november 2016

NOE SÅ PINLIG...

I dag var Noah og jeg på helsestasjonen igjen, hvor vi er hver eneste uke nå på grunn av kolikken. Vi ble en god stund, og fikk også veid han for å forsikre meg om at han ikke hadde gått ned noe i løpet av helgen. Det hadde han heldigvis ikke, og før vi dro fikk jeg ammet han litt. Tenkte ikke noe mer over det, og dro videre til et lite kjøpesenter som ligger i sentrum som jeg måtte innom.

Leo manglet nemlig litt barnehageklær, så jeg måtte finne litt nytt tøy til ham. Inne på slike sentre synes jeg alltid det er så himla varmt, så jeg tar av meg jakka. Noah sovner (!) faktisk i vognen sin for en liten stund, og jeg får kikket på klær til Leo uten en baby på armen. Surrealistisk, men koselig også - og godt for han at han fikk sove litt. Jeg fant en del fint til Leo og er superfornøyd når jeg går fra den ene kassen til den andre i de forskjellige butikkene for å betale. Jeg var nemlig innom flere butikker, og det var en del mennesker. Men jeg synes liksom de kikket litt rart på meg. For å være helt ærlig, så tenkte jeg først at de kanskje synes jeg hadde skummelt store ringer under øynene så lite søvn som jeg har fått i det siste, og at det var derfor så mange kikket litt rart. Typ "Stakkars, hun så sliten ut" Samtidig har jeg jo også fått en del blikk oppigjennom de to siste årene når jeg har gått gravid som tenåring, så jeg prøver som tidligere å ikke tenke så mye over det.

Men så feil kan man altså ta. Mørke ringer under øynene, du liksom.

Jeg skal gå inn på siste stopp på matbutikken før jeg skal reise hjem til den syke samboeren min som synes umåtelig synd på seg selv hjemme i sengen, og begynner egentlig å kjenne meg litt sliten etter all gåingen inn og ut av butikker på kjøpesenteret. Jeg har naturligvis tatt på meg jakken når jeg gikk ut av kjøpesenteret, så når jeg kommer inn på butikken tar jeg den av igjen.

Og så ser jeg det.

Skjorta mi jeg hele tiden har hatt på meg er så og si helt kneppet opp og amme bhen er fullt synlig, sammen med store deler av magen min. Så slår det meg: Jeg GLEMTE å kneppe den opp når jeg ammet Noah når vi var på helsestasjonen..

NÅ PRØVER JEG NOE NYTT!

Hei dere!

Dagene mine går jo alt annet enn tregt akkurat nå, og bloggingen min krever mye planlegging i forkant. Og jeg får jo ikke akkurat så godt tid til å tenke gjennom å planlegge velformulerte og gode blogginnlegg om dagen. Noen dager har jeg faktisk endt opp med å ligge i sengen om kvelden og fundert over hvordan i alle dager jeg egentlig rakk å blogge samme dag. Haha!

Men det gjelder å gjøre det beste ut av det. Jeg vil jo være fornøyd med alt jeg poster her inne når jeg vet hvor mange som kommer til å lese det. Og ikke minst prøve nye ting og komme opp med nye ideer! Så i dag skal jeg vise dere hvordan en liten handletur ser ut for meg ♥



                                    



Nå som jeg på grunn av kolikken til Noah lever på fullstendig melkefri-kost kan jeg love dere at det har blitt utfordrende å finne middager, eller bare enkle mellommåltider. Det er jo faktisk melk i.. ALT?! Nesten, i hvert fall. Det føles litt ut som å gå på en ufrivillig slankekur. Haha! Jeg spiser så mye mat om dagen atte hjelp (ELSKER mat) men det skal jo faktisk en del tallerkener med rene grønnsaker og rent kjøtt/kylling til før det blir nok med kalorier. Favorittrettene mine om dagen er pitabrød med kylling og grønnsaker med hjemmelaget guacamole og spaghetti bolognese. Taco er liksom ikke det samme uten osten, synes jeg. Haha!

Fredrik og Leo er egentlig begge ganske altetende og de kan jo i motsetning til meg akkurat nå spise melk. så dere kan tro jeg er misunnelig når de storkoser seg med noen melkesjokolade-ruter, risgrøt eller yoghurt! Mange har lurt på hva som er Leo sine favorittmåltider og det er spaghetti, hjemmelaget potetmos, brødskiver med smøreost, grøt, yoghurt.. Ja - jeg kunne nevnt i fleng. Vi har en gutt som er glad i mat, for å si det sånn. Jeg prøver jo å lage all mat fra bunnen av, men jeg innrømmer gjerne at jeg ikke alltid rekker. Når alt kommer til alt har døgnet bare 24 timer og de må man fordele selv og bruke med omhu, ikke minst må man prioritere slik man selv synes blir mest mulig riktig. Vi bytter litt på alt etter hvor god tid jeg har samme dag, ofte spiser han det samme som vi spiser til middag, andre dager får han egne hjemmelagde måltider, og innimellom får han middagsglass. Det aller viktigste er jo faktisk at han blir mett og fornøyd!

Nå skal vi straks spise en rimelig sen middag sammen her hjemme, håper dere har hatt en fin tirsdag i dag. Vi snakkes senere i dag ♥

DET STORE SPØRSMÅLET

Herregud som tiden flyr fra meg. I dag var Fredrik og jeg sikre på at vi var blitt syke igjen, så vi sendte Leo avgårde til farmoren sin her i Larvik - men så gikk det gradvis over og vi sitter igjen takknemlige som aldri før. Det er virkelig ingen spøk å være skikkelig dårlig når man har små barn, altså. Når jeg i tillegg har vært så syk i helgen mistet jeg masse melk, og har brukt de siste døgnene på å få til ammingen igjen. Ble så fortvilet at jeg faktisk gråt litt når jeg så hvor mye det hadde gått ned. Men nå er det på alvor på vei opp igjen, og så skal jeg en liten tur på helsestasjonen i morgen i tillegg.

"Lille" Leo hadde i hvert fall kost seg masse i dag hos farmoren sin, mens vi lå rett ut i sengen og var livredd for å bli syke igjen - Og har jeg forresten glemt å fortelle dere at han har begynt å snakke? Han sa sin første setning her om dagen i barnehagen, og nå kommer det bare flere og flere ord og han prøver så godt han bare kan og sette dem sammen til setninger. Han prøver også å synge barnesanger og lærer mye av det også. Haha! Stolt mamma ♥


Men over til overskriften her. For nå har jeg unngått det store spørsmålet (Ubevisst, vel og merke) lenge! Har egentlig bare glemt å ta det skikkelig opp. For "Når kommer egentlig house-tour videoen?" Tror jeg har fått det spørsmålet hver eneste uke siden første gang jeg lovde at jeg skulle legge den ut. Men dere som har fulgt meg lenge vet jo at jeg er elendig til å få ting gjort, hvert fall når det kommer til sånt. Det er mye snakking og lite som skjer, for å si det på den måten.

Den jævla house-tour videoen altså. Hvor jeg endelig skulle vise frem hele hjemmet vårt til dere ordentlig. Når skulle den komme ut egentlig? Lovde jeg ikke det egentlig i februar i år? Jeg blir rett og slett flau. Pinlig berørt. Så nå som vi faktisk er ferdig her hjemme med alt (!) har jeg lovet Fredrik at jeg skal legge den ut før julaften. Så nå kan dere som har lurt på hva i alle dager jeg har holdt på med når det kommer til den videoen, endelig begynne å glede dere - jeg gjør i hvert fall det ♥ 

Så denne gangen kommer det faktisk til å skje altså. Tør ikke annet når jeg til og med har lovet Fredrik. Godt at jeg har noen som presser meg litt, for det trenger jeg virkelig av og til! Jeg lover at selv om videoen kom 10 måneder for sent, så kommer den til å bli råbra ♥

Kos dere i kveld! God klem.

FOR EN FIN TID VI HAR I VENTE!

Hei dere!

Håper dere har hatt en fin helg! Her har vi allerede vært ute på tur tidligere i dag, og samtidig fått tatt farvel med mamma og søsteren min som dro hjem igjen i dag. Så utrolig deilig det var å komme seg litt ut etter å ha vært mye inne de siste dagene. Fredrik og jeg er friske igjen nå, og det ser faktisk ut til at Noah og Leo slapp unna. Takk, kjære Gud! 

I dag er det jo også første søndag i advent! Jeg føler vi akkurat avsluttet sommerferien, men nå er vi veldig straks inne i den siste måneden i året, og snart er 2016 over.

For en herlig tid vi går inn i nå. Advent og jul! Favoritthøytiden min uten tvil, og førjulstiden er jo bare så ufattelig herlig. Denne uken som kommer nå skal jeg gjøre unna alt det siste av julegaver til både barna og familien. På grunn av det vanvittige salget i både butikker og nettbutikker i helgen har jeg faktisk fått unnagjort litt julegaveshopping sittende syk hjemme i sofaen også, og det er alltids deilig å få begynt, for det var helt ærlig de første julegavene jeg har fått kjøpt. Jeg vil virkelig ikke være en av de som løper stresset rundt på kjøpesenteret 23 desember i år, så jeg må komme ordentlig i gang nå altså. Og så må vi selvfølgelig få pyntet litt her hjemme. I fjor var vi lite hjemme i julen, så da var det ingen poeng i at vi skulle hatt juletre og masse pynt fremme, men i år er vi jo hjemme og jeg skal gjøre det så fint her til jul!





Jeg synes fortsatt at det er helt merkelig å tenke tilbake på at det bare er tre år siden jeg feiret jul hjemme som 15-åring uten noen barn og i et helt ferskt kjæresteforhold, og at i år skal jeg feire jul med min egen lille familie og skape egne tradisjoner i vårt hjem. Jeg blir glad av tanken, selv om det er litt vemodig å tenke på at jeg ikke skal feire med min egen mamma og pappa i år. Jeg har jo alltid feiret jul i hjembyen min med dem. Men når jeg har mine to små og den fantastiske kjæresten min her er det umulig at denne julen blir noe annet enn helt fantastisk.

Ønsker alle sammen en veldig fin søndag ♥

DET SKAL IKKE VÆRE ENKELT!

Hei alle sammen.

Vurderte egentlig å droppe å si noe om dette på bloggen siden det blir en del negativitet her inne om dagen, men jeg regner med at dere hadde begynt å lure om jeg ikke oppdaterte. Haha, når jeg tenker over det er jeg i min fulle rett til å klage. Gjett hva? Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av det faktum at vi har så elendig flaks. Vi ligger rett ut med omgangssyke og det kom som kastet over oss en time etter jeg publiserte blogginnlegget i går kveld. Jeg har i tillegg feber og hele pakka, så det har vært en... Interessant natt, kan man si. Foreløpig er det kun Fredrik og jeg som er dårlige, og vi krysser fingrene for at Leo og Noah slipper unna. Et lite hell i uhell var det i hvert fall da, ettersom mamma og søsteren min er her og i det minste kan ta hånd om Leo.

Jeg tør faktisk ikke tenke på hvilket sirkus det hadde blitt om det bare hadde vært oss her hjemme, for natten i natt har vært den verste i mitt liv. Legger ikke skjul på det, akkurat. Haha!

Jeg prøver iherdig å trøste meg med at det ikke får blitt stort verre nå, så da må jo ting begynne å se litt lysere ut for oss snart. Er det mulig altså! Dessuten vil jeg mye heller at Fredrik og jeg skal være dårlige, enn at barna skal være det. Det skal være helt sikkert!

Har vært så heldig å ha fått hele 30 minutter med søvn i natt, så nå skal jeg rett og slett ta med meg Noah og legge meg til å sove. Håper for all del dere har fått en bedre start på helgen enn det vi har, så snakkes vi igjen når jeg er blitt bra. Stor klem!

VI FÅR IKKE TID TIL HVERANDRE!

Endelig fredag!

Jeg kunne jo sagt at jeg ikke legger så godt merke til om det er helg eller hverdag siden jeg uansett er hjemmeværende, men det gjør jeg virkelig! Hver fredag er det så utrolig herlig når Leo og Fredrik kommer hjem fra barnehage og jobb. Vi spiser god mat, leker med Leo, koser oss hjemme og nyter tanken på at vi har helgen foran oss og at Fredrik har fri fra jobb.

I dag blir det for øvrig litt annerledes! Mamma og søsteren min ville besøke oss, så derfor dro de tidligere i dag fra hjembyen min og kommer inn dørene her hjemme nå hvert øyeblikk. Leo elsker jo å få besøk, og vi synes det er kjempekoselig at de hadde en siste mulighet nå før jul og alt - Så vi ser frem til en innholdsrik og fin helg ♥




Dessuten ville de gjerne avlaste oss litt fra Leo om nettene nå, siden de vet hvordan det er med minstemann. Jeg har jo nevnt for dere i korte trekk at når Noah gråter om natten og/eller kvelden så våkner gjerne Leo, og da har vi det gående til sene natta. Vi merker at det preger hverdagene at Noah krever så mye av oss, og før Noah sovner om kvelden (Les: natten) så har Fredrik sovet en god stund allerede. Fredrik og jeg får derfor ikke tid til hverandre i det hele tatt i løpet av dagen, kvelden eller natten. Rett og slett. Det finnes ikke tid, da må vi få flere timer i døgnet i så fall. Og sånn er det bare :-) 

Så derfor skal vi i hvert fall prøve å utnytte det litt at vi har mamma og søsteren min her i helgen, og de ville mer enn gjerne ta ansvar for Leo i natt. Herregud, det kommer jo faktisk til å føles ut som en ferie å bare ha ett barn å ta vare på om natten, sammenlignet med hvordan vi har det til vanlig. Haha!

Denne helgen kommer til å bli så fin. Ønsker dere en flott helg også ♥

BILDER AV KROPPEN MIN?

Er det ett spørsmål jeg har fått mye siden jeg fikk mitt andre barn, så er det "Kan du vise bilder av kroppen din?" sammen med "Har du gått ned alt du gikk opp i svangerskapet?" og videre oppfølgingspørsmål om kropp, og om den forandrer seg mye etter to graviditeter.



Jeg husker spørsmålene fra tiden etter Leo hadde kommet til verden også. Forskjellen er imidlertid at jeg på det tidspunktet valgte å poste en del bilder av kroppen min. Både når det var en uke siden fødsel, og noen måneder senere - når jeg hadde "fått kroppen min tilbake" om man kan si det sånn. Det er tydelig at kroppen etter endt svangerskap er noe som mange er betydelig opptatt av, og kanskje er det ikke så rart heller, med tanke på kroppsfokuset i dagens samfunn.

Men tankene mine har nok forandret seg en del etter sist svangerskap.

Jeg tror jeg innså det for alvor når jeg gikk på butikken med Noah når han var omkring to uker gammel. Jeg hadde på meg en av de gamle buksene mine som overraskende nok passet, og en tettsittende genser. Jeg tenkte ikke noe videre over det, kropp hadde jeg ikke en gang viet en tanke enda da barna tok all min tid og de var det eneste jeg hadde ordentlig fokus på. I løpet av handleturen kom jeg i snakk med en dame som spurte om hun kunne få se den lille nyfødte som lå i vognen sin. Selvfølgelig, sa jeg. Hun spurte deretter hvor gammel han var, hvorpå jeg svarte som sant var at han var litt over to uker gammel. "Og så har du ikke mage lenger i det hele tatt? Wow, så flink du har vært!" utbryter hun.

Mange ville kanskje bare følt seg bra etter å ha fått en slik kommentar, og jeg tror på ingen måte at damen mente det noe annet enn godt, men jeg fikk en skikkelig dårlig smak i munnen. Flink? Jeg hadde ikke vært flink, jeg hadde ligget på sofaen og spist sjokolade fordi ammingen gjorde at jeg fikk et søtsug ut av denne verden helt siden vi kom hjem fra sykehuset. Flaks og gener - ja, kanskje. Men flink? Overhode ikke. Det er mye man kan kontrollere - men hvordan kroppen ser ut etter man har født barn - det kan ikke alle kontrollere. Enda hvor mye de spiser sunt og trener. Verden er ikke sort hvitt.

Jeg blir faktisk blir oppriktig lei meg når jeg tenker på alt nybakte mødre må lese og se på nett. Jeg vet med meg selv at jeg er fryktelig til å sammenligne meg selv med andre, selv om jeg vet at jeg ikke burde. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som har som vane å gjøre det. Jeg tør nesten ikke å tenke på hvilket press gravide og nybakte mødre må kjenne på når de leser blogger og ser bilder i media. Alle har et ansvar her, synes jeg.

Jeg har kastet badevekten og har ingen planer om å poste noen bilder av meg halvnaken i fremtiden her selv om det blir etterspurt. Jeg vil ikke skrive om vekt og klesstørrelser. Vi trenger bloggere som ikke bidrar til det ekstreme kroppsfokuset.

Så da vet dere det ♥

Klem

JEG HAR EN INNRØMMELSE Å KOMME MED

God dag, alle sammen.

Jeg kjenner mye på følelsen av maktesløshet om dagen, men i natt kjente jeg den ekstra godt. Vi bor jo i en leilighet i et hus og har hele førsteetasjen for oss selv, mens det bor noen andre i andreetasjen. Klokken nærmer seg 02:30 og Noah hyler fortsatt utrøstelig. Jeg gjør alt jeg kan for å trøste ham, men noen ganger er det ingen verdens ting som hjelper. Fredrik har akkurat gått noen runder med ham og bysset ham, men det ser ikke ut som det hjelper stort heller. Og akkurat når jeg tenker at ting ikke får blitt noe verre oppe i all babygråten, så hører vi tydelig at noen dunker i veggen.

Det gjør vondt å i det hele tatt skrive dette, enda mer og innrømme det, men jeg skal være helt ærlig med dere nå. Jeg er rett og slett redd. Redd for hva naboene tenker når de hører lille Noah gråte utrøstelig. I hele dag har jeg tenkt på det etter i natt. Hva tenker de? Hva tenker naboene når de hører at han hyler sånn? For jeg vet godt at han som bor i overetasjen neppe er den første som har hørt Noah gråte slik om natten. Og jeg vil bare hyle ut at jeg gjør alt jeg kan og at han har kolikk. Jeg får ikke gjort noe med det, jeg gjør allerede alt jeg kan.

Noen netter er vi heldige og kan få roet han med hjelp av bæring eller byssing. Andre netter har vi ikke en sjanse - enda hvor mye vi trøster, koser og bysser.


For jeg vet at når han gråter som verst, så trenger han meg som mest ♥

LEO OG NOAH: ØNSKELISTER TIL JUL

I og med at november nærmer seg slutten og desember nærmer seg start, har jeg laget noen ønskelister til guttene til jul som jeg tenkte jeg kunne dele med dere ♥

Til Leo ønsker vi oss en god del klær, og da gjerne ull. Han har vokst ut av så mye av klærne sine den siste tiden at det er helt vanvittig - så jeg må nok kjøpe noe nytt til ham før jul uansett. Han bruker nå 86 og 92 i klær! Ellers ønsker han seg leker, og da er han spesielt glad i leker som lager masse lyd. Haha! Og lekekjøkken og tipi-telt.

Han har jo så og si alt han trenger, men mangler vognpose som jeg skal kjøpe til ham - så det får bli en ekstra julegave fra oss i tillegg til lekene og klærne han skal få. Han skal etter hvert gå over til juniorseng nå, og derfor satte jeg opp det på ønskelisten hans også. Selv om vi egentlig tenkte at det kunne vente til 2-års dagen. 

Bilder hentet fra Barnshus.no, Memini, ToysRus, babynest.no, jollyroom.no, ellos.no - Dette er ikke sponset.

Til Noah ønsker vi oss også litt klær! Samt babyleker, babygym og litt diverse som sølvrangle. Vi har allerede fått en del barselgaver fra kjente og kjære som har gitt oss klær i større størrelser, og det trengtes for å si det sånn. Jeg kan bare glemme å få på ham størrelse 56 nå, så nå er de klærne hans pakket bort for godt - og forhåpentligvis kan jeg trygt pakke dem bort eller gi dem bort siden vi ikke akkurat har noen planer om barn nummer tre enda. Hehe!

Jeg hadde jo kjøpt en del i både størrelse 50 og 56 siden jordmoren min ikke trodde Noah kom til å bli noe mer enn 3600 gram. Vel, han var jo nøyaktig 4000 gram når han ble født, så han vokste mildt sagt raskt ut av størrelse 50, og jeg har til og med mange bodyer vi ikke en gang rakk å bruke!

Dette blir jo Leo sine andre jul, og Noah sin første! Selv om de ikke akkurat kommer til å huske så mye av det i år heller, så skal vi gjøre alt vi kan for å gjøre det til en fantastisk høytid for dem ♥

Nyt kvelden!

FOR NØYAKTIG ETT ÅR SIDEN..

Hvert år siden jeg begynte å blogge, har jeg på denne tiden av året rotet litt i arkivet på bloggen for å se selv og vise dere hva jeg gjorde året tidligere. For hvor mye kan egentlig skje på ett år? 

Hvert år sitter jeg og lurer på hvor jeg er året etter. Hva som skjer i livet mitt, og om noe har tatt en uventet vending det året. Har jeg kanskje begynt på skole?

For to år siden nå var jeg gravid med Leo i svangerskapsuke 24. Jeg kan enda huske følelsen av hvor lettet jeg var over å komme forbi svangerskapsuke 24, for da visste jeg at den var en sjanse, enda hvor minimal den var, for at Leo kunne overleve utenfor magen om han mot all formodning skulle bli født. Jeg var på besøk i Gjøvik mens Fredrik var hjemme i den lille hybelen vår i Larvik. 

Mens for ett år siden nå.. 












Leo var 8 måneder gammel i slutten av november for ett år siden. Han hadde akkurat lært seg å krype, og var som han er nå - en veldig fornøyd og GLAD liten gutt. Vi hadde begynt å glede oss til advent og julen som skulle feires i Gjøvik, og jeg hadde fått kjøpt inn en del julegaver. Mange rolige dager hjemme og jeg hadde det ikke så veldig bra på grunn av omstendighetene og alt som skjedde mellom Fredrik og meg, men Leo er som han alltid har vært en gledesspreder og gjorde dagene mine lette, fikk meg til å glemme at jeg hadde det vondt. I november fikk vi også søsteren og moren min på besøk, hadde mange koselige shoppingrunder i byen, og pyntet pepperkaker hjemme som jeg husker Leo synes var helt storartet! 

I morgen er Leo 20 måneder gammel, og det er kun 4 måneder til han fyller to år! Han er ingen baby lenger, men han er definitivt den samme gledessprederen og flotte gutten han alltid har vært.

Stor klem

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

DEN STØRSTE FEILEN I MITT LIV?

Jeg har stadig vekk hørt at andre unge snakker om at livet deres hadde gått i grus om de var i samme situasjon som oss. At de sier det er så mye de vil oppleve før de skal bosette seg og «slå seg ned» et sted og stifte familie. Skal jeg være helt ærlig så skjønner jeg det! For guds skyld, ikke tolk meg feil. jeg elsker barna mine over alt,ville aldri byttet det ut mot noe, men tanken på hva jeg hadde gjort uten dem og hvor jeg hadde vært uten dem har jo slått meg. Hva som egentlig hadde skjedd og hvordan livet mitt ville vært om jeg aldri hadde truffet Jessica.

Hvis jeg tenker tilbake i tid, til da jeg begynte å snakke med Jessica når jeg gikk i 10. klasse, så var jeg skikkelig barnslig, umoden og veldig opptatt av damer. Gikk ut med helt midt på treet karakterer, og var veldig klar for videregående. Mulighetenes sted tror jeg lærerne mine kalte det, haha. Jeg husker alt mas om karakterer, fremtiden, jobb.. Alt jeg tenkte på var å bli kjent med folk, få flere venner og leve livet. Hadde ingen plan for hva jeg skulle når jeg var ferdig. 

Jeg har alltid vært glad i å reise. Har alltid sett opp til bestefaren min som døde tidligere dette året, han hadde reiste jorden rundt. Jeg misunnet han for alle stedene han hadde opplevd, og håpet at jeg selv kunne gjøre det samme en dag. Og når jeg starta på videregående så fristet det så sykt å ta 2. året i utlandet, jeg fikk reisefeber. Jeg var rastløs, ville ut og bort. Jeg hadde aldri noe plan for hva jeg skulle gjøre etter videregående. eneste planen jeg hadde var at jeg ville oppleve ting. Reise, feste, leve livet, dame ville jeg ha, men tanken på å få barn tidlig var ikke et alternativ. Det ville jo være sosialt selvmord. Det gikk jo ikke. Livet mitt ville falt sammen. (Og derfor tipper ikke jeg lotto, for ja så feil kan man ta) 

Jeg skulle gjøre alt det andre ungdommer gjorde.  

Den aller største forskjellen måtte ha vært friheten. Det å kunne dratt ut når jeg vil, kommet hjem når jeg vil, og kun ha ansvar for meg og mitt. 

Det er veldig vanskelig å sette seg inn i en annen situasjon enn den man selv befinner seg i. Men tanken på hva jeg ville gjort nå om ikke..... Er rar å reflektere over. Om det verken var for Jessica, Leo eller Noah nå så ville jeg mest sannsynlig hatt en normal ungdomstid og jeg hadde nok ikke fått barn før i "normal" tid.

Er det min største feil? Å ikke få oppleve ungdomstiden? Nei tror jeg. Ja jeg hadde helt sikkert opplevd mye, fått reist mye, fått festet fra meg... Men med barn tror jeg man opplever minst like mye, men på en annerledes måte.

6-UKERS KONTROLL MED LILLEMANN

Hei alle sammen!

I dag er gutten vår 6 uker, og vi var derfor på 6-ukers kontroll med ham på helsestasjonen i dag. Vi var rimelig trøtte begge to ettersom det ble fryktelig sent i natt fordi han trengte massevis av trøst og kos. Men det gikk så fint så. Og gjett om han vokser! I dag veide han 6010 gram og var 59 centimeter lang. Tenk, han har lagt på seg 2 kg og vokst 8 centimeter siden fødsel! Han har med andre ord blitt god og rund, en stor gutt som blir vakrere for hver dag som går! Det var legesjekk også i dag, og ingen ser ut til å finne ut hva som kan være grunnen til all skrikingen hans, annet enn kolikksmerter. Jeg skulle egentlig ønske de fant en eller annen grunn til at han gråter så mye, og at det hadde vært noe annet enn kolikk. For om vi hadde funnet en årsak kunne vi jo ha hjulpet ham med å bli bra igjen ♥..

Han smilte skikkelig til meg i dag på helsestasjonen, og jeg blir helt på gråten hver gang! Det at han begynner å smile mer og mer nå og at han har lagt på seg så vanvittig fint de siste ukene er en god trøst oppe i alt. Det skal sies!








Nå kommer snart Fredrik og Leo hjem og jeg gleder meg som et lite barn til en koselig ettermiddag! Kjenner jeg savner Leo så mye når han er i barnehagen nå om dagen. Heldigvis er det ikke lenge igjen til verken desember eller jul, og dere kan tro jeg gleder meg til juleferien når vi alle fire skal være hjemme sammen igjen. Fredrik har spart to av ferieukene sine, og Leo skal ut av barnehagen i to uker for å tilbringe tid med oss. Det blir bra! Håper dere har hatt en fin mandag hittil, så snakkes vi senere ♥

Å FÅ TO TETTE BARN!

Leo var jo som dere vet rundt 9 måneder når jeg ble gravid igjen, selv om det skulle vise seg å gå ytterligere to måneder før jeg fant ut av det og han var blitt 11 måneder gammel allerede. Helt siden jeg gikk gravid og visste at jeg kom til å få to tette gutter har det kommet mange spørsmål om hvilke fordeler jeg ser at det har, og hvilke ulemper jeg ser. For slik er det jo med alt i livet. Fordeler og ulemper. Med valgene du tar også "You win some, and you lose some" - er det ikke det man sier? Og nå i tiden etter Noah ble født har jeg fått spørsmål fra andre mødre som vurderer det samme, og som lurer på hvordan jeg opplever det hittil. 




Mellom guttene mine er det 18 måneder og ca to uker, og jeg hadde aldri i mitt liv sett for meg at jeg skulle få to tette barn - men nå som jeg har det ser jeg mange fordeler med det, og er selvfølgelig sjeleglad for at det ble akkurat slik ♥

De av dere som har fulgt meg lenge vet jo at det ikke var noen plan å få to barn så tett i alder. En fordel med å vente er jo at det første barnet får litt mer tid til å være alenebarn, og litt mer tid til å ha foreldrene for seg selv og til å være i fokus alene. Selv om jeg ikke akkurat tror det er skadelig for Leo at han ikke fikk mer enn 18 måneder med full oppmerksomhet fra foreldrene sine. Hehe! Noen eksperter har jo til og med gått ut med at de mener det bør være så og så mange år mellom søsken for at det skal være optimalt og for at begge barna skal være sett og for at moren skal ta seg godt nok av dem, men vår situasjon er absolutt optimal selv om Leo og Noah kun er 2 uker fra å kunne kalle seg pseudotvillinger.

Selvfølgelig får ikke størstemann den fulle oppmerksomheten som han fikk tidligere, men han er sett og får likevel rikelig med oppmerksomhet - så vi har ikke dårlig samvittighet. 

Ellers blir det vel også ansett som en fordel at vi vil bli ferdige med den travleste småbarnsfasen tidligere enn de som venter med å få nummer to - selv om jeg må innrømme at det kan være både en fordel og en ulempe, alt ettersom hvordan man ser det. Jeg synes babytiden er en utrolig flott, men travel tid - og det er ikke noe jeg "venter" på å bli ferdig med. 

Men så er det jo til tider krevende. Begge skal ha sitt, og størstemann er jo høyt og lavt til en hver tid. Siden han ikke er så stor enda han heller, og til tross for at han skjønner utrolig mye av det vi gir han beskjed om, så skjønner han jo ikke alt, og er i tillegg til det godt inne i 2-års trassen. Det i kombinasjon med en ny baby er ikke alltid like enkelt!

Når det kommer til de som lurer på om to tette er noe for dem, så tror jeg det kommer mye an på din personlighet også. Jeg liker det travelt og hektisk, og Fredrik og jeg er begge ganske hjemmekjære. Det tror jeg er en fordel.

Jeg kan jo ikke akkurat utnevne meg som noen ekspert på noen som helst måte da minstemann enda kun er 6 uker gammel. Mye kommer sikker til å forandre seg de neste månedene, kanskje til og med bare de neste ukene! Jeg husker jeg leste om en mamma i en reportasje som sa at to tette barn ville gjort henne steingal, og da måtte jeg le litt. For jeg husker så godt at jeg tenkte nøyaktig det samme selv, like før jeg ble gravid igjen! Det ER så travelt som alle sier at det er, men gjett om det er verdt det da ♥

HVA SKULLE JEG GJORT UTEN DEG?






 

Badekos. Alenetid. Leo og mamma tid.

I dag slo det meg. Det er faktisk ikke lenger enn ett år siden jeg gikk hjemme i permisjon med Leo. En tung tid, jeg var singel, og kikket på leiligheter til leie på Finn. Aldri har jeg kjent mer på følelsen av at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten Leo.

Og dette året, med en lillebror som trolig har kolikk. Leo skjønner ikke hvorfor Noah bråker så, og dekker ofte ørene sine med hendene. Han kommer bort til Noah og meg på sofaen og prøver å trøste lillebroren sin. Han stryker på ham og gir han klemmer. Det er tøft. Og aldri har jeg kjent mer på følelsen av at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten Leo.

Mange tror tydeligvis at det å gå gjennom tøffe stunder med barn gjør ting verre. For meg har det gjort det motsatte. Leo holder meg oppe. Setter ting i perspektiv. Jeg finner så mye trøst i ham. Leo får meg til å huske på at uansett hva som skjer, så går det bra til slutt.

Og at hvis det ikke går bra enda, så er det ikke slutt enda heller.

DET FØRSTE MØTE

Hei dere!

I dag har vi hatt besøk av oldefaren og oldemoren til barna, som møtte Noah for aller første gang i dag! Jeg hadde stått opp bare en halvtime før med Noah siden jeg mildt sagt er ganske trøtt om dagen, og hadde knapt fått børstet håret mitt, og hvert fall ikke fått begynt å rydde ordentlig her hjemme. Men sånn er det bare, man kan ikke få til alt. Blitt veldig flink på prioriteringer her, for å si det sånn :-) Det var i hvert fall veldig koselig å treffe dem igjen, og ikke minst at de endelig fikk hilst på Noah, og fikk truffet Leo igjen. Leo var i hundre hele tiden og synes det var superstas å få litt besøk! Det er jo ikke så ofte vi får sett dem ettersom de er bosatt på toten (Hvor pappa sin familie er fra) så det er jo et godt stykke å reise.

Nå var de heldigvis i Drammen på besøk, så da var ikke veien hit like lang!

Oldefar, oldemor og lille Noah.





Veldig glad for at de hadde muligheten til å komme i dag! Noah sov lenge hos oldemoren sin, noe han ikke akkurat gjør så ofte ellers hos verken Fredrik eller meg - så det var nok godt for ham. Siden vi er unge selv er det jo klart familien også er yngre enn hva besteforeldre og oldeforeldre "normalt" sett er. Men det er jo i grunn bare en stor fordel. Flere år sammen i fremtiden, og muligheten til å se barnebarn og oldebarn vokse opp! I utgangspunktet i hvert fall - så det satser vi selvfølgelig på :-) For det er klart det ikke er en selvfølge uansett hvor gammel eller ung man er.

Selv er jeg støl i dag etter all byssingen og bæringen i går kveld med minstemann. Håper og krysser fingrene og alt som kan krysses for en roligere kveld, men er forberedt på det motsatte. Kos dere og nyt helgen, vi snakkes ♥

NYFØDTBILDENE AV NOAH

Se her da dere...







Åh! Endelig er de her.

I dag fikk jeg tilsendt noen av bildene av Noah fra vi var på nyfødt-fotografering med ham når han var 10 dager gammel. Vi tok vel i underkant av 20 bilder til sammen som både Fredrik og jeg har sett på visningstimen vi hadde for et par uker siden, og dere kan tro det var vanskelig å velge ut de beste - alle var jo så bra! Hun tok så mange i forskjellige settinger også, så alle var liksom så innmari fine på hver sin måte.

Siden vi ikke har noen slike bilder av Leo valgte vi å ikke bestille noen bilder i stort format til å ha hengende her hjemme på veggen. Det føles litt feil å bare ha det av Noah og ikke av Leo. Vi bestilte derimot et eget album med 8 av bildene som vi skal ha liggende her hjemme, samt som vi skal ha stående på gavebordet hans i dåpen hans! Tror det blir veldig kjekt å ha det som et ekstra minne i tillegg til bildene vi har fått til skjermbruk.

Bildene ble jo utvilsomt helt nydelige da! Er det rart jeg er forelska? ♥

DET VAR JO IKKE SLIK DET SKULLE BLI

God kveld, alle lesere!

I dag har jeg snakket litt med helsesøster. Noah har nå begynt å hyle mer på dagtid i tillegg til kvelden, og er generelt mer urolig om natten også. Når jeg var på helsestasjonen med ham tidligere denne uken fikk helsesøsteren vår en kiropraktor til å se på ham, og han viser ingen tegn til låsninger o.l. Han har bare utviklet en favorittside (høyre), og det er egentlig det. Men uansett. Og siden det i tillegg ikke har bedret seg siden jeg var der på mandag, snarere tvert i mot, så mente hun at det tydet på kolikk.

Å høre at hun mente det tydet på det gjorde det egentlig litt verre. Vi går jo fortsatt med et håp om at det kan gi seg, men har han kolikk må vi jo faktisk bare forholde oss til det. Det var jo bare ikke slik det skulle bli. Vi skulle jo dra på kafeturer med venninner, gå masse trilleturer, og dra på besøk. Jeg vegrer meg for å gå på butikken når han gråter så utrøstelig, og nå de siste dagene vil jeg ikke ta han i vognen en gang i frykt for at han skal begynne når vi går tur.

Den siste tiden har bare vært så langt fra det jeg så for meg på forhånd - men ting blir ikke alltid som man tror og det kan man like gjerne erfare og lære seg først som sist.

Jeg hadde aldri planer i forkant om at jeg skulle utdype så mye om dette som det jeg har gjort, men hele situasjonen er helt ærlig ganske altoppslukende. Kanskje er det greit at det finnes blogger som er ærlig om hvordan dette er også, for de vet jeg selv at det ikke er mange av. For alle er ikke den første tiden med nyfødt baby som en drøm med kafeturer, shopping på kjøpesenteret, og en baby som stort sett bare sover. Som en leser kommenterte nylig, kolikk er jo faktisk ganske vanlig. 20 % av alle spedbarn rammes. Men skulle jeg trodd sosiale medier hvor "alle" har babyer som sover i evigheter og aldri lager noe støy, så hadde jeg aldri gjettet at det faktisk var så mange.

Vakringen vår som vi elsker så utrolig høyt ♥



Nå har jeg i hvert fall, etter en sterk anbefaling fra helsesøster, kuttet ut all melk og alle melkeprodukter fra kosten min. Jeg startet i dag så fort jeg fikk rådet, og alle tips og råd jeg har fått fra dere lesere skal også prøves ut. Vi har jo tross alt ingen verdens ting å tape!

Stor klem ♥

BARE OSS FIRE!





Nå har roen senket seg her hjemme for en liten stund (Vet jo aldri hvor lenge det varer, så det gjelder å utnytte tiden!) vi har også hoppet inn i kosetøy og morgenkåper, og Fredrik har fått på seg tidenes pappa-antrekk. Joggebukse, tøfler, genser, og ringer under øynene. Haha!

Jeg husker ikke eksakt hvor mye klokken ble i natt før jeg sovnet for godt, men det ble uten tvil sent - derfor tok jeg meg nok en gang friheten til å sove langt ut på dagen med Noah, og jeg ble overrasket når jeg våknet over hvor lenge han hadde sovet uten å våkne. Vi lå lenge i sengen og bare slappet av før vi gikk ut i stuen. Etter noen timer med byssing her hjemme gikk vi en tur på butikken, og det.. Ja, la oss bare si at den butikkturen vil jeg helst glemme. Haha, uff!

Jeg kan ikke snakke på vegne av dere andre som har hatt babyer som av en eller annen grunn har skreket mye eller som har hatt kolikk, men den følelsen av å være så til bry for andre, og å føle at andre står og rister på hodet fordi barnet ditt skriker når dere er i offentligheten.. Det er virkelig ikke noe gøy!

Men nok om det. Vi har da klart å gjøre denne dagen fin likevel ♥ Leo kom hjem fra barnehagen og var sjeleglad for å se både Noah og meg igjen, og det er sånt som gjør litt ekstra godt om dagen. Han som ofte er SÅ travel når han kommer hjem fordi han plutselig oppdager at han har en haug av leker her hjemme - kom løpende mot oss for å dele ut klemmer. Noe så herlig! 

Vi fikk også spist middag sammen i dag, og det er sånt jeg setter så pris på nå. Å få tid til å slappe av og ha det rolig rundt oss, snakke med Leo om dagen hans i barnehagen og ta alt fullstendig med ro. Ikke stresse med noen verdens ting.

Å bare være sammen. 

Oss fire.

TÅRENE MINE RANT!

Hei alle sammen!

Takk for all støtten i går. Det ble bare så alt for mye for meg.. Ting er ikke alltid like lett. Skal ikke og vil heller ikke gå veldig mye inn på det.

For i tillegg til det kommer alle bekymringene rundt Noah, og rundt situasjonen hans. Sammen med en haug av dårlig samvittighet for Leo, og dårlig samvittighet for Fredrik. Å oppleve at jeg ikke strekker til. Jeg setter guttene mine først, og ingenting gjør meg mer vondt enn å se at noen av dem ikke har det så bra.


Derfor har det vært aller mest vondt, både for meg og for Fredrik, helt siden Noah begynte å vise tendenser til kolikk. Vondt langt inne i oss begge. Jeg føler at det er så stor forskjell på han og Leo når han var på samme alder. Leo smilte jo fra veldig tidlig alder når vi hadde øyekontakt, han viste så tydelige tegn til at han ikke kunne hatt det bedre. Jeg gir mitt alt til Noah hver eneste dag, og jeg vet jo at jeg ikke kan noe for at han har kolikksmerter.. Men han hadde han ikke smilt enda når han i går ble fem uker, og jeg kjenner jo på at det har noe med at han har brukt mye tid den siste tiden på skrik og gråt.. Fy søren så vondt det var for meg som mamma å forholde meg til det. Jeg snakker jo selvfølgelig masse til ham, har masse øyekontakt med ham, viser han så mye omsorg og kjærlighet atte hjelp, og bruker dagene mine på å gjøre det mest mulig behagelig for han selv om jeg vet at han har en del vondt.

Så i dag, når vi hadde kommet hjem fra timen vår hos den fantastisk flinke helsesøsteren vår på helsestasjonen, og jeg satte meg i sofaen med ham og snakket med ham.. Og han plutselig smilte så fint til meg, så jeg fikk helt sjokk - da sprutet tårene, for å si det sånn. Jeg gråt av glede. Min vakre lille gutt, herregud så lykkelig jeg ble.



Tenk at noe så lite som et smil kan bety så hinsides mye.

Klem.

FORHOLDET VÅRT ER HELDIGVIS BLITT STERKT

Hei alle sammen!

Nå er vi trygt og godt hjemme igjen etter en ganske lang reise fra Gjøvik. Det ble noen stopp på veien, men alt i alt gikk det helt greit. Var for øvrig ufattelig godt å komme hjem igjen! Vi har kost oss i Gjøvik, men borte bra - hjemme uten tvil best. Leo har virkelig synes at det har vært storartet hjemme hos foreldrene mine, siden de har kattunger. Leo elsker jo dyr, spesielt katter, og var fryktelig opptatt av kattungene hele tiden mens vi var der. Jeg har jo nevnt at vi sterkt ønsker oss et husdyr, og da gjerne en katt, men etter denne helgen er både Fredrik og jeg fullstendig enige. Det blir nok ikke husdyr på oss på en stund! Men herregud så herlig det er med små kattunger, ikke rart det frister av og til ♥







I morgen er det jo mandag igjen, og jeg har helt ærlig aldri gledet meg noe mer til en mandag tidligere! Jeg tror det er en blanding av en skikkelig god følelse av at det kommer til å bli en god uke, og at vi om ikke lenge er inne i desember. Dessuten skal Leo få en del nytt i garderoben sin også! Vi håper også at denne uken blir bedre for lille kolikkbabyen vår. Vi holder håpet oppe for at tips og råd fra helsestasjonen og helsesøster, samt det at vi skal ordne time hos manuellterapeut fører til at det blir bedre for vår minste skatt.

Alt tyder på at det er kolikk han har, men vi går fortsatt og håper på at det skal gi seg. Det er jo tøft, å si noe annet ville vært å lyve. Mitt største ønske er bare at den lille gutten min ikke skal ha så vondt. Men jeg synes vi takler situasjonen på en veldig god måte, vi bytter på med ansvaret om å bysse ham, trøste han, og vi gjør rett og slett alt vi kan for at han skal ha det best mulig tross situasjonen. For å si det på den måten så merker jeg hvor sterkt forholdet vårt er blitt. Det kan jo tære noe fryktelig på kjæresteforholdet, og derfor er det en vanvittig god følelse oppe i det hele.

Håper dere alle har hatt en fin søndag ♥

GRATULERER SÅ MYE MED FARSDAGEN!

Jeg er så stolt av deg! Jeg sier det hver eneste dag, men i dag skal jeg være helt sikker på at alle får det med seg. For det fortjener du.

Du imponerer meg stadig vekk med hvordan du har taklet rollen som tobarnsfar som 19-åring. Du er virkelig et forbilde for ikke bare andre unge fedre der ute, men for fedre i alle aldre. Du trøster, koser, ler, leker, og viser så mye kjærlighet og modenhet i hvordan du håndterer barna våre. Når de nå enda er så små så ser de umulig hvor mye du har ofret, hvor hardt du har jobbet, og hvordan du har vokst opp på så kort tid - kun for å være den beste pappaen du kan være for dem. Men den jobben du gjør og har gjort, den kommer de til å se når de blir eldre, og jeg er overbevist om at de kommer til å være så ufattelig stolte av deg. Fordi ditt største ønske helt siden du ble pappa for første gang er at barna skal ha en pappa som er tilstede. Som deltar aktivt i livene deres, hele tiden. Og som alltid vil stille opp.










Du har vist at selv om du helt nylig hadde blitt myndig når vi fikk førstemann, så har det aldri hatt noe å si på hvordan du har håndtert papparollen. Leo er så trygg, godhjertet og tvers gjennom vakker, og du må vite at du er like mye grunnen til det som det jeg er.

Jeg husker tilbake på noe du sa når jeg hadde blitt gravid igjen. Du skrev det også her på bloggen, tror jeg. At du var minst like mye ansvarlig for det som hadde skjedd, som det jeg var. Og at selvfølgelig skulle du og måtte du stille opp! Den holdningen er noe jeg setter enormt stor pris på med deg. Her er det ikke snakk om noen ansvarsfraskrivelse. Barna dine kommer alltid i første rekke. Og når vi av og til møter på utfordringer så sier du bare "Vi kommer oss gjennom dette også!"

Så gratulerer så mye med farsdagen din. Frokost, kaffe og gave på sengen har vært en selvfølge i dag. Vi elsker deg og setter stor pris på å ha deg i livene våre. Vi er heldige som har deg, og barna er heldige som har en så flott, sprek, fantastisk pappa!

Må selvfølgelig få gratulere så mye med farsdagen til alle andre fedre der ute også! ♥

DU ER VERDT MER ENN DET

Dette er et blogginnlegg jeg har tenkt fryktelig mye på å publisere, men så har jeg gang på gang endt opp med å la være. Mest fordi det har vært en del av livet mitt som jeg ikke har vært klar for å snakke om med egentlig noen i det hele tatt, og at da har det i hvert fall vært fjernt å skulle stå frem med det på bloggen min. Jeg har for lengst kommet meg videre, men nå er jeg klar til å snakke om det - og for å nå ut til alle de som befinner seg i samme situasjon. Jeg har sett flere ganger, enda hvor surrealistisk det er for meg som kun anser meg selv som en vanlig 18-åring, at jeg har en stemme, og at det jeg skriver når ut til mange, mange mennesker. Det ønsker jeg å bruke på riktig måte.

Bloggen min kommer aldri til å bli en arena for uthenging, og det er overhode ikke min intensjon med dette blogginnlegget. Jeg er ikke ute etter å "ta" enkelte mennesker fra fortiden min, til tross for at alle ikke har behandlet meg like bra. Jeg er ikke en bitter eller hevngjerrig person, jeg har kommet meg videre, og nå ønsker jeg bare at andre skal slippe å måtte gå gjennom det samme. Jeg skriver dette fordi jeg skulle ønske jeg hadde lest et slik blogginnlegg når jeg satt i den situasjonen selv. Jeg skulle ønske jeg visste at det ikke var normalt, for det ser jeg så alt for tydelig den dag i dag.

Jeg har hele tiden vært helt ærlig med dere om at Fredrik ikke var min først kjæreste. Jeg har hatt flere kjærester før Fredrik, og fikk min første kjæreste alt for tidlig. Men det er ikke det jeg skal ha fokus på i dette blogginnlegget.

Å være i et forhold med noen som er sykelig sjalu. Det er fryktelig tabubelagt, og det er vel kanskje noe av grunnen til at jeg trodde det var "sånn det skulle være" å ha kjæreste når jeg opplevde dette selv i et forhold. Hadde aldri tenkt på at sjalusi kunne være skadelig. Trodde sjalusi kun betydde at partneren var glad i meg og redd for å miste meg. Men når det går så langt som det jeg har opplevd i et tidligere forhold, så er det ikke noe annet enn skadelig. Å ikke få lov til å ha på seg de klærne man vil, og ikke få lov til å snakke med de man vil, og ikke få lov til å godta venneforespørsler man mottar på Facebook av det motsatte kjønn. At du blir indirekte kontrollert av det mennesket som skal være din nærmeste, uten å skjønne at det er det du blir. 

Å oppleve at partneren blir forbanna av sjalusi på grunn av ting du ikke kan noe for: At noen av det motsatte kjønn snakker til deg. At noen av det motsatte kjønn liker bildet ditt på Instagram. Det var fryktelig ødeleggende for meg. Jeg vil kanskje til og med beskrive det som litt selvutslettende, siden du skylder på deg selv og tror du selv er problemet som ikke innfrir partnerens forventninger til deg. 

Jeg endte opp med å miste mye av meg selv når jeg var i forholdet. Plutselig husket jeg ikke når jeg smilte ordentlig sist lenger. Klærne jeg brukte, var ikke klær jeg egentlig likte selv. Jeg ble sittende mye inne i frykt for å bli "tatt" for å gjøre noe jeg ikke fikk lov til å gjøre av kjæresten min.

 Forholdet påførte meg mye vondt psykisk. Jeg slet i ettertid, skyldte på meg selv, og ble vel i en eller annen grad manipulert til å tro at alt som ikke var bra i forholdet vårt, var min feil. 

Jeg skulle ønske jeg kunne fortalt meg selv at jeg skulle løpe i motsatt retning. At jeg skulle komme meg unna så fort som overhode mulig. Men det får jeg ikke gjort. Fortid er fortid, og det er fryktelig lite å gjøre med det nå. Klart er det vondt å tenke tilbake på at jeg ble, og ikke minst lot meg behandle på den måten. Derfor ber jeg dere som måtte finne dere i samme situasjon om å komme dere unna. Ikke gjør samme feil som meg.


Ikke bli hos noen som sakte men sikkert ødelegger deg. Du er verdt så mye mer.

FOTOGRAFERING MED MIN LILLE FAMILIE

Heihei!

I dag har vi endelig vært på fotografering! Fredrik, Leo, Noah, og jeg.




Jeg har også rukket å treffe ei venninne tidligere i dag, og det var veldig hyggelig! Jeg vil jo, både med tanke på familie og venner, prøve å komme til Gjøvik oftere fremover, men det er ikke så lett med to barn og travle dager. Alt må planlegges ned til den minste detalj, og jeg kan ikke annet enn å le når jeg tenker på hvordan det er å dra bort nå, i forhold til hvordan det var før jeg fikk barn. Jeg kunne ha fem minutter til å pakke, og det ville gå helt greit. Det var jo bare til meg selv uansett, og jeg trengte jo ikke stort! Nå derimot er det en hel haug av ting og huske på, og mye planlegging i forkant.

Vi var  i hvert fall hos samme fotograf vi tok 6-måneders bilder av Leo, og samme fotograf jeg tok gravidbildene mine hos i sommer. Hun er vanvittig flink og jeg blir alltid like fornøyd med bildene, så i dag tok vi litt familiebilder sammen, noen av meg og guttene, noen av Fredrik og guttene, og noen få søskenfoto av bare guttene. Fine minner å ha i fremtiden, og veldig fine gaver til familiene våre, besteforeldre og oldeforeldre. Leo er jo mildt sagt full av energi dagen lang - så det var nok ingen lett oppgave å fotografere han der han løp rundt og rundt! Med en utrolig flink fotograf gikk det likevel veldig greit - jeg tror bildene ble helt supre, og vi gleder oss til å se! Det går jo fort til neste gang, når Noah er 6 måneder i april skal vi jo tilbake for å ta 6-måneder bilder her igjen, siden Leo også tok 6-måneder bilder her og de ble jo bare helt fantastiske. Tenker meg Noah kanskje ligner mer på Leo da, enn det han gjør nå!

Klem

DET ER SÅ UVANT!

Hei dere!

Nå kom vi frem for en stund siden, og gjensynsgleden var som vanlig stor. Leo var spesielt fornøyd med å være fremme etter mange timer i bil. Det er noe rart og veldig fint ved å se han løpe inne i det huset jeg vokste opp i. Det samme gjelder selvfølgelig med Noah, og dette var jo hans første tur til Gjøvik, og er første gangen han er her. Kjempekoselig! Det er virkelig godt å "komme hjem" en gang i blant!

Helt siden vi kom frem har alle i familien vært så uendelig glade for å se barna igjen, så de har fått så mye oppmerksomhet, og så mye utløp for energi (tenker da på Leo) at han sovner nok hvert fall godt i kveld. Siden søstrene mine så gjerne ville holde og kose med Noah, og Leo løp rundt sammen med bestemoren og bestefaren sin, hadde jeg plutselig litt tid til overs. Jeg gjentar: Til OVERS! Etter å ha vært mamma en stund vet jeg å utnytte det om det skulle skje sånn en gang i skuddåret, så da benyttet jeg muligheten til ordne meg litt, og få på meg ordentlige klær. Det føltes så ubeskrivelig deilig, og det var jo så uvant å ha tid til å kunne fikse meg litt. Å ordne og sminke meg var jo førsteprioritering før jeg fikk barn, nå kommer det rett og slett bakerst i rekka. 

Jeg skvatt litt hver gang jeg gikk forbi speilet, for plutselig så jeg ikke ut som en vandrende zombie lenger med håret oppsatt i en diger dott som sto til alle kanter. Rart!





Gleder meg til å oppdatere dere i morgen, akkurat nå er både Fredrik og jeg slitne og vi håper på en rolig natt med lille Noah. Håper dere har hatt en fin fredagskveld! ♥

NÅ PAKKER VI SAMMEN OG REISER!

Gjett hva? Jeg har brukt dagen på å pakke til alle mann her hjemme, og vi drar avgårde til Gjøvik for helgen nå! Jeg har faktisk ikke vært i Gjøvik siden slutten av mai måned (!) så nå fikk jeg streng beskjed av familien min at det virkelig var på tide. Min snille pappa er her om ikke så lenge for å hente oss. Han har kjørt helt fra Gjøvik bare for å hente oss, og for å kjøre tilbake til Gjøvik. Veldig takknemlig for å ha en familie som alltid stiller opp!








Det blir nok en lang tur, siden vi i tillegg til å reise med to små - må ta pauser hver time for Noah sin del, slik at han får strekke litt på beina. Det er anbefalt når han enda er så liten!

Vi hadde nok en tøff natt her i natt, når Noah omsider sovnet var jeg i himmelen - ENDELIG kunne jeg legge meg, jeg også! Jeg så bort på snorkende Fredrik og Noah som lå ved siden av meg før jeg slukket lyset for godt. Etter omtrentlig 30 sekunder synes jeg at jeg hørte latter, og jeg skvatt skikkelig til. Noah kan vel ikke le når han enda er så liten? Men hvem da? Det var mørkt i rommet og jeg strakk meg etter mobilen min som lå på nattbordet mitt. Jeg skrudde forsiktig på lommelykten, og holder foran den for å skjerme av lyset litt.

Og hvem sto med tidenes glis ved siden av sengekanten min? Jo da, det var selvfølgelig storebror. Og han var interessert i absolutt alt annet enn å sove, må vite. Haha!

Men nå skal det bli godt med en helg hos familien, altså! Jeg har planer med ei venninne i morgen, og så skal vi jo på fotografering i løpet av helgen også. Morsomt at det endelig skjer litt etter mange veldig rolige helger og dager hjemme i leiligheten. Ønsker dere alle en fantastisk helg!

NOAH ER EN MÅNED GAMMEL

I dag er det en måned siden livene våre forandret seg for alltid for andre gang!

Minstegutten har blitt en måned gammel allerede, og vi har fått blitt godt kjent med ham i løpet av denne tiden. Han er mye mer våken nå enn tidligere, og studerer alt fra storebroren sin til omgivelsene sine under våkentiden. Aller best liker han seg på brystet til pappaen sin, eller i armene mine.












Utseendet hans har også forandret seg en del i løpet av denne måneden. Han har enda mørkt delvis krøllete hår, mørke blå øyne, og er jo selvfølgelig verdens fineste lille gutt - sammen med broren sin. Han er lik både Fredrik og Leo, og kanskje også litt lik meg, men mest av alt er han lik seg selv ♥

Han har alt vokst ut av de første klærne sine. Klær som det er rart å tenke på at han aldri skal bruke igjen. Det er enda rarere å finne klær som han praktisk talt svømmer i nå, og som ikke kommer til å passe før minst et halvt år frem i tid - å vite at han kommer til å vokse ut av det også.

Helt siden han ble født har jeg fått spørsmålet titt og ofte. "Er babyen deres snill, da?" eller "Han er vel snill?" og så forventes det at jeg skal si noe om hvor mye eller hvor lite han sover, og om han skriker mye eller ikke. Akkurat som at det har noe med å være snill å gjøre. Jeg vet så inderlig godt at det bare er «noe man sier» men likevel merkes det litt ekstra nå som vi denne gangen, i motsetning til når Leo var baby, har fått en baby som ikke anses som "snill" Noah er verdens snilleste til tross for at han skriker en del, og vi er så takknemlig for å ha fått akkurat han inn i vår familie.

Vi synes det er rart at måneden har gått så fort, og nå føler vi at vi virkelig har kommet godt inn i hverdagen som en familie på fire. Vi er så ufattelig stolte av ham og gleder oss virkelig til å se han vokse fra måned til måned ♥

UKENS MEST STILTE SPØRSMÅL

God kveld, dere! Her har dagen vært lang, og nå har jeg endelig fått gått i gjennom kommentarfeltet og innboksen min på sosiale medier, og plukket ut noen av ukens mest stilte spørsmål som jeg tenkte å svare på for dere.

Når sendes "Kjære mamma" episoden deres i reprise?

- Okei da, dette er kanskje ikke ett av denne ukens mest stilte spørsmål - men det er et spørsmål jeg har fått mye siden episoden vår ble sendt tidlig i oktober og flere av leserne mine ikke hadde mulighet til å få det med seg, eller å se det på TV 2 SUMO. Jeg fikk et tips fra en leser i går om at episoden vår sendes i reprise i kveld både klokken 20.00 og 23.30 på tv 2 livsstil - så tusen takk til deg som opplyste meg om det! Håper dere som gjerne ville få det med dere, men som ikke hadde muligheten sist, får det med dere i kveld ♥


Har du sluttet å svare på kommentarer?

- Ser at det er flere som har fått med seg at jeg den siste tiden er blitt dårligere på dette, og det må jeg bare beklage. Jeg skal ikke spe på med mange unnskyldninger, men jeg kan komme med en ordentlig forklaring. Jeg får ikke tid til å svare på alle - eller, hadde det bare vært kommentarer på bloggen hadde jeg nok fått tid til det. Men det er også facebookmeldinger, mail, instagram, snapchatmeldinger og så videre. Jeg må prioritere, og nå i det siste har jeg nesten ikke kunne gjøre det en gang, men bare hatt fullt fokus på familie. Men jeg gjør mitt aller beste og skal virkelig prøve å ta i et tak fremover for å bli bedre på dette. Det fortjener dere som er så gode og legger igjen kommentarer til meg!

Skal du få ny header snart? Det står jo "Snart tobarnsmamma" på den!

- Hehe, ja! Det skal jeg :-) Vi skal faktisk til fotograf til helgen for å ta bilder, og da skal jeg ordne et nytt headerbilde av Leo, Noah og meg. Gleder meg veldig, jeg både tror og håper at bildene kommer til å bli veldig fine. Dessuten skal jeg lure med meg Fredrik på noen også, tenkte jeg. Haha!Kan du fortelle dine første symptomer på at du var blitt gravid?

- Jeg hadde egentlig ingen ordentlige symptomer før etter jeg hadde fått bekreftet det begge gangene, men første gangen dro jeg jo til legen fordi jeg hadde magesmerter. Så det var vel det eneste ordentlig symptomet. 

Hvor er vinter/parkdressen til Leo fra? 

- Den er fra Reima!



Skal du dele dåpsplanleggingen her på bloggen?

- Det tenkte jeg å gjøre, ja! Har inntrykk av at det var noe dere synes var koselig å følge med på sist også, når Leo sin dåp skulle bli stelt i stand. Jeg gleder meg så mye til den fine januardagen vi skal ha dåpen, og det blir koselig å dele nok en dåp med dere!

Skal Noah og Leo ha julekalender? 

- Jeg vil gjerne at de skal ha julekalender, men det blir nok ikke pakkekalender. For på en måte synes jeg det er dumt å skulle bruke en god del penger pakkekalender til Leo ved å kjøpe småting og leker som han ikke trenger når han har så ufattelig mye av det, og at da blir mest å kjøpe ting for å kjøpe ting. Når det er sagt har jeg sett etter julekalender til de minste på diverse nettsider, og det er noe jeg absolutt ser på som aktuelt.  Julekalender er noe jeg husker godt fra min egen barndom, og det er jo så utrolig koselig! Håper jeg finner en veldig fin til dem begge!


Kos dere i kveld. Vi snakkes!

PLUTSELIG SNUDD PÅ HODET

Vel, på tide med et skikkelig ærlig blogginnlegg. Synes jeg skylder dere såpass. Dessuten vil jeg ikke legge skjul på hvordan livet som tobarnsmamma er akkurat nå, for det er fantastisk, men det er også beintøft.

Jeg nevnte det jo i en bisetning her inne i går. Noah har tendenser til kolikk. Jeg sier "tendenser" fordi en vanlig definisjon på kolikk er at et friskt barn gråter tre eller flere timer hver dag, minst tre ganger i uken i en periode på minst tre uker, og dette startet nå i løpet av de siste dagene, så det er for tidlig å si noe sikkert. Vi vet ikke om det stopper eller om det fortsetter over en lengre tidsperiode, og håper selvfølgelig inderlig på førstnevnte. Det er jo rimelig kjent at kolikk gjerne viser seg når barnet er fra 2 til 4 uker gammelt, så vi har holdt pusten fra han var 2 uker gammel og håpet på det beste. Jeg vet ikke hvorfor vi har tenkt så mye på dette og vært så redd for at han skal få det ettersom Leo aldri hadde kolikk, men det har vel kanskje noe med at vi vet at Fredrik hadde det når han var baby, og at vi derfor har vært litt ekstra OBS med begge guttene.

For å være helt ærlig ble tilværelsen her hjemme snudd på hodet ganske plutselig. Han har vært rolig helt fra han ble født, han har sovet masse, og vært en veldig tilfreds og rolig baby. Plutselig brukte han en hel kveld på å skrike, og vi tenkte at det sikkert var at jeg hadde spist eller fått meg i noe man ikke skal spise når man ammer, slik at han fikk vondt i magen denne kvelden. Ja da, dette er ikke noe å ta på vei for. Et engangstilfelle. Men så fortsatte det neste kvelden. Og neste. Og neste. Og ja, dere skjønner tegningen. Jeg skal innrømme det, vi gruer oss litt til kveldene nå fordi det føles til tider utmattende og ikke minst grusomt vondt å se han slik. Spesielt når han er helt utrøstelig. Han vekker gjerne Leo også i løpet av kvelden, noe som er uunngåelig da veggene i leiligheten naturligvis ikke er lydtette. Oppe i det hele har jeg i tillegg fått brystbetennelse med feber og hele pakka. Så man kan si det har vært noen krevende netter og kvelder.


Men jeg ser faktisk ikke mørkt på livet av den grunn. Det gjør jeg i grunn sjeldent. 

Akkurat nå tar vi dag for dag, kveld for kveld, og håper på bedring. Jeg skal også undersøke det å få time hos kiropraktor for å utelukke låsninger, selv om vi er så og si bombesikre på at det er magevondt/kolikksmerter han nå har. Jeg skal prøve å kutte melk fra kosten min i tilfelle det er melkeintoleranse han har, og om det ikke bedrer seg, så tar vi det derfra. Dag for dag. Det tror jeg er viktig.

For jeg kan ikke gå helt i kjelleren av den grunn når jeg har to barn, det hadde jeg aldri latt skje. Leo hadde aldri i verden fortjent det. Dette skal gå fint, og vi har fokus på det positive. Sent på ettermiddagen i går når Noah sovnet for en halvtimes tid sa Fredrik "Ja ja, og vi som trodde vi fikk lite kjærestetid tidligere" og så lo vi. Vi gjør alt vi kan for å se lyst på det, for uansett hva og hvor ille det eventuelt skulle bli - så er det ikke evig.

Og akkurat det kan jeg innrømme at jeg er fryktelig glad for ♥

FREDRIK + MEG =

Nå har jeg endelig etter mange spørsmål satt i gang leteaksjon etter babybilder av Fredrik og meg, for å se hvem Noah ligner på. Eller om han ligner på noen av oss i det hele tatt. Haha! Neida. Min familie påstår at han er helt lik meg som baby,mens jeg, på min side, fortsatt står fast ved at han er klin lik Fredrik. Jeg kan ta meg selv i å sitte i sofaen med Noah på fanget, å se frem og tilbake på han og Fredrik mens jeg smiler for meg selv og tenker at det er absolutt ingen tvil om hvem pappaen til Noah er. Og sånn har jeg alltid hatt det med Leo også, selv om jeg til stadighet har lesere og familie som forteller meg at Leo absolutt er litt lik mammaen sin også. Og det varmer selvfølgelig veldig ♥




 

Det blir så utrolig morsomt å se hvem han kommer til å ligne på i månedene som kommer. Vi ser tydeligere og tydeligere trekk i utseendet hans for hver dag som går, og det er så herlig. Kanskje ender han opp med å bli helt like storebror som baby? Vi gleder oss til å finne ut av det ♥

Fredrik + meg =

SÅ ETTERLENGTET!

Endelig - i dag kom Noah og jeg oss litt utendørs. Det var virkelig etterlengtet ettersom vi ikke kom oss ut i går kveld heller, fordi Noah har litt kolikktendenser og det kan bli veldig lange kvelder. Dessuten er det ofte slik at når Fredrik kommer hjem fra en dag på jobb, så har han jo vært sosial hele dagen og kan ofte tenke seg noen rolige timer hjemme før barna skal i seng. Dette kræsjer jo litt med meg, ettersom jeg blir gal om jeg må sitte inne dag inn og dag ut - uten å komme meg ordentlig ut. Ofte rekker jeg jo ikke store turen ut med Noah i vognen før Fredrik og Leo er hjemme igjen! Så derfor må jeg prøve å komme meg litt mer ut på dagtid og formiddagene fremover. Det er jo så fantastisk koselig i det fine vinterværet også ♥

I dag har vi derfor vært ute og trillet litt i skogen med tanta mi og den fine hunden hennes! Jeg husker så mange reagerte når jeg i starten her på bloggen nevnte at jeg hadde flyttet til Larvik hvor kjæresten min bodde, for å så bli uplanlagt gravid - uten å nevne at jeg faktisk har familie her i Larvik. Jeg har tilbrakt mange somre og mye tid i skoleferier her siden jeg var veldig liten, samt at moren min delvis har vokst opp her. Så helt ukjent var ikke byen når jeg flyttet, for å si det sånn. Jeg hadde nok neppe fått lov til å flytte til en helt ukjent by av mamma og pappa, så det var nok ganske avgjørende at det var en by jeg hadde et forhold til. Det var jo for øvrig helt nytt å faktisk bo her, og jeg trives like godt enda som det jeg gjorde i tiden rett etter jeg flyttet. Kanskje enda bedre nå, siden jeg er blitt så utrolig mye bedre kjent her nå!




 



Vi avsluttet med en koselig tur på kafe i byen, og det var kjempehyggelig! Vi spiste en litt sen lunsj og koste oss veldig, mens lille Noah sov fredelig i vognen sin så lenge. Lille gutten min som sov så innmari godt i den fine vognposen sin ♥ Vet ikke hva jeg skulle gjort uten den nå som det er blitt så kaldt. Merker også at jeg setter pris på at jeg har kjøpt såpass mye ullklær til ham som det jeg har. Det kommer godt med i vintermånedene som kommer!

Ønsker dere en finfin tirsdag! 

Klem

JEG ER SÅ STOLT

"Hei hei!!" utbryter noen bak meg.

Jeg snur meg umiddelbart og der står Leo! Han ser på meg med store, glade øyne mens han står og vinker. Så gjentar han "Hei hei!"

Jeg blir litt slått ut før jeg kommer meg til meg selv igjen. Snakket.. han? Til meg? Og jeg som trodde det ville gå ordentlig opp for meg at jeg faktisk er mammaen hans så fort han begynte å snakke. Det funket ikke, gitt. Haha! Men jeg er stoltere enn noen sinne.. Lille som snart er blitt en toåring..


Det var flere som savner mer om Leo her inne, og det skjønner jeg godt. Hele den nye tilværelsen har vært ganske altoppslukende, og når Leo først er hjemme fra barnehagen har det vært fullstendig mørkt ute, og dermed forferdelig bildelys - og jeg har gjerne måtte bruke formiddagen på å blogge og å ta bilder ettersom jeg rett og slett ikke rekker når han og Fredrik er hjemme fra jobb og barnehage.

Det var skikkelig vondt her om dagen når noen påpekte at det så ut som at Leo fikk mye mindre oppmerksomhet enn det Noah fikk, siden Noah var nevnt mer på bloggen i noen innlegg enn hva Leo var, og at det så ut som at jeg likte minstemann mye bedre enn storebror. Alvorlig talt? Selvfølgelig gjør jeg alt i min makt for at Leo skal få mest mulig oppmerksomhet selv om han nylig har fått en lillebror som mildt sagt krever sitt. Selvfølgelig er ikke Leo glemt her hjemme bare fordi han ikke er med i hvert eneste blogginnlegg på bloggen min!

Bloggen min er jo ikke hele virkeligheten vår. Det er jo ikke hele hverdagen vår. Det er ikke fysisk mulig for meg å dele absolutt alt som skjer, og jeg må derfor plukke ut hva jeg skal dele, og ta bilder i de stundene det egner seg (Og de stundene jeg har tid til det, ikke minst!) Det verste en mamma kan få høre er at det ser ut som hun liker et barn bedre enn det andre, og jeg synes på ingen måte at manglende bilder av Leo i min offentlig blogg kvalifiserer til å oppriktig mene at det ser slik ut.

Jeg elsker begge barna mine høyere enn himmelen, og jeg kunne ikke vært mer stolt av dem enn det jeg er ♥ Begge to, like fullt.

NOAH SITT ANTREKK

God mandag, alle sammen ♥


Dere som har fulgt meg siden Leo var baby, vet at jeg av og til pleide å ha blogginnlegg som disse - der jeg viste dere hva han hadde på seg. Dette begynte jeg faktisk med på grunn av at mange av leserne mine etterspurte det. Derfor tenkte jeg at jeg kunne gjøre det nå som Noah er baby også. Dere vet jo at jeg ikke er særlig opptatt av og alltid handle svindyre merkeklær til barna mine: Jeg tenker faktisk ikke over merker når jeg handler, og kjøper heller det jeg synes er fint, det som barna er komfortable i - samt så prøver jeg å handle mer av de klærne som jeg ser holder og som har god kvalitet (Og det er virkelig ikke alltid det dyreste, altså!)












Denne bodyen har Noah faktisk etter storebroren sin, og er ett av de få plaggene vi har igjen etter Leo fra han var baby. Akkurat det gjør det litt ekstra morsomt for Fredrik og meg å se at Noah bruker den!

I dag har vært en fin dag. Slitsom, - men veldig fin! Følte meg som tidenes husmor og supermamma når Fredrik og Leo kom hjem klokken tre, og jeg hadde rukket å lage middag fra bunnen av, samt rydde og vaske mesteparten av leiligheten vår med ammepauser hvert 10ende minutt. Haha! Jeg skal IKKE gjøre det samme i morgen, det er helt sikkert. Enda hvor fint det var å ha middag på bordet før solen gikk ned var det ikke verdt alt stresset. Takke meg til middag etter solnedgang, altså.

Nå venter jeg bare på at minstemann skal våkne, og så tenkte jeg meg å komme meg en liten tur ut med ham før det plutselig er kveld nok en gang. Vi snakkes!

MAMMASOM16

Årets prisutdeling for bloggere, best kjent som Vixen blog awards, har nå startet med å ta imot nominasjoner til prisutdelingen sin - som vanligvis finner sted på starten av nyåret i Oslo. 

Bloggen min har blitt en stor del av meg. Jeg har kanskje ikke utdannelse utover ungdomsskolen akkurat nå, men jeg elsker skrivingen - og akkurat det kan man ikke læres eller utdanne seg til. Det er en lidenskap man enten har, eller ikke har.

Når jeg opprettet bloggen som en «helt vanlig» gravid tenåringsjente hadde jeg aldri i min villeste fantasi kunne sett for meg at jeg skulle komme dit jeg er i dag - det var drøssevis av ung mor-blogger på de ulike bloggportalene, og det er det jo også den dag i dag. Jeg hadde ingen tro på at min ville utmerke seg, verken på den ene eller på den andre måten. Jeg har ofte fundert på hva som har gjort utslaget. Hvorfor akkurat min blogg har klart å fenge såpass mange. Jeg vet helt ærlig ikke hvorfor, selv om jeg virkelig hadde likt å få et fasitsvar. Kanskje fordi jeg skiller meg ut på en eller annen måte? Fordi jeg skildrer hverdagen på en ektefølt måte? At jeg er og har vært mye åpen om min fortid, og om livet mitt underveis, selv om det tidvis har vært både tungt og tøft. Og kanskje at jeg skriver på en måte som kan få andre til å kjenne seg igjen. Hvem vet? Men å få en så stor leserskare som det jeg har i dag synes jeg er helt vanvittig å tenke på, og det jeg setter enormt stor pris på hver eneste dag.

Jeg føler jeg har klart å vise en hel masse med bloggen min allerede, og jeg har ikke tenkt til å gi meg med det første. Det er jo ikke akkurat til å legge skjul på at jeg har hatt mye fokus på at bloggen og det å dele livene våre i den graden vi gjør - forhåpentligvis skulle være med på å vise at uansett hvor gammel du er, uansett hva du heter, eller hvor du er fra - så kan du bli en god mamma eller forelder. På et dypere nivå vil jeg si at dette fokuset har vært at om man ønsker noe sterkt - måtte det være å starte eget firma, å bli en god mamma for det kommende barnet ditt, å få den utdannelsen man alltid har ønsket seg, å få til noe - så ikke la fordommer stoppe deg fra å gjøre det.

Aldri la andres meninger stoppe deg fra å klare det du ønsker, hvis du tror du kan få det til. 

Man møter på så ekstremt mange meninger i løpet av livet. Det vet jeg, for det har jeg allerede opplevd på mange måter i ulike situasjoner tross min unge alder. Alt fra hva andre mener du burde gjøre, til hvilke forventninger som er satt til deg. Jeg har, tro det eller ei, forsøkt så godt det lar seg gjøre å tilfredsstille alle disse meningene. Og jeg lover dere: Fra den dagen jeg klarte å akseptere at det ikke er mulig, så ble livet mitt en million ganger bedre. Da klarte jeg å fokusere på det som faktisk betyr noe.

Når du står på gamlehjemmet og ser tilbake på livet ditt, så vil man jo gjøre det med glede, og minst mulig anger.

For når alt kommer til alt, så er det jo faktisk ditt liv. Ikke alle disse menneskene som mener noe om alt som kan menes noe om. Men det blir jo i grunn ikke ditt liv om du går hele livet og prøver å gjøre alle andre tilfreds.


Jeg ble tenåringsmamma. Det man er redd for at skal skje med datteren sin så fort hun får seg kjæreste i tenåringsårene - det skjedde meg. Men jammen har jeg ikke klart meg ganske greit hittil likevel. Jeg har for øyeblikket ikke utdannelse, men i gjengjeld har jeg to barn, som i motsetning til utdannelsen, ikke kunne vente. Jeg har det jeg selv anser som gode verdier, som jeg prøver så godt jeg bare kan og få frem i bloggen. For på bloggen min finner du ikke blogginnlegg om hvilken kroppsdel som er den neste jeg skal operere, og et jevnt over massivt utseende-fiksert syn. Vi lever i et samfunn fullt av press fra alle kanter, et press jeg selv har kjent på da jeg har vokst opp i denne generasjonen. Og et press jeg nå prøver å gjøre det jeg kan for å ikke bidra til. Jeg prøver med det også å vise at å bare være seg selv, er godt nok. Og det å gjøre sitt beste, det er faktisk godt nok det også.

Jeg har venninner som driver med russeplanlegging, og selv sitter jeg hjemme med to barn som begge er under to år gamle. Og det er slik jeg liker livet mitt. Uansett hva andre måtte mene om det.

Jeg ønsker virkelig på ingen måte å gjøre dette til noen tiggerinnlegg. Men hvis du rett og slett liker bloggen min, eller hvis du av en eller annen grunn synes jeg fortjener det, så kan du nominere bloggen til årets prisutdeling for bloggere ved å klikke HER, og å plassere bloggnavnet mitt i den kategorien du føler jeg passer inn i. Å nominere kan man gjøre frem til 17 november, og derfra er det en jury som bestemmer hvem som kommer videre.

Klem!

EN GLEDELIG OVERRASKELSE

Hver helg er det det samme: Leo og Fredrik står opp tidlig om morgenen når Leo bestemmer seg for at det er morgen - og Noah og jeg sover ut og står opp litt senere, for å ta igjen søvnen vi har tapt i løpet av natten. Men i går når vi sto opp, fikk vi oss en gledelig overraskelse når vi kikket ut av vinduene i stuen. Det var hvitt og dekket av snø utenfor!

Leo synes jo naturligvis dette var veldig stas, og viste tydelig tegn til at han lurte fælt på hva dette var når han så ut - og at det ville han gjerne ut for å finne ut av. Så da måtte vi jo selvsagt gjøre det ♥

Vi trodde jo i grunn det var ganske mildt ute når snøen kom så brått, men vi fikk oss et lite sjokk når vi kom ut i den fine hagen vår i snøværet. Det var ikke like mildt som vi trodde, nei! Vi hadde selvfølgelig pakket Leo godt inn i ullundertøy, gensere, og ulldress, samt utebukse - men hadde heldigvis også med en ekstra vinterjakke og ull-lue ut til Leo, så det tok ikke lang tid før han fikk på seg det også.





Han synes det var både morsomt og spennende så lenge Fredrik og jeg var i umiddelbar nærhet, men han synes det ble ganske skummelt om Fredrik gikk litt unna og han måtte gå på egenhånd i all snøen. Haha! Etter at all snøen kom tar jeg meg selv i å kikke ut av vinduene hele tiden. Om nøyaktig en måned nå er vi jo i gang med desember allerede! Den koseligste måneden i løpet av året, spør du meg. I år skal vi virkelig gjøre leiligheten skikkelig klar for jul, og jeg ser skikkelig frem til å gå i gang så snart desember er her. 

Sist gang det var snø ute, i januar, februar og delvis mars - skjønte ikke Leo like mye og var jo fortsatt ganske liten. Når jeg ser tilbake på de månedene går det ordentlig opp for meg hvor mye som har skjedd på disse månedene, og ikke minst hvor mye som har skjedd med Leo! Han hadde jo akkurat lært seg å gå når han var 11 måneder i februar. Jeg tror han kommer til å få mye mer glede av denne vinteren enn sist vinter, og vi håper vi får mulighet til å ta ham med oss masse ut siden han liker det så utrolig godt! 

Håper dere får en fin avslutning på uken i dag, alle sammen! ♥

DEN ALLER FØRSTE TIDEN

Hei alle sammen! 

Døgnet trenger flere timer! Det har jeg konkludert med. Helst så mange som mulig, også. Noah har trengt meg i dag, og Leo også - så derfor har ikke blogging fått tid på timeplanen min før nå. Lille hjertene mine, som sov ved siden av hverandre i stad. Leo ser jo ut som en konfirmant i forhold til Noah, så det er så rart å se dem ligge ved siden av hverandre og tenke på at de faktisk regnes som to tette, og at det kun er 1 og et halvt år mellom dem. Skikkelig rart!

Men nok om det, jeg fant igjen noen koselige bilder fra tiden på sykehuset med Noah som jeg kom på at jeg ikke hadde vist dere. Blir nesten litt sentimental av å se bildene allerede nå, så jeg lurer på hvordan det vil bli å se bildene etter hvert som månedene går. Haha! Dagene på sykehuset var en så magisk tid. Det var den jo selvfølgelig sist gang med Leo også, og dessverre har jeg ikke like mange bilder fra den tiden.. Fredrik og jeg har begge gangene bare blitt helt borte i vår egen lille boble på, og tenkte ikke på tid, dato, eller noe som skjedde utenfor sykehuset. Bare oss tre. Og storebror Leo, når vi var så heldige og fikk ha han på besøk på barselavdelingen ♥




Vi har hatt en skikkelig lat dag hittil i dag. Eller, lat og lat - det har jo, som vanlig, ikke akkurat vært mangel på ting å finne på her hjemme, så på en måte har det jo kanskje vært en skikkelig produktiv dag, selv om vi kun har tilbrakt dagen inne. Helgene går alltid alt for fort, og i morgen er det søndag igjen - før hverdagen er i gang enda en gang. Hverdagen er herlig, men enn så lenge skal vi bare nyte denne lørdagskvelden med litt av familien til Fredrik på besøk, og kose oss med at vi har dagen i morgen sammen før det er ny uke.

Håper dere har en veldig fin lørdag med venner og familie ♥

DET SOM IKKE SKULLE SKJE

Før jeg ble mamma, til og med før jeg skulle bli mamma for andre gang, satte jeg veldig strenge krav til hvilken mamma, og ikke minst: hvilken utgave av meg selv jeg skulle være. Jeg tror mange gjør det. For jeg skulle selvfølgelig ikke bli den som kanskje mistet seg selv litt etter å ha fått barn. Selvsagt ikke. Hva menes med det egentlig? Husker jeg at jeg tenkte.

For jeg hadde nemlig bestemt meg på forhånd: Jeg skulle alltid lage ordentlig middag, hver eneste dag. Grandiosa eller i det hele tatt Toro var fullstendig uaktuelt. Det skulle aldri serveres her hjemme hos meg. Og siden jeg "bare" skulle gå hjemme med en nyfødt, så skulle akkurat det være det siste som skulle være noen problem å få til.

Dessuten skulle jeg aldri begynne å gå i joggebukse foran Fredrik. Jeg skulle ta vare meg på selv, og sette av tid til meg selv. Planlegge fine antrekk slik jeg alltid hadde gjort tidligere. Huske frisør-besøk, kjøpe ny sminke, og nye klær. Stelle meg. Jeg skulle alltid se ordentlig ut, være anstendig kledd, og selvfølgelig ordne meg. Hver dag!

For å si det slik, jeg skulle i hvert fall ikke finne meg selv stående foran Fredrik på en tidlig ettermiddag og få kommentaren "Oi, Jessica? Nå ser du skikkelig «mamma» ut!"

Det skulle ikke skje. Neinei. Aldri i verden!

Jeg husker jeg synes det var så innmari rart hvordan enkelte mødre mente at de av og til ikke rakk å lage middag etter at de fikk barn. At de ikke rakk å dusje, eller at de ikke rakk å finne tid til en etterlengtet frisørtime for å ta den jævla etterveksten. Tull! Tenkte jeg. Man rekker det man vil, det handler om prioriteringer!


Vel. I dag, etter snart to år som mamma, kan jeg definitivt innrømme det: Jeg legger meg fullstendig flat!

DET BESTE I HELE VERDEN

... Er å våkne opp slik som dette etter en lang natt ♥


Jeg har nemlig vært våken store deler av natten for å passe litt ekstra på Noah. Vi var innom legevakten en tur i går kveld, for han er blitt smittet av storebror - som igjen har dratt med seg noe hjem fra barnehagen. Har mistet tellingen på hvor mange ganger Leo har vært syk i høst. Det er virkelig helt håpløst på denne tiden av året med tanke på sykdom i barnehagen! Helt siden vi merket at Leo begynte å vise tegn til at han brygget på noe nok en gang, har vi vært ekstra påpasselige med håndhygiene når han kom hjem fra barnehagen. Men det var tydeligvis uunngåelig likevel. Fredrik og jeg kjenner til og med at vi ikke er helt i form. Jaja! Uansett - jeg vil ikke gå noe nærmere inn på det, men de ville hvert fall sjekke Noah ettersom han kun er 3 uker gammel denne uken, og de fant ut at det ikke var noe alvorlig, og at vi bare skal følge med på ham slik vi har gjort.

Vi var dessuten på vektkontroll på helsestasjonen i dag, og det er ikke så rart at han har vokst ut av klærne sine de siste dagene. Noah har nemlig gått opp svimlende 780 gram på 10 dager! Han veier nå 5230 gram, og det gjorde meg til verdens lykkeligste å se at han tross litt sykdom går så flott opp i vekt, og ellers er en så fornøyd liten gutt.






Vel, nå er i hvert fall helgen godt i gang her hjemme! Det er mye som skjer i helgene fremover, men denne helgen skal vi bare være hjemme. Mest med tanke på minstemann stakkars.. God bedring til lille skatten vår, som vi håper blir helt bra igjen så fort som mulig! Jeg ønsker dere alle sammen en veldig fin helg ♥

FORELSKET PÅ NY!

Hei alle sammen! I dag var både Noah og jeg med for å hente Leo i barnehagen, og det var så herlig. Jeg fikk på meg bæreselen og gikk opp til barnehagen for å møte Fredrik på veien, og selv om det var litt kaldt gikk det overraskende fint. Det var så deilig å gå opp dit med Noah sovende på meg. Leo synes nok det var ganske stas at lillebror var med for å hente ham i barnehagen, og ville kose ham så fort vi kom inn i rommet på avdelingen hans. Så glad for å se oss igjen!











Han hadde som vanlig storkost seg i barnehagen, og vi gikk hjem i høstkulda sammen alle fire - og plutselig begynte det å snø også!

Og så har vi jo vært på noe i dag som vi har gledet oss til i lang tid allerede! For et par timer siden var Fredrik og jeg (Og Noah, selvfølgelig) på visningstime for å se nyfødt-bildene vi hadde tatt av Noah - og de var virkelig bare helt vidunderlige! Herrejesus - for noen flotte bilder. Fredrik og jeg ble helt forelsket på ny der vi satt. Jeg så umiddelbart at han har blitt mye større siden vi tok bildene, og det er jo bare 14 dager siden vi var i studio. Men uansett tror jeg aldri at jeg har sett finere nyfødt-bilder før, men slik føler vel alle foreldre det om bilder av barna sine ;-) Angeren for at vi ikke tok slike bilder av Leo blir bare større for hver dag som går, så jeg prøver å ikke tenke så mye på det fordi jeg rett og slett blir litt trist av tanken. Haha, uff! 

Så for å si det sånn: Jeg gleder meg veldig til å vise noen av bildene til dere. 

I morgen er det planleggingsdag i barnehagen, så både Leo og Fredrik blir hjemme med oss, selv om Noah og jeg blir borte litt i løpet av dagen fordi vi blant annet skal på helsestasjonen for å veie ham. Det skal virkelig bli godt med helg nå snart. Kan ikke vente! ♥

LILLE BADENYMFEN

God kveld alle sammen ♥

 Tidligere i kveld var Leo og Fredrik alene en liten halvtime mens jeg trillet en tur med Noah - før han nå fikk et lite bad for en stund siden. Noah liker godt å bade allerede, han slapper tydelig av mens han ligger og kikker på Fredrik og meg med de fine øynene sine fra badebaljen. Lille vakringen!










Jeg husker så inderlig godt tilbake til denne tiden med Leo, og minnes godt at han også likte godt å bade. Noah har litt krøller nå i det mørke håret sitt, og akkurat det hadde Leo også på samme alder. På mange måter er de så like, men samtidig så ulike. Jeg kan for øvrig allerede se at håret til Noah begynner å lysne, så den mørke hårfargen han nå har etter meg kommer nok mest sannsynlig til å bli like lys som den både Leo og Fredrik har. Leo var jo også født med masse mørkebrunt hår, og nå er han jo mørk blond. Haha!

Minstemann har sovet usedvanlig mye i dag, så da har jeg vært nøye med å fokusere på Leo og å tilbringe tid med ham. Det er vi begge veldig bevisste på når Noah sover, og det ser virkelig ut til at Leo trives godt i den nye rollen som storebror. Nå sover minsten igjen, og Leo har fått lakenskrekk. Haha, slik er det bestandig - sover den ene, kan du vedde på at den andre enten er våken, eller snart våkner. Travelt!

Ellers går vi bare og gleder oss til i morgen! Da skal vi nemlig få se resten av nyfødt-bildene vi tok hos fotograf av Noah. Nyt kvelden ♥

DETTE VISSTE DU IKKE OM MEG

... Og familien min!

Tenkte det kunne være morsomt med et slikt blogginnlegg hvor jeg deler litt av hva dere ikke visste om meg og den lille familien min, slik at både gamle og nye lesere får blitt litt bedre kjent med oss! ♥

- Når jeg ble kjent med Fredrik hadde jeg en annen kjæreste.

-  Dette har vel egentlig ikke kommet så godt frem på bloggen, når jeg tenker meg om: Jeg er blitt veldig glad i å lage mat, noe Fredrik må være veldig glad for ettersom han knapt kan koke et egg. Haha, neida! (Joda)


- Leo er født klokken 11:05, og Noah er født klokken 11:04. Skikkelig morsomt sammentreff!

- Dette har det vært mange som har lurt på etter å ha sett bilder av Fredrik og meg sammen: Fredrik er 26 centimeter høyere enn meg, som er 1.60 høy. Når jeg har truffet lesere i virkeligheten har jeg opp til flere ganger fått høre at de synes jeg er så mye lavere enn jeg virker på bloggen. Haha!


- Når jeg var yngre var jeg skikkelig sjenert. Det har jeg mildt sagt vokst fra meg, selv om jeg fortsatt er en ganske rolig person!

- Noah og Leo har ulike etternavn. Eller - de har samme etternavn, men i ulik rekkefølge. Dette fordi Fredrik og jeg mildt sagt var svært uenige om hvilket etternavn guttene skulle ha, siden man kun kan ha ett etternavn og det var viktig for oss begge at barna våre hadde etternavnene til oss begge. Dermed heter de Noah Enerberg Johannessen, og Leo Johannessen Enerberg. Faktisk litt pinlig å innrømme at vi ikke klarte å bli enige, men vi er fornøyd med løsningen vår så da er det jo det som betyr noe.


- Jeg har en liten drøm om å ta med meg familien på ferie til usa. Helt siden jeg var liten har jeg hatt lyst til å dra, men muligheten har aldri bydd seg. Aller minst etter jeg ble gravid første gangen! Men å dra på slike ferier med barn er jo ikke umulig, det krever bare mer planlegging.

- Jeg er veldig glad i å bli kjent med og å treffe nye mennesker. Det gjelder vel egentlig alle i familien her, både Leo og Fredrik er også lik meg der. Kanskje spesielt Leo, som får seg nye venner hver gang vi er innom matbutikken. Haha!


- Vi har lyst til å gifte oss for å vise hverandre at det er oss to, og at vi begge ønsker å leve livene våre sammen. For meg er det å gifte seg også en slags trygghet - da er det alvor og man gir hverandre sitt "ja" Men det siste vi vil er å stresse med giftemål i småbarnstiden. Og vi er jo så unge enda og har ikke dårlig tid. Dessuten må vi nok inngå et kompromiss om dette i fremtiden - Fredrik ønsker seg et stort bryllup i kirken, og jeg kunne egentlig sett for meg å gjøre det i et minikapell med de aller nærmeste. Har aldri drømt om bryllup som liten jente og det verste jeg kan tenke meg er å måtte gå opp kirkegulvet. Nei, takk!

- Da jeg var 13 år hatet jeg nesen min over alt i hele verden, og gledet meg stort til 18-års dagen min, fordi da kunne jeg operere den. Vel, 18-års dagen min har jo passert - og aldri i verden om den ville inneholdt noen neseoperasjon. Jeg husker faktisk at jeg ble fysisk dårlig av hvor store komplekser jeg hadde for den. I dag ser jeg at Leo har fått samme nese som jeg hadde da jeg var liten - altså at han har fått min nese. Jeg synes han er den nydeligste i hele verden, og ville selvfølgelig aldri i verden forandret noe med ham om jeg fikk muligheten til det. Og siden jeg vet hvor nydelig jeg synes han er med den akkurat den nesa han har, så vil jeg ikke gjøre noen verdens ting for å forandre min heller. 13-årige meg kunne hatt godt av å åpne øynene sine for hva som faktisk betyr noe.


Klem

INTERVJU MED SE&HØR





Hei dere!

Nå har vi landet litt etter en lang dag. Jeg vet jeg ofte sier at jeg synes dagene går fort, men denne har virkelig gått i et helt vanvittig tempo. En annen verden enn hva det føles ut som til vanlig. Nå sover Noah på fanget mitt og Leo springer rundt i leiligheten med Fredrik på slep, så da ble det endelig tid for litt blogging også.

Lille sjefen, som har vært en syvsover det siste døgnet, lot meg sove til klokken ni i dag. Kjempedeilig! Han sovnet for øvrig klokken 21:00 i går kveld og jeg måtte faktisk vekke ham for å gi ham mat både i natt og sent i går kveld. Rolige lille luringen vår, endelig ville han sove før det var midt på svarte natten! Vi sto derfor opp like etter 09.00 og jeg fikk startet å rydde leiligheten, som for øvrig er mission impossible om dagen ettersom det er som å måke snø mens det snør. Haha! Jaja :-)

Ellers har minstemann og jeg vært ute på en liten trilletur på formiddagen i dag, før vi etter hvert kom oss hjem til Fredrik og Leo. Deretter fikk vi kastet i oss middagen før vi fikk litt besøk! Vi hadde nemlig besøk av se&hør for et par timer siden, og gjorde et intervju med dem i forbindelse med at vi er gått fra å være tre stykker i familien vår, til og nå være fire. De var kjempekoselige og det var veldig hyggelig - jeg synes jo slikt er så artig! Både Fredrik og jeg følte at selve intervjuet gikk veldig fint, og gleder oss til å se resultatet når det kommer ut. Jeg vet at de også fikk noen veldig fine bilder av oss alle sammen som jeg gleder meg stort til å se! 

Vi har med andre ord hatt en veldig fin 1 november! Håper november blir like bra som det oktober har vært ♥ Ha en fin kveld videre!

hits