desember 2015

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!

Herregud for en dag!

Jeg har løpt rundt som en gal i hele huset, vasket, ryddet og laget kalkun med alt tilbehør og føler meg egentlig som tidenes husmor. Butikken har jeg også vært på to ganger i dag, inkludert en tur på statoil. Er det mulig!

Leo har nå tatt sin første blund for dagen, så han har vært en aktiv liten krabat i dag med få pauser fra kryping og utforsking. Jeg er faktisk helt utslitt nå så gleder meg fryktelig mye til å ta det med ro resten av kvelden. For å si det sånn, neste år drar vi nok bort! Haha!

Kamera jeg bruker nå er helt elendig, men jeg kan jo dele noen fine bilder av året som gikk i tillegg her! Et ordentlig høydepunkt innlegg fra 2015 jobber jeg også med, så det kommer!

























Ønsker dere alle en fantastisk nyttårsaften! Godt nytt år til dere alle, og kos dere med venner og familie ♥

IKKE SKYLD PÅ ANDRE

Jeg kan ha en dårlig dag. Jeg kan klikke meg inn på en eller annen rosablogg og merke at selvtilliten svekkes mer og mer for hvert bilde av syltynne lår og six packs jeg ser. Jeg kan være nede og ha et svakt øyeblikk og tenke at nei, fy faen; jeg skal aaaaldri spise igjen. 

Men det kan jeg ikke skylde på rosabloggere og Sophie Elise. Det kan jeg skylde på et dårlig selvbilde, en selvsikkerhet som er delvis fraværende, eller en dårlig dag med ekstra dårlig selvtillit. Eventuelt bare et svak øyeblikk, selv om jeg føler meg bra og selvsikker på kroppen min til vanlig.

For jeg, i løpet av mine mange år med lesing av blogger, har aldri i verden opplevd å være innom en såkalt rosablogger som oppfordrer til at du skal sulte deg for å kunne se ut som vedkommende.

 

Det er litt som når du går ute på byen og får blikk og det første du tenker er "Hvorfor stirrer de sånn på meg? De gjør det nok fordi jeg ser jævlig ut i dag" Du kan ikke noe for hvordan andre ser på deg, men du kan noe for hvordan du tolker at andre ser på deg. Det er selvtilliten din.

Så neste gang du får lyst til å skylde på rosabloggere fordi du ikke føler du er fin eller pen nok, gå noen runder med deg selv og selvtilliten din. Ingen rosabloggere, fitnessmodeller eller victoria's secret modeller i hele verden kan endre hvordan du ser på deg selv.  Det er ingen andre enn deg selv som kan endre det.

Det at du ikke føler deg bra nok for hvem enn det er du skal gjøre det for, må du faktisk ta på din egen kappe.

BABYBESØK



Verdens kjekkeste lille gutt ♥









I dag har vi kost oss masse på besøk hos Marthe og lille Olivia! Hun har vokst så utrolig mye siden sist gang jeg så henne, og Leo synes virkelig det var kjempespennende med en liten baby! Måtte passe litt på ham fordi han kan bli litt voldsom, men han mener det jo bare godt selvfølgelig. Lille gullet!

De kikket en del på hverandre og jeg så av og til at Olivia smilte til Leo hvorpå han smilte tilbake! Herregud, det var så utrolig skjønt. Smeltet helt!

Vi byttet også julegaver (litt på etterskudd siden jeg er så fjern at jeg glemte å levere de før vi dro til Gjøvik) og Leo fikk to nydelige bodyer i bomull! Bilde av hva Olivia fikk av oss er også ovenfor ♥

Nå kom vi hjem for en god stund siden og Leo, Fredrik og jeg koser oss med litt alenetid. Det trengs det også!! Men gleder oss veldig til neste gang ♥

 

JEG HADDE ALDRI TRODD JEG SKULLE SI DETTE..

"Nei, Leo! Ikke spis på bleia di!"

"Leo, ikke tygg på armen til faren din."

"Leo, den er mamma sin, kom hit da" Før jeg veiver med armene og gir tegnet som vanligvis får han til å ville krype bort til meg. Vel, han snur seg, tar mascarabørsten min i munnen sin og kryper fortere enn jeg løper bortover badromsgulvet. Den luringen der!!

Noen få måneder siden <3

"Nei vennen, ikke lugg mamma i håret når hun sover" sitat Fredrik

"Doen smaker ikke godt"

"Stikkkontakten gjør heller ikke det, Leo"

 

"Leo, hvorfor sleiker du på brystet til pappa?"

"Nei, Leo!! Ikke tygg på bordet!"

"Leo, dobørsten må stå i fred"

 

Noen som kjenner seg igjen? Del gjerne i kommentarfeltet♥

DENNE UKENS..

Enda en uke er forbi! Julaften er over for i år og nyttårsaften gjenstår!

Det har vært en helt fantastisk år fylt av glede og latter, men også litt sorg og nye overraskelser.

 

BESTE INNKJØP:

Nyttårsantrekket mitt! Elsker det. Skoene var jo med i beste innkjøp for noen uker siden. Gleder meg til å ha det på når torsdagen kommer. Vi skal ha noen venner over på middag så vi gleder oss veldig til det.

HØYDEPUNKT:

Det må bli julaften og når vi kom frem til Gjøvik! En kjempekoselig tid og dag som ikke ville byttet ut for alt i verden. Vi spiste koselig julemat alle sammen rundt bordet og koste oss med filmer og hverandre. Heldigvis fikk jeg også knipset masse bilder til dere mellom slagene, hehe!





Så mange flotte pakker til Leo gullet vårt! Han blir i hvert fall bortskjemt på mer enn kjærlighet. Men det er greit så lenge han er baby, for babyer kan ikke bli bortskjemte.

CRAVING:



Ingen tvil!! Jeg har drukket alt for mye cola i julen men klarer faktisk ikke å stoppe, så da stopper jeg heller 1 januar. Vanskelig å la være!!

TANKE:

Går ut til alle som har mistet noen nære og kjære som de har savnet i julen. Mange av oss tenker kanskje ikke på at det ofte er ved store høytider man merker hvor utrolig vondt det er at det mangler en person rundt bordet, og at man har noen i tankene som man skulle ønske at kunne være med å feire julen. Det viktigste er: Snakk med noen om det! Du skal ikke sitte med tankene alene.

MEST LESTE INNLEGG:

Jeg må virkelig skrive flere innlegg som omhandler litt annet enn bare mammaliv og hverdagen. Dere elsker jo det, ser jeg!

"Du kommer til å angre" som jeg skrev på tirsdagen har fått nærmere 12'000 norske lesere og mer skal det bli skal jeg tro med tanke på at innlegget fortsatt deles hyppig på facebook. SÅ gøy! Les innlegget HER.

 

Kom gjerne med tips til flere slike type innlegg dere vil se her inne!

Stor klem, snakkes senere! ♥

UVANT UTEN FREDRIK.

Hei fra en stk stressa Jessica!!

Herregud for et sjokk jeg fikk når jeg var på butikken i stad, tilfeldigvis dro opp mobilen min og så at klokken var ti på FEM! Ikke har jeg fått i meg noe særlig med mat i dag (annet enn litt sjokolade) og spisebordet vårt er fylt på randen med julegaver, penger og klær om hverandre. Jeg er med andre ord bittelitt sen på alle fronter i dag!

 












Beklager forresten for kvaliteten på noen av bildene... Kameraladeren ligger i Gjøvik så jeg måtte ty til kameraet jeg brukte helt i starten når jeg blogget. Jaja!

Og det har vært et fryktelig uvant døgn uten Fredrik! Vi gleder oss så mye til han kommer hjem og jeg merker faktisk at jeg savner ham.. (Håper jeg kan si det uten at noen beskylder meg for ett og annet) Vi skal ha en koselig familiemiddag her hjemme med bare oss tre i dag. Leo, Fredrik, og meg da. Blir godt å få ham hjem igjen. Merker at Leo savner ham også! Han ser febrilsk rundt seg når jeg nevner pappa. Åh!

 

Nå jobber jeg med et par innlegg som kommer i kveld, og gleder meg til å dele dem med dere. Håper dagen har vært super hittil for deres del, så snakkes vi om ikke så lenge ♥

ENDELIG KOM DAGEN..

















Når vi våknet i dag tidlig fikk vi oss tidenes sjokk! Det var MYE snø ute!

Og det var egentlig ganske på tide også, i og med at julaften ble tilbrakt uten noe snø i det hele tatt. Helt ærlig er jeg ikke kjempefan av snø, men i julen synes jeg det bare er kjempekoselig. Og så er det jo så morsomt for de små! Håper snøen blir for denne gang slik at Leo får prøvd akebrett utover vinteren. Blir superkoselig♥

Vi kom for en liten stund siden hjem fra en herlig familiemiddag med masse god mat, og Fredrik har allerede dratt videre til noen venner av seg. Leo har vært en del våken om natten de siste dagene så jeg kjenner meg litt sliten, men det blir uansett veldig godt med litt mamma-leo tid. Nå som Fredrik har ferie til 5 januar er det ikke så ofte det bare er oss to lenger, så vi skal utbytte det med masse kos.

Leo har dessuten så utrolig mange nye leker han fikk til jul som han ikke har rukket å leke med enda, så han kommer nok til å kose seg masse uansett i kveld. Jeg skal få prøvd å trene litt, og har ellers ikke annet på timeplanen enn å pakke ut fra vi kom hjem i går formiddag.

Snakkes senere i kveld ♥

UTEN ET STED Å BO

I dag leste jeg en artikkel i VG om en ung mor som møtte sterk motgang i leiemarkedet. Og jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i det hele tatt. Les artikkelen her.

 

Gravide Isabella som er atten år gammel føler seg diskriminert fordi hun ikke føler hun blir stilt likt med de andre som er på leting etter leid bolig. Hun mener at alderen hennes og magen hennes står i veien, og at hun blir møtt med store fordommer.

Jeg er overhode ikke overrasket, og jeg tror nok dette hender med flere enn vi tror. Det jeg reagerer mest på er at når det er snakk om å hjelpe flyktninger, så er det bøttevis av vi må hjelpe-kommentarer. Men når denne jenta står frem med at hun sårt trenger hjelp, så ser man enkelt i kommentarfeltene at hun på ingen måte får samme respons. Jeg mener selvsagt ikke at vi ikke skal hjelpe flyktningene (for det må vi!) men vi kan ikke glemme å hjelpe de som allerede bor her fra før også.

 

Når jeg har lest hele artikkelen så er det nesten som om jeg plutselig forstår hvorfor det enda er så mange fordommer mot unge mødre. Jeg må minne om at selv om media fremstiller det som om absolutt alle unge mødre er innblandet i barnevernet, så er ikke virkeligheten slik. (Det er bare det at unge gravide som ikke er innblandet i barnvernet ikke genererer like mye kikk). Det samme gjelder med NAV. Husk på at vi ikke er en og samme person.

Jeg har aldri møtt motgang på leiemarkedet. Jo da, jeg har måtte svare på hva som er jobben min, hvordan jeg tjener pengene mine, noe jeg tviler på at ville ha skjedd dersom jeg var 10 år eldre - men ærlig talt så synes jeg vi skal være litt forståelsesfulle oppe i dette også. Det er ikke kjempemange som har en fulltidsjobb når de er unge gravide i alderen 16 til 18 år, og sånn er det bare - så klart skal de som leier ut få lov til å være skeptiske. Da må vår oppgave være å bevise at unge mødre og unge foreldre generelt klarer biten med å betale leie og ta vare på leiligheten de leier - slik at de i fremtiden slipper å møte samme fordommer.

Men det å være skeptisk, og det å diskriminere noen er selvfølgelig to forskjellige ting. Det er ikke greit at Isabella ikke føler at hun en gang får en sjanse på en eller annen leilighet. Alle fortjener en sjanse.

Når jeg har vært på visning selv har jeg alltid sørget for å ta med meg faren min - ikke fordi jeg ikke klarer å dra på visning på egenhånd, men fordi jeg forstår og ser selv at det virker mer gjennomtenkt og ordentlig å ta med seg en forelder når jeg selv har vært under 18. Jeg skjønner at utleiere trenger den tryggheten at de leier ut til ordentlige folk slik at det er minst mulig sannsynlig at noe skal skje med leiligheten eller at leien aldri blir betalt. Sånn ville jeg ha gjort det selv, ikke fordi jeg er fordomsfull, men fordi man ikke ønsker at unødvendig skade skal skje.

Jeg håper at Isabella finner en leilighet snart, hun som alle andre mødre fortjener en sjanse til å vise at hun kan klare å ta vare på barnet sitt - i en leilighet hun og sønnen sin bor i sammen.

LEO'S JULESTRØMPE











Leo måtte selvfølgelig få julestrømpe i år! Den inneholdt en god strikkegenser, en ull-tights og to smoothies! Utrolig koselig å holde på med sånt, det er jo ikke lenge siden mamma gjorde det samme med meg (kremt.. Gjør fortsatt)

I morgen går turen hjemover igjen. Vi nyter den siste dagen i hjembyen min og har hatt mye innekos i dag! Leo har lekt mye med de nye gavene sine, og han eelsker dem! Gleder meg til å vise dere alt :-) Kommer til å sørge for at han i fremtiden blir takknemlig og ydmyk uavhengig av hvor mange pakker som ligger under treet, for det er faktisk det viktigste.

Leo har sovnet i sengen sin, så nå skal vi bare lade opp til i morgen hvor hjemreisen og julemiddag hos faren til Fredrik venter. Gleder oss! ♥

EN VELLYKKET FEIRING





Dette fikk Leo av oss! I tillegg til en skjortebody i kjempemykt stoff. En kjempekoselig liten julegave, selv om han var mer opptatt av gavebåndet enn selve gaven, haha!





For en fantastisk juleaften vi hadde! Leo var våken og tilstede under hele julemiddagen, gaveåpningen, og kosen foran tven etter på med godis og dessert. Det eneste jeg skulle ønske var at han var litt større så han forsto litt mer, men det er jo "bare" ett år til neste gang uansett, og DET blir morsomt ♥

Leo fikk så mye fint i julegave!! Vil dere kanskje se alt i et eget innlegg? Tenkte å høre med dere først, ettersom det er en del jobb fordi det er så mye! Vi er selvfølgelig veldig takknemlig for alt vi har fått til han, og dere venner/bekjente og familie som leser bloggen min vil vi gjerne takke for alle fine gaver.

Det har med andre ord vært en veldig vellykket feiring med mange fine stunder og gode minner. Vi gleder oss til neste år allerede, og håper dere alle sammen har kost dere masse, og at dere har noen fine dager nå i romjulen. Jeg skal selvfølgelig oppdatere dere som "vanlig"!

Klem fra oss

GOD JUL TIL DERE!





























Vi startet dagen ganske tidlig i dag med julestrømpe, kakao med krem, julenisse-eventyr på tvskjermen, og en veeeldig hyper Leo som mildt sagt var klar for dagen!

..Og siden har det gått i mye av det samme! Men sånn skal det være på juleaften. Fredrik åpnet en av gavene han fikk av Leo og meg i stad, men resten venter vi med til i kveld. Aldri i verden har vi hatt så mange gaver under treet, men det har nok mye med at lille Leo får masse fint av venner og bekjente å gjøre!

Nyt dagen til det fulle! Jeg oppdaterer dere litt senere i dag. Følg gjerne med på instagram og snapchat så lenge, hvor jeg heter mammasom16. God klem♥

LEO ER 9 MÅNEDER GAMMEL!

Herregud, på selveste lillejulaften også! I dag er han 9 måneder gammel og nå har han vært ute i den «virkelige» verden like lenge som han var i magen min. 

Det føles ikke ut som om det var lenge siden jeg stolt fortalte dere at Leo hadde begynt å krype, og det er jo faktisk ikke lenge siden heller. Nå går han rundt bordet med kun det som støtte, og noen ganger står han med kun en arm han støtter seg på også. Det er ikke lenge til han GÅR! På sine egne to, små ben.

Kan dere fatte hvor vanskelig det er for meg å forstå at han snart skal gå på egenhånd, når det føles ut som det var for kun et par måneder siden vi endelig fikk møte han for første gang. At jeg satt på sykehuset og ventet på å bli trillet inn på operasjonsstuen. Den lille babyen min skal ikke bli båret rundt lenger, men vil heller gå selv! Og gjøre alt selv. Alt fra å holde flasken sin selv, til å hente ting selv.

 

Leo vinker til dere!




Vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham!

JULEBESØK



Gjett hvem babyen på bildet er da? :-)











Åh! God lille julaften til dere alle ♥

Vi har nesten akkurat kommet hjem fra det årlige julebesøket hos oldemoren min, altså tipp-oldemoren til Leo! Hun er hele 98 år gammel, så vi er heldige som enda har henne med oss. Og hun er heldig som har fått oppleve å bli tipp-oldemor, for det er jo stort!

Vi fikk vist hvor flink og stor Leo har blitt, og oldemor skulle nesten tro at Leo var over ett år så rask og "med" som han er! Utrolig godt å høre at flere ser hvor fantastisk flink han er. Han er jo litt skeptisk til nye mennesker om dagen, men han satt gjerne litt på fanget hennes og kikket rundt seg. 

Senere dro vi til farmoren og farfaren min, altså oldeforeldrene til Leo! Det blir jo en stund mellom hver gang de ser Leo ettersom de faktisk bor på toten, men jeg vet at de setter veldig stor pris på at de får møtt Leo, så vi prøver selvfølgelig å komme oss dit så ofte vi kan!

Det har med andre ord blitt mye besøk i dag og mange fine stunder med familie! Leo har nok storkost seg, og er nok sliten stakkar. Han sovnet i bilen på vei hjem, så nå tar han seg en liten lur!

Synes det er helt vilt at det er juleaften allerede i morgen, håper dere gleder dere like mye som vi gjør!! ♥

Og ta deg tid til å besøke gamle besteforeldre eller andre du ikke ser så ofte. Plutselig kommer det en jul hvor man ikke har muligheten lenger.

God klem til dere!

 

GJENSYNSGLEDE













 

Beklager, men jeg orket virkelig ikke tanken på å sminke meg i dag! Haha.

 

Nå har vi kommet frem for et par timer siden og Leo har storkost seg såå mye! Det var så godt for han å møte tantene sine igjen, samt selvfølgelig resten av familien! Men jeg skulle egentlig bare en kjapp tur innom for å oppdatere dere litt med noen fine bilder vi tok, snakkes senere i kveld♥

 

HJEM TIL JUL!

Hei fra motorveien!

Leo ligger i skrivende stund i bilsetet sitt og sover, og rundt oss er det julegaver, til-og-fra lapper, og MYE bagasje. Moren min kom nemlig for å hente oss i Larvik tidligere i dag ettersom vi skal hjem til jul i dag!

Før vi dro rakk vi ut å spise med litt familie, og selvfølgelig litt kosetid hjemme. Vi kjørte fra Tønsberg nå for ikke så lenge siden, fordi jeg bare måtte innom barnas hus for å kjøpe en liten julegave til lillegutt. Det ble faktisk ikke store greiene (det hadde vi faktisk ikke plass til heller, haha!), men det trenger det heller ikke være. Det er omtanken som teller ♥

 

 



Håper ikke vi er de eneste som pakker ganske så rotete? Haha!





Leo har vært veldig trøtt i dag, og det kjenner jeg egentlig at jeg er selv også. Han våknet litt i natt og ville ikke sove i sin egen seng, så derfor ble det litt våkentid på oss. Men det må man regne litt med! 

Så nå sitter vi her og gleder oss veldig til å komme frem! ♥

DET HANDLER IKKE OM PENGER

 

......Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne? 

Jeg blogget en del før jeg startet å tjene penger på det. Så forklar meg gjerne den som kan: Hvorfor i all verden skulle jeg gidde å gjøre det da, når det ikke var noen slags økonomisk gevinst for meg å utlevere informasjon om meg selv, familie og Leo? Kan det mulig tenkes at det faktisk er sant at jeg blogger fordi jeg ønsker å hjelpe andre som er i samme situasjon? 

Det vil i hvert fall virke naturlig ettersom bloggen var oppe lenge før penger i det hele tatt var et tema. Selv om jeg lå på topplisten. Å si noe annet vil jo faktisk være ganske absurd? Og i tillegg, Jeg mener, det finnes tusenvis av ung mor bloggere der ute - de aller, aller færreste tjener noe på det. Hvordan forklarer vi at disse mødrene blogger? Fordi de liker det? Fordi det er en koselig hobby å ha? Med en gang det er penger inne i bildet så blir det plutselig hovedfokuset for veldig mange, og det er det jeg synes er så trist. Det erikke hovedfokuset for meg.

Jeg skal faktisk være helt ærlig med dere: Jeg skulle hatt fryktelig mye mer penger for å blogge om livet mitt, om det faktisk handlet kun om penger. Å blogge har for meg blitt en stor del av hverdagen, noe jeg ser frem til å gjøre hver dag. Det å få så mye tilbakemeldinger fra unge jenter som har lest historien min og som føler den er til hjelp når de møter fordommer som unge mødre, gjør det meg så mye lykkeligere enn når jeg ser at jeg har fått lønn i slutten av måneden.

Jeg er fryktelig glad i å skrive. Det startet som en liten hobby, men det utviklet seg. Jeg kan virkelig ikke se at andre som har hobby de elsker (men som de også tjener penger på) blir beskyldt for å gjøre alt kun for pengenes del, så hvorfor gjøre det med meg? 

Aldri i verden om jeg ville viet et helt blogginnlegg til dette om det ikke skulle handle om at enkelte skriver offentlig at jeg selger barnet mitt. Hvis bloggen min i det hele tatt fortsatt eksisterer når Leo er voksen (for helt ærlig folkens, det vet vi jo ikke?!) så vil jeg at han skal vite at jeg avkrefter alle stygge rykter omkring han. 

Men «Å selge barnet sitt?» Hva betyr egentlig det?

Det første jeg ser for meg er at noen gir bort barnet sitt for penger, for det er jo det salg sånn sett betyr - men jeg er jo ikke dum som et brød, og kan (hvis jeg legger godviljen til) forstå hva dere mener når dere skriver dette, selv om jeg synes det er en fryktelig stygg tone å ta i utgangspunktet. Hvis jeg noen gang skulle ønske å starte en saklig debatt omkring noe jeg synes var viktig og interessant, så ville i hvert fall jeg sørge for at jeg ikke virket bitter i utgangspunktet ved å være uhøflig og å skrive i en stygg tone. Men det er kanskje bare meg?

Jeg tror et viktig poeng i denne saken er at jeg får like mye penger for å blogge om jeg skulle poste null bilder av Leo en måned, som om jeg postet 1000. Såfremt ikke 100% av leserne mine leser bloggen min kun for bilder av Leo, da. Noe jeg i grunn ser på som fryktelig usannsynlig ettersom jeg i gjennomsnitt hadde noen få flere lesere de månedene jeg ikke postet bilder av ham her inne.

Jeg velger å poste bilder av barnet mitt. Akkurat som at du kanskje velger andre ting som mor. Du velger kanskje å ikke kjøpe mobil til ditt barn før han eller hun er 13, andre velger kanskje å ikke gi mobiltelefon i det hele tatt. Noen mødre velger å skåne barna sine for alt som har med sosiale medier å gjøre, og andre velger å ikke gjøre det. Poenget er at det er valg man tar  som mamma (eller pappa) og at det skal respekteres uavhengig av hvor uenig du er i hva den andre moren velger å gjøre med sitt barn.

Ja, du kan være kritisk. Ja, du kan være uenig. Og det er helt greit. Det må vi tåle.

Men hvis vi skal kunne debattere og diskutere som voksne mennesker må det kunne være mulig å i det minste ha en hyggelig tone - til tross for at man ikke er enig i det hele tatt med hva andreparten velger å gjøre med sitt liv og sitt barn. Selv om det er helt utenkelig for deg å gjøre det samme som vedkommende. Det handler om å vise at man har respekt for hverandre uansett hvor uenig man er. 

Jeg elsker blogging, og det handler ikke utelukkende om penger. Klart er det utrolig kjekt å ha det som jobb (og dermed også økonomisk gevinst per nå) når jeg likevel er hjemmeværende i permisjon, men jeg ville aldri i verden blogget og utlevert så mye utelukkende på grunn av penger. Penger er ikke alt for meg.

EN VIKTIG TIME!









Hei alle dere!

I dag sto den viktige timen for tur: Nemlig tannlegetimen til Leogull etter fallet sist uke. Jeg var supernervøs men veldig opplyst (mye på grunn av dere som har opplyst meg så mye i kommentarfeltet, tusen takk!!) og prøvde å huske alle spørsmålene jeg hadde.

Jeg satt meg i stolen med Leo på fanget og tannlegen fikk sjekket nede hvor tennene hans var, og konkluderte med at tennene hadde blitt slått rett ut, til og med roten. Det så veldig bra ut til tross for det, og det går som regel bra når de små slår ut tenner, selv om det ser veldig voldsomt ut. Han får nye tenner i 5, 6 -års alderen, og det er en viss sjanse for at vi må til behandling dersom det er noe galt med det. Jeg har bare bestemt meg for å slutte å tenke på om det skal være noe galt med de, for uansett om det er det eller ikke er det ingenting jeg kan gjøre med det nå. Og hvis det likevel skulle være noe galt med de nye tennene hans, så finnes det så mange flinke tannleger og bra behandlinger - så jeg føler meg veldig trygg på det. Og det er godt!

Han var kjempeflink, og det sa også tannlegen. Kjempe stolt av ham som var så rolig der inne!

Senere var vi ute med Marthe og datteren hennes Olivia som er et halvt år yngre enn Leo. Det var kjempekoselig og det er en stund siden vi har tilbrakt tid med dem! Gleder meg til neste gang også.

Ha en god mandag ♥

DENNE UKENS...

MEST LESTE INNLEGG:

"Det verste som kunne skje" innlegget om den grusomme hendelsen som hendte på onsdag med Leo. Jeg er veldig glad jeg skrev innlegget og fikk minnet alle som leser bloggen min at man må være forsiktig når man har de små ute nå! Gud, så glatt det var.. Over 15'000 norske lesere, så det er ingen tvil om at mange fikk med seg påminnelsen min - noe jeg er fryktelig glad for. Jeg unner ikke min verste fiende å oppleve noe lignende!

Les innlegget ved å klikke HER!



Tøffe gutten min! Veldig hoven på dette bildet, hevelsen er nå helt nede og det eneste som mangler er tre tenner nede i munnen hans. Det gikk bra♥

 

BESTE INNKJØP:

 

Julegaven til Fredrik er jeg sinnssykt fornøyd med i år, og håper han liker den! Jeg så til og med at Leo hadde kjøpt to gaver til ham også, lurer på hva Leo har funnet til han ;-)

(Og nei, vi er fortsatt ikke sammen selv om vi kjøper julegave til hverandre..)





Og selvfølgelig den nye, deilige vinterjakken til Leo som bare er helt skjønn! Han måtte selvfølgelig ha matchende ullgenser! Elsker den, faktisk. 

 

HØYDEPUNKT:

At jeg fant igjen den gamle yndlingsgenseren min! Gud, så herlig. Den har ligget hos kusina mi i over 2 (!) år! Gjett om jeg var helt i lykkerus for å se den da. I tillegg har vi hatt en koselig uke her hjemme med julefilmer, godis, god mat, og julegaver. Elsker førjulstiden! Vi har faktisk akkurat sett Alene hjemme 2 og det hjalp definitivt på julestemningen. Bare 4 dager igjen!

 

CRAVING:

 

Rosa hodeskaller!!! Herregud så godt. Mitt nye favoritt godteri ♥ Til og med Fredrik likte disse skikkelig godt, altså. 

TANKE:

Etter episoden med Leo som slo seg har jeg virkelig klemt han ekstra godt hver eneste dag. Man får liksom en skikkelig påminnelse om at ingen dag er en selvfølge og at man alltid må ta vare på menneskene som står deg nærmest. Jeg tror det er bra for alle å få en oppvåkning av og til der man blir minnet på det.

Jeg fikk kjent ekstra godt på hvor takknemlig jeg er for at alt er bra med oss også. På en eller annen rar måte var det egentlig godt å kjenne på det i ettertid.

Ta vare på hverandre i julen ♥

JEG SAVNER DET

Jeg sitter rolig i sofaen med tven påskrudd foran meg. Fredrik ser på diverse youtube-videoer på pcen i andre enden av sofaen, og Leo leker i mellom oss. 

Plutselig dukker det opp. En bitte liten baby på tven. Jeg ser på Leo, tilbake på den nyfødte babyen, og tilbake på Leo igjen. Der ligger den bittelille babyen helt rolig i armene til mammaen sin, uten å bevege en muskel. Bare ligger der og koser.

Og Leo? Han spreller rundt i sofaen og kaster seg rundt som han aldri har gjort annet.

 



Sekundet etter vil han ned på gulvet, og jeg forsøker å nå han for å sette han på fanget mitt bare litt, men det rekker jeg ikke, fordi han kryper bortover gulvet raskere enn jeg klarer å løpe. 

Åh, hvis jeg bare kunne skru tiden litt tilbake akkurat i dag.. ♥

Nå forstår jeg

 







Herregud, jeg ler! Forsto aldri slike bilder før jeg ble mamma selv, og nå gjør jeg det endelig! Håper det er flere som kjenner seg igjen her ♥

FREDRIK SVARER PÅ SPØRSMÅL!

først så må jeg si at det er sykt morsomt å lese hva dere lurer på, og at dere bryr dere om mine meninger :) håper at noen av dette gir dere svar på det dere lurer på.

Hvorfor lyver dere om at dere ikke er sammen når dere bor sammen?

Vi er ikke sammen, ja vi bor sammen men er ikke i et forhold. vi skal ta ting som det kommer å ikke stresse med noe. 

 

Hva synes du om Jessica?

jessica er ei herlig og sprudlende jente med masse energi og et godt temperament. snill og god, setter seg selv bak alt annet. 

skal dere ha ungen anenhver uke eller hvordan skal dere gjøre det?

det har vi ikke tenkt på, siden vi bor sammen nå og bare tar ting som det kommer. 


Hva har du lyst til å bli "når du blir stor"?

det aner jeg ikke, siden jeg er lærling innen salg regner jeg med at det blir noe i den retningen, men som sagt så aner jeg ikke.

Hva synes du om å være pappa i så ung alder?

digger det, slettes ingen nedtur i det hele tatt, elsker det! og angrer ikke et sekund :)

Synes du og Jessica at det er vanskelige og\eller ubehagelig at andre og da spesielt med tanke på fremmede driver å spekulerer på hvorfor det ble slutt mellom dere?

vel, det er liksom bare jeg og jessica som vet hva som har skjedd, jeg bryr meg ikke så mye om hva andre spekulerer om. folk får tro det de vil :) 

 Har du hatt lyst til å be Jessica om å ta en bloggpause?

ja, kan vel ikke nekte på det, men jeg vet at den er viktig for henne så ville aldri nektet henne å drive med bloggen.

Hvordan går det med DEG?

jeg har det bra, er litt sliten, men føler meg bra (takk som spør)

 Hva synes du om at Jessica blogger, og alt hun skriver om dere to/deg?

hun hører alltid med meg før hun legger ut noe som handler om oss, så jeg syns det er helt greit. 

Har du en favoritt bok eller film du ønsker Leo skal få med seg etter hvert som han vokser?

som liten så var jeg en veldig fotballgal unge (noe jeg forsåvidt er nå også) så filmene goal er noe han bare må se hahahaha <3 også skal han lese Zlatan boka haha <3

 Hva jobber du egentlig med?

jeg er lærling på spar :)

Hvordan er det å være sammen med en blogger? Blir det noen ganger litt "mye" når hun alltid skal dokumentere det dere gjør? Har dette noen gang ført til konflikter i forholdet?

Det å være sammen med en blogger er kan være veldig krevende, ja det kan bli litt mye, spesielt når kamera skal med til en vær tid hahaha. dette har ført til konlikter ja, var en periode hvor vi nesten levde etter bloggen, men sa ifra så ble det en stopp på det. 

Er det noe du angrer på at du har gjort/ ikke har gjort?

det tror jeg nok en vær person har gjort, men det som slår meg først må være at jeg ikke gjorde en bedre jobb på skolen. 

Hva sier familien din og familien til Jessica om bruddet? Hva syns de om det?

At det er fælt.

Hva syns du om at Jessica juger om at hun bruker størrelse xxs i klær? det er ganske lattelig

Hun juger ikke om størrelsen på klærna hennes hahaha, er nok bare xxs i klesskapet hennes. det ser jeg jo når jeg ser klærna hun kjøper og hva hun har på seg hver dag.

Hva synest du om at hun skryter så mye av sin egen kropp?

Synes hun har noe å skryte av hvertfall.

 






Nå er det Jessica! Jeg synes det var veldig fint at Fredrik orket å svare på noen av spørsmålene deres, men jeg ser også at en del er utelatt - noe jeg forstår veldig godt.

Jeg har sett meg fryktelig mett på spekulasjonene rundt bruddet vårt i det siste og kjenner en del på at jeg er veldig skuffet om dagen. Jeg tar ikke til meg stygge kommentarer i seg selv, slengbemerkninger eller stygge kallenavn, men det at folk beskylder meg for å lyve om den vondeste perioden i livet mitt for å hanke inn klikk og oppmerksomhet? Det er faktisk ikke noe gøy i det hele tatt, og det merker jeg veldig godt. Det å bli tråkket på når man ligger nede fra før er aldri noe morsomt, selv om jeg selvfølgelig forstår at det kom brått på på dere - men prøv å tenk hvor brått det kom på meg, når det kom veldig brått på dere.

Jeg åpner meg fullstendig og har vært helt ærlig om alt jeg har skrevet om bruddet her inne. Fullstendig ærlig. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å lyve til leserne mine for penger, oppmerksomhet eller klikk. Det at noen bloggere gjør det er èn ting, men hva har jeg gjort tidligere som gjør at dere ikke kan stole på hva jeg skriver? Jeg håper jeg ikke er den eneste som sitter med følelsen av at dette er urettferdig. Jeg har aldri løyet til noen av dere gjennom bloggen. Jeg har aldri gitt dere grunn til å beskylde meg for å lyve om noe.

Jeg er så sliten av alt dette at jeg av og til har følt meg helt på gråten. Jeg skriver ikke dette for å sette meg i en offer-posisjon, for som tidligere skrevet har jeg aldri ønsket å være et offer i noens øyne, og det er jeg heller ikke. Jeg velger å eksponere livet mitt på denne måten, og det vet jeg veldig godt. Men jeg føler meg rett og slett bare helt hjelpeløs. Hva kan jeg gjøre for at dere skal tro meg? Lurer på hvor mange ganger jeg har tenkt på det.

Forestill deg selv: Du står opp etter en søvnløs natt fordi du har grått til du har hikstet fordi det plutselig er slutt mellom deg og faren til barnet ditt, noe som kom som lyn fra klar himmel, og du velger å åpne deg helt for alle og å gi beskjed om at alt ikke er bra overhode istedenfor å late som at det er det ved å ikke skrive noe om det på den offentlige bloggen din, og responsen er klar: Dette gjør du kun for oppmerksomhet.

Hvordan ville du følt deg da?

Jeg har gitt beskjed i kommentarfeltet i dag at jeg er villig til å donere alle pengene jeg har tjent de dagene jeg har skrevet om bruddet for å bevise at dette ikke handler om penger eller oppmerksomhet. Det handler rett og slett bare om at jeg faktisk er åpen og ærlig om alle aspektene i livet mitt: Selv de som gjør vondt å skrive om.

Og det er det som gjør at jeg er ekte.

Klem fra oss.

JEG VIL IKKE SKUFFE DERE, MEN..

Jeg føler virkelig jeg har skuffet dere de siste dagene.. Og jeg lover å gjøre det opp for dere! Fremover på bloggen skal jeg virkelig gi 100% og jeg gleder meg til å dele alle ideer og tanker jeg har for fremtiden! Er sååå mye gøy, og jeg er helt sikker på at dere kommer til å elske det! 

Nå rundt juletider kommer jeg til å planlegge alt vi skal ha av de aller siste møblene til leiligheten, da jeg garantert (og merk mine ord) kommer til å legge ut house-tour filmen i januar. Fredrik sin spørsmålsrunde kommer i løpet av dagen, jeg har nettopp snakket med ham om det. Og det blir også bedre bilder og mer varierte innlegg på bloggen fremover! Det har bare vært en fryktelig stressende uke med alt til jul og i tillegg den vonde episoden med Leo som virkelig har tært på både krefter, energi og tanker. Jeg setter virkelig pris på at dere er forståelsefulle med meg akkurat i denne perioden..

Dette skrev jeg egentlig i et litt mer utdypende innlegg i går, jeg trodde jeg hadde trykket på "Lagre og publiser", men istedenfor hadde jeg trykket på "Lagre som utkast" og dermed ble ikke innlegget postet -og heller ingen blogging i går! Det var utrolig morsomt å se hvor mange som er innom likevel, og jeg lover at jeg ikke skal skuffe dere fremover! 

Når jeg først er innom... Leo sover enda hos oss (i egen seng, riktig nok) og nå har jeg ordnet det litt ekstra koselig med litt nytt ♥

 



Noen kjenner kanskje igjen gnagemerker på sengekanten? Haha, Leo gir seg aldri med det!



Dessuten har jeg sett på en super vognpose som jeg vurderer sterkt å kjøpe til ham nå som det virkelig begynner å bli kaldt ute! Skal innom barnas hus på tirsdag eller mandag for å kjøpe julegave til Leo også og kan nesten ikke vente til å vise dere. (Vi har nemlig fått beskjed om at noen andre skulle kjøpe det som vi egentlig tenkte å kjøpe til ham i julegave!)

Gleder meg til uken! Nå skal jeg ha lunsj før jeg svimer av her, men følg med utover dagen så kommer svarene fra Fredrik! 

Klem

GLAD DET ER OVER...

Hallo alle sammen!

Jeg har hatt en veldig tung natt, men det går gradvis bedre med meg! Leo er jo helt fin og har sikkert glemt alt allerede. Jeg hadde sikkert tre mareritt om hendelsen og har sovet sånn ca nøyaktig.. 15 minutter i hele natt. Men det er bedre enn ingenting. Vi måtte jo tross alt vekke Leo hver time for å sjekke at alt var bra med ham, og det var det jo - så han har i hvert fall ikke hjernerystelse! Og godt er det. Det ble veldig mye vanskeligere for oss enn det vi trodde, Fredrik våknet overhode ikke av alarmene vi hadde satt på men har hjulpet masse til i dag likevel. Han er så flink!  Og han fikk i det minste sove gjennom natten, i motsetning til Leo og jeg, og det er jo bra at hvert fall en av oss har hatt en god natt. 

Men uansett! Leo og jeg har vært på lunsjmøte i dag og det var kjempekoselig. Alt gikk veldig bra og Leo storkoste seg! Ellers har dagen vært fryktelig rolig, og det er egentlig veldig greit. Litt shopping ble det også endelig ettersom han trengte litt nye klær ♥

- Når han enda hadde de fine undertennene sine!





- Pappa og Leo som pyntet juletre i går!

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke for alle fine god bedring- meldinger på facebook, kommentarer og hilsninger! Setter uendelig stor pris på det, dere er gode! Vi er bare glad det er over! ♥

DET VERSTE SOM KUNNE SKJE

Hei dere.

Jeg har hatt en fryktelig traumatisk opplevelse i dag med Leo som jeg har bestemt meg for å skrive litt om. Jeg tenkte egentlig å ikke skrive om det, men tenkte det kunne være til hjelp for andre med barn når det er så fryktelig glatt ute som det er. Vær forsiktige.

Leo og jeg startet dagen rolig. Vi lekte, koste og slappet av med tepper i sofaen og hørte på litt musikk før vi i 12-tiden bestemte oss for å dra ut å handle litt nye klær til han - da jeg innså at vi ikke haddde verken vinterdress eller særlig mange bodyer som passet lenger. Jeg kledde på ham, satte ham i vognen og kledde på meg selv.

Jeg husker ikke så mye av at vi gikk ut døren, men at jeg lå på bakken nederst i trappen. Jeg hørte ikke Leo. Jeg så ikke Leo. Jeg fikk helt panikk og så plutselig at han lå med hodet på steintrappen. Vi hadde falt ned trappen utenfor døren vår. Den er ikke særlig lang, men den er av stein - og derfor forferdelig glatt nå som det begynner å bli skikkelig glatt ute.

De neste sekundene var helt forferdelige. Ubeskrivelig vonde, og lange. Men jeg kunne ikke bli sittende, det hadde jeg aldri tillatt meg selv å gjøre, så jeg visste jeg måtte tenke veldig fort. Jeg hoppet opp, tok med meg Leo og løp til naboen for å banke på, han svarte ikke. Jeg turte ikke å se ned på Leo en gang. Jeg visste at han hadde det vondt, og det var ille nok. Jeg så at han blødde.

Som dere vet er mobilen min ødelagt, så det var heller ikke et alternativ å ringe noen. Jeg løp ut ved hovedveien.

Tre biler kjørte forbi før en snill mann stoppet. Tre biler. Det er tre biler for mange.



Ser du at noen trenger hjelp, så stopper du. Ser du at noen står ved veien og veiver med armene, så stopper du. Uansett om det er en gammel dame, en ung mann, eller en ung mamma med en baby som hyler. Du stopper for å hjelpe, fordi du er et medmenneske og fordi du hjelper de som trenger det. Fordi du ikke vil være grunnen til at noen ikke noen får hjelp når de trenger det. Uansett hvem det er som trenger hjelp.

Jeg klarte ikke å si så mye til mannen annet enn "Jeg.. jeg datt med babyen min, vær så snill å kjør meg til legevakten" snufsete og i halvsjokk,  og han hjalp oss og kjørte oss så fort han kunne. Tusen takk for at du gjorde det. Takk for at du stoppet når du så at vi trengte hjelp.

Lang historie kort: Leo kommer til å bli helt fin. Han har ikke fått noen varige mèn eller varige skader. Han har slått ut tre tenner og fått en stor kul i pannen, og det er ille nok i seg selv - men det kunne gått mye verre. Jeg prøver å tenke sånn.

Jeg har hatt mange runder i dag hvor jeg har grått og tenkt "Hvorfor gikk jeg ikke ut først bare for å sjekke at det ikke var glatt?" Men gjort er gjort, og spist er spist, og derfor vil jeg bare sørge for at dere ikke gjør den samme feilen som meg. Vi var heldige som slapp unna med "bare" noen tenner slått ut som vokser ut igjen om et par år.

Nå ler han, han smiler og det gjorde han faktisk når jeg lekte litt med ham på legevakten også. Aldri har det vært så godt å høre den latteren.

Og hvordan går det egentlig med meg? Dette har vært utrolig traumatisk for meg. Når jeg tenker tilbake på det som skjedde så blir jeg helt uvel. Men det er en prosess og jeg må fordøye det som har skjedd. Bare prøv ikke å fortell meg at dette skjedde fordi jeg er ung mor, for det skjer uansett hvor gammel du er, uansett hvor mange barn du har, og uansett hvor mange ganger det har gått bra tidligere. 

- Her ventet vi på at tanta mi skulle hente oss. Jeg hadde aldri i verden tatt bilder når han ble undersøkt eller når vi først kom inn, da var tankene mine et HELT annet sted enn på bilder. Men vi ventet ganske lenge og kamera lå i stellevesken.

 

Nå vil jeg bare sørge for at dere som leser dette ikke gjør det samme. Sjekk trappa, sjekk utgangspartiet ditt, og STRØ. Vi har ingen å miste.

TILBAKEBLIKK: LEO'S DÅP

Over fire måneder siden den store dagen til Leo allerede! Jeg satt i dag tidlig med Leo på fanget og kikket på bilder fra den store dagen hans, og utrolig nok virket han interessert for en gangs skyld. Og DET er ikke ofte, altså! Han vil oftest aller helst opp og bort, men da satt han lenge på fanget mitt mens vi koste oss med bilder.

 

 











Åh, et superkoselig tilbakeblikk!

Neste uke er han jo 9 måneder alt også! På lillejulaften ♥

Stor klem! Ha en god tirsdag.

LA OSS VÆRE ÆRLIGE.

Alle som går på NAV er snyltere og en byrde for samfunnet. Dette gjelder spesielt unge mødre, de lever på NAV alle sammen og skulle helst blitt tvunget med makt til å ta abort. 

Alle flyktninger som kommer til Norge kommer for å svindle staten og er egentlig bare kriminelle som er hemmelige agenter i IS. De er farlige, alle som en, og må ut! Ikke snakk om at vi kan ta sjansen på å ta inn noen, for det er jo hvert fall ikke slik at hvis IS bestemmer seg for å ville inn i Norge, så gjør de det - uavhengig av om vi har åpne grenser eller ikke.

Hvis du kun har ett barn vet du i grunn ingenting om barn og kan på ingen måte uttale deg om egentlig noen ting som helst omkring dette. Det er en grense på hvor mange barn du må ha før du kan uttale deg, for det er alltid noen som kan mer enn deg og dermed har du i grunn ingenting du skulle sagt på noen områder. Overhode. Heldigvis er det ikke slik at du har egne erfaring med barn selv om du kun har ett. Nei nei, er du gal.

Alle som stiller seg kritisk til noe er egentlig bare kjempemisunnelige på deg og hva du har fått til. Å stille seg kritisk = sjalu.

 

 

Hvis du er opptatt av hvordan du ser ut er du egentlig stokk dum. Det å kunne se bra ut og å være smart henger ikke sammen på noen måter og er umulig. Det er enten eller.

Alle som er alenemødre er bare ute etter å kapre mannen din og å ligge med han. Alle alenemødre er også på leting etter en ny mann og vi er ganske desperate. Vi hiver oss over alle menn vi ser og eier ikke impulskontroll, noen av oss.

Ikke sant?

DÅRLIG MAMMA

I dag er en sånn dag hvor jeg bare føler meg som tidenes mest elendige mor. Jeg er sliten, eier ikke overskudd, og har klart å ødelegge middagen to ganger på en halvtime.

Kort fortalt alt som har gått galt i dag: Glasset mitt med oboy klarte Leo å helle utover hele gulvet tidligere i dag. Vi forsov oss. Mobilen min har nå offisielt tatt kvelden for godt. Jeg har hodepine. Den ene av de to ødelagt middagene havnet på kjøkkengulvet. Jeg brant hånden min på kokende vann.

Og: Et innlegg jeg brukte to timer på å skrive er forsvunnet helt plutselig.

Artig, altså.



Jeg har brukt litt tid på å kunne le av meg selv i dag, mest fordi jeg er så sliten, men nå kan jeg prøve. Jeg sitter i en oversized hettegenser med en dott på hodet uten sminke og har ikke en gang på meg bukse. Og sokkene mine? De er egentlig Leo sine. Eller, hvert fall den ene..?

Jeg vil tørre å påstå at pulsen min har nådd et nytt nivå som jeg aldri har opplevd tidligere, selv ikke når jeg løp intervaller for et par måneder siden for første gangen etter svangerskapet. Og jeg får så skyldfølelse. Vondt i hjertet. Vondt for om Leo har merket at jeg har vært sliten når jeg lekte med han tidligere i  dag, og bekymret for at han føler at han har gjort noe galt om han merker at jeg har vært sliten. Ikke misforstå: Jeg har selvfølgelig gjort alt for å dekke over det, men likevel... Kan han ha merket noe?

Bør jeg egentlig være sliten? Eller er det slik at jeg tillater meg å være det? 

I dag var aller første gangen jeg gråt i det Fredrik kom hjem fra jobb.

Og jeg vil ikke klage. Det er heller ikke intensjonen med dette blogginnlegget. Jeg vet veldig godt at andre mennesker har det tusen ganger verre enn meg akkurat nå, og jeg er glad for at jeg kun er sliten av massivt husarbeid, jobb, rydding, og lite søvn. Jeg er veldig glad for at det kun er det jeg er sliten av. Det kunne tross alt vært tusen ganger verre, og tro meg: Det er jeg fullstendig klar over.

Men når jeg først har lovet dere å vise hvordan mammalivet (for meg) er, på godt og vondt, så må jeg faktisk gjøre det også.

For i dag føler jeg meg som tidenes dårligste mamma. Selv om jeg vet at jeg ikke er det.

DENNE UKENS....

 






MEST LESTE INNLEGG:

Den siste uken har det ikke vært mangel på blogginnlegg om Sophie Elise og kronikken til Anki Gerhardsen. Jeg skrev mitt allerede på mandag/natt til tirsdag hvor jeg fant meg selv fly forbanna over blant annet språkbruken til journalisten. Blogginnlegget mitt «Derfor skal vi støtte Sophie Elise» fikk så og si 20 000 norske lesere og nærmere 30 000 sidevisninger. Herregud så morsomt! Takk for at dere er så engasjerte!

 

BESTE INNKJØP:

Denne uken har jeg vært flink, og det har kun blitt litt nettshopping til meg selv! 


Elsket begge to!

HØYDEPUNKT 

Annet enn en kjempekoselig bursdag hos ei god venninne av meg på fredag, fant vi i dag ut at Fredrik skal være med å feire jul i Gjøvik! Det var en kjempefin overraskelse ettersom jeg hadde i tankene at han skulle bli hjemme her i Larvik i år. Vi drar 23 desember og blir ikke lenger enn tre dager, men det er tross alt fryktelig mange måneder siden jeg har vært hjemme i Gjøvik nå! Tror det er noen tanter der hjemme som gleder seg veldig, samt besteforeldre selvfølgelig.



 

CRAVING:



Herreguud, som jeg elsker pasta!! Spaghetti bolognese er favoritten her, og jeg har hatt tidenes craving på dette den siste uken ♥ Litt synd for Fredrik som begynner å bli hiimla lei.

TANKE:

 Husker dere innlegget jeg postet nøyaktig to uker etter at Leo kom til verden? Ja, jeg har en innrømmelse å komme med-innlegget mitt. Slik har jeg følt det den siste tiden igjen. Når jeg ser på han så blir jeg så glad og jeg nevner stadig for Fredrik at "Er det ikke egentlig jævlig rart at han er vår?" Jeg tror imidlertid det har gått opp litt mer for Fredrik enn det har gjort for meg, for hver gang noen kaller meg mamma skvetter jeg faktisk litt.

Enda.

ØNSKE:

At ingen skal måtte sitte alene nå i tiden rett før jul og i selve julen. Spesielt på julaften.. Det knuser hjertet mitt å tenke på de gamle som er etterlatt til seg selv på eldrehjemmene. Uff, og det verste av alt er at jeg vet det ikke hjelper å ønske - man må gjøre noe med det selv. Har sett et enormt initiativ i år på blant annet Facebook hvor veldig mange flotte mennesker byr på å invitere de som ikke har så mange hjem til seg selv på julaften - og det er så varmende å se. Man får liksom litt troen på menneskeheten tilbake.

God søndag!

SØNDAGSKOS















Hei dere!

Så var det søndag igjen! Jeg er mildt sagt sliten og håper jeg føler meg litt bedre til i morgen når vi starter på ny uke. Jeg sitter for øyeblikket med en kopp kakao på fanget, Fredrik og Leo ved siden av meg, levende lys på bordet samt musikk i bakgrunnen og fifa på tven (ufrivillig, vel og merke)

Fredrik var så snill å stå opp med Leo i dag så jeg fikk sovet ut i hvert fall en god del! Jeg var oppe alt for sent, men de hadde kost seg så mye alene at det gjorde i grunn ingenting. Og ingenting er dessuten mer koselig enn å våkne opp til at de sitter i stuen sammen og koser seg ♥

Sååå. I morgen må jeg ut for å kjøpe ny postkasse, ettersom en eller annen idiot har stjålet vår! Utrolig kjekt må jeg si, og ble ganske forbanna når det skjedde. Fredrik synes bare det var ufattelig komisk at noen faktisk gadd å stjele en postkasse med andres private post som innhold. Kan ikke akkurat si meg uenig i det, haha! 

Jeg ser frem til neste uke og gleder meg til alt vi skal finne på! Håper søndagen deres blir herlig ♥

JEG ÅPNER MEG.

Før jeg ble gravid var jeg litt skeptisk til barnevernet. Jeg hadde hørt og lest fryktelig mange skrekkhistorier.

Så den dagen jeg selv ble gravid, slo jo tanken meg. Jeg hadde jo hørt om unge mødre som ikke fikk en sjanse til å bevise at de kunne være gode mødre en gang? Men nei, det kunne jo ikke skje meg. Jeg kommer jo fra en resurssterk familie, jeg har jo et stort nettverk rundt meg. Men hva om? Hva om skrekkhistoriene stemmer?

Den dag i dag har jeg aldri hatt kontakt med barnevernet overhode, og jeg er ikke redd for å få det. Jeg husker for lenge siden at mammatilmichelle nevnte at noen hadde meldt henne til barnevernet gjennom bloggen hennes, så jeg er klar over at denne bloggen gjør meg mer utsatt fordi det er mange syke mennesker der ute. Det er mange av de som ønsker å ødelegge for andre også, det har i hvert fall jeg merket i stor grad.

Leo er i gode hender. Og alle som vil sjekke det, skal selvfølgelig få lov til det. 

Man skal selvsagt være kritisk til (nesten) alt, det er jo jeg også. Det er viktig å ikke være for naiv. Nå tenker jeg ikke spesielt på barnvernet, for det er jo mennesker som jobber der også - og som menneske kan man finne på å gjøre feil. Sånn er det bare. Men sånn er det også for andre mennesker i andre type jobber. Sånn er det for alle.



Jeg er ikke stolt av alt jeg har gjort i fortiden, for jeg har også gjort feil. Mange ganger, gang på gang.

Når jeg var 13 år gammel var jeg mildt sagt likegyldig til det meste. 

Det var en ting som sto i hodet på meg, og det var fest.

Dette godtok selvfølgelig ikke foreldrene mine (Hvem gjør vel det?!?!) Og det ble et par tusen alvorsprater. Ikke at det stoppet meg. Noen tenker kanskje "Men ingen fra en resurssterk familie lar barna sine holde på sånn" Men hva skulle foreldrene mine gjøre da? Låse meg inn i et skap? Lenke meg fast i trappa før de la seg til å sove?

Det var meg og noen jeg kjenner. Jeg var så ekstremt utspekulert og jeg ber til Gudene om at Leo ikke arver det etter meg. 

Det krever en del selvtillit for meg å dele så private ting som dette med dere, for tro meg, jeg vet hvor mye motgang jeg vil få møte - og nå "ber" jeg om det i og med at gir de som ikke liker bloggen min noe de kan "ta" meg for - men jeg vil dele. Jeg vil åpne meg. Jeg er menneskelig, jeg er ikke perfekt, og jeg vet at ting jeg gjorde for flere år siden ikke definerer hvem jeg er i dag. Derfor tør jeg å dele.

Jeg skriver dette fordi ALLE kan bli en god mor, samme pokker hva fortiden din sier. Om du for eksempel har hatt kontakt med barnevernet i din fortid, så skal ikke det ha noe å si når du selv blir forelder. Du er ikke fortiden din.

Man kan alltid forandre seg, og det er jo det som er så fint.

Fordi, vet du hva? Ingen i hele verden kan forandre fortiden sin, men om du våkner opp i dag og bestemmer deg for å gjøre fremtiden din annerledes - så kan du det.

10 TING DU IKKE VISSTE OM LEO!




1. Leo er suuperkresen når det kommer til mat! Jeg har prøvd utallige middagsglass, men han spytter det bare ut igjen. Vil stort sett ikke ha smoothie, men kan av og til ta til takke med grøt. Ellers er favoritten potet og selvfølgelig melk (morsmelkerstatning, altså!) Jeg skal prøve hjemmelaget babymat og tenkte å dele oppskrifter med dere, forresten!

2. Leo eeelsker ledninger (Vi lar han selvfølgelig ikke leke med dette, men han forsøker stadig vekk å nå dem!), dvd covere, og ja, egentlig alt som ikke er leker vi har kjøpt til han. Haha!

3. Leo har verdens nydeligste og desidert fineste latter! Er så glad vi får høre den så ofte ♥

4. Leo er ofte redd for fremmede menn/gutter, men fremmede damer/jenter er bare morsomt og han smiler fra øre til øre! 

5. Han overrasker oss (både helsesøster, oss foreldrene, og besteforeldrene hans) med nye ting han klarer og lærer. Han lærer utrolig fort og utvikler seg virkelig fra dag til dag nå!

- Omkring 5 mnd ♥

6. Han har åtte tenner allerede! Jeg føler virkelig at han får nye tenner oftere og oftere nå. Nå som han begynner å bli vant til at jeg pusser tennene hans synes han ikke at det er så ille lenger, men han liker aller best å "gjøre det selv" ved å tygge på tannbørsten når han holder den selv. Flinke gutten!

7. Han er verdens blideste baby om morgenen. INGEN, og da mener jeg ingen, smiler mer og er i bedre humør enn han!

8. Han liker ikke å bli kledd på. Det er ikke særlig populært! Men noen ganger går det bra så lenge jeg synger for han!

9. Han har gått fra å være en skikkelig pappadalt, til å bli mer en mammadalt også! Men han vil fortsatt helst sove i armene til Fredrik.

10. Han er ekstremt opptatt av hår. Han elsker hår! Og kanskje ikke på den måten dere tror, for han elsker å lugge hår! Spesielt mitt om morgenen før jeg har rukket å våkne skikkelig, og når jeg sier "Nei, Leo, sånn kan vi ikke gjøre" Så begynner han bare å le. Haha, hvordan skal det gå å lære han "nei"? Neida ♥

Klem

«ER DU GRAVID DU NÅ ELLER?»

Det er mai måned og kokende varmt ute. Jeg har akkurat løpt langt for å rekke spray-tan timen min på hudpleiesalongen i sentrum. Jeg står avkledd i undertøyet mitt rett før hun skal begynne å spraye meg før hun spør.

Vi kom inn på noe barnerelatert og hun så keisersnitt arret mitt like før.

"Ja, for du er gravid nå eller?" Før hun kikker ned magen min.

Jeg frosset til. Ville aller helst bare le ut høyt, men kom frem til at det mest sannsynlig ville se veldig merkelig ut. Til slutt konkluderte jeg med at hun kom til å føle seg litt dum likevel, så da smilte jeg bare lurt at jeg hadde en sønn på noen måneder. Og plutselig snakket vi om noe helt annet.. Hah!

 

Så med det lærte jeg noe veldig viktig denne dagen..:Aldri anta eller spør noen om de er gravide. Vent til de (eventuelt) sier det selv ;-)

(For det var ikke akkurat tidenes selvtillit-boost)

LEO'S FØRSTE JUL













Det nærmer seg virkelig med stormskritt nå! Leo sin første jul ♥

Klærne er handlet inn, gavene er ferdig kjøpt, julepynten er i hus, så nå mangler vi kun juletre som skal stå her hjemme som skal inn i stuen vår neste uke! Vi drar avgårde til Gjøvik den 22 eller 23, alt ettersom om Fredrik skal være med eller ikke. 

Leo skjønner naturligvis ikke så mye av alt som skjer når han enda er så liten, men en ting er imidlertid helt sikkert: Han er veldig nysgjerrig på alle juletingene. Jeg finner han stadig vekk liggende under spisebordet vårt med en julegave han tygger litt på. Blant annet. 

Var har, som nevnt her på bloggen, vært en del på kjøpesenter i det siste, og når julemusikken er på i bakgrunnen og han ser på alle kransene og julepynten som står i butikkene, så sitter han og stirrer med store øyne på alt sammen. Han blir helt stille og jeg har flere ganger trodd at han har sovnet i vognen, når han egentlig bare sitter helt overveldet av alt. Før han smiler og ler litt, da.

Jeg gleder meg sånn til vår første juleaften sammen! ♥ 

DEN ENESTE MANNEN I LIVET MITT

Okei, først: en liten alvorsprat.

Jeg legger merke til at det er flere her inne som har misforstått noe ganske viktig.

Hvis du kommenterer noe kritisk her inne, og får et saklig motsvar tilbake, så betyr ikke det at jeg ikke tåler kritikk. Det betyr bare at jeg er uenig i kritikken som blir skrevet til meg. Og det må jeg få lov til å være, selv om du mener at det du skriver er helt på sin plass og korrekt. Og det må kunne være lov å være uenig og dermed stille kritiske spørsmål tilbake, uten at det blir oppfattet som at jeg ikke tåler kritikk. Og hvis jeg kommer med et motsvar, så prøv heller å forklar ordentlig hva du mener tilbake, istedenfor "Åh, du takler ikke kritikk du" og kun det. Tåler man ikke kritikk tør man i hvert fall ikke å ha et kommentarfelt spekkfullt med kritikk åpent for alle som vil se, og det har jo faktisk jeg. (stort sett)

Det jeg prøver å si er egentlig at jeg føler jeg av og til får kritikk som er veldig ufortjent. Som dette her, for eksempel. Om dere leser tilbake i arkivet på gamle kommentarfelt så føler i hvert fall jeg at jeg har en god dose selvinnsikt. Når noen en gang påpekte at jeg visste lite om bilseter og at jeg for min sønns trygghet absolutt burde lese mer om dette, så sa jeg ja, det har du helt rett i. Jeg må få gjort det. Fordi det var sannheten, jeg visste for lite om bilseter.

Hvis noen skriver "Jeg er så fryktelig lei av disse innleggene, du har skrevet om dette så utrolig mange ganger! Liker dem ikke så godt fordi sånn og sånn" så spør jeg gjerne tilbake hvilke innlegg han eller hun vil se her på bloggen, og at jeg skal ta kritikken til meg. For det hender at jeg gjentar meg selv i innleggene jeg skriver på bloggen, og jeg forstår at det er kjedelig å føle at man leser om det samme igjen og igjen.

Men hvis jeg ikke føler kritikken er fortjent, så må jeg vel kunne si ifra uten å bli stemplet som idiot og "enda en blogger som ikke tåler kritikk?" Hvis ikke ender det jo bare med at jeg blir en nikkedukke som ikke står opp for meg selv på en saklig og ordentlig måte når jeg får ufortjent kritikk. Og det er jo ikke akkurat helt rettferdig ovenfor verken meg selv eller dere, eller hva?


 

Men nok om det! Nyt disse flotte bildene av lillegutt som vi tok etter badet hans i dag tidlig! Vi har hatt rydde- og kosedag i dag. Jeg er så heldig.











 Den kjekkeste lillemannen i hele verden ♥

Stor klem herfra!

DERFOR SKAL VI STØTTE SOPHIE ELISE

I dag leste jeg et innlegg i "dagbladet meninger" og jeg ble lettere sjokkert over å se at det faktisk var en journalist som hadde skrevet innlegget, og ikke en sjalu halvgærn tenåringsjente fra hjembyen til Sophie selv.

 

Foto: Sophie Elise

Innlegget ditt er preget av at du kun ser overflaten. Utseende, restylane, og det at Sophie elise har lagt seg under kniven, er noe du bruker for alt det er verdt gjennom hele innlegget ditt. At hun tjener penger på bloggen sin, eller "tjener til livets opphold" (for å bruke dine ord) av reklameinntekter synes du også er fryktelig galt. Jeg lurer på om du tenker det samme om VG og dagbladet? Eller handler det kanskje mest om at dagbladet's annonsesjef ikke har silikonpupper og restylane?

Mennesket Sophie Elise, hennes verdier og kvaliteter får vi lesere vite svært lite om.

Jeg har lest innlegget ditt sikkert tre ganger nå. Overskriften lyser fortsatt mot meg. «Hvorfor i all verden skal vi støtte Sophie Elise?» Jeg rister på hodet. Igjen, og enda en gang. Skal vi ikke støtte noen om de har noe fornuftig å si uavhengig av om de er rosabloggere eller ikke? Er ikke rosabloggere likeverdige mennesker med ytringsfrihet som meg og deg?

Jeg skal si meg uenig med deg. Nei, jeg tror ikke alle 70 000 leserne hennes leser bloggen kun fordi hun har silikonpupper og restylane. At det drar inn noen lesere at hun kan finne på å legge ut bilder av kroppen sin skal jeg ikke krangle på, men da ville nok leserne hennes bli fryktelig lei etterhvert - hun legger nemlig ikke ut bilder av kroppen sin i hvert bidige blogginnlegg hun poster.

Jeg har fulgt med på Sophie Elise i lang tid. Jeg digger henne. Jeg kan faktisk dra den så langt å si at hun er et forbilde. Men hun er ikke et forbilde fordi hun har tatt silikon eller fordi hun har fylt leppene sine med restylane. Da har du misforstått.

Du nevner at du synes Isachsen slipper billig unna. Jeg får inntrykk av at du mener hun skal kritiseres enda mer for valgene hun har tatt i fortiden. Men, har du egentlig gått i Sophie's sko? Vet du egentlig hvor mye hun har blitt kritisert, sett bort i fra hva som har dukket opp i media? Jeg sitter nemlig igjen med en følelse av at du mener hun skal kritiseres mer fordi hun åpner kjeften sin og tør å ha meninger til tross for at hun har silikonpupper.

Hvorfor trekker du kun frem utseende hennes og pengene hun tjener? Dette vitner om at du egentlig ikke har så mye å trekke frem, og at du derfor må dra opp det samme, igjen og igjen.

Hvorfor kan du ikke legge vekk silikonbruk og restylane-lepper? Leser du egentlig bloggen hennes i det hele tatt? Leser du innleggene hun skriver om pelsdyrnæring, om bekjempelse av sea-world, og pelsbruk? Leser du innleggene hennes om tanker, refleksjoner, og regnskogen? 

For tenk, Sophie har bevist en gang for alle at du kan ha gode verdier selv om du "innehar attributter"

SPØRSMÅL - FREDRIK SVARER

hei, nå er det lenge siden dere har hørt fra meg.

Jeg regner med at det er mange som har spørsmål, så tenkte derfor å ha to gjeste-innlegg... dette hvor jeg har spørsmålsrunde og et innen en uke hvor jeg svarer på spørsmål fra dere. Spør om alt fra kidden til hva som helst, jeg svarer så ærlig som mulig !






Fra Fredrik!

DENNE UKENS....

Ja, dere kjenner jo meg. Selvsagt glemte jeg at søndagene mine skulle ha dette innlegget fast fremover! Jaja, da kjører vi de to siste ukene nå i dette innlegget. En stor beklagelse sendes fra surrehue!

 

MEST LESTE INNLEGG:

Haha, her er det ingen tvil! Innlegget mitt om kroppen min tok helt av. Over 15'000 norske lesere på innlegget er jo helt sinnssykt. Prøvde å få fremmet det på facebook-siden min men det nektet facebook å gjennomføre. "Spiller for mye på sex" skrev de. Sendte en smålig irritert mail tilbake hvor jeg skrev noe ala "Hvorfor i alle dager seksualiserer vi en helt vanlig kropp? Dette er for øvrig min som jeg har jobbet hardt for etter å ha født sønnen min for 9 måneder siden" Og den fikk jeg ikke noe svar på, gitt. Haha!! Les innlegget HER ♥


Bonusbilde til alle som mente at jeg egentlig ikke har gått ned noen ting (har gått ned ca 15 kg) her er hendene mine så langt ned jeg får dem med kamera på slep :-) (Og shorts, så ingen bikinibilde her!)  Bildet er også i sort hvitt fordi det var i fryktelig dårlig kvalitet, noe jeg ikke så før jeg hadde lagt det inn på pcen noen timer senere.. Så det er altså fordi jeg synes det forbedret kvaliteten! Og dere som er fryktelig lei bilder av kroppen min kan bare scrolle forbi dette og så er det heldigvis vinter så det blir lenge til neste gang! ♥

BESTE INNKJØP:

Det har blitt en del de siste to ukene, men likevel! Mine nye sko er favoritten. Og Leo sin nye kosedress! Og 3 nye kjoler. Og ja... Leo sin nye uro ♥





HØYDEPUNKT: 

At moren min kom nedover og var hos oss noen dager tidligere, at jeg har rukket å bli ferdig med alle julegaver, OG at vi var på en kjempekoselig søndags/julemiddag hos moren til Fredrik i går. Leo koste seg så mye!



Pappa og Leo!

CRAVING:

 

Trenger jeg egentlig si noe?... Pink lady epler og SJOKOLADE. Fy flate jeg elsker førjulstiden og jul.

VERSTE TANKE: Tanken på alle som ikke har råd til å feire jul. De som har barn som de ikke kan kjøpe julegaver til. De som ikke har råd til å kjøpe julemat. Synes også det er grusomt å tenke på alle som sitter alene i julen uten familie og venner, altså de eldre..  Får helt vondt innvendig. Grusomt er det.

I tillegg til tiggere som sitter ute på torget med first price vann i en flaske og et tynt teppe over seg. Og så nå som det er jul... Jeg gir konsekvent alltid penger til tiggere, uavhengig av hvor mye jeg har med meg. Man skal alltid hjelpe de som har mindre enn seg selv. Det er faktisk noe jeg har begynt med etter jeg har fått barn selv.. Har hørt mye om at tiggere ofte "eies" av noen for å tigge for dem, men det kommer ikke til å stoppe meg fra å gi penger. Uansett om du egentlig ikke trenger pengene eller ikke så vil jeg heller gi noen kroner for mye til noen som egentlig ikke trenger dem, enn å ikke gi til noen og risikere at de som virkelig trenger dem ikke får noen verdens ting.

PÅ DENNE DAGEN I FJOR:

Satt jeg i hybelen min på østre halsen i Larvik og pakket klær, sorterte, og ryddet ut. Vi skulle flytte til ny leilighet den 1 januar, og jeg hadde et lite fravær fra bloggen på grunn av dette. Den 13 desember oppdaterte jeg dere med at jeg hadde det travelt og mye å tenke på oppe i det hele også. HER kan dere lese blogginnlegget.

Stoor klem

TO BARN MED TO FORSKJELLIGE FEDRE

Her om dagen fikk jeg spørsmålet «Hva synes du om de som har barn med to forskjellige fedre?» 

Og jeg ble sittende litt forvirret over spørsmålet. Hvorfor skal jeg synes noe om det? Hvorfor skal vi synes noe om alt?



Det er relativt vanlig i dagens samfunn at man kan få barn med forskjellige fedre. Det sier ikke noe om deg som mamma, som omsorgsperson, eller som menneske. Det sier rett og slett bare at du ikke er sammen med den eller de første du fikk barn med, og at sånn er det bare.

Den følelsen jeg har av at noen ser ned på mennesker som har barn med forskjellige fedre synes jeg er helt forkastelig. Det er ikke lenger veldig uvanlig, slik det var tidligere, og det er noe jeg synes vi skal akseptere. Det er ikke slik at man alltid må være enig med hva andre velger å gjøre i livene sine, men man kan vise respekt likevel.

Og jeg vet at hvis jeg en dag får et barn til i fremtiden med en ny mann, så endrer det ikke noe annet ved meg enn antall barn jeg har.

ER JEG DEN ENESTE?

Det er det samme hvert år.

 

Nå som det nærmer seg jul, kommer også denne gaveprisdebatten tilbake. Den kommer også med jevne mellomrom tilbake i løpet av året med tanke på bursdagsgaver. Det presset på om å kjøpe de fineste julegavene, barnas forventninger og dårlig økonomi blant flere foreldre. Skal foreldrene til barna i en barnehage og på skole lage en regel på hvor mye penger man kan bruke på gaver til hverandre? 

 

Jeg tenker at det ikke løser noe i seg selv. Det utsetter bare sannheten. Jeg tenker at det må være mye bedre å prøve å lære barna fra tidlig alder at alle ikke har råd til like mye. Både når det kommer til bursdagsgaver, julegaver, mat og klær. Man har forskjellig inntekt, alle har ikke like mye penger, men at man skal sette like stor pris på alle gavene man får, uansett om det er den nyeste cden til Marcus og Martinius, eller om så et hjemmelaget kort.

Det er ikke nødvendig å sette en prisgrense på gaver barna skal gi til hverandre. Da er fokuset allerede på feil sted. Fokuser heller på å lære barna at det faktisk er tanken som teller (uansett hvor klisjeaktig det er) og at gaver ikke handler om det nyeste og beste, men at man vil glede hverandre med å gi noe, uansett om det er lite eller stort, når man har bursdag eller skal feire jul.

Det er ikke barna som legger opp til dette presset om å kjøpe de fineste og kuleste, og dermed også dyreste, julegavene eller presangene til bursdagselskapet til 5-åringen. Det er vi. Foreldrene.

Og som Casa kaos har skrevet tidligere om på sin blogg, "Klart kan barn få brukte gaver!" 

 

For livet er sånn. Man har forskjellig lønnslipper, og livet er ikke rettferdig, og det kan vi like gjerne lære barna våre først som sist. Ved å «late» som om alle har like god eller dårlig råd ved å sette en prisgrense på gaver, utsetter vi kun å lære barna noe veldig viktig. 

Er jeg den eneste som tenker slik? Hva tenker dere?

Hva blir det til?

Så.. I dag hadde jeg egentlig tenkt til å ta litt bloggfri, med beskjed om dette på facebooksiden min (Selvfølgelig!) men ettersom jeg faktisk har blitt totalt avhengig av å blogge hver bidige dag fordi jeg savner det med en gang det går lang tid mellom hvert blogginlegg, så tenkte jeg at jeg like gjerne kunne oppdatere litt likevel. Ikke at det har skjedd så mye nytt siden i går kveld, da!

Dere husker kanskje at jeg ba om hjelp når vi var på utkikk etter julegave til Leo? Jeg fikk inn så mange flotte forslag, og vi landet på... Lekegrinden! Den vi egentlig hadde tenkt til å kjøpe uansett. For når det ble så tett opp i mot jul, så kunne det likevel være julegaven hans når han egentlig ikke har behov for noe annet. Han er jo så heldig som har alt han ellers trenger!

I tillegg til dette tror jeg også vi ordner en sparekonto til ham hvor vi skal sette inn litt penger. Jeg gleder meg i hvert fall veldig mye til å ordne og styre med lekegrinden hans! Jeg har sett på en helt nydelig en på nett. Jeg skal kjøpe inn tepper, leker og bamser og så blir det nok superfint ♥ Har også et helt perfekt sted vi kan ha den i stuen!

Fikk hentet masse fin inspirasjon fra Instagram!

 



@Frktinemor // @Mammatilmaibarn 

@Josefinesjs // @Monicafrandsen

Og dere? Nå har jeg tenkt på en ting her. Jeg har vært dårlig med andre oppdateringer enn bare nye blogginnlegg på Facebooksiden til bloggen, og det skal det bli slutt på nå! Mobilen min har igjen blitt ødelagt, så derfor er det litt vanskelig for meg å poste videoer på siden min - enn så lenge. Men jeg har tenkt på å kjøre noen konkurranser og poste flere bilder fra hverdagen vår som ikke blir postet her inne. Hva tenker dere om det? Og hva vil dere ha som premie på en "lik og del" - konkurranse? Kom gjerne med flere forslag! Jeg tenkte mest på barn/baby relatert.

⇒ Følg  Facebooksiden min HER ⇐

Stor fredagsklem. Håper dere får en strålende helg ♥

JEG ER FERDIG...

















En lykke brer seg i kroppen min, jeg er pokker meg endelig ferdig! 

Nå har jeg endelig fått klikket hjem de siste julegavene, de siste tre som jeg manglet, og nå, 3 desember, er jeg faktisk helt ferdig! Gud, for en herlig følelse. Nå kan jeg virkelig bare slappe helt av og nyte førjulstiden med lillemann. Det blir herlig, det!

Og det er ikke det at selve julegavene er så ille å få kjøpt, det er bare det å ha noe du egentlig skulle ha gjort for en stund siden hengende over deg. Og det stresset.. Hvordan ligger dere an, da?

Uansett, i dag har Leo vært litt utålmodig, dermed har jeg gått rundt halvsminket i dag, og sånn er det. Vi har vært på en bytur og kost oss,  Leo sovnet til og med på veien. Han er forresten helt frisk igjen, det ble han for noen dager siden! Veldig godt å ha han frisk, å ha syke barn er virkelig ikke noe gøy.

Fredrik kom hjem til vanlig tid og det har rett og slett vært en helt vanlig hverdag. Vi skal kose oss med litt god mat i kveld, og Leo skal straks ta sin siste lille lur før vi legger han i åtte tiden. Døgnrtymen hans har igjen vært litt opp og ned nå som han har vært syk og slitt med nattesøvnen. Det løser vi nok helt fint♥

God klem

UNG OG ALENEMAMMA

"Alenemor" det ordet er så rart for meg. Det er så uvant.

Jeg føler meg ikke som en alenemor, selv om jeg egentlig er det nå. Eller "føler"? Jeg vet jo ikke hvordan det føles å være alenemamma. Ikke enda.

Det tok veldig mye av meg å skrive innlegget om at det var slutt mellom Fredrik og meg. Hvorfor? Fordi jeg har fått høre fra dagen jeg ble gravid og sammen med barnefar at det garantert kom til å bli slutt en dag. Jeg ville motbevise de som sa det, fordi jeg visste hvor langt jeg var villig til å gå  - jeg visste hele tiden hvor mye jeg var villig til å kjempe for å få det til å fungere. Kanskje glemte jeg midt oppe i det hele at man ikke kan kjempe for et forhold alene.

At jeg har vært bastant føler jeg ikke at stemmer. Jeg har understreket i hvert innlegg jeg har skrevet om at jeg håpet Fredrik og jeg kom til å være sammen i mange, mange år fremover at jeg har vært fullstendig klar over hva statistikken tilsier. Unge foreldre går svært ofte fra hverandre. Men, jeg har avklart det når det har gått rykter om at det har vært slutt når det ikke har stemt overens med virkeligheten på daværende tidspunkt. Om noen føler at jeg med det har vært bastant og ment at Fredrik og jeg garantert alltid kom til å være sammen så kan jeg ikke helt forstå det med tanke på hva jeg har skrevet her inne, men beklager selvfølgelig om noen virkelig føler det sånn. Som sagt: Jeg føler jeg har understreket det veldig godt i hvert innlegg jeg har skrevet om dette tidligere at man aldri vet hva som kan skje. Man tror kanskje bare aldri det skjer deg.

Jeg gruer meg litt med tanke på når jeg må flytte. Hvordan vil det bli? Kommer jeg til å klare det? Joda, selvfølgelig gjør jeg det. Men likevel, man får litt panikk fordi man blir satt i en situasjon som har vært utenkelig for veldig lenge. For selv om det er vanligst at det blir slutt med barnefar når man får barn tidlig, så har jeg alltid vært så trygg på at dette skulle gå rette veien. 

Kommer Leo til å savne pappaen sin veldig mye? Kommer jeg til å merke det godt at han savner ham? Og hva gjør jeg i så fall da?

Mange har lurt på om det ikke er noe håp for et forhold mellom oss i fremtiden, og det kan jeg ikke svare dere på. Det kan ingen svare på, egentlig. Det blir og er ikke noe forhold nå i hvert fall.

Men jeg er fortsatt den samme jeg alltid har vært, og det kommer jeg til å fortsette å være. Alenemor eller ikke! ♥

SNIKTITT...

Her er sniktitten på juleantrekkene våre i år!! ♥











Okei da, jeg er litt usikker på kjolen min.. Jeg synes kanskje den er litt.... Kort? Vurderer en annen, men rødt er så fint til jul!

Ellers har jeg kjøpt Leo sin skjortebody i strl 80! Buksen er i 74, men tror kanskje jeg må bytte den så jeg er sikker på at den passer. Litt usikker her?

Og skoene til Leo mangler! De skal være i en brun tone :-)

Når vil dere se resten da? ♥

Klem!

LIVET ER URETTFERDIG

Jeg sitter med Leo på fanget.

På tven dukker det opp en lykkejeger. En 6 måneder gammel lykkejeger.

Hun ligger i armene på moren sin, akkurat som Leo gjør i mine. Forskjellen er bare at de akkurat har kommet frem til havnen etter en lang flukt fra krig, mens Leo og jeg akkurat har kommet hjem fra en tur på butikken.

Mens klærne hun har på seg er gitt fra frivillige fordi hun frøs når hun kom frem, hun hadde ikke nok klær på seg da hun ankom, har Leo og jeg vært på klesshopping og kjøpt inn 2 poser med nye klær til ham. 

Forskjellen er at mens jeg har hatt stående 2 bokser med morsmelkerstatning og 3 middagsglass til min lille gutt, har denne jenta kanskje aldri følt seg helt mett.

 

Leo ble født for 8 måneder siden i verdens rikeste land, og for 6 måneder siden ble denne jenta ble født inn i krig og flukt.

Det er forskjellen. Og ingenting annet.

Det er bare tull.

Føler du noen ganger at ting skjer for en grunn? At ikke alt er tilfeldig, men at det er en mening for hva som skjer? Noen ganger føler jeg det sånn. Ikke i sekundet ting skjer, men når jeg tenker over alt i ettertid.

Jeg vet at mange tror at det at jeg ble gravid når jeg var 16 er det «eneste» som har hendt meg. Det provoserer meg litt, selv om det kanskje ikke burde det. Ikke fordi det hadde vært galt at det hadde vært det eneste «høydepunktet» i livet mitt, men fordi jeg vet at jeg har opplevd så mye utenom det. Jeg er ikke at jeg ble gravid når jeg var 16. Jeg er det jeg har opplevd, tanker, opplevelser, alt sammen formet som en person.

Jeg vet at det er mange som sliter på skolen i samfunnet vårt nå. Jeg har aldri gjort det. Ikke på den måten, i hvert fall. Jeg har gitt fryktelig faen og hadde vel 2,3 i snitt på skolen på et eller annet tidspunkt. Jeg visste hele tiden at bare jeg hadde orket, kunne jeg gjøre det mye bedre. Noe jeg beviste i ettertid.

Året jeg skulle flytte til Larvik så fikk jeg beskjed om at jeg måtte ha et godt snitt for å komme inn på skolen jeg (egentlig) skulle begynne på her i Larvik. Jeg måtte jobbe beinhardt for å komme dit, og det gjorde jeg også. Før det ga jeg fullstendig blaffen i skolen, men siden jeg visste at jeg måtte jobbe hardt for å få flytte - så gjorde jeg det. Og det klarte jeg. Hadde det ikke vært for det, så kan det godt hende jeg enda hadde sittet i Gjøvik med 2,3 i snitt på skolen. Fordi jeg brydde meg ikke.

Etter dette har jeg sett meg uendelig glad for at jeg flyttet. Ikke bare fordi Leo hadde aldri kommet til om jeg ikke hadde gjort det, men også fordi jeg mest sannsynlig ikke hadde fått åpnet øynene mine skikkelig.

"Når du får barn tidlig så ender du opp uten utdannelse og alle dropper ut av skolen og kommer aldri tilbake"

Jeg kaller det bullshit. Jeg kaller det tull. For jeg har aldri i verden hatt så mye motivasjon til å gjøre det bra på skolen som det jeg har fått nå etter jeg fikk Leo. Det å kunne gi ham den beste fremtiden han mulig kan få. Og kall meg gjerne uviten, men jeg har inntrykk av at det er slik for de aller fleste andre mødre også. 

For jeg tror faktisk alle oppegående mødre ønsker å gi barnet sitt en god fremtid. Ung eller gammel.

BLOGGERNE

Jeg kan umulig ha vært den eneste som har fått med meg at ny sesong av bloggerne er på vei! 

Jeg har selvfølgelig fulgt med fra første sesong, fra å ha sett på som ikke-blogger hjemme på jenterommet i Gjøvik når det startet på tvskjermen, til nå som blogger selv med lillemann på fanget. Favorittene mine er Sophie Elise og Styleconnection-Kristin, og sistnevnte er Fredrik sin favoritt også. Ikke det at han er like gira som meg, men han ser gjerne på han også når jeg har først har fått okkupert tven og sofaen.

Det var spennende å se at det kommer en ny sesong til våren, og jeg tror pappahjerte lett kan bli enda en favoritt! Men jeg må si meg litt skeptisk til å trekke inn mennesker som ikke blogger. Programmet heter jo «bloggerne», sant? Uansett gleder jeg meg skikkelig til ny sesong, det blir spennende å se hvordan de skal gjøre det nå som det blir såpass mange flere som skal være med!

Hva tenker dere? 

hits