hits

november 2017

STILLE FØR STORMEN

God torsdag! Endelig en liten oppdatering fra meg. Fredrik og jeg sitter i stuen og drikker julebrus, det er helt stille siden barna har sovnet for en stund siden - men det varer ikke lenge. I morgen kommer nemlig bestevenninna mi hit, Fredrik skal på julebord i helgen, og begge barna skal være hjemme med oss i morgen siden Fredrik har fri og Leo ikke er helt i slaget. Dessuten skal Noah sove borte hos farmoren sin fra lørdag til søndag. Jeg ser skikkelig frem til denne helgen, og ikke minst til at vi i morgen endelig er inne i desember måned!

Nå har vi begynt å flytte noen av småmøblene fra rommet til Leo inn på vårt rom - rett og slett fordi rommet hans må ryddes grundig. Vi må få litt kontroll på alle tingene våre og hans, samt både gi bort og kaste en del før barna tar over vårt rom etterhvert, og vi tar over Leo sitt. Jeg blir faktisk ordentlig flau når jeg ser hvor mye ting, klær og leker vi har. Vi har over gjennomsnittet mye lagrings- og skapplass, men enda er det ikke i nærheten av nok. Det er ikke det at vi kjøper så innmari mye heller, det har bare hopet seg noe voldsomt opp etter at vi har fått barna, bursdagsselskap og fått masse gaver. Så kjøpte jeg jo mildt sagt en del ting til barna da jeg gikk gravid med dem.

Derfor skal det bli veldig godt å få ordentlig oversikt over tingene våre nå. Og tenk så mye plass de får til å leke og utfolde seg når de tar over vårt soverom! Å få rommene våre på plass med møbler og alt som skal ordnes blir et prosjekt jeg gleder meg veldig til å vise dere underveis på bloggen. Jeg har på følelsen av at barna kommer til få et skikkelig fint gutterom når jeg er ferdig med det!

Jeg har faktisk hatt litt alenetid i dag, siden jeg måtte ut for å handle inn noen småting. Siden Leo som sagt ikke har vært helt i form i dag, så ble begge barna hjemme sammen med Fredrik, og de hadde visst hadde det veldig gøy mens jeg var borte. Jeg føler alltid at jeg har glemt noe når jeg går ute i offentligheten uten barna eller noen av tingene deres. Jeg føler meg rett og slett litt naken uten vogn, stelleveske og barn. Men det var godt å få unnagjort litt handling uten et eneste trass-anfall eller skrik og gråt. Haha! 

Resten av kvelden blir rolig for vår del, jeg håper dere har hatt en veldig fin torsdag!

INGEN BARN SKAL MÅTTE GRUE SEG TIL JUL

Tidligere i sommer var jeg på ferie med mine to små barn på et særs barne- og familievennlig hotell i Spania - hvor jeg opplevde å møte på en overstadig beruset mamma da jeg var på lekeplassen med sønnen min. Dette skrev jeg om på bloggen. Det var også vanskelig å ikke legge merke til hvor mange foreldre som satt ute på hotellet på kveldene på ulike restauranter, og drakk alkohol med både egne og andres barn som tilskuere.

Nå nærmer vi oss jul. Vi nærmer oss kosen, vi nærmer oss julegavene, vi nærmer oss julematen, og vi nærmer oss høytiden hvor så mye som 150.000 tusen barn gruer seg til, fordi de opplever at foreldrene deres drikker for mye. Mørketallene har jeg ikke en gang lyst til å tenke på.

Jeg er ingen moralens vokter eller motstander av alkohol, men denne hendelsen preger meg fortsatt. I mine øyne er dette fullstendig galt! Etter at jeg skrev om hendelsen på bloggen, merket jeg allerede at folk blir rimelig sinte om du prøver å ta fra dem kosen deres i form av alkohol. Måtte det være på sydenferie med barna, på helgetur med barna, eller i julehøytiden med familien. Men jeg er ingen motstander av at du skal få kose deg, jeg er en motstander av at kosen din skal gå utover barna. For ingen barn skal måtte sitte og grue seg til jul fordi man ikke klarer å begrense alkoholinntaket sitt som voksen!

Til jul kommer jeg ikke til å røre alkohol, og den avgjørelsen har jeg ikke tatt fordi jeg blir full av ett glass vin. Det handler om prinsippet, hvorfor må man på død og liv drikke for å kose seg i julehøytiden? På ferie? På helgetur med barna? Det virker som at det er mange der ute som ikke klarer å kose seg uten å drikke. Jeg tenker som så: Hvor mye koster det meg å droppe å drikke alkohol i julen? Ikke spesielt mye, gitt.

Jeg mener ikke at andre foreldre er dårlige foreldre om de tar seg et glass vin eller øl til maten. For jeg forstår at man kan synes at det hører til for kosens skyld - og at det kan være viktigere for andre enn det er for meg. Det skal være lov og kose seg, og du skal selvfølgelig få ta egne valg når det kommer til hvor mye alkohol du skal drikke. Men drikker vi med barn i nærheten, så er vi nødt til å tenke over hvor mange glass vi tar.

Da jeg tidligere i sommer skrev om at jeg ikke drakk alkohol på feire med barna mine, stilte flere spørsmål omkring hvordan jeg skal klare å lære barna mine til å ha et sunt forhold til alkohol om jeg ikke viser at jeg drikker rundt dem og at det gjøres med omhu. Det spørsmålet får jeg sikkert nå også.

Jeg sitter kun og lurer på hvorfor jeg absolutt må introdusere barna mine for alkohol når de er 2,5 år og 1 år gamle? Og MÅ det skje pronto? Kan det ikke vente til de er eldre, til jeg kan forklare og til det kan gjøres utenom høytider, når de likevel enda er så små? 

Du merker kanskje ikke så mye forskjell på 2 og 4 glass vin til julematen, du tåler kanskje en del alkohol før du blir synlig påvirket, tenker du selv. Da blir mitt spørsmål: Hvordan vet du hvor mye barnet ditt tåler?

/ Del gjerne.

DET BLIR ALDRI DET SAMME UTEN HAN!

Det er onsdag formiddag, og Fredrik har fri fra jobb. Leo er i barnehagen og storkoser seg. Det første han sier hver morgen han våkner med trøtt stemme fra sengen sin er nemlig: "Dra i barnehagen?". Fredrik har hatt litt flere fridager nå i det siste, noe jeg har litt blandede følelser rundt. For det er så kos å ha Fredrik hjemme, samtidig merkes det da ekstra godt at vi ikke er fulltallige - siden det vanligvis kun er Noah og meg, og det er det jeg er vant til.

Ja, jeg vet. Jeg kan jo strengt tatt bare holde Leo hjemme. Men når han snakker om å dra i barnehagen hele morgenen, fra vi står opp til vi spiser frokost og omsider kommer oss ut døren med vinterdressen og vinterskoene på - så vet jeg at han mye heller vil være i barnehagen for å leke med vennene sine, enn å sitte hjemme med mamma, pappa og lillebror. Selv om mammaen i meg gjerne vil ha han hjemme, så er det ikke meg og den konstant dårlige samvittigheten for at jeg skulle tilbrakt mer tid med ham det skal handle om. Det skal handle om Leo.

Vi tre spiser lunsj rundt bordet vårt, og det er liksom så stille. Det er så stille i leiligheten at jeg kan høre vaskemaskinen som går fra badet vårt i det fjerne, etter å ha satt den på skylling for endte gang fordi jeg er alt for lat til å henge den opp. Noah spiser grøten sin, og Fredrik og jeg spiser annen mat. Ingen prøver å stjele glasset mitt med juice eller kaffekoppen til Fredrik. Og ingen knabber til seg en bit av maten min mens jeg snur meg rundt for å hjelpe Noah med å gi han tutekoppen sin.

Det er liksom noe som mangler.

Jeg fikk sove litt ekstra i dag og jeg fikk jobbet med bloggen. Fredrik fikk lekt med Noah, og vi fikk slappet litt av mens Noah tok luren sin. Selv om vi har fått mye tid til å ta ting med ro i dag siden vi har vært to foreldre og kun ett barn her hjemme, så var det ekstra herlig å se Leo komme smilende inn døren vår i ettermiddag. Det er like godt å få han hjem hver gang, for det blir aldri helt det samme uten han ♥

DEN STØRSTE ULEMPEN MED Å FÅ BARN TIDLIG

Jeg skal ikke lyve for dere, men denne dagen har vært skikkelig dårlig. Men det er heldigvis kun en dårlig dag, og ikke et dårlig liv - og den er borte i morgen! Så jeg skal ikke skrive så mye om dagen vår, for i dag tenkte jeg faktisk å skrive litt om en av de største ulempene ved å ha fått barn veldig tidlig.

Som jeg har fortalt litt om i det siste, så var det ikke mulig for meg å fortsette på videregående da jeg ble gravid, siden jeg var såpass dårlig og kastet opp mange ganger daglig. Jeg var både innstilt og hadde et ønske om å kunne gå på videregående selv om jeg skulle gå førsteåret og attpåtil var gravid. Men formen min gjorde det umulig for meg. Nå skal jeg jo begynne på videregående til høsten, hvor jeg skal gå tre år for å få studiekompetanse for å kunne studere videre.

For en av de største ulempene med å få barn tidlig, er for meg at man ikke har fått tid til å få tatt en utdannelse. Det har hittil ikke bydd på noen problemer for oss, Fredrik har til og med unnagjort sin utdannelse, og til tross for at jeg verken har hatt eller per dags dato har utdannelse har vi klart oss veldig bra. Det betyr ikke at jeg skal vente lengst mulig med å få unnagjort videregående siden det har gått bra hittil. I mitt hodet betyr det at jeg burde sette pris på at min manglende utdannelse ikke har gitt negativt utslag for hvordan vi har klart oss.

Jeg synes utdanning er vanskelig fordi familie er så viktig for meg. Jeg har ikke lyst på flere barn før jeg har fått utdannelse, men utdannelsen jeg skal ta kommer til å ta 10 år, videregående inkludert. Det vil si: Venter jeg så lenge vil en eventuell ny baby og Leo ha en aldersforskjell på nesten 10 år, og det er om jeg tar alle år på skolen rett etter hverandre. Jeg har faktisk fått en del spørsmål fra kjente at det beste kanskje hadde vært å bare bli ferdig med å få alle barna vi skal ha, nå som vi er så godt i gang? Overgangen fra to til tre barn er kanskje ikke så stor, har jeg fått høre. "Den største overgangen er fra 0 til 1 barn, og fra 1 til 2 barn" har flere fortalt meg. 

Jeg er veldig skeptisk til at man ikke merker den overgangen så godt, det er faktisk enda et lite menneske som fortjener de aller beste forutsetninger til å bli satt til verden. Et lite menneske som blir avhengig av deg og dere i mange år frem i tid, og som er prisgitt deg som forelder. Jeg har tenkt på om jeg burde vente så lenge, når familie er så viktig for meg. Da mener jeg ikke å prøve å bli gravid neste år, men en gang før det blir et voldsomt stort aldersprik mellom Leo og Noah, og en eventuell ny baby.

På den andre siden vet jeg ikke om det ville plaget meg så mye at det var et alderssprik mellom barna mine. Selv om det kanskje ville hatt noe å si for barna, med tanke på hvor nært forhold man får til et familiemedlem som er 3 år når du begynner på ungdomsskolen, noe det ville vært for Leo. Er det en egoistisk tankegang? Dessuten ønsker jeg virkelig å gå ferdig skolen for å være et godt forbilde for barna, for å gå foran som et godt eksempel og for å vise alle at dette klarer man selv om man får barn tidlig. Samtidig er man ikke et dårlig forbilde bare man velger å prioritere barna sine og familien sin i første rekke, så lenge man har økonomien til det. Jeg merker at jeg skulle ønske tiden kunne stå stille litt, samtidig som jeg fikk unnagjort noen år på skolebenken.

Når alt kommer til alt og jeg en dag er gammel, hva vil bety mest? Jeg har mange spørsmål og veldig få svar. For meg er det viktig å begynne ordentlig på utdannelsen før jeg går aktivt inn for å få flere barn. 

Jeg merker at jeg er redd for å angre om jeg ikke får flere barn, når jeg kjenner at jeg har et ønske om en stor familie. Med tanke på det er det jo veldig positivt at jeg er ung, men jeg føler at det alltid er et slags press for å gjøre ting i riktig rekkefølge her i livet. Jeg føler at boksen for at man skal ta aksepterte avgjørelser for seg selv er blitt så innmari trang. Noen ganger glemmer jeg litt at denne planen som alle skal følge, ikke tar hensyn til induviduelle forskjeller og ulike ønsker. Heldigvis er det ikke sånn at jeg må velge mellom enten utdannelse og barn, selv om samfunnet ofte kan få det til å høres slik ut!

ET KOSELIG INTERVJU!

God kveld dere! Denne dagen har altså vært så lang, men utrolig spennende! Jeg startet dagen med Leo klokken 5 og vi stelte oss og gjorde oss klar til kjøreturen inn til Oslo. Jeg er ganske vant til å måtte opp tidlig med tanke på barna, men jeg blir nok aldri vant til kun et par timer søvn. Å være sånn ordentlig trøtt er så grusomt! B-mennesket som jeg er, synes jeg nok det er ekstra ille å få så lite søvn. Barna våknet flere ganger i natt og holdt det gående ganske lenge, og det er virkelig så typisk den ene dagen jeg virkelig har behov for søvn for å være ordentlig opplagt til dagen etter. Men det gikk da helt greit likevel, og jammen overlevde jeg ikke det også. Hvis dere vil se innslaget fra God Morgen Norge kan dere gjøre det ved å klikke HER ♥ Det var en veldig gøy opplevelse og et veldig koselig intervju. Peter er så hyggelig!

I dag var jeg så lat at jeg faktisk bestilte meg take-away til middag. Ganske ulikt meg! Jeg har bare slappet av i julepysjen min helt siden jeg kom hjem i to-tiden da Fredrik dro avgårde på jobb, og gjett om Noah ble glad for å se meg igjen! Åh, det er så koselig å komme hjem når jeg har vært borte fra både Fredrik og et av barna. Da jeg så ansiktsuttrykket til Noah gjorde det opp for all tapt søvn i natten som var. Jeg kan sove når jeg blir gammel, pleier jeg å spøke med til Fredrik etter at vi har hatt noen tunge netter. Haha! Det er så viktig med en positiv innstilling.

Nå er det to små som trenger meg og som straks skal i seng, så vi får snakkes litt senere!

GOD MORGEN NORGE I MORGEN!

Da var nok en helg over, og vi har fortsatt mye morsomt i vente utover uken. Vi har spist pinnekjøtt i helgen og jeg har begynt å glede meg så mye til jul. Denne uken går vi inn i desember og jeg ser så frem til årets fineste måned! Jeg synes det er så gøy at Leo er såpass stor i år, for da skjønner han så mye mer av julen også. Han fyller 3 år i mars, og jeg regner med det går fort nok dit også. Minstemann skjønner jo naturligvis ikke så mye i år heller, men de fine minnene fra barna var så små at de ikke husker noe - vil jo alltid Fredrik og jeg huske ♥

I dag har familien min dratt hjemover igjen etter helgen vår sammen her hos oss i Larvik, og i den 120 kvadratmeters leiligheten vår merkes det at vi er et par færre mennesker her nå. Haha! Spesielt siden jeg har to søstre som begge var på besøk i helgen, sammen med mamma og pappa. Det er kjempekoselig å ha familien på besøk, og det blir veldig tomt når de først drar.

Mammaen min har for øvrig blitt igjen her hos oss, siden hun skal kjøre Leo og meg til Oslo i morgen! Vi skal på God Morgen Norge i morgen tidlig som jeg nevnte kort for en uke siden da jeg akkurat fikk vite det, så vi må opp ganske tidlig i morgen kan man si. Det gjør jeg med glede altså, jeg synes det var så hyggelig å bli spurt om å bli med. Leo skal også være med, så akkurat det er jeg litt spent på hvordan vil gå - men jeg krysser fingrene og tror det skal gå veldig fint altså. Vi kommer på skjermen i morgen ca klokken 08:45 for dere som vil få med dere det!

Håper dere har hatt en like fin helg som oss! Klem.

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: MIN STØRSTE TABBE

Hei og god kveld til dere alle. Lørdagskvelden er som kjent den store underholdningskvelden i uken, og jeg tenkte å dele en morsom historie med dere som skjedde for ca 4 år siden. Jeg tar meg ikke like høytidelig som Jessica så, haha.

Jessica og jeg var sammen og livet kunne ikke bli bedre. Helt til denne ene tingen skjedde. Jeg snakket så klart hele tiden med Jessica på meldinger, siden hun bodde i Gjøvik så fikk vi ikke vært med hverandre i uken, kun helger. Så da sier det seg selv egentlig at vi snakket mye på meldinger. morgen, dag, kveld, i timene, mens jeg hang med venner, til og med når jeg sov nesten..

Vi snakket som de fleste kjærester om alt, og så var det denne ene gangen da. Jeg var syk og kunne ikke dra på skolen, så jeg sendte melding til læreren min og sa ifra om at jeg ikke kom på skolen. Så fortsatte jeg å snakke med Jessica. 

Litt senere får jeg svaret fra læreren min. "Det går fint Fredrik. God bedring." Jeg legger mobilen ned på bordet ved siden av sofaen og sovner litt. 

Så plinger det i mobilen 20 min senere. Jeg ser på startskjermen at Jessica hadde sendt meg en lang melding om at hun savnet meg så fælt, at hun elsket meg og at hun synes jeg var så fin, og så sendte hun et bilde til meg da.. Det vanlige for nyforelskede par.. Hun ønsket meg god bedring og ville gjøre dagen min litt lettere. Jeg åpnet mobilen i halvsøvne å la igjen et småfrekk kommentar til bildet hennes + at jeg da kommenterer hvor deilig hu er og at jeg ikke kan vente til hun kom hjem til meg. "Faen du er så deilig! Gud, jeg savner deg babe". Jeg la mobilen ned på bordet og ventet på svar.

Dere skjønner at Jessica var alltid veldig rask til å svare. Vi var som sagt nyforelska så det gikk ikke lenge mellom hvert svar. Så når det hadde gått en 10 minutters tid begynte jeg å lure litt. Så jeg sjekker da chatten vår. Jessica sitt bilde var der, men hvor var svaret mitt?? Så lukker jeg Messenger og det jeg oppdager veldig fort er at jeg ikke hadde svart Jessica, men skrevet det til læreren min.. Jeg hadde klart å svare i feil chat. Jeg hadde klart å sextekste læreren min. Kontaktlæreren min faktisk..

Med en gang jeg så det så sendte jeg 5 meldinger etter hverandre hvor jeg forklarte at jeg hadde sendt meldingen til feil person osv, men fikk aldri noe svar. De tre neste dagene på skolen fikk jeg ikke engang øyekontakt med henne, haha. 

Dette er så klart en historie som ca alle kompisene mine elsker så den blir stadig dratt opp, kommer virkelig aldri til å komme meg unna den der!

JEG HAR GLEDET MEG SÅ LENGE TIL DETTE!

Hei alle sammen! I går kom endelig familien min hjem til oss her i Larvik! Lillesøsteren min, storesøsteren min, mamma og pappa er på besøk her i helgen, og det blir siste gangen vi ser dem før jul. Jeg har gledet meg i flere uker til de skulle komme, det gjør jeg jo hver gang, og Leo og Noah ble i likhet med oss så glade for å se dem igjen! Av og til får jeg litt dårlig samvittighet fordi jeg har flyttet såpass langt bort fra dem, for jeg vet jo hvor mye de savner barna og oss.

Noen ganger er det litt rart å tenke på at jeg har bodd så lenge borte fra familien min i mitt eget hjem med familien min, når de fleste jeg kjenner på min alder enda bor hjemme. Jeg trives så godt i eget hjem, selv om det definitivt er kjipt at byen jeg bor i og liker så godt, er så langt borte fra den nærmeste familien min.

Lillesøsteren min og meg!

Lillesøsteren min bor fortsatt hjemme hos foreldrene våre, og hun går i tillegg på skole så det er ikke så ofte jeg får sett henne. Derfor var det ekstra koselig at hun også ble med denne gangen, siden hun oftest har sitt å styre med! Hun er forresten 16 år nå, like gammel som jeg var da jeg ble gravid og flyttet ut. Det er definitivt rart å tenke på! Synes dere vi ligner? Tror det er lenge siden dere har sett henne her på bloggen. Legg forresten merke til det faktum at hun har vokst fra meg.. Haha!

I natt ble det ganske sent på oss alle sammen, foruten barna selvfølgelig som sovnet til vanlig tid, fordi vi hadde det så hyggelig og tiden gikk så fort. I dag har Leo klipt seg, og vi har spist nydelig lunsj ute på favorittstedet mitt her i Larvik. Det er så kaldt ute, men så fint! Hittil denne helgen har jeg ikke fått så voldsomt mye alenetid med Fredrik selvfølgelig, men det kan vi alltids ta igjen. Nå skal vi først og fremst bare ha det koselig med familien min, så rekker vi kanskje å se en film alene i kveld før vi skal legge oss! Det er nemlig noe av det herligste jeg vet om på sene lørdagskvelder.

Håper dere har det bra i helgen, hva enn dere finner på!

God klem

BARE EN MÅNED IGJEN

I dag har jeg hatt en av de fineste fredagene på lenge! Jeg leverte Leo i barnehagen i dag tidlig et par timer etter at Fredrik dro avgårde på jobb, og jeg fikk med det litt ekstra morgenkos med begge ungene før dagen gikk ordentlig i gang med Leo i barnehagen, Fredrik på jobb, og Noah og jeg hjemme. Det har jo vært Black Friday i dag, og stappfullt med folk i byen og på kjøpesentrene her i Larvik. Noah sov i vognen og jeg fikk unnagjort litt småshopping av det vi trenger til jul. Heldigvis har vi mye julepynt fra i fjor, fordi den ene snille kollegaen til Fredrik gav oss masse julepynt som hun hadde til overs! Åh, tenk at det bare en måned igjen til julaften i dag! Jeg blir så glad av å tenke på at julen er såpass nærme, men at det samtidig er nok av tid igjen til å nyte førjulstiden og handle julegaver. 

Dette bildet jeg tok av Noah tidligere i dag synes jeg ble helt bedårende. Han synes den nye lyslenken jeg kjøpte i dag var så fascinerende at han satt og kikket på den i evigheter da vi kom hjem fra kjøpesenteret!

Jeg skal ikke legge skjul på at de siste dagene har vært hektiske på grunn av at jeg har vært syk. Etter ekstreme mengder søvn de siste dagene (utrolig nok, med tanke på at jeg er småbarnsmamma og ikke akkurat har for vane å sove mye) så føler jeg meg veldig mye bedre i dag. Hver gang jeg er syk tenker jeg bare at jeg aldri skal ta det for gitt at jeg er frisk igjen, så jeg har gått rundt og vært takknemlig i absolutt hele dag! Aldri så galt at det ikke er godt for noe :-)

Leo gjorde at jeg fikk verdens fineste start på dagen i dag da han kom opp i sengen til Fredrik og meg i 8-tiden og hvisket "Elsker deg Mamma". Derfor er det kanskje ikke så rart at jeg har hatt en så fin fredag, når den fikk en så god start! Ønsker dere en kjempefin helg, kos dere masse ♥

UKENS SPØRSMÅL: TIDLIGERE FORHOLD, TREDJEMANN, JUL +++

God kveld alle sammen! Nå tenkte jeg å svare på ukens spørsmål, det er gått litt over en uke siden sist og disse blogginnleggene synes jeg er ekstra gøyale å holde på med. Kanskje fordi jeg synes det er morsomt å svare på spørsmålene deres og fordi jeg synes det er fint å ha denne kontakten med dere gjennom bloggen? Jeg har ligget rett ut i dag også, så da passet det litt ekstra fint å svare på disse spørsmålene i dag - å være syk er jo så kjedelig, så dette lyser opp dagen min litt! Her kommer svarene:

Er du Fredriks første kjæreste? Hvordan er han som kjæreste? Er Fredrik din første kjæreste, hvis nei: hvor mange seriøse forhold har du hatt før du møtte Fredrik?

- Ja, jeg er Fredriks første kjæreste. Jeg pleier å si til at han det ikke finnes noen som han, hvilket kanskje er klisje men som jeg står ved. Han gjør så mye for meg som han gjør fordi han har lyst, fordi han genuint ønsker og ikke bare føler at han må eller fordi jeg gjør ting for han. For kjærlighet er ikke "Jeg vil gjøre dette for deg, fordi du gjør eller har gjort det og det for meg". Han er så trygg på seg selv og behandler meg så bra. Han er veldig spesiell for meg, noe dere sikkert skjønner. Fredrik er ikke min første kjæreste, jeg vet ikke hvor seriøst man kan kalle et forhold når man er 13-14 år (haha!) men jeg har hatt to forhold tidligere, og et par relasjoner hvor vi har "holdt på" å bli kjærester, men at det ikke ble noe mer. Noe jeg er glad for i dag!

Hva tenker du om at noen sier at du har redigert kroppen din på dette bildet?

- Det tenker jeg er tull og tøys. Jeg har ingen behov for å redigere kroppen min, og har heller ikke peiling på hvordan man gjør det. Jepp, jeg velger å svare på og forsvare meg selv i dette tilfellet fordi jeg ikke skal ha det på meg at jeg redigerer meg selv - jeg vet jeg har flere yngre lesere og de som kjenner meg vet at jeg ikke hadde klart å sove om natten hadde jeg gjort noe sånt. Jeg får dårlig samvittighet bare jeg ikke får svart på alle spørsmålene fra leserne mine på spørsmålsrunde på Snapchat liksom. Jeg eier ingen redigeringsprogrammer av den sorten der, og det har jeg ingen planer om å gjøre i fremtiden heller. Jeg så at bildene mine var litt blurry noen steder etter at noen kommenterte det, om det kan ha noe med filteret jeg brukte eller linsen på kameraet mitt eller noe har jeg ingen aning om. Men man ville jo sett på armene mine dersom jeg hadde redigert kroppen min, og både armene mine og omgivelsene mine ser helt normale ut.

Jeg er også under et utseendepress som mange andre 19-åringer, og får i perioder ofte høre hva som er galt med utseendet mitt. Hadde jeg operert meg, hadde det vært galt. Og som dere vet har jeg ikke foretatt noen skjønnshetsoperasjoner, og når jeg da legger ut helt normale bilder av meg selv i en kjole, så blir det sagt at jeg har redigert meg selv, og så er det galt også (når jeg ikke en gang har gjort det!). Høsten 2015 fikk jeg høre at jeg var feit og at jeg løy om klesstørrelsen min da jeg la bilder av Leo og meg fra svømmehallen. Jeg blir litt matt altså. Jeg er bare et menneske og jeg føler det litt sånn at uansett hva jeg gjør så føles det sånn "damned if you don´t, damned if you do".

Når kommer tredjemann?

- Haha, nå begynner jeg å bli litt lei av å svare på dette spørsmålet! Jeg vet ikke når tredjemann kommer, det får tiden vise :-)

Hvor skal dere feire jul i år?

- I år skal vi feire jul i Gjøvik hos min familie. Det er veldig lenge siden jeg har vært i hjembyen min, eller - det føles i hvert fall slik. Ved nærmere ettertanke er det ikke lenger siden enn i juni, men det er jo noen måneder det da. Jeg ser veldig frem til jul og til å feire den med guttene mine og familien min - det er unektelig spesielt og fint å dra hjem til jul ♥

Gøy at du skriver litt om amming igjen, det er noe jeg kjenner meg i igjen i som mamma til tre. Jeg lurer på hvor lenge du synes det er greit at man ammer? Synes du feks det er ekkelt å amme et større barn?

- Etter min mening er amming aldri ekkelt, det er det samme som skjer uansett om barnet er 2 år eller 2 måneder og da skjønner jeg ikke at noen kan mene at det er ekkelt basert på at barnet blir større. Vil du amme ditt barn til hun er 10 år for min del, hva angår det meg? Jeg tror vi glemmer at vi ikke  ha en mening om absolutt alt. For folkens, som mamma må jeg bare lære å velge mine kamper, på samme måte prøver jeg å velge å ytre mine meninger om ting som faktisk betyr noe :-)

Hvordan klarer du å være så glad i hverdagen? Og har du alltid likt den? Jeg synes det er dørgende kjedelig og med en gang helgen er over gleder jeg meg bare til neste. Skulle likt og visst hva som gjør at du liker hverdagene så godt.

- Jeg har ikke alltid likt hverdagen så godt, nei. Før jeg fikk barn så var jeg en av dem som levde for helgene. Men når man tenker litt over det så er det jo så kjipt å skulle leve for helgen når livet består av flest hverdager. Jeg tror det kan ha noe med at forventningene mine har blidd skrudd ned noen hakk etter jeg fikk barn, og jeg har fått så mange små gleder i hverdagen som gjør at jeg ikke gruer meg til helgen er over lenger. Det høres sikkert litt sprøtt ut, men man må bare prøve å gjøre ting man liker i hverdagene og endre tankesettet litt. Jeg elsker (!) for eksempel små ting som å gå på matbutikken med et av barna (da er det ikke like kaotisk som med begge). Å kjøpe frukt som jeg vet de liker, smoothies, og tenke over hva jeg skal lage til middag hver dag - og unne oss noen gode middager som vi har lyst på. Å kjøpe inn god mat og å finne på ting vi liker, og gjøre litt ekstra for at man skal glede seg til en ny ukedag istedenfor å bare glede seg til helgen! Har man glade mennesker rundt seg i hverdagen, så gjør det også noe for hvordan man selv opplever den. Det er i hvert fall min erfaring!

Bildet er fra en kveld tidligere i november da barna og jeg dro den helt ut med karamellboller med sjokolade, kjeks og litt sjokolademelk. Fredrik jobbet lenge og vi hadde tidenes kosekveld med en fin barnefilm på skjermen fra Disney. 

Hvilken skole begynner du på neste høst? Skal du gå videregående som privatist eller vanlig videregående?

- Jeg skal gå på vanlig videregående skole neste høst. Jeg må jo først søke meg inn nå i januar, men med snittet mitt så føler jeg meg veldig sikker på at jeg kommer inn uten problemer. Det blir en en ny start for oss som familie som jeg gleder meg til å dele med dere.

Du skrev på Mystory på Snapchat at du gledet deg til neste sydentur med barna, er den planlagt og i så fall når er den?

- Den er verken planlagt eller bestilt, men noe jeg har tenkt på og håpet på at vi får til neste år før jeg begynner på skole. Uansett gleder jeg meg bare generelt til alle feriene vi har i vente, i varmere strøk eller andre steder!

Håper dere likte svarene, nyt kvelden videre ♥

DERFOR HAR JEG IKKE BLOGGET

I skrivende stund nærmer klokken seg faretruende 22:00 på kvelden. Jeg pleier sjeldent å la det gå så lenge før jeg publiserer et nytt blogginnlegg i løpet av en dag, men i dag har det rett og slett ikke vært mulig å få til. Dette er hvorfor: Jeg er syk. Igjen. Enda hvor mye jeg har bedt og tryglet til barnehagegudene, så blir jeg syk, igjen og igjen. Fredrik derimot? Frisk som bare det. Jeg er til og med verre enn ungene mine, så hvor dårlig står det til med immunforsvaret mitt egentlig? Det er typisk da, spesielt med tanke på hvilken tid det er på året - og det faktum at vi har et barnehagebarn her hjemme som drar med seg litt av hvert hjem, for å si det sånn!

Dessuten får Noah flere tenner nå, og det merkes på det meste. Nattesøvnen blant annet, sammen med det slitne trynet mitt og ammehåret mitt som stikker ut til absolutt alle kanter. Og dagens antrekk bestående av et par gamle pysjbukser og en genser med peanøttsmør på. (Barna er veldig (!) glad i peanøttsmør). Men jeg ser ikke mørkt på dagene fremover av den grunn altså, det gjør jeg i grunn sjeldent. Jeg tar det meste med et smil og humor, noe jeg tror min kjære samboer er ganske glad for i dag. For det første han sa da han kom inn dørene her hjemme var "Vil du gå og legge deg litt? Du ser litt ganske sliten ut" Jeg måtte le, for han så ganske sjokkert ut etter at han hadde sagt det, akkurat som at han var redd for å ha sagt noe feil. Jeg gikk forresten ikke og la meg, for jeg hadde ikke samvittighet til å legge meg på ettermiddagen når barna likevel snart skulle legge seg. Den mammasamvittigheten, ass.

Nå blir det snart hjemmelaget nachos til middag, og en stor kopp kakao før det er natta. Småbarnslivet er herlig, men tøft noen dager!

Klem

AMMING OG HENGEPUPPER

Var det noe jeg aldri trodde jeg skulle få problemer med da jeg hadde fått mitt første barn, så var det ammingen. Det tror jeg var min siste og minste bekymringen, om det i det hele tatt var en bekymring. For la oss være ærlige her: Det SER jo så enkelt ut?

Jeg husker enda den konstante klumpen i magen da jeg hadde fått Leo, og etter 2 og 1/2 måned måtte si slaget tapt og gi opp ammingen. Dette høres sikkert helt latterlig ut, men den dagen gråt jeg til Fredrik fordi jeg var så lei meg over å måtte gi opp. Jeg sto også opp hver eneste natt for å pumpe meg i tillegg til det Leo våknet på natten, jeg hadde vært gjennom en rekke brystbetennelser og Gudene vet hva. For et sabla styr, og herregud som jeg slet! Jeg får jo bare lyst til å skru tiden tilbake og gi meg selv en stor klem! Og kanskje be meg selv ta meg litt sammen, for det er ikke verdens undergang selv om jeg skjønner at jeg ble lei meg fordi det var viktig for meg å få til dette. Noen spurte meg til og med om jeg sluttet å amme fordi jeg var redd for om brystene jeg hadde som tenåring skulle bli stygge (?) og vel, da så jeg rødt altså. Mest fordi jeg visste at jeg ikke hadde fått den kommentaren om jeg hadde vært 15 år eldre.

Nå har jeg ammet Noah i over ett år, og det har gått ganske så knirkefritt faktisk. Noe jeg er veldig glad for. Helt inntil nå nylig i hvert fall, for nå er jeg i gang med avvenning fordi han biter meg til blods og jeg til tider har blitt bekymret for om han er i stand til å bite brystene mine i stykker. Jepp, du leste riktig. Faktisk føles det ut som å amme en hai med fullt tannsett, om jeg skal være helt ærlig med dere. 

Kan vi forresten bare ta den diskusjonen med at man får stygge pupper av å amme, slik at vi har gjort det en gang for alle? 

1. Det er ikke ammingen alene som i så fall gjør at puppene dine vil henge eller bli "stygge". Dette er det blitt gjort diverse undersøkelser rundt, og det er ingenting som tyder på at du vil unngå hengepupper dersom du lar være å amme! Det er for øvrig i hovedsak graviditeten i seg selv, samt en rekke andre faktorer som avgjør hvordan brystene dine blir seende ut etter svangerskap og fødsel: hormonene i graviditeten, vektoppgang, alder, hvor mange barn du har fått, og forskning viser også at det har en del å si om du røyker eller ikke. Røyking er nemlig en versting på dette området (også).

2. Det er ikke sikkert man får hengepupper eller "stygge" pupper eller hva enn du er redd for å få etter graviditeten heller. Dette er veldig individuelt.  Jeg har fått to barn og ammet 2,5 måned med førstemann og over ett år med andremann, og puppene mine er veldig langt fra stygge. Har venninner som har fått større pupper etter graviditet og amming, og noen som har fått mindre. Noen som har fått annerledes form (uten heng), og andre som har fått litt heng. Jeg forstår jo at mange kanskje ikke synes det mest estetisk tiltalende er å ha pupper som man kan slenge over skulderen om man vil holde dem på plass, men jeg tror helt ærlig at det er fåtallet som får hengepupper i den graden. Dessuten er ikke amming synderen i seg selv.

3. Folk må for all del droppe å amme om de ikke skulle ha lyst til det, jeg har forståelse for at det kan finnes mange grunner til at noen kvinner velger å ikke amme. Men om du på blodig alvor mener at du skal la være å amme barnet ditt fordi du ikke vil risikere at puppene dine skal bli "stygge" eller fordi du er redd for å få hengepupper, så har jeg en ting å si til deg: Ta deg sammen. Og les punkt nr. 1!

Klem

EN DAG MED MANGE FØLELSER

I dag tenkte jeg egentlig å lage en videoblogg til dere, men det ble med tanken fordi laderen til videokameraet mitt er blitt borte. Igjen. Noen ganger lurer på hvordan jeg har blitt et sånt kaosmenneske som mister ladere i hytt og pine, spesielt med tanke på at jeg har vokst opp i et hjem hvor mamma og pappa har hatt såpass stålkontroll på ting. Men sånn er det nå i hvert fall! Det var jo så morsomt at videoen hvor jeg viser dere at Noah tar sine første skritt fikk over 11´000 visninger! Jeg både vet og ser at dere vil ha flere videoblogger, så derfor føler jeg litt at jeg skuffer dere. Men jeg er glad for at jeg har voldsomt tålmodige lesere da, for Gudene vet hvor lenge jeg har mast om disse videobloggene... Det begynner nesten å bli litt flaut. Haha!

Leo kom bort til meg med sokker på hendene sine da Fredrik tok bilder av meg. Jeg lo så godt da jeg så dette bildet!

Vi har hatt en lang dag med mange følelser. Fredrik måtte dra hjem fra jobb i formiddag og vi har hatt en lang dag, men heldigvis endte alt godt. Vi skal sove hos moren til Fredrik i natt alle fire, noe Fredrik og jeg faktisk ikke har gjort siden det bare var oss to og ingen barn. Litt morsomt å tenke tilbake på! I morgen er det i tillegg foreldresamtale på formiddagen i barnehagen til Leo. Noe jeg er veldig spent på! Han er verdens herligste 2-åring. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg er mammaen hans altså ;-)

Når jeg ser på han og hvordan han er, så ser jeg hvilken god mamma jeg har vært helt siden han kom til verden ♥ I tillegg har jeg fått beskjed om noe veldig morsomt som jeg gleder meg til å fortelle dere mer om. Nei, forresten så har jeg lyst til å fortelle dere det med en gang. På mandag skal Leo og jeg på God Morgen Norge! Det var så gøy å bli invitert, faktisk ble vi invitert alle fire - men det endte med at Leo og jeg drar. Jeg håper dere har lyst til å få det med dere, og kan komme tilbake med mer informasjon dagen før :-)

Håper virkelig dere har hatt en fin start på uken, og ønsker dere en veldig fin kveld videre!

ALDRI IGJEN!

I dag har vi hatt en søndag litt utenom det vanlige. Vi har vært hos moren til Fredrik, og fått massevis av kvalitetstid med Leo og Noah sammen med moren til Fredrik. Vi har spist middag, vafler og drukket kakao og barna har tegnet, lekt og fått mengder med oppmerksomhet og kos. Jeg droppet å ha på meg så mye sminke i dag, og dro til og med i Nike-joggebukse. De som kjenner meg vet at det ikke er likt meg i det hele tatt, men i dag var det rett og slett deilig å bare ikke bry seg så mye om utseende. Selv om det er fryktelig uvant!

Helt siden jeg startet bloggen er det mange som har lurt på reaksjonen til foreldrene til Fredrik på graviditeten(e). Dette skrev jeg om i sommer, og blogginnlegget finner du HER. Dere som har fulgt meg lenge vet at dette var et spørsmål jeg aldri egentlig svarte på. I dag er jeg så glad for hvordan alt har løst seg, og det er alltid kjempekoselig å komme hjem til både faren til Fredrik, og som i dag - å få komme på besøk til moren til Fredrik. Barna har virkelig et godt forhold til både farmoren og farfaren sin, og det betyr så mye for både Fredrik og meg!

Likevel må jeg si at jeg er glad jeg aldri må tilbake i den situasjonen det var første gangen. Når Fredrik måtte fortelle sine foreldre at jeg var gravid 8 måneder ut i forholdet vårt.. Ja, det var verken gøy eller enkelt. Tiden som fulgte like så, det husker jeg som en tung tid for oss alle. Men man må som kjent gjennom litt tyngre tider for å sette pris på det fine. Vi kan le av det i dag, og jeg kan si ALDRI igjen. Jeg er uendelig glad jeg aldri skal være 16 år igjen, og for at alt løste seg for oss! Jeg setter så pris på alle de fine menneskene både vi og barna har rundt oss.

Nå skal vi straks hjemover for å legge noen barn som har hatt en lang, kjempehyggelig dag! Og for å gjøre oss klare for en helt ny uke som starter i morgen. 5 uker igjen av 2017. Jeg blir helt svimmel av tanken, men jeg vet det blir bra.

Klem

#METOO

Jeg har lurt veldig lenge på om jeg skulle skrive dette blogginnlegget, men nå bestemte jeg meg bare for å hoppe i det.

#MeToo Kampanjen har gått som en farsott på nettet i flere uker allerede, og er heldigvis fortsatt like aktuelt enda. Dette er en kampanje som ble startet på Twitter med hensikt om å vise omfanget av seksuell trakassering mot kvinner. Budskapet var: «Hvis alle kvinner som er blitt utsatt for overgrep eller opplevd seksuell trakassering skriver MeToo i statusen sin, så ser kanskje folk omfanget av problemet»

Jeg kan dessverre også skrive #MeToo, men istedet for å skrive en Facebookstatus eller en twitteroppdatering, så ønsket jeg å utdype mine erfaringer. Jeg blir sint av å snakke om dette, men det betyr ikke at jeg burde la være. Tvert i mot så trenger vi, som oppfordringen lyder, å se omfanget av problemet - og da er man nødt til å snakke ut selv om det er både vanskelig og sårt. Jeg skriver ikke dette fordi jeg ønsker at du skal tenke at det er synd på meg, men fakta er at det er synd at så mange kvinner skal måtte oppleve ting som dette.

Jeg kan huske at jeg har blitt seksuelt trakassert helt ned til fjortenårsalderen. Spesielt ille har det vært med menn som klapser på rumpa og plystrer på deg. Ser jeg ut som en jævla kjøter som du kan plystre på?

Jeg blir ordentlig kvalm når jeg tenker tilbake på en kveld for noen år siden da jeg var ute på fest med bestevenninna mi. Jeg ble litt for full og hadde tydelig ikke kontroll. Dette så venninna mi som ikke drakk så mye denne kvelden. Jeg vet ikke om jeg endte opp med å sovne eller om jeg rett og slett bare blacket ut, men det var tydelig at jeg ikke var ved bevissthet. Venninnen min oppdager at jeg ligger slik på gulvet, og at noen eldre gutter på festen begynte å ta på meg. Og nå skal jeg komme dere kritikere i forkjøpet: Nei, så skulle jeg kanskje ikke drukket så mye da - men jeg har da ikke bedt om å bli befølt bare fordi jeg ikke er i stand til å motsi meg den handlingen? Jeg var ikke en gang ved bevissthet!

Venninna mi fikk meg ut av festen og fikk kjørt oss til en god kompis av henne hvor vi kunne legge oss. Hun sa hun var redd for hva som hadde skjedd om hun ikke hadde vært der og fått meg bort derfra.

Jeg kunne dessverre nevnt mange episoder, dog ikke like ille som overnevnte  - men absolutt "ille nok" til å kunne kalles seksuell trakassering. Tidligere i år var jeg på fest hos ei venninne av meg og hadde kun tatt meg et par glass vin, og en mann vi ikke kjente var også tilstede på festen siden vi hadde blitt en litt større gjeng. Da jeg skulle gå på toalettet tok han tak i rumpa mi, og jeg spurte han rett ut hva i alle dager han holdt på med. Han svarte med at han kom "borti", mens han smilte lurt. Da fortalte jeg han høylytt at han skulle være voldsomt forsiktig med å "komme borti" igjen.

Det er helt uakseptabel oppførsel og jeg blir flau på vegne av menn som holder på slik. Jeg er veldig tydelig med å si i fra nå selv om jeg kanskje ikke turte det like mye da jeg var yngre, og dette vet dessverre slike menn å utnytte seg av. 

Nei, jeg vil ikke en gang kalle dem "menn". Menn plystrer ikke på ukjente damer på gata eller på kjøpesenter. Menn klapser ikke vilt fremmede jenter på rumpa. Menn beføler ikke overstadige berusede kvinner som ikke er ved bevissthet - ordentlige menn ville sørget for at vedkommende kom seg trygt hjem for å sove!

Og ekte menn seksuelt trakasserer ikke og overgriper seg ikke på kvinner.

/ Del gjerne 

Følg meg på Facebook her!

FAMILIEN MIN!

Hallo alle sammen! Endelig en oppdatering fra meg. I dag har Fredrik, barna og jeg vært ute på tur i sentrum. Det var så tilfeldig, for vi ante ikke at det var julegrantenning i sentrum i dag - likevel var vi i sentrum akkurat i tide. Skikkelig rart, men veldig gøy! Vi hadde jo bare planer om en liten sentrumstur denne fine lørdagsettermiddagen. Leo synes det var kjempegøy å være på tur med mamma, pappa og lillebror - og holdt hånden min nesten hele turen ♥

Når jeg skriver dette blogginnlegget føles det ut som at tiden er spolt tilbake til da jeg skrev så mange hverdagsinnlegg her på bloggen. Hverdagsinnleggene mine er de som tar desidert kortest tid å skrive, synes dere det er spennende med slike blogginnlegg eller leser dere helst tematikk, matoppskrifter, osv? Skrik ut, jeg føler meg som verdens kjedeligste menneske når jeg skriver hverdagsinnlegg, men så må det jo være en grunn til at slike blogginnlegg får mange lesere også. Blir takknemlig for å høre fra dere!

Noen sier at jeg er kjedelig, at jeg har et kjedelig liv, at det er kjedelig å lese om. Samtidig er det livet mitt mange synes er det mest spennende med bloggen, især når jeg deler litt mer av det - dette fordi det er ganske ulikt livet til en selv, siden jeg er like ung som mange av leserne mine, men lever et helt annet liv enn dem.

Førstnevnte har jeg full forståelse for om noen synes. Livet mitt er ganske rutinepreget, men sånn er det å være mamma til små barn - og det forstår jeg at noen kan synes at er kjedelig. Jeg er egentlig litt glad for det. For klart er det spennende å lese om flytting, om masse reising, om drama - men er det en god kombinasjon med livet som småbarnsforeldre? Spør du meg så er svaret nei. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært morsomt å flytte litt mer på meg, bo litt flere forskjellige steder, kanskje her i Larvik, men også kanskje i Sandefjord eller Oslo. Men er det til det beste for barna, og er det rettferdig at de skal flytte på seg fordi jeg og bloggen ville syntes at det hadde vært spennende? Barn trenger rutiner, barn er avhengig av stabilitet. Leo går også i barnehagen, hvor han har sin bestevenninne og alle vennene sine - for ikke å snakke om helsestasjonen vår og nettverket vårt. Å rive Leo vekk fra dette er helt uaktuelt.

Noen ganger kan jeg også tenke at det hadde vært morsomt å reise mer. Jeg har aldri vært spesielt glad i å reise, men det er klart at det også er spennende å lese om. I hvert fall mer spennende enn en småbarnsmamma hverdag. Men det er en selvfølge at jeg ikke prioriterer dette foran barna. Et par turer i året mens barna er hos trygge barnevakter, ja. Men masse reising når jeg har små barn hjemme? Ikke aktuelt for min del. Mulig det er spennende for bloggen, men det er ikke viktigere enn at barna mine kommer først. Det siste året har det også vært mye drama i privatlivet mitt, men dette holder jeg for meg selv og husets fire vegger. Det er viktigere at jeg ivaretar privatlivet, selv om jeg vet hvor mye folk elsker å lese om drama. Haha!

Så at jeg har en litt kjedelig hverdag gjør ikke meg noe. Da vil jeg heller skrive mer om tingene som opptar meg, mammarollen, tanker, meninger og opplevelser. Og det faktum at jeg elsker hverdagen enda hvor rutinepreget den er, fordi jeg tilbringer den med menneskene som betyr aller mest for meg.

Klem

HVIS JEG MÅTTE VELGE...

God fredag! Nå føler jeg overskriften ble veldig gravalvorlig, men sannheten er at dette egentlig skal være et litt morsommere blogginnlegg. Jeg har sett flere andre bloggere svare på ulike dilemmaer i det siste, og tenkte at jeg kunne prøve det jeg også for å se om det var noe dere kanskje synes var morsomt å lese om. Jeg vet i hvert fall at jeg synes det, Fredrik og jeg har stadig vekk slike runder med hverandre når vi kommer på sånne rare dillemmaer.. Det er jo så vanskelig og morsomt! Ender ofte med at vi sitter igjen og ler oss skakke :-) Jeg fikk faktisk også med meg at de hadde noe lignende på tv-programmet Farmen her om dagen, og da lo jeg godt altså!

Hvis jeg måtte velge...

♥ Gå på do ute i naturen hver gang du må på do resten av livet, eller bade/dusje ute i naturen hver gang du må det? - Dusje ute i naturen resten av livet. Gå på do ute klarer jeg simpelthen ikke, kall meg gjerne fin på det men da får jeg heller isbade altså.

♥ Sove uten dyne eller uten pute resten av livet? - Uten pute, tror jeg! Elsker dyner. Så da får jeg heller ende opp med kroniske nakkeproblemer, noe jeg føler jeg får dagen etter hver gang Leo har rappet fra meg puten min en gang i løpet av natten som var.

♥ Være døv resten av livet, eller være blind? - Jeg takler faktisk ikke tanken på å ikke se noe, så det er jeg villig til å gå ganske langt for å unngå. Men fy søren så trist det hadde vært å aldri kunne høre stemmen til de jeg er glad i igjen, samt musikk og lyder generelt. Det må uansett bli døv!

♥ Ingen som møter opp i bryllupet ditt, eller ingen som møter opp i begravelsen din? - Auch. Helst ingen som møter opp i bryllupet! Jeg føler at ingen som møter opp i begravelsen er noe av det verste som kan skje. Så trist!

♥ Møte opp på alle fremtidige taler holdt av Donald Trump og juble som en gal, eller tattovere navnet hans i pannen din? - Tatoveringer i ansiktet er ikke på tale, så jeg går for førstnevnte selv om det er sosialt selvmord de luxe. Haha.

♥ Kle deg naken hver gang noen sier hei i nærheten av deg, eller aldri kunne snakke igjen? - Kle meg naken og håpe på at folk ikke sier hei til meg.

♥ Gifte deg med eksen eller 1 år i fengsel? - Gifte meg med eksen og få tak i skilsmissepapirer fort som bare rakkern. Min største frykt er å havne i fengsel!

Være laktose, gluten og melke-intolerant, eller hyperallergisk mot alkohol, røyk og snus? - Hyperallergisk it is! Å kunne spise all slags mat er viktigere enn alkohol og tobakk.

Gå grunnskolen om igjen, eller sitte i fengsel i 6 måneder? - Gå grunnskolen om igjen. Med tungt hjerte.

♥ Lage middag i 50årslaget til Gordon Ramsey eller underholde i 50årslaget til Simon Cowell? - Altså... Ikke lage mat til Gordon hvert fall!

Spise julemat hver dag resten av livet eller aldri kunne feire jul igjen? - Spise julemat hver dag. Jepp, så glad er jeg faktisk i jul. Haha!

Jeg ønsker dere en riktig god helg!

KROPPEN MIN ETTER Å HA FÅTT TO BARN

Inneholder en reklamelenke

Det er jammen ikke ofte jeg skriver noe om kropp lenger, og for å være helt ærlig håper jeg at jeg ikke er den eneste som synes det er litt deilig og befriende. For meg er det deilig å ikke skrive så mye om det, og for dere (som sikkert leser flere blogger enn bare min) er det helt sikkert deilig å ikke lese så mye om det på i hvert fall min blogg. Det kommer ikke til å forandre seg det altså, men jeg tenkte bare å si noen ord om det i dag når jeg skulle vise dere julekjolen min for i år.

For er det ett spørsmål jeg har fått mye siden jeg fikk mitt andre barn, så er det "kan du vise bilder av kroppen din?" sammen med "har du gått ned alt du gikk opp i svangerskapet?" og videre oppfølgingspørsmål om kropp, og om den forandrer seg mye etter to graviditeter.

Hvorfor er dette så viktig? Hvorfor etterspør folk bilder av kroppen min for å se hvordan den ser ut etter at jeg har fått to barn? Er det så vedkommende kan sammenligne seg selv med meg? Fordi det mener jeg i så fall er veldig feil. Vi er alle forskjellige og har forskjellige utgangspunkt, og derfor burde man aldri sammenligne seg selv med andre. Aldri!

Jeg vet jeg postet bilder av meg selv i undertøy etter at jeg fikk Leo, men det kommer aldri til å skje igjen. Jeg hadde aldri gjort det igjen om jeg hadde fått valget. Jeg hadde dårlig selvtillit. Men det jeg enda stusser over er at så mange mente at det måtte være verdens enkleste ting å gjøre for meg siden jeg var slank. Siden jeg hadde pupper. Siden jeg var tynn. Det handler ikke om hvordan man ser ut, det handler nok mest om hvordan man føler seg. Og jeg følte meg ikke bra eller fin, så da hjalp det ikke hva andre mente.

Jeg husker enda den dagen jeg gikk på butikken med Noah da han var omkring to uker gammel. Jeg hadde på meg en av de gamle buksene mine som overraskende nok passet, og en tettsittende genser. Jeg tenkte ikke noe videre over det, kropp hadde jeg ikke en gang viet en tanke enda da barna tok all min tid og de var det eneste jeg hadde ordentlig fokus på. I løpet av handleturen kom jeg i snakk med en dame som spurte om hun kunne få se den lille nyfødte som lå i vognen sin. Selvfølgelig, sa jeg. Hun spurte deretter hvor gammel han var, hvorpå jeg svarte som sant var at han var litt over to uker gammel. "Og så har du ikke mage lenger i det hele tatt? Wow, så flink du har vært!" utbryter hun.

Mange ville kanskje bare følt seg bra etter å ha fått en slik kommentar, og jeg tror på ingen måte at damen mente det noe annet enn godt, men jeg fikk en skikkelig dårlig smak i munnen. Flink? Jeg hadde ikke vært flink, jeg hadde ligget på sofaen og spist sjokolade fordi ammingen gjorde at jeg fikk et søtsug helt ut av denne verden! Flaks og gener - ja, kanskje. Men flink? Overhode ikke. Det er mye man kan kontrollere - men hvordan kroppen ser ut etter man har født barn - det kan ikke alle kontrollere. Enda hvor mye de spiser sunt og trener.

Herregud.. I dette blogginnlegget skulle jeg i utgangspunktet kun vise dere min julekjole som dere kan kjøpe HER, men så ble jeg litt vel engasjert. Haha, det har en tendens til å skje ganske ofte. Jeg elsker virkelig denne kjolen og ble helt i ekstase da jeg fikk den i posten tidligere i dag. Den blir forresten utsolgt veldig fort, men nå har de den endelig inne i alle størrelser igjen!

Jeg kjøper så og si aldri ting til meg selv lenger, og nå har jeg ikke kjøpt julekjole på to år - så da var det vel på tide med en ny en. For de som måtte lure på det så trives jeg godt i min egen kropp nå, men det har jeg på ingen måte alltid gjort. Jeg er så glad for at jeg aldri har lagt meg under kniven, selv om jeg på ingen måte mener at de som har gjort det er mindre verdt som mennesker, ei heller dømmer jeg deg om du har lagt deg under kniven. Men jeg synes unektelig det er ganske absurd å tenke på at jeg er en av få andre bloggere som ikke har operert meg. Jeg får litt vondt av de jentene som legger seg under kniven gang etter gang. Jeg tenker at skjønnhetsoperasjoner og fornektelse bare får tatt deg så langt - til slutt sitter du igjen med deg selv, og liker du ikke deg selv, så kommer ikke all verdens med plastiske operasjoner til å forandre på det.

Ha en kjempefin kveld videre!

Klem

HVA SKULLE JEG GJORT UTEN DEG?

Jeg er flink til å nevne det når dagene blir litt slitsomme og jeg merker at det krever mye å ha lange dager med en 1-åring som akkurat har lært seg å gå, og en trassig 2-åring. De som sa til meg at det kom til å bli travlere når minstemann begynte å gå, visste virkelig hva de snakket om! Når sant skal sies er jeg opptatt av at jeg skal kunne skrive om de dagene som er som det, fordi jeg ikke vil lage noe glansbilde av virkeligheten. Jeg blir også sliten, jeg blir også trøtt, jeg blir også oppgitt og jeg føler meg også som en dårlig mamma en gang i blant. Og det synes jeg faktisk det er viktig å si noe om. For jeg tror ikke at jeg tar veldig feil når jeg sier at jeg umulig kan være den eneste som har følt meg slik.

Med det sagt tar jeg meg selv i å tenke "jeg er så heldig" flere ganger daglig. Jeg er genuint lykkelig og gleder meg så til fremtiden. Jeg har sagt til dere at jeg har hatt blandede følelser når det kommer til at jeg skal begynne på skolen til høsten, men nå gleder jeg meg aller mest. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg er så takknemlig over livet mitt, familien min og hvordan jeg har det nå.

Ofte tenker jeg at dere som leser bloggen min må tro at jeg identifiserer meg veldig som kun mamma, det kan jeg kanskje skylde meg selv for - siden jeg hele tiden har tatt valg på valg for å holde en rød tråd gjennom bloggen min ved å skrive om det som omhandler mammalivet. Kanskje spesielt når jeg skriver at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten barna mine. Det skriver jeg fordi de gir meg så mye glede, og fordi de betyr hele verden for meg. Det håper jeg for øvrig alle mødre kan si, uten at det betyr at man identifiserer seg som bare mamma. For jeg er åpenbart ikke bare mamma, jeg er Jessica også. En tenåring, en kjæreste, en søster, en datter, en bestevenninne, et forbilde. Selv om ordet forbilde skremmer meg ganske mye, spesielt når jeg får høre det fra yngre lesere.

Jeg liker ikke å kalle meg selv et forbilde, selv om jeg fikk høre det senest i dag. Jeg håper ingen ser meg som et forbilde fordi jeg fikk barn tidlig i seg selv.

Da vil jeg i så fall være et forbilde fordi jeg har turt å ta valg basert på hva jeg selv tror jeg kan leve godt med hele veien, fordi jeg er oppriktig og ærlig, og fordi jeg gjør alt i min makt for at barna mine skal ha det best mulig.

EN GLEDELIG OVERRASKELSE!

Åh, jeg er så utrolig glad akkurat nå! I dag tidlig kom den aller første snøen hit til Larvik og la seg på bakken. Jeg våknet til et solid hvitt lag på bakken utenfor soveromsvinduet vårt, og Leo var i lykkerus! Mye av snøen ble dessverre borte da solen kom på formiddagen i dag mens Leo var i barnehagen, men det var fortsatt litt igjen da jeg hentet han - så da måtte vi finne et sted ute å leke litt!

Noah var veldig nysgjerrig men har foreløpig holdt seg til å gå forsiktig ut i snøen og rynke litt på nesa. Ikke så veldig ulik Fredrik sin reaksjon egentlig, haha. Tidligere i dag fikk jeg enda en gledelig overraskelse også: Nemlig at det er Jul i Svingen som skal være årets julekalender på NRK super! Denne var favoritten min da jeg var liten, så det føles rimelig spesielt og fint at barna mine nå skal se den samme denne julen ♥ Vi er jo tross alt halvveis i november allerede, så det kommer til å fort til 1. desember nå - det er jeg helt sikker på!

Nå er Fredrik akkurat kommet hjem fra jobb og det var gjensynsglede her fra ende til annen da barna så at han hadde kommet hjem igjen! Vanligvis er jeg ikke super-begeistret over tirsdager, men denne har virkelig vært fin. Håper dere føler at dere kan si det samme!

Klem

BARNA VÅRE FÅR IKKE JULEGAVER I ÅR

I år har faktisk Fredrik og jeg bestemt oss for at barna våre ikke skal få gaver av oss til jul. Dette er noe jeg har tenkt på en stund allerede, men som vi nå har bestemt oss for etter en prat tidligere i dag.

Barna våre har alt de trenger, og når de noen gang skulle mangle noe, altså virkelig mangle noe og ikke bare ha lyst på noe, så kjøper vi det. Jeg skal for eksempel straks kjøpe nye vintersko til størstemann som han trenger nå som vinteren er i full gang, og av og til har vi bare mistet så mange av de små sokkene deres av vi må gå til innkjøp av nye. Slikt skjer og det er aldri noen problem for oss, vi bruker gledelig penger på barna dersom de trenger noe. Jeg elsker å bruke penger på barna, men det er ikke noe vits i å bruke penger simpelthen bare for å bruke penger.

Barna har absolutt alt de trenger og vel så det. De har kurver stående i stuen vår fulle av leker. De har enda et lass med flere leker som jeg har satt bort på rommet til Leo. De har så mye klær at det tyter ut av kleskommoden deres. De har masse sengetøy, og sengene deres er så og si nye. De trenger virkelig ingenting.

Men vet dere hva, folkens? Det er foreldre der ute som sitter og gruer seg til jul. Mødre og fedre med barn som definitivt ikke har kurver fulle av leker stående i stuen, og mødre og fedre med barn som absolutt ikke har så mye klær at det tyter ut av kommodene deres. Mødre og fedre som sitter og gruer seg fordi de vet at de heller ikke i år får kjøpt gave til barna sine, og at selv om en julegave for noen av oss gjerne er noe man har lyst på eller ønsker seg - så er en julegave for disse foreldrene noe barna deres virkelig trenger.

Jeg mener ikke at alle burde slutte å kjøpe julegaver til barna sine fordi det er noen der ute som trenger den mer, for det blir jo litt som å si at man aldri skal kunne klage fordi det alltid er noen der ute som har det verre. Jeg mener bare at vi har valgt å la være fordi det føles helt feil å skulle kjøpe gave på trass til barna våre når de ikke trenger noe, når det er så mange der ute som mangler så mye!

De er små enda, og de har ikke den store gleden av det enda heller. Til bursdager har det vært mer spennende for dem å leke med gavepapiret og innpakningen, og det sier i grunn sitt.

De får også garantert nok av gaver av familie og venner - hvilket vi selvfølgelig setter stor pris på. For det er ikke sånn at vi ikke tar i mot gaver til barna våre, men vi lar være selv. Jeg kommer nemlig ikke til å kjøpe enda flere leker til barna som de virkelig ikke trenger. Som de synes er spennende samme dag, før de er glemt og ligger nederst i lekekurven. Og jeg kommer ikke til å kjøpe en gave bare for å ha kjøpt noe, når det ikke finnes en ting de faktisk trenger.

Selv om det på ingen måte er enten eller, så vil jeg heller fra tidlig alder lære barna om andre barn som ikke er i nærheten av like heldige som dem. Om takknemlighet. Om omtanke. Barn som ikke har alt de trenger, kanskje ikke i nærheten en gang. Og at man skal hjelpe de som trenger det dersom man har mulighet til det.

Mer om det er jeg ikke interessert i å utbrodere om på bloggen, og det har jeg heller aldri hatt behov for å gjøre tidligere i motsetning til andre som, ja, kanskje donerer penger eller gjør fine ting for andre - men som samtidig må fortelle om dette til Gud og hvermann hver gang det skjer. Vet du hvorfor jeg lar være? Det blir det samme som å gjøre noe fint for noen, men samtidig høste cred for at man gjør det. Å stille opp for andre uten å høste ros og likes - for er det ikke nettopp da det betyr noe? Når man ikke engasjerer seg kun for egen vinning?

Jeg gleder meg til jul, og det tror jeg jammen barna også gjør selv uten gaver fra foreldrene sine!

UKENS SPØRSMÅL: BARNEVERNET, KVINNEGUIDEN, TVILLINGER ++

God kveld alle sammen! Nå kommer ukens spørsmål som leserne mine har sendt inn til meg. Jeg får naturligvis ikke svart på absolutt alle spørsmål som kommer  inn, men jeg er vanligvis veldig flink til å svare direkte dersom jeg vet at jeg ikke får det med i ukens spørsmål - slik at man likevel kan få et svar på spørsmålet sitt. Håper dere liker svarene!

Har dere kontakt med barnevernet?

- Nei, vi har aldri hatt kontakt med barnevernet. Dette har jeg for øvrig også svart på tidligere, men jeg forstår at jeg sikkert har noen nye lesere som lurer litt på dette. Det er en myte at alle unge foreldre under 18 år må ha oppfølging eller kontakt med barnevernet. Fredrik og jeg kommer fra ressursterke familier og har aldri hatt noen behov for å ha kontakt med barnevernet, de har heller aldri ytret noen ønske om kontakt eller oppfølging av oss. Jeg er klar over at jeg utsetter meg for kritiske blikk ved å skrive denne bloggen, og skulle barnevernet noen gang ønske kontakt med oss er de hjertelig velkomne til vårt hjem. Vi er trygge, gode foreldre og ikke det spor bekymret for det :-)

Synes du noen gang det var flaut å begynne å blogge?

- Faktisk, ja. I starten synes jeg det var litt småkleint på en måte. Jeg visste jo ikke om noen i det hele tatt kom til å lese det jeg skrev. Det var verst de første gangene jeg skulle poste blogginnlegg på Facebook og så videre, hvor jeg visste at alle bekjente og venner kom til å se det. Men jeg tenker ikke over det lenger nå, og synes definitivt aldri det er kleint lenger! Hadde jeg aldri satset på blogg den gang, hadde jeg aldri kunne kalle dette jobben min. Man må satse og ikke tenke så mye på hva andre skulle mene. Holder man igjen selv om man gjerne vil satse på noe så er det kun en selv som taper på det.

Hva tenker du om at blir laget tråder om deg på Kvinneguiden forum, og hva som blir skrevet om deg?

- Dette har jeg fått mange spørsmål om siden jeg begynte å blogge. Jeg tenker at alle har rett til å ytre meningen sin, men at jeg er veldig mottakelig for konstruktiv kritikk - så hvorfor ikke heller kommentere på bloggen min når jeg har åpent kommentarfelt? Jeg leser ikke trådene om meg selv, jeg leste kun noe tidligere og opplevde da at svært mange på Kvinneguiden kommenterer usaklige ting og kritiserer hver minste lille bevegelse enkelte bloggere gjør. Da jeg gjorde et intervju med en avis og avisen tok bilder av meg, Leo og Fredrik, ble jeg for eksempel kritisert og latterliggjort for at jeg ikke hadde farget etterveksten min på bildene. Skjønner dere? Og det var langt fra et engangstilfelle etter å ha lest i en tråd om meg selv som jeg husker. Slik usaklig kritikk ødelegger for så mange potensielt interessante og viktige debatter. Det er vel og bra med forskjellige meninger, jeg forventer for all del ikke at alle skal like meg og være enige i alt jeg foretar meg - men det blir i overkant barnslig når voksne mennesker bruker (blant annet) dette forumet til å koke suppe på spiker. Det er mye du kan kritisere meg for: at håret mitt er slitt og at jeg ikke har farget etterveksten burde være langt nede på den listen.

Hei! Digger bloggen din, har lest den siden Leo var baby. Jeg lurer på om du noen gang har tenkt på å stenge kommentarfeltet for å slippe unna drittkommentarer?

- Det er alltid så koselig å høre fra dere som har fulgt bloggen såpass lenge. Dere har jo på mange måter vært med meg gjennom en veldig fin tid av livet mitt, som er veldig hyggelig å tenke tilbake på. For ikke å snakke om støtten dere har vist meg og alle oppløftende ord! Jeg har tenkt på å stenge kommentarfeltet tidligere, men jeg kommer nok aldri til å gjøre det. Jeg tenker at jeg kan stenge dere fra å kommentere på bloggen (ikke at jeg skal det), men jeg kan ikke stenge dere fra å ytre meningene deres. Dessuten vil jeg ikke miste kontakten jeg har med flere av dere i kommentarfeltene, og muligheten for dere til å være anonyme om dere ønsker det. Jeg har full forståelse for at det ikke er alle som vil kommentere under fullt navn. Såfremt det ikke er hatkommentarer, selvfølgelig - og det er det ikke veldig mye av i mitt kommentarfelt heller, så :-)

Når skal Fredrik og du på den kjæresteturen du snakket om?

- Det blir i løpet av vinteren!

Kanskje litt rart spørsmål men! Hva ville du gjort/sagt om du ble gravid med tvillinger?

- Haha, jeg må bare fortelle dere en morsom ting om akkurat dette! Uten at jeg kan skryte på meg å ha satt meg voldsomt inn i tvillingsvangerskap og den slags, så har jeg lest et sted at tvillinger kan gå i arv, og at det gjerne skjer hver andre eller hver tredje generasjon. Dette lo vi litt av ettersom mormoren til Fredrik (oldemoren til barna) fikk tvillinger. For et sjokk det hadde vært, kan ikke se det for meg en gang. Hadde jeg blitt gravid med tvillinger så hadde vi fått to nye tilskudd til familien, enkelt og greit :-)

Leser du blogger selv, hvilke leser du i så fall? Og har du godt inntrykk av de andre bloggerne?

- Jeg får ikke så mye tid til det i hverdagen, eller - ikke at det å klikke seg inn på en blogg tar så voldsomt mye tid, men det går rett og slett litt i glemmeboken. Jeg har nok med min egen blogg, på en måte! Men jeg prøver å holde meg oppdatert ukentlig på de andre side2bloggerne. Jeg har et godt inntrykk av de aller fleste bloggerne, selv om det selvfølgelig ikke er alle jeg har like mye til felles med! Hvilket jeg for ordens skyld synes er helt naturlig.

Jeg tar i mot spørsmål til ukens spørsmål på alle mine sosiale medier, om noen av dere skulle lure på det til neste uke! Og ikke vær redd for stille litt kritiske spørsmål heller altså. Nyt de resterende timene av helgen!

Klem!

GRATULERER MED FARSDAGEN!

I dag har Leo, Noah og jeg ordnet i stand til å feire farsdagen for Fredrik! Barna våknet klokken 04:30 i dag, så da heiv jeg meg opp og det gikk naturligvis noen timer før vi vekket Fredrik. Han fikk frokost på sengen bestående av stekte egg, bacon og tomatbønner - sammen med kaffe og en brownieskake jeg klarte å brenne litt. Haha! Selvfølgelig servert sammen med gaver og verdens kuleste farsdagskort! Fredrik ble kjempeglad og var veldig takknemlig, han mente jeg ikke ikke skulle ha stresset så med dette, men både dette og denne dagen i seg selv fortjener han så hinsides mye, i likhet med så mange andre pappaer der ute!

Å være pappa betyr ikke nødvendigvis å være biologisk pappa.  En «hvilken som helst» mann kan gjøre en kvinne gravid, men det er såvisst ikke alle som kan kalle seg pappa av den grunn spør du meg. Stiller du ikke opp for barna dine er du ingen pappa i mine øyne, sånn er det med den saken.

Du har vært der for barna våre siden dag 1, Fredrik! Du trøster, bysser, koser, ler, klemmer, og setter grenser når det trengs. Du blåser på når de har slått seg, synger nattasanger, og du lar barna prøve og feile mens du står på sidelinjen og heier dem frem. Du står på hver dag og du gjør meg så forbanna stolt av å ha deg som far til mine barn. 

Gratulerer med farsdagen til alle flotte fedre!

JEG HAR EN INNRØMMELSE Å KOMME MED..

Jeg elsker å dykke ned i bloggarkivet mitt og å se tilbake på hva jeg gjorde for både ett og to år siden. Det er noe av det mest positive med å ha en blogg, jeg vet akkurat hva jeg gjorde alle dagene i alle månedene flere år tilbake i tid - og jeg tar meg selv stadig vekk i å mimre litt tilbake i tid. Dessuten får jeg litt inspirasjon videre til bloggen av det også.

November 2015 er nøyaktig to år siden nå, og da kikket jeg på nye leiligheter i Oslo. For det var slutt med Fredrik, og før eller siden måtte jeg ta med meg Leo og ikke bare flytte fra Larvik, men fra pappaen hans også. Så rart det er å se alt jeg skrev, tenkte og reflekterte rundt. Hvis du vil lese litt av det du også, så finner du arkivet mitt fra den tiden ved å klikke HER. Fremtiden så nok helt annerledes ut for meg den gang, enn hva den gjør nå!

 Vet dere hva jeg ikke turte å innrømme i etterkant av den perioden? At jeg i etterkant slet veldig lenge med bruddet og at jeg gikk til psykolog. Det kom ikke frem på bloggen, nei. Det burde ikke være noe flaut lenger å si at man går eller har gått til psykolog. Men da vet dere det, jeg kan kjenne litt på frykten jeg har for å miste Fredrik noen ganger nå også, men det er veldig mye bedre. Uforutsette og vonde ting kan skje hver eneste dag. Det vil alltid være mye man ikke har makt eller kontroll over.

Men det betyr ikke at man skal leve i frykt for at noe fælt skal skje. At man skal leve etter verst tenkelige situasjon. Jeg har vært redd for å miste Fredrik. Og det kommer jeg nok alltid til å være til en viss grad. Så lenge følelsen ikke vokser seg stor, så tenker jeg at det er et sunnhetstegn å være redd for å miste den man er glad i. Og jeg vet at han er redd for å miste meg også. Man kan ikke droppe å ha kjæreste i frykt for at det kan bli slutt. Man kan ikke slutte å leve og bure seg inne i frykt for at noe fælt kan skje. Da lever man jo strengt tatt ikke heller!

Apropos Fredrik. I morgen er det endelig farsdag og jeg har selvfølgelig fått unnagjort alt som skal være klart til i morgen tidlig. Gaven ligger pent pakket inn på soverommet sammen med farsdagskortet, og både kake og pappa-frokost er i hus. Jeg gleder meg sånn! Jeg håper dere har hatt en fin lørdag hittil, og gleder meg til å oppdatere dere senere ♥

Klem

Å ADOPTERE BORT BARNET SITT

"Har du noen gang vurdert å adoptere bort barnet?" Dette spørsmålet fikk jeg flere ganger første gang jeg ble gravid. Jeg vet at flere av de andre venninnene mine som ble mamma tidlig også har fått det samme spørsmålet.

Tanken på å adoptere barna mine har aldri vært tilstedet, og da jeg først fikk det spørsmålet synes jeg egentlig det var et ganske frekt å spørre om - selv om jeg føler meg ganske sikker på at det ikke var stygt ment. Det første året jeg blogget var også det året jeg fikk Leo, pluss det året jeg fikk dette spørsmålet - og jeg var så og si konstant i forsvarsposisjon, med tanke på alle de stygge kommentarene jeg fikk på bloggen synes jeg ikke det er veldig rart at jeg ble sånn etter hvert. Noe som har hjulpet meg veldig i ettertid er å reflektere ordentlig rundt spørsmålene jeg får, selv om de kanskje noen ganger er ment stygt, og å tolke ting i beste mening. Det har man alt å tjene på! Kanskje vedkommende bare spurte om det fordi hun tenkte på barnet mitt i magen, Leo, sitt beste - og at hun var redd for at jeg ikke kom til å være en god nok omsorgsperson for han siden jeg var så ung? Det er helt greit om hun tenkte det, det har jo uansett vist seg å ikke stemme. Men hun hadde i så fall kun mitt barns beste i tankene, og det er jo egentlig bare fint tenkt!

Jeg så på en dokumentar om mødre som adopterer bort barna sine i tidligere i dag, og hva kan jeg si? Det endte ikke bra for min del, jeg ble veldig rørt. Hiksting og tårer er stikkord. Da jeg ble gravid visste jeg at jeg aldri i verden hadde klart å adoptere bort barnet mitt. Jeg kjente en tilknytning til det som vokste i magen min fra veldig tidlig av i svangerskapet, spesielt etter å ha sett hjerteslagene på ultralyd. Jeg har aldri klart å fatte hvordan noen kan være så mentalt sterke at de klarer å gi fra seg barnet sitt frivillig, for det strider jo faktisk i mot alle morsinstinkter. Jeg antar at man er sterk når det er det eneste alternativet, og at man virkelig er villig til å gjøre alt for de man elsker, og for at de skal ha det best mulig. Likevel klarer jeg på ingen måte å sette meg inn i smerten de må kjenne på selv.

Jeg tror ingen av oss kan fatte hvor vondt det er å ikke kunne se andre muligheter enn å måtte gi fra seg barnet sitt. Selv om jeg ikke valgte den retningen selv, har jeg virkelig stor respekt for de foreldrene som selv har såpass med selvinnsikt at de selv også ser at det er til det beste for barnet sitt at det blir adoptert bort. Det er så beundringsverdig å ta et så tungt og stort valg, og det viser at man virkelig har barnets beste i tankene. Det må være helt vanvittig tøft, og det er virkelig hva jeg kaller en god forelder!

18 SPØRSMÅL OG 18 SVAR

1. Hva gjør deg skikkelig sinna?

Hvor skal jeg begynne? Neida. Joda. Dyremishandling, terror, krig, slemme mennesker i tillegg til forskjellsbehandling og urettferdighet gjør meg rimelig forbanna.

2. Hvis du kunne gjort noe helt annet enn i dag, hva ville du gjort?

- Ganske sikker på at jeg ville ha studert om jeg kunne gjort noe annet enn hva jeg hadde gjort i dag. Om det hadde vært tilfellet at jeg ikke drev med det jeg gjør, så hadde nok livet mitt sett ganske annerledes ut.

3. Hva er ditt skjulte talent?

- Å manipulere. Haha, etter å ha skrevet det ned føler jeg meg helt psycho!

4. Hva er din guilty pleasure?

- Pannekaker med Nutella og jordbær. Mmm!

5. Hvis du skal beskrive deg selv med fem ord, som alle begynner på J - hva ville det blitt?

- Jordnær, jålete, jentete, jovial, jevnsterk (?)

6. Hvilke tre kjendiser, døde eller levende, ville du hatt med deg til en øde øy?

- Marilyn Monroe, Lana Del Rey og Albert Einstein.

7. Hvilken realityserie ville du helst vært deltaker i?

- Farmen! Og Bloggerne kanskje? Haha!

8. Hvilken pinlig hemmelighet kan du dele med oss?

- For at buksene jeg bruker skal være passe i lengden på beina mine, må jeg kjøpe bukser på barneavdelingen. Haha!

9. Øl, drink, vin eller brus og hvorfor?

- Brus! Vin også, men det er ganske mye sjeldnere for å si det sånn.

10. Hva gjør man hvis man vil få deg ut på date?

- Per dags dato blir det nok ganske vanskelig å få med meg ut på date altså!

11. Hva er det verste sjekketrikset du vet om?

- Alle. Sjekketriks er kleint! Vær heller helt ålreit og rett frem å si noe fint om du møter på noen du ellers ville ha brukt sjekketriks på.

12. Om du måtte få 10 barn eller ingen barn, hva ville du valgt?

- Stakkars Fredrik! 10!

13. Hvis du måtte holde et foredrag på det medisinske fakultetet i Oslo, eller stille opp beinseriøs på Norske Talenter som tryllekunstner - hva ville du valgt?

- Foredrag it is! 

14. Hvilken russeknute er mest deg?

- Kjenner faktisk ikke til russeknuter i det hele tatt. Haha #momlife

15. Hvilket blogginnlegg er du mest flau over å ha skrevet?

- Jeg er faktisk ikke så voldsomt flau over noe jeg har skrevet på denne bloggen, men det er klart det er enkelte blogginnlegg jeg kanskje kunne holdt for meg selv. Med det sagt er jeg ikke flaut i den forstand, men kunne kanskje tenkt meg litt om før jeg hadde postet noen blogginnlegg som jeg skrev i mitt første år som blogger, altså 2015.

16. Hvilket blogginnlegg har fått mest oppmerksomhet?

- Blogginnlegget hvor jeg skriver om utroskap HER, og blogginnlegget hvor jeg skriver om at jeg er 17 år og gravid med mitt andre barn HER.

17. Hvilket bilde er ditt favorittbilde fra bloggen eller Instagram?

- Dette uten tvil:

Et bilde sier mer enn tusen ord.

18. Hvor får du inspirasjon fra?

- Omgivelsene mine, tror jeg. Får også en del inspirasjon fra de rundt meg og det jeg kommer over på nett.

Spørsmålene hentet jeg forresten fra Side2.no! Hvis du vil ha flere spørsmål og svar så har jeg en lang mystory på Snapchat nå etter å ha hatt live spørsmålsrunde tidligere i kveld. Mammasom16 heter jeg på Snapchat! Det var så morsomt å ha en slik runde igjen, og ikke minst så var det morsomt hvor mange spørsmål som kom inn, jeg rakk ikke svare på i nærheten av alle en gang! Nå har Leo og Noah sovet siden klokken 19.00 - de sovnet tidligere i kveld enn de pleier, så jeg sitter bare i sofaen og gleder meg over helgen jeg har i vente med dem og Fredrik♥

Nyt resten av kvelden, dere!

PAPPAKOS

I dag bestemte den lille sjefen seg for at det var morgen i syv-tiden, overraskende sent spør du meg tatt i betraktning at barna gjerne våkner en time tidligere. Haha! Jeg sovnet igjen en stund etter, og våknet igjen klokken 13.00 (!) Så gjett om jeg føler meg opplagt her jeg sitter! Da jeg våknet var det knyst stille i hele leiligheten, sett bort i fra at jeg kunne høre en tv-serie et sted i det fjerne. Det viste seg at Noah lå og sov søtt på brystet til Fredrik ute i stuen og Fredrik selv også hadde sloknet. Noe så herlig! Fredrik har hatt fri i dag og derfor har Noah hatt masse kvalitetstid med pappaen sin. 

Jeg synes det er så fint med de dagene Fredrik har fri, og jeg vet at han setter pris på de også. Spesielt med tanke på at han har jobbet veldig mye sent den siste tiden, noe dere sikkert har fått med dere gjennom bloggen. Man mister fort mye tid med barna når han er hjemme halv syv, og det ikke er så lenge til de skal legge seg. Derfor varmer det virkelig hjertet mitt å vite at han koser seg så mye med dem de dagene han har fri fra jobben sin.

Endelig er det torsdag også! Jeg vet ikke om dere husker det, men jeg er så utrolig glad i torsdager. Kun en dag unna helg, men samtidig fortsatt tid til å glede seg til den. Og så er det alltid en fin dag for meg, uten at jeg helt kan svare på hvorfor. Jeg har vært både en og to turer ute i dag, og jeg klarte bare ikke å gå forbi denne genseren til Noah i dag, så da ble den med hjem. Var den ikke herlig? Noe av det morsomste jeg vet er å kjøpe klær til barna, jeg bruker mye heller penger på barna enn på meg selv. Det er virkelig en ting som har totalforandret seg siden før jeg fikk barn hvor alle pengene jeg hadde gikk til meg, meg og.. meg. Jeg har rett og slett blitt ganske lei av å kjøpe ting til meg selv!

Klem

JEG SAVNER DET LITT NOEN GANGER

For et døgn! Nå er det faktisk et helt døgn siden jeg har oppdatert bloggen. På dager som dette går alt litt tregt! Noah og jeg har vært ute i byen i dag for å kjøpe farsdagsgave til Fredrik. Det er farsdag allerede på søndag, så her det lurt å ligge litt i forveien hva angår gave, kort og kanskje også begynne å tenke litt på frokost også. Fredrik og jeg har allerede fått laget oss en veldig fin tradisjon på hvordan vi gjør det med hverandre på morsdag og farsdag, og det er så hyggelig å gjøre litt stas på hverandre på slike dager!

I stad da jeg skulle gå fra byen med Noah i vognen for å hente Leo i barnehagen, så sovnet han så rolig og fredelig i vognen sin at jeg kikket på han hele veien. Ja, nesten i hvert fall. Det er jo en fordel å holde øynene litt på veien også. Da slo det meg: Dette minner meg så om høsten for to år siden! Da var det kun meg og Leo på 10 måneder som gikk hjemme, og vi var bare en familie på 3. Leo pleide alltid å sove i vognen sin på kalde høstdager da vi gikk tur i nabolaget. I dag hadde Noah på seg Leo sitt gamle ulltøy også, noe som bare forsterket den følelsen. 

Noen ganger kan jeg ta meg selv i å savne den tiden når Leo gikk hjemme med meg. Men det er kun fordi jeg hadde så mye innmari mye tid med Leo! Nå er han travelt opptatt med vennene sine i barnehagen, traktorer, biler, og bamser. Og pappa da, som er den store helten!

Jeg nyter dagene fullt ut hjemme med Noah, og vi koser oss så mye atte hjelp. Serier, tepper, te og kakao og masse kos. Han kan sitte på fanget mitt og stryke på meg mens vi slapper av i sofaen, han er så omsorgsfull. Det er en så viktig egenskap, så jeg er veldig glad for å se at begge barna har massevis av den. Noah og jeg har et spesielt forhold, på akkurat samme måte som Leo og jeg har. Jeg er så redd for å miste det med dem når de blir eldre!

Akkurat nå er jeg faktisk litt stresset av tanken på at jeg ikke har begynt på julegaver enda, så jeg skal kikke litt på nett etter noen fine julegaver nå. Har heller ikke peiling på hva barna skal få i år, så det må Fredrik og jeg begynne å tenke på snart. Kos dere masse resten av kvelden!

JEG GIKK PÅ BARBIE-DOP

I dag tenkte jeg å åpne meg om noe jeg kun har sagt til et par personer noen gang. Jeg har alltid vært lys i huden, noe som kanskje vil overraske noen av dere som har fulgt meg på bloggen en stund. Jeg får overraskende ofte spørsmål om jeg er helt norsk, og bemerkninger på at jeg er så "brun og fin". Det er så klart ikke naturlig. Jeg tar solarium og bruker selvbruning, jeg har aldri opplevd å bli ordentlig brun naturlig fra solen ute.

Det var vel en periode jeg var yngre, hvor noen tullet litt med at jeg hadde så lys hud. Jeg husker enda de gangene enkelte tullet litt med dette, og selv om det bare var ment som tull, så tok jeg meg nær av det. Kanskje noe de fleste unge, usikre mennesker ville gjort - ikke vet jeg. Jeg har aldri vært noe blekere enn den typiske Kari eller Ola Nordmann med nordisk hud.

Dette endte rett og slett med at jeg ble så usikker at jeg begynte å bokstavelig talt grille meg i solarium. Jeg tok solarium hver dag i en periode på ca 2 måneder, i 40 minutter av gangen, og fikk faktisk en ganske fin farge til slutt. Jeg hadde skikkelig skille, men følte meg fortsatt ikke brun nok. Da saumfarte jeg Google, og fant ut at det fantes noe som heter Melanotan - mest kjent som barbiedop. La meg bare påpeke at dette ikke er et dop per definisjon, det er et syntetisk fremstilt hormon som i all hovedsak skal gjøre deg veldig brun - men det er kalt barbiedopet fordi det også skal gjøre deg slank fordi du mister matlyst. Dette bestilte jeg meg fra en utenlandsk nettside, sammen med sprøyter og det jeg trengte for å sette sprøyten på meg selv. Jeg injiserte dette stoffet på meg selv i 30 dager, men merket lite forskjell. Jeg følte meg bare voldsomt uvel mye oftere, og fant i etterkant ut at stoffet jeg hadde fått, ikke var barbiedop.

Gudene vet hva jeg hadde sprøytet inn i kroppen min, og hva det var som hadde fått meg til å føle meg så dårlig i en hel måned. Jeg får helt vondt i magen av å tenke tilbake på dette, og det er derfor jeg skriver dette blogginnlegget. For å advare dere der ute mot dette. Det stoffet jeg sprøytet inn i magen min som jeg hadde bestilt på nettet, kunne for alt jeg visste vært fullt av bakterier som i verste tilfelle kunne tatt livet av meg. Det kunne også vært et helt annet stoff enn det jeg bestilte.

Jeg hadde flaks, og med hjelp av noen jeg kjente fant jeg ut at det mest sannsynlig var saltvann jeg hadde sprøytet inn i kroppen min, og at jeg hadde blitt svindlet. Men det stoppet ikke meg som ville bli brun, så jeg prøvde på nytt. Bestilte nytt barbiedop fra en annen nettside, og denne gangen fikk jeg nok det jeg bestilte siden jeg merket forskjell og i tillegg fikk de typiske bivirkningene. Etter det møtte jeg min nåværende kjæreste, og sluttet relativt fort. Mest fordi det gikk opp et lys for meg om hvor farlig det jeg hadde holdt på med faktisk var!

Dette føles helt sykt å tenke tilbake på, og jeg forstår virkelig ikke hvordan jeg turte å holde på med dette. Det er flere år siden i dag, og jeg ville aldri i verden gjort det igjen. Aldri! Siden det ikke er lovlig å kjøpe eller selge, så vet man aldri hva man får hvis man først får tak i det. Det finnes ikke noen eller noe som kontrollerer det som blir solgt, og for alt du vet kan det du skal sprøyte inn i kroppen din ha blitt laget på en skitten benk i et annet land, hos noen som er desperate etter å tjene penger. Å bruke dette stoffet er som å spille russisk rullett med helsen din!

Å være brun er en del av dagens skjønnhetsideal, og det var nok også litt av grunnen til at jeg startet med det. Jeg skjønner at man ønsker å være brun, for min del handlet det også om å passe inn. Men vet dere hva? Da får man heller ta spray tan eller bruke selvbruning. Eventuelt reflektere litt over hvorfor det er så forbaska viktig. Jeg har hørt om flere som har havnet i koma etter å ha injisert barbiedop fullt av bakterier inn i kroppen sin i desperat forsøk på å bli brune. Ingen brunfarge er verdt å risikere livet sitt for!

Del gjerne denne advarselen videre med vennene dine.

JEG ER SÅ STOLT!

Om kun 5 dager er Noah 13 måneder gammel - altså 1 år og en måned gammel. For ett år siden kunne du ikke en gang snu deg rundt på egenhånd, men i dag tasser du rundt på dine egne, bittesmå ben med skostørrelse 18 (!) Da storebror Leo var på samme alder, var jeg gravid med deg i svangerskapsuke 16.

Helt fra de tidligste ukene i svangerskapet hadde jeg tanker om hvem du var. Hvordan du så ut og hvordan personligheten din kom til å være. Du er så liten, men du har lært meg så utrolig masse. Du sier ikke så mye, sett bort i fra noen uforståelige lyder her og der sammen med "Oi!, Mama, papa" men likevel forstår du meg, og jeg forstår deg. Hva du vil, hva du ønsker, og hvordan du ønsker at det skal bli gjort.

Noen ganger bekymrer jeg meg litt for fremtiden. Du skjønner, som mamma bekymrer man seg en hel masse og jeg kan skrive under på at jeg ikke er noen unntak der heller. Kommer jeg til å klare å overføre alle gode holdninger og verdier til deg? Kommer jeg til å klare å lære deg hva som er viktig i livet, og hva som ikke er så viktig? Eller kanskje viktigst av alt, kommer du til å være lykkelig? 

Da jeg var yngre (altså, enda yngre) ble jeg alltid så irritert på foreldrene mine som hele tiden var så bekymret for meg. Ikke gå ute for lenge, ikke hopp ned fra treet, ikke sykle inne, ikke gjør ditt, ikke gjør datt. Ta på deg refleksvest, gå forsiktig, pass på deg selv. Nå forstår jeg hvorfor. Jeg hater tanken på at du skal oppleve vonde ting, og kanskje verst av alt, sorg.

Det er litt vondt å tenke på at jeg må akseptere at jeg kan beskytte og skjerme deg mot mye her i livet, men ikke på langt nær alt. Samtidig tenker jeg at du lærer og erfarer mye av det, enda hvor vond tanken er for meg som mamma, og at det kan hjelpe deg videre i livet når mamma ikke er der for å passe på deg ♥

VI GÅR TIL PARTERAPI

For en stund tilbake husker jeg at jeg la ut at Fredrik og jeg var på vei til parterapi på Snapchat. Flere lurte på hvorfor i alle dager vi var det, og andre var til og med redd for at det betydde slutten for oss. Det var overhode ikke tilfellet, selv om jeg skjønner den tankegangen fordi det lenge har vært et stigma rundt både det å gå til parterapi, og det å gå til psykolog. Fredrik og jeg har tidvis gått til parterapi, og i senere tid kun for å "vedlikeholde" forholdet vårt. Måten vi kommuniserer på og åpenheten vi har oss imellom. Å få et kjæresteforhold til å fungere er også en stor jobb for begge parter, og jeg skjønner i dag VELDIG godt hvorfor så mange går fra hverandre når de har små barn!

Jeg snakket med flere av dere lesere på Snapchat etter dette med flere av følgerne mine som er foreldre selv - noen slet i forholdene sine og lurte på om det hadde hjulpet for oss, om jeg hadde noen råd og så videre. Andre ble nysgjerrig på hvorfor vi gjorde det om vi ikke hadde det vanskelig, hva som var positivt med det, og tenkte litt på å dra selv - selv om de hadde det veldig fint i forholdet sitt, altså med samme intensjoner som Fredrik og jeg hadde i senere tid. Og det er dette jeg synes er så forbaska fint med Snapchat! At jeg kan kommunisere og snakke med dere, dere kan sende meg meldinger, jeg kan få tilbakemeldinger og jeg kan svare dere.

Et lite innblikk fra kontoen min på Snapchat @Mammasom16, jeg har åpen mystory ♥

Jeg har blitt så glad i Snapchat den siste tiden og vil til og med si at jeg er blitt flink til å oppdatere hyppig! Samtidig får man et litt nærmere innblikk i livet vårt sammen, noe jeg synes er kjempekoselig å dele med dere!

Klem

ABORT

Abort er utrolig vanskelig. Jeg tror muligens jeg ikke vet om noe vanskeligere å skrive om enn abort. Kanskje fordi det er et sårt tema for meg? Kanskje fordi det er en mulighet vi mennesker i utgangspunktet ikke skal ha?

Jeg har som tidligere skrevet ofte fått spørsmål om hvorfor i all verden jeg ikke tok abort, så mange at jeg faktisk valgte å skrive et innlegg om det, som du kan lese hvis du trykker HER. Så kan jo enkelte sitte å spekulere i hvorfor jeg bare ikke gjorde det, "det er jo ikke så ille" hører jeg ofte. Det er jo ikke så ille? Jeg står tydeligvis i null posisjon til å si om det er ille eller ikke for meg, for dette vet allerede de som har vært gjennom det selv. Vi mennesker finnes jo heldigvis ikke forskjellige!

Hvis jeg har lesere som har lest bloggen min fra starten av, vet noen av dere kanskje at jeg har skrevet innlegg som har omhandlet abort tidligere. Men jeg klarer bare aldri å bli fornøyd, det blir aldri helt riktig. Jeg blir ofte sittende igjen med en følelse av at jeg har skrevet noe som kan mistolkes eller at jeg ikke klarer å uttrykke meg på en tydelig nok måte. Og da vil jeg heller la være, enn at noen skal sitte igjen med en følelse av at jeg har skrevet noe jeg ikke mente på den måten vedkommende tolket det. Forstå det den som kan.

Jeg tror ikke man kun burde se èn vei når man snakker om abort. Jeg tror ikke at jeg ønsker å ta stilling til hvorvidt jeg synes abort er mord eller ikke en gang, som virker til å være det som er mest i fokus når det er snakk om dette temaet. For det er ikke poenget her. Abort har blitt gjort i flere tusenvis av år, på den ene eller andre måten. Strikkepinner og rottegift er få av veldig mange midler som har blitt brukt for å få utført en abort før abort ble lovlig her i Norge. Og tro det eller ei, så blir det faktisk fortsatt gjort i land hvor abort er ulovlig.

Jeg er for at kvinner skal kunne bestemme over sin egen kropp. Abort kan være riktig, men også feil - på samme måte som at å beholde barnet kan være riktig, men også feil. Det er ikke uansvarlig å ta abort om man blir gravid i ung alder, det er uansvarlig å ta på seg et ansvar man selv vet at man ikke har resursser nok til å klare. 

Fakta er; Vi kan endre abortloven. Vi kan nekte kvinner å bestemme over sin egen kropp. Men vi har sett det før: Det vil fortsatt være mange kvinner som vil forsøke å utføre en abort, lovlig eller ikke. Så da har vi valget, enten er det lovlig og det blir gjort på en skånsom måte på sykehuset under kontrollerte forhold, eller, vi kan nekte å utføre abort i Norge og resultatet vil bli at kvinner vil dø i forsøket.

Hva tenker dere? ♥ Del gjerne videre!

EN FØRSTE GANG FOR ALT

Leo har gledet seg så masse til i dag! For litt siden dro Leo avgårde på bursdagsselskap til bestevenninna hans fra barnehagen. Det aller første bursdagsselskapet han er på til egne venner. Jeg merker at det betyr så mye for meg at han bare ble bedt, og etter blogginnlegget jeg skrev tidligere denne uken vet dere at det bare ble enda viktigere for oss at han fikk dratt! Det har for øvrig aldri vært snakk om annet, han har tross alt snakket om bursdag helt siden vi fikk invitasjonen fra bestevenninnen hans fra barnehagen.

Da Fredrik skulle ta han med seg og dra for en liten stund siden nå, så kunne han ikke komme seg ut døren fort nok. Han ga lillebroren sin et stor klem, ropte ut hadet og tasset spent ut sammen med pappaen sin. 

Siden Leo fortsatt er relativt liten, så skulle Fredrik være med i bursdagen. Det husker jeg faktisk fra jeg selv var ganske liten også, at mamma eller pappa var med i bursdagene jeg var bedt. Det morsomme er jo at det ikke er så voldsomt mange år siden heller. Haha! Jeg gleder meg så til han kommer hjem igjen og jeg får høre hvordan det har gått. I mellomtiden håper jeg han koser seg veldig, noe jeg vet han gjør!

"DET VAR ET PR STUNT!"

"Bruddet vårt i 2015 var et PR stunt, og det samme var blogginnleggene jeg skrev i vinter om at Fredrik og jeg slet i forholdet vårt."

Hver eneste gang jeg opplever noe stort, vondt eller overraskende i livet mitt, så er det noen som skriker PR stunt.

Bruddet med Fredrik som folk enda ikke klarer å legge fra seg, var tydeligvis et PR stunt. Da vi slet i vinter i forholdet vårt og jeg valgte å skrive om det? Tydeligvis et PR stunt det òg. At jeg ble gravid på nytt som 17-åring? Et PR stunt det også, gitt. Jeg ser samme tendens i kommentarfeltene hos andre bloggere som åpner seg om alt fra nakenbildespredning til brudd. Folk tror tydeligvis ikke at det finnes grenser for hva bloggere gjør for oppmerksomhet, likes og klikk.

Mange bloggere kan leve av bloggen sin. Det betyr ikke at de er noe mindre menneskelige enn dere som leser bloggene. Bloggere opplever også ting på godt og vondt, akkurat som alle andre, og bare fordi man velger å være åpen om det betyr ikke det at det som blir skrevet ikke er sant. Som blogger liker man selvfølgelig engasjement og oppmerksomhet - klikk også, men det finnes da vitterlig viktigere ting i livet enn plasseringen man har på topplisten!

Ikke misforstå, fordi selvfølgelig tar jeg jobben min som blogger seriøst. Men integritet er viktig, og jeg er ikke villig til å gjøre alt for å få klikk på bloggen. Da vil jeg heller få klikk på bloggen fordi jeg skriver gode blogginnlegg. Jeg er ikke villig til å lyve på meg problemer i kjæresteforholdet mitt for få å oppmerksomhet. Jeg er ikke villig til å fake et brudd for å få klikk på bloggen, og jeg er såvisst (!) ikke i stand til å bli gravid for oppmerksomhet og likes på bloggen! Det føles helt skrudd å i det hele tatt måtte opplyse om dette. Livet mitt sirkulerer ikke rundt bloggen selv om den er viktig for meg, hvilket det ser ut som at noen blogglesere oppriktig mener.

Jeg ser lenger enn nesetippen min også, og anser meg selv som rimelig oppegående. Dessverre, vil jeg si, så fenger blogginnlegg om drama og privatliv. Jeg skulle faktisk ønske det ikke var slik, men sånn er det. Etter flere år i bloggverden er ikke det akkurat vanskelig å se. Mitt mest leste blogginnlegg heter "17 ÅR OG GRAVID MED MITT ANDRE BARN" Og jeg ser jo hvorfor, fordi overskriften lyser skandale. Jeg var på 10. plass over bloggere i Norge dagen etter jeg hadde skrevet om at det var slutt mellom Fredrik og meg i slutten av 2015, men hva betyr vel lesertall og toppliste-plassering når det gjør vondt å i det hele tatt puste? Jeg hadde akkurat mistet kjæresten min, så hvor mye tror dere den plasseringen betydde for meg?

Det er helt greit å ikke være enig i hvor mye jeg tidvis har delt her på bloggen, og noe helt annet å anklage meg for at det jeg skriver er løgn. Jeg er alt for glad i leserne mine til at jeg hadde klart å ha samvittighet til å lyve for dere. Jeg utelukker ikke at noen bloggere er i stand til det, men jeg er definitivt ikke en av dem!

Klem

JEG TRENGER EN PAUSE..

For aller første gang på lenge kan jeg innrømme at jeg virkelig trenger en pause! I går kveld kom søsteren min til oss og hun blir her hele helgen, noe barna gleder seg veldig over. Jeg er inne i en periode hvor jeg har et helt vanvittig behov for søvn nå, og jeg er virkelig så trøtt og sliten som jeg har vært på veldig lenge. Jeg er så trøtt at jeg er helt sikker på at jeg kunne sovet hele dagen. Haha!

Men det kan jeg jo selvfølgelig ikke. Barna trenger meg masse begge to, så her er det bare å ta seg litt sammen og ta en og annen pause når jeg kan. Sånn som nå når Fredrik kom hjem etter enda en dag med overtidsjobbing. Ikke bare-bare å være småbarnsforeldre, så det gjør virkelig godt å vite at det er helg nå! Drømte faktisk at jeg var gravid i natt også og etter den dagen her får vi håpe jeg ikke er sanndrømt. Haha, neida! Men det har mildt sagt vært en travel dag med lillegutt med flere tenner på vei, og en trassig 2-åring som føler at verden går under når han for eksempel oppdager at det er feil farge på drikkekoppen hans. Før jeg fikk barn trodde jeg faktisk aldri at man kunne ødelegge noens dag ved å gi dem feil farge på drikkekoppen deres, men jeg innser at jeg tok skammelig feil!

Som dere ser på bildene av Leo så er det jammen ikke bare jeg som er sliten! Verdens beste gutt som sover så godt. Nå ble det mye sliten-snakk her, jeg har det veldig bra og dette er ikke ment som noen sutreinnlegg altså - er det noen jeg vil være sliten for, så er det jo barna mine. For da vet jeg at jeg gir dem mitt alt! God helg alle sammen, kos dere og nyt den så mye dere kan ♥

BARNAS FAVORITT!

Hei dere! Her kommer endelig noe flere av dere har ventet på! En veldig etterspurt oppskrift på en av barnas favoritter. Jeg la også ut bilde av retten på Snapchat og fikk mange spørsmål om oppskrift Dette er en nydelig pastagryte som virkelig har blitt en stor favoritt. Kanskje ikke noe vi spiser hver dag, men litt ekstra god mat må man unne seg nå som vi virkelig er i full marsj mot mørketiden. Leo er ikke spesielt storspist her hjemme (selv om han til og med spiser mer enn meg når han er i barnehagen på dagtid!) men han spiste godt da jeg serverte denne. Når til og med Noah foretrekker denne foran favorittgrøten sin som han har spist i flere måneder, kan dere vedde på at den er god.

Den jeg lagde i dag krydret jeg ikke med salt i det hele tatt, jeg brukte heller ca to buljongterninger i stedet for 1 og en halv som oppskriften egentlig sier. Det høres sikkert mye ut med ca 2 buljongterninger - men siden det blir så mye gryte ble den ikke salt i det hele tatt. Den ble helt perfekt og veldig barnevennlig i smak :-)

Dette trenger du:

En veldig god klunk med olivenolje

2 mellomstore sjalottløk

1 og en halv kinesisk hvitløk

Salt og pepper etter smak

Ca 7, 5 dl ferdig utblandet kjøttbuljong (Med 1 og en halv buljongterning i det kokte vannet)

Fersk basilikum, ca 10-12 blader gjerne revet i to eller kuttet såvidt opp

3 ganske store gulrøtter (jeg brukte 4 ganske tykke mindre siden vi kun hadde små igjen)

2  stk fersk mozzarella kuttet i skiver

2 bokser knuste tomater

1 og en halv til 2 spiseskjeer sukker

1 og en halv spiseskje tørket basilikum og oregano krydder (mikset sammen)

300 gram valgfri pasta (vi gikk for typen Fusilli)

400 gram kjøttdeig - eventuelt karbonadedeig

1 spiseskje ketchup (jeg brukte ketchup uten sukker)

Slik gjør du:

Bruk gjerne en ganske stor kjele eller gryte. Tilsett en god klunk olivenolje. Finkutt og skrell gulrøtter, hvitløk og sjalottløk - deretter fres grønnsakene i kjelen. Tilsett pepper.

Når grønnsakene er tilnærmet møre tilsetter du kjøttdeigen og steker videre til den er blitt brunet i panna sammen med de oppkuttede grønnsakene. Etter det er det tid for å tilsette de knuste tomatene, spiseskjeen med ketchup, og de to spiseskjeene med kryddermixen av oregano og baslikum.

Deretter tilsetter du det kokte vannet ferdig utblandet med kjøttbuljongen, sammen med den ferske basilikumen og sukkeret.

Nå kan alt koke noen minutter, før du kan du legge til pastaen i gryta også, sammen med alle de andre ingrediensene. Deretter lar du det koke enda en liten stund, bare pass på at pastaen ikke blir overkokt! Smak til og kjenn om gryta trenger litt mer salt, eventuelt også litt pepper.

Like før servering legger du den kuttede mozzarellaen oppi også, rør rundt mens den smelter. Nå er retten ferdig og klar til servering! Server gjerne med litt fersk basilikum også.

Jeg krysser fingrene for at dere liker den, gi meg gjerne tilbakemelding om dere prøver den ♥ Nå er det snart helg igjen og resten av denne torsdagen for min del blir tilbrakt hjemme, Fredrik skal en tur på kino med noen venner, samtidig som vi får besøk av storesøsteren min i kveld også - noe vi gleder oss veldig til. Håper dere har det bra!

BARNEBURSDAGEN SOM INGEN KOM I

Jeg går en liten tur med babyen min i vognen som er på nippet til å sove, når jeg like ved sentrum må stoppe opp for å rette på noe på vognen min. Rett ved siden av står ei jente og det som ser ut som mammaen hennes. Mammaen til jenta og jenta står og snakker sammen, og man kan se at hun er på nippet til å gråte.

"Mamma, hvorfor kom det ingen i bursdagen min?"

Hjertet mitt synker. Bare så det er sagt: Jeg har ikke for vane å overhøre andres samtaler, men siden hun sto så nærme var det vanskelig å la være å høre hva hun sa. Mammaen til jenta setter seg ned på huk og forteller henne optimistisk at de heller kan ordne et nytt bursdagsselskap til helgen igjen.

Da sier jenta "Men tenk om det ikke kommer noen da heller" gråtkvalt.

Jeg er egentlig på vei til å gå for å fortsette turen min når jeg innser at jeg bare ikke klarer å gå fra denne situasjonen. Jeg stopper opp, snur og setter meg på huk foran den gråtende jenta.

"Hei du! Vet du hva? Jeg har kjempelyst til å komme i bursdagen din" Det bare glipper ut av meg. Glemmer litt at det kanskje er sprøtt av meg å si til en fremmed jente, men pokker heller. Vær et medmenneske.

Jenta ble så glad. Jeg hilser på mammaen hennes, spør jenta hvor gammel hun blir, og om hun hadde gledet seg lenge til bursdagen sin. Vi sto en stund og snakket. Hun fikk se litt på babyen min som sov i vognen sin, og ble veldig glad for å høre at jeg hadde lyst til å komme i bursdagen hennes når ingen av vennene hennes dukket opp.

Denne jenta fyller 8 år denne uken, og ingen kom i bursdagen hennes i går.

Bildet hentet: https://unsplash.com/search/photos/

Unnskyld meg, men hva i helvete? Jeg sitter og gråter når jeg skriver dette blogginnlegget fordi jeg er så rasende!

Jeg har de siste årene fått med meg sakene i media om barn som skal feire bursdag og at ingen dukker opp, men jeg trodde helt ærlig at det hørte sjeldenhetene til. Det har jeg fått oppleve i dag at dessverre ikke er tilfellet. 15 stykker ble invitert, og ingen dukket opp. En liten jente som hadde gledet seg til bursdagen sin og pyntet til selskap måtte sitte alene i bursdagsselskapet sitt på Halloween. Dette kan ikke vi som foreldre akseptere!

Det er kanskje ikke ditt barn det gjelder. Eller ditt barnebarn, eller din nevø. Men det er noens barn. Det er noens barnebarn, og det er noens nevø. Vi kan ikke tenke at dette ikke angår oss bare fordi det ikke skjer alle av oss.

Jeg kjenner til tidsklemma. Jeg har to små barn og lever i tidsklemma sjæl. Jeg skjønner at det er lett for foreldre med en hektisk hverdag å tenke at "vi har ikke tid til dette", men barnebursdager er noe alle bør velge å prioritere! Man skal virkelig ikke kimse av hvor viktig et slikt selskap er for et spent lite bursdagsbarn.

Og om barnet ditt mot all formodning ikke kan komme i Hanne, Lucas eller Henrik sitt bursdagsselskap, så gir man for pokker beskjed så fort man finner ut av det. Et bursdagsselskap er med stor sannsynlighet organisert på forhånd med bursdagsinvitasjoner og det hele, så her finnes det ikke unnskyldninger.

Da jeg var liten var det stor stas å bli bedt i bursdag, og jeg gledet meg fra det jeg fikk invitasjonen og helt til dagen var kommet. De andre barna jeg kjente gjorde det samme. Hva har skjedd? Er det foreldre som tenker at selv om de ikke sender barna sine avgårde til Hanne, Lucas eller Henrik sitt bursdagsselskap - så er det sikkert noen som gjør det? For om alle tenker sånn er det hvert fall ikke rart at ingen dukker opp!

Ingen barn skal måtte feire bursdagsselskapet sitt alene!