke, p lik linje med kvinnen selv som brer barnet - p grunn av likestilling. Jeg sitter kun og lurer p nr det ble greit bruke likestilling som et argument for kreve bestemme over andre menneskers kropp...?

Personlig synes jeg dette er veldig interessant, fordi jeg tenker p en helt annerledes mte enn hva mange gjr i denne diskusjonen. P en mte synes jeg det er merkelig hvordan noen kan sammenligne menn og kvinner p denne mten, da menn aldri har eller aldri kommer til kunne g gravide og fde barn, slik som kvinner kan.

Jeg sier ikke at det er 100% rettferdig at man ikke skal kunne bestemme p lik linje, selv om det er begges barn. For hvis vi snur p det, og mannen hadde blitt gravid - s hadde det nok ikke fltes helt rettferdig for meg at jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt om han skulle sette vrt barn til verden. Men det er virkelig f ting i livet som er 100% rettferdig. Naturen er ikke rettferdig.

Jeg kjenner ogs et lite snev av irritasjon nr jeg blir kritisert for at jeg beholdt babyen nr barnefar ikke ville at jeg skulle gjre det p davrende tidspunkt. Var det rett at jeg skulle ta abort fordi barnefar ville det, til tross for at det var fullstendig mot min vilje? For hvis han skal kunne bestemme det alene fordi det ogs er hans barn s skal vel jeg ogs kunne bestemme det motsatte?

Hvorfor er det feil at barnefar skal kunne bestemme at jeg skal foreta en abort?

Fordi aborten vil skje i min kropp, og ikke hans.

Fordi aborten som blir foretatt kan f konsekvenser psykisk for meg senere, det ville det aldri gjort for han.

Og fordi livet er urettferdig, og fordi noen ganger m man bare akseptere at ting er som de er uten kverulere bare fordi det ikke alltid er til din egen fortjeneste akkurat da.

JEG GLEDER MEG!

For et dgn! N er det virkelig slutt p slappe av her hjemme p sofaen for min del, Leo har nemlig begynt komme seg rundt omkring! Han klarer ikke krabbe ordentlig, men det stopper ikke han. Han kommer seg faktisk likevel rundt p hele lekeomrdet sitt p gulvet! (Og dukker plutselig opp p helt andre steder!) Jeg har lpt etter han som en gal i dag for rydde av veien for han, fjerne alt fra smting p gulvet til ledninger! S fort gikk det alts.

Jeg kommer til bli fryktelig travel fremover ser jeg! Bare jeg snur meg vekk et sekund for sjekke mobilen ligger han og smtygger p et dvd-cover borte i hjrnet. Haha!







Det gleder meg se utviklingen til Leo og hvor fort han lrer nye ting! Sist uke lrte han seg holde flasken sin ogs, men det var riktig nok nr det ikke var s mye melk igjen for da var den lettere holde for han. Denne mneden blir han jammen meg 8 mneder og mye nytt str for tur. Gleder meg masse til tiden fremover♥♥

HVA SKAL VI GJRE?

Jeg skal bare g rett p sak, jeg har ikke orket skrive dette innlegget fr n.

Tanken p flytte fra Larvik er veldig tung, men jeg har vrt forberedt p det etter bruddet. Jeg visste jeg kom til mtte gjre det etter hvert, og da var det liksom ikke noe annet gjre enn akseptere det.

Planen var egentlig si opp leiligheten i slutten av oktober, men vi har sammen blitt enige om at ingen av oss nsker flytte, i hvert fall ikke enda. Vi tar en dag av gangen og skal bare kose oss med Leo fremover. Vi er ikke sammen, men vi skal se hva som skjer med tiden og ikke ta noen forhastede beslutninger.

Jeg vet ikke om jeg kommer til skrive s mye mer om dette fremover, det fr tiden vise. Men jeg orker ikke at folk kaster etter meg at dette bare er et pr stunt nr ingen aner hvor tungt dette har vrt. Husk at det er utrolig mye dere ikke ser. Jeg blir rett og slett rimelig provosert nr jeg akkurat har snakket med ssteren min i telefonen fordi jeg har det tungt pga bruddet, fr jeg logger inn p bloggen og ser hvor mange som skriver at de ikke tror p at bruddet er et faktum. Jeg hadde aldri klart lyve om noe spass alvorlig for f lesere, og livet mitt sirkulerer ikke rundt lesertall og de f ekstra kronene det hadde medfrt. Absolutt ikke.



Leo og jeg skal ha en kosekveld i kveld, og hper dere har det fint. Jeg setter virkelig stor pris p hver og en av dere, og det er mye av grunnen til at jeg pner meg spass mye for dere ❤️

stor klem

HVA SKJEDDE MED VRE LITT GREI?

Nr jeg startet opp bloggen var jeg virkelig ikke forberedt p hvor mye dritt som flger med tittelen "blogger". Eller toppblogger, for den saks skyld.

Og da snakker jeg om de som hetser meg gjennom bloggen. Noen f ganger har jeg brukt et sekund eller to p tenke tanken p hvem disse menneskene er.

Og neida, jeg har ikke brukt innmari mye tid p den tanken - for 90% av gangene gr tankene mine til de som kommenterer mye fint, gir meg konstruktiv kritikk, og de som skryter av meg som mamma og blogger. Men selvsagt hender det at den slr meg. Hvem er disse menneskene? Og hvor i alle dager er foreldrene? Foreldrene som er ansvarlige for (den svrt mislykkede) oppdragelsen deres.

Jeg har innsett for lenge siden at det ikke hjelper skrive eller argumentere mot disse idiotene. Men jeg har ikke gitt opp hpet enda med hjelpe dem forst hvilken skade de kan pfre andre mennesker. For hvis det virkelig gir deg masse skrive at jeg burde henge meg i kommentarfeltet p mammabloggen min, s skal ingen stoppe deg fra gjre det.

Men jeg vil at du skal vite at selv om jeg har laget meg blogg, selv om jeg er en "oppmerksomhetssyk fjortisdrittunge" og selv om du mener at jeg har bedt om bli hetset og bedt om f drapstrusler fordi jeg skriver en offentlig blogg - s har ikke familien min bedt om det samme. Familien min har ikke bedt om lese at datteren eller ssteren deres skal henge seg fordi hun skriver en mammablogg.

Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at folk kunne bli s engasjerte av ting jeg skriver at de fler seg ndt til drapstrue meg fordi vi ikke er enige. Men det er alts slik verden har blitt, enda hvor sykt det er.

Veldig mange bloggere tler ikke kritikk, og det er n ting. Hets er noe helt annet, og p ingen mte det samme som kritikk. Jeg ser andre bloggere som skriker ut "Nettroll" s fort de fr et snev av kritikk, og det er i grunn bare veldig rart. Jeg er forferdelig sikker p at alle som har vrt innom bloggen min ser at jeg ikke har noe problem med kritikk. Det har jeg for vrig ikke med hets heller, for jeg har heldigvis selvtillit nok til se forbi det - men jeg skjnner bare ikke helt poenget.

Mest av alt skjnner jeg bare ikke hvorfor det er s vanskelig vre litt grei. Man trenger ikke vre enig med alle, og man trenger heller ikke like alle. Det kommer man heller ikke til gjre. Men det betyr ikke at man skal drapstrue vedkommende av den grunn. Og ordet "nettroll"? Det hater jeg.Jeg vet ikke helt hvorfor, men i min verden finnes det ikke nettroll - bare mennesker som ikke eier medflelse, evne til refleksjon, eller empatiske evner. Noe som etter min mening er mye verre enn alle verdens skjellsord til sammen.

S det at jeg er s innmari feit og s stygg at jeg burde henge meg selv i taket er greit nok. Jeg kan slanke meg, jeg kan operere ansiktet mitt, og jeg kan sminke meg til det ugjenkjennelige. Men hva i alle dager skal disse menneskene gjre med sin forferdelige personlighet?

LEO SITT ANTREKK #5













God kveld til dere!

Jeg mtte selvsagt innom for vise dere det fine antrekket Leo hadde p seg i dag, han fikk nemlig genser, bukse og dress av farfaren og ste-farmoren sin i gr kveld! Superfint var det, alt fra newbie♥

Jeg m innrmme at det blir vanskeligere og vanskeligere for hver dag som gr n ta bilder av lille Leo. Han vil jo helst gjre alt annet enn sitte rolig og bli tatt bildet av! Han kom seg faktisk en del fremover i stad, s n tenker jeg kjpe lekegrind om ikke s lenge. Dessuten har vi vrt p enda mer shopping i dag! Herremin som vi shopper om dagen, men det trengs faktisk litt ogs. Jeg har kjpt en god del nye sokker til Leo med anti-slip. Da er det lettere for han reise seg p knrne som han ogs holder p med om dagen! Flinkeste.

Hper dere har hatt en god tirsdag, vi snakkes i morgen♥

3 X OM MEG!

N er det mange som har etterlyst bli hedre kjent med meg, s derfor fikk jeg laget et lite fakta innlegg som har vrt en gjenganger p andre blogger den siste tiden. Hper det ble bra!

3 TING JEG LIKER

Gode hrdager!
Shoppingdager i Oslo med Leo og familien
sove til langt p dagen.


3 TING JEG IKKE LIKER
Arrogante mennesker som overser deg totalt
Utroskap
Lk


3 FAKTA OM MEG

Jeg har egentlig fregner og skjnnhetsfflekk som jeg sminker vekk hver eneste dag.
Jeg er veldig glad i diskutere.., noe familien fr lide for. Haha!
Jeg elsker skrekkfilmer og er sikker p at jeg har sett absolutt alle p netflix sikkert fem ganger.

3 TING JEG NSKER MEG

Sydentur!!! Savner sol allerede..
Ismaskin tilgjengelig p kjkkenet, gjerne der hvor kaffemaskinen er integrert.
Langt og fint hr, som ikke er extensions!

3 TING JEG BURDE

Rydde i det gigantiske klesskapet!! Og hive ut 90% av klrne mine, som jeg faktisk aldri bruker..
Ordne Internett her hjemme.. Hehe
Lre meg g skikkelig fint p skikkelig hye heler

3 TING JEG ER FLINK TIL

ta p meg to forskjellig sokker hver bidige dag
knuse iphonenen min.
Og det aller viktigste: vre mamma <3


3 TING JEG IKKE ER FLINK TIL

holde klesskapet ryddig.. Gr det egentlig an?
holde tidsfrister. Hahah, uff!
vre tlmodig p drlige dager.

3 TING JEG SKAL I NOVEMBER

Komme meg mer ut og nyte hvert sekund!
Handle inn til min nye garderobe!
F svart p den hersens sprsmlsrunden dere dessverre har ventet p i evigheter. Sorry ❤️

3 TING JEG GLEDER MEG TIL

Pinnekjtt p julaften!
Til Leo reiser seg eller krabber for frste gang (han klarte komme seg bittelitt avgrde for noen dager siden, hilsen stolt!)
Til 18-rs dagen min i juni neste r, fy flate det skal bli deilig slippe hre at jeg er et barn!

3 TING SOM GJR MEG AVSLAPPET

Badekar
Musikk (gjerne begge deler samtidig)
Serier i senga p late dager

3 TING SOM STRESSER MEG

Ubesvarte meldinger og mail
At jeg snart er 18!!!! Da er det jo bare 12(!!) r til jeg er 30?!?
At bussen gr om en halv time og at jeg enda sitter i sofaen med dyne, grsdagens sminke og i underty. Jepp!!

Stor klem!

MYE GJRE!











Hallo dere♥

For en dag vi har hatt! Det har vrt helt fantastisk vr og utrolig varmt, det ble nesten bare helt utenkelig at det faktisk er november allerede! Kun to mneder igjen av ret, det er helt sinnssykt rart.

Vi har trillet en laaang tur i dag, shoppet en del, lekt, spist sammen, sovet litt, og n sitter vi bare og slapper av hjemme i stuen! Og i natt fikk faktisk bde Fredrik og jeg en del svn, for Leo vknet ikke en eneste gang. Jeg ville nesten feire nr jeg vknet! Neida, jeg skal ikke overdrive. Men man merker hvor utrolig ndvendig det er med svn nr det er s mye som skjer for tiden i tillegg.Jeg fikk i hvert fall en gledelig overraskelse nr jeg sto opp i dag tidlig! De to fortennene til Leo er nesten helt fremme allerede. Fine, store gutten vr!

For frste gangen i historien har jeg slettet noen kommentarer her p bloggen ogs den siste tiden. Ja, jeg har gtt en del ned i vekt den siste tiden. Ufrivillig, vel og merke. Jeg vil vre et godt forbilde og jeg nsker ikke fremme en livsstil med et drlig forhold til mat. Jeg er frisk og jeg har det helt fint, men vre en del alene med Leo og tanker har gjort at matlysten har vrt p bnn. N sier vi oss ferdig med det.

Det har i hvert fall vrt en flott start p uken for vr del, og jeg hper dere har hatt en like god en♥ Snakkes senere!

NY KJRESTE

Siden det er veldig mye uklart rundt bruddet mellom Fredrik og jeg s er det alltid noen som skal sette ut rykter og spekulere, og det kan jeg forst til en viss grad.

Jeg har ikke ny kjreste, og jeg nsker ikke f en ny kjreste p veldig, veldig lenge. Selv om jeg bretter ut om livet mitt offentlig mener tydeligvis mange at jeg skal mtte tle bli skjrt under samme kam som mange av de som befinner seg i samme situasjon som meg, som gjerne finner ny kjreste kort tid etter brudd med barn inne i bildet. Vi m prve huske p at selv om man er i samme livssituasjon, s trenger man ikke ndvendigvis ta samme valg p alle omrder. Man er forskjellige og tenker forskjellig.

Mange tar utgangspunktet i hva andre gjr, og er skrsikre p at jeg kommer til gjre nyaktig det samme som dem. Jeg m innrmme at jeg ikke helt forstr tankegangen. Fordi det finnes andre unge mdre som raskt fr seg ny kjreste, s kommer garantert jeg ogs til gjre det..?

Jeg mener selvflgelig ikke at det alltid er galt finne seg ny kjreste etter et brudd med barn innblandet. Jeg mener ikke at det m vre galt noen gang overhode. Jeg mener bare at jeg ikke nsker gjre det.

Jeg nsker at Leo fr en fantastisk oppvekst, noe jeg vet at jeg kan gi ham. Men jeg vet ogs at eventuelle fremtidige kjrester som blir inkludert i hverdagen vr ogs vil pvirke Leo, og vi vet jo alle hvor stor sjansen er for at et kjresteforhold jeg har n som 17-ring vil holde livet ut. Jeg vil ikke utsette Leo for mange forskjellige gutter nr han vokser opp. Jeg vil at han skal fle trygghet og stabilitet.

For jeg skulle gjerne ha tatt den sjansen. Om jeg hadde visst at det hadde vrt varig. Men det vet man ikke, og da kan jeg ikke ta den sjansen. Ikke n.

Fra dagen man fr barn skal man alltid sette barnets beste frst. Det kommer jeg til gjre n, i morgen, om et r, og for alltid.♥