hits

desember 2016

GODT NYTT ÅR FRA OSS!

Hei dere!

Her har dagen som vanlig gått i ett! Jeg har fått unnagjort mye rydding, både i natt og i dag tidlig, og jeg har fått filmet det siste til house tour videoen til dere. Deretter la jeg meg rett og slett til å sove med Noah, og vi to sov veldig lenge i dag. Haha! Fredrik hater å sove lenge, og føler han går glipp av hele dagen, så han og Leo hadde allerede vært våkne i mange timer allerede når Noah og jeg kom uthvilte fra soveromsdøren vår, og ut til stuen. 

Nå er det endelig nyttårsaften og roen har senket seg her hjemme. Som dere sikkert skjønner blir det en rolig nyttårsaften for oss i år også, slik vi liker det best. Vi har i tillegg fått broren til Fredrik på middagsbesøk hos oss, så det blir en riktig så koselig kveld!

Vi skal se på rakettene fra verandadøren, se filmer, spise en herlig nyttårsmiddag, og nyte de siste timene av et alt i alt veldig flott år. Noah sover og gikk glipp av nyttårsfotograferingen til bloggen her hjemme, men vi ønsker dere alle et riktig godt nytt år og håper kvelden deres blir veldig fin ♥








Klem

JEG HAR UNNGÅTT SPØRSMÅLENE

Hei dere! Tenkte å oppklare en sak her i dag. Jeg har jo fått en del spørsmål om når jeg skal tilbake på skolen, og helt ærlig har jeg unngått spørsmålene så godt jeg har kunne. Ikke fordi jeg ikke har hatt lyst til å svare, men fordi jeg ikke har visst hva jeg skulle svare.

Jeg skulle jo egentlig begynt nå i høst, og husker tilbake til februar i fjor når jeg søkte og hadde tidenes sommerfugler i magen. Vel, som dere vet ble jo brått skolestart byttet ut med termin. Og å starte på skolen når det var to måneder igjen til termin var det ikke så mye poeng i. 


Tiden fra når jeg var i permisjon med Leo ser jeg tilbake på med et stort smil. Det var så verdifullt, så herlig og fantastisk å ha muligheten til å gå hjemme med ham til han var 16 måneder gammel. Når jeg ser tilbake på det tror jeg at jeg ville ha ventet enda lenger om jeg hadde hatt muligheten, for jeg sitter igjen med følelsen av at det var for tidlig for Leo. Litt for tidlig.

Siden lillebrors ankomst ikke var langt unna, hadde jeg uansett ikke hatt mulighet til å vente noe særlig lenger med å sende ham i barnehagen. Nå nylig har jeg tatt et valg, og det er at Noah ikke skal i barnehagen til neste høst. Jeg velger å ikke sende Noah i barnehagen når han er under året. Det blir ikke riktig for meg. Jeg venter heller til han er nesten 2 år gammel, året etter.

Jeg snakket faktisk litt med pappa for en stund tilbake om akkurat dette. Burde jeg komme meg tilbake på skolebenken, eller bør jeg vente et år til? Jeg spurte pappa om råd etter å ha tenkt en del selv. Jeg har jobbet så utrolig hardt for å komme meg hit er jeg i dag, hvor jeg kan leve av skrivingen på bloggen. Jeg er fullstendig klar over at det ikke vil vare evig, men samtidig er jo Fredrik faktisk ferdig med sin utdannelse i august - og det er jo en stor trygghet. I tillegg føler jeg meg ganske trygg på at bloggen ikke blir borte i morgen.

Starter jeg på skolen har jeg blogg, skole, og to barn. Jeg vet at jeg kommer til å klare det, men jeg vet også at bloggen vil komme sist på prioriteringslisten og jeg er ikke helt klar for å gi opp dette når jeg har jobbet så hardt, og i tillegg jobber med noe jeg elsker - hjemmefra! Det er jo faktisk en mulighet ikke alle får.

Jeg har jo ikke akkurat valgt A4 livet hittil, og dette er jo kanskje også litt utenfor A4, det å gå hjemme med barnet til det er 2 år? Ikke vet jeg, men det får så være. Jeg har lært et og annet de siste årene av livet mitt, og det viktigste er nok at jeg ikke kan leve et liv hvor jeg setter hva andre synes i første rekke. 

Dette blir mest riktig for meg i den livssituasjonen jeg er i nå. Hadde det bare vært meg så hadde jeg uten tvil gått på skole. Jeg har jo selvfølgelig ambisjoner og mål når det kommer til utdanning som jeg vet at jeg en dag skal realisere. Men det er ikke lenger bare meg. Det er også to barn, to barn som fortjener en mamma som gjør det hun med sikkerhet tror er det beste for dem. Jeg forstår at jeg helt sikkert kan komme til å bli kritisert for valget jeg har tatt - og det er greit. Det hadde vært rart om jeg aldri hadde møtt på noen som var uenig med meg i noe i løpet av livet. Men hadde jeg på ett eller flere vis sett at det hadde vært uforsvarlig å gå hjemme med lille Noah, så hadde jeg selvfølgelig ikke valgt det. 

Det som veier absolutt tyngst for meg er at jeg aldri i verden får igjen de første leveårene til Noah dersom jeg velger dem vekk. Skolen kan vente, men Noah sine første leveår venter ikke!

Det var godt å få delt dette med dere. Håper dere har en veldig fin fredag, og at dere får en fin siste helg i 2016 ♥ 

DETTE SKAL JEG GJØRE I 2017

I løpet av året har...

Leo fylt 1 år, bloggen fylt 2 år, og ikke nok med at jeg endelig fylte 18 etterlengtede år - jeg ble også gravid igjen, og gjennomgikk mitt andre svangerskap. Dere har fått tatt del i mye, og jeg har følt det litt lettere å dele ting i året som gikk. Det har føltes mer naturlig å la dere komme litt tettere inn på både meg og oss.

Dette har nok vært det året hittil i livet mitt hvor jeg selv føler jeg har vokst mest og lært mest. Jeg fikk en tøff start på året, men ut i januar startet det med at Fredrik og jeg fant tilbake til hverandre og det så plutselig ikke så håpløst ut lenger. Jeg ble jo gravid i slutten av januar i fjor også, men skulle gå helt til mars uten å oppdage det. Det er rart at jeg følte verden raste litt sammen når jeg oppdaget det, og at jeg nå ikke kan se for meg et liv uten vår minste gutt. Han har rett og slett gjort familien vår komplett.


Kort fortalt har det vært et år fylt av latter, tårer, utfordringer, oppturer og nedturer. Men mest av alt har det vært glede! Jeg skal gå inn i det nye året sammen med to barn, og samboeren min som jeg elsker. Sammen skal vi gjøre 2017 til et fantastisk år, og det blir morsomt å ta med bloggen på veien.

Dette er noe av det jeg skal gjøre i 2017:

♥ Bli bedre til å sette av mer tid til Fredrik. Helt ærlig, så er vi blitt dårlige til å sette av tid til hverandre nå. Vi skjønner liksom ikke helt hvor vi skal ta tiden fra, og hva vi skal prioritere bort for å få mer tid til hverandre. Hittil har det mest handlet om å "overleve" når barna enda er så små, men de vokser for hver dag og kommer aldri til å bli så små igjen som det de er akkurat nå. 

♥ Publisere flere videoer her på bloggen! Min første video holder på å bli redigert, og kommer jo ut som jeg har lovet allerede før vi går inn i et nytt år. Dere kan allerede følge youtube-kanalen min HER!

♥ Jobbe mer med bloggen. Jeg håper jeg kan nå ut til enda flere i 2017, og kanskje til og med få en enda større blogg. Jeg føler jeg har gjort en halvveis god jobb i hele 2016, i 2017 vil jeg være så nærme 100% fornøyd med alt jeg legger ut her inne som overhode mulig. Det er jo dette jeg vil, og jeg skal jobbe hardt for å komme enda lenger.


♥ Si mer "Ja". Bli med mer ut på ting, få reist litt mer (med barna), og generelt slutte å finne unnskyldninger for meg selv. Jeg kommer nok sikkert til å ha kronisk søvnmangel i mange år fremover, så det gjelder å gjøre det beste ut av det uavhengig av om jeg føler meg litt trøtt og sliten!

♥ Bli bedre til å svare på meldinger. Alle som kjenner meg vet at jeg er helt forferdelig til å svare på meldinger. Jeg evner ikke å gjøre dette i tide noen gang! Jeg er nok litt glemsk av meg, og i kombinasjon med ammetåke kan jeg noen ganger bruke ganske lang tid før jeg svarer. Dette skal ta slutt i året som kommer!

♥ Å prioritere litt av det jeg har lyst til. Trening, mer tid til venninner. Dette er ting jeg de siste månedene bare har kunne glemme, naturligvis. Og det har vært en selvfølge! Men nå som ting roer seg her hjemme og barna plutselig kan sove natten gjennom (Som de faktisk gjorde i natt, jeg er enda i sjokk) så kan jeg kanskje etter hvert prøve å få tid til noe av det jeg ikke har fått tid til på veldig lang tid.


Måtte vi få noen fine siste dager av 2016, og måtte 2017 bli enda finere!

God klem

SIDEN SÅ MANGE HAR SPURT...



Jeg vet ikke hva det er med meg og det å smile på bilder. Jeg kan huske tilbake til når det kun var 6 måneder siden bloggen ble opprettet og jeg begynte å få ganske mange lesere, og husker at jeg til og med da ble bedt om å smile på bilder. "Hvorfor smiler du ikke, Jessica?" Svaret er ganske enkelt at jeg føler jeg smiler for harde livet, men når jeg får se bildene i ettertid ser jeg jo at det ikke ser slik ut i det hele tatt. Det har kanskje noe med at jeg hater å smile med tennene, og da smiler jeg stort sett kun med munnen lukket. Jeg prøver å forbedre meg på dette, men det er ikke så lett. Jeg skal være helt ærlig å si at jeg ikke føler meg så fin når jeg smiler med tennene, men er helt enig at det ser helt pyton ut at jeg ser sur ut på hvert bilde som blir lagt ut her inne. For det er jo faktisk verre enn at jeg ikke synes jeg er noe fin når jeg smiler skikkelig. Jeg må rett og slett skjerpe meg litt!

Da var det ute av verden - dagen vår har vært fin. Håper dere også har noen fine dager nå i romjulen! Her går vi fortsatt i store gensere og i pysj til langt ut på dagen, og vi sover til og med langt ut på dagen også. Alle rutiner har sklidd litt ut! Er det ikke slik det ofte blir med ferier, da? Vi skal prøve forsiktig å komme oss litt inn igjen, for det er greit å beholde noen rutiner selv om Leo ikke skal i barnehagen igjen før 3 januar!

Nå har vi fått besøk av familien min, og det var veldig godt å se dem igjen! Det har jo vært min første jul uten min familie tilstede, men gjett om vi har kost oss likevel. Og det skal sies at det var veldig godt å se dem igjen!  Leo blir overlykkelig hver gang vi får besøk, og er ekstra glad om det er noen i min eller Fredrik sin familie som kommer på besøk. Nå skal vi bare kose oss resten av kvelden, og jeg håper for all del at dere gjør det samme ♥

Klem

ET LITE JULEMIRAKEL

Det er julaften. Vi har fått lite søvn natten som var, men spretter opp likevel. Lite søvn fordi Leo våknet mye i løpet av natten, og fordi han ikke ville sove før klokken var godt over 03:00. Jeg ba en liten bønn tidligere på kvelden når jeg så hvor det kom til å ende, når jeg forsto at dette kom til å bli en lang natt. "Bare Noah sover, så går det bra. Vær så snill, bare Noah sover."


Og han sov. Han våknet for å få litt mat ca annenhver time, men jøssenavn, det er jo faktisk som en eneste stor ferie i forhold til hvordan Noah har holdt på de siste månedene. Dette skal jeg ikke gnåle så mye om, for det vet dere jo. Men forskjellen var: han skrek ikke. Han gråt ikke hysterisk. Jeg måtte ikke gå runde på runde med Noah i armene mine eller bæreselen rundt stuebordet vårt time etter time. Jeg så ikke solen gå ned om kvelden, og så opp igjen tidlig om morgenen før han stoppet å gråte. For denne kvelden begynte han aldri å gråte hysterisk i armene mine. Ikke slik han pleide.

Så kom gårsdagen, 25 desember, 1. juledag. Kommer han til å gråte i dag, da? Jeg turde ikke håpe på for mye. Ikke Fredrik heller. Timene går. Formiddagen og tiden for det som vanligvis er en av de verste gråtetoktene hans kommer. Ingen gråt. Ikke et eneste hikst. Klart, han er litt urolig og finner ikke helt roen. Han lager lyder som antyder at han ikke har noe lyst til å ligge alene i sengen mens jeg henger opp klær, men helt ærlig så skjønner jeg jo det. Det er dritkjedelig å ligge alene i sengen. Ikke en gang jeg liker det.

Nesten som å skru av en bryter. Helt stille. Stillhet. Var det sånn den føltes, ja.

Jeg må stoppe opp for å puste lettet ut. Er det faktisk i ferd med å gi seg?

Skal jeg få slippe å gå på butikken med en hylskrikende baby med tilhørende voksne mennesker som slenger ut motbydelige kommentarer? Og desidert viktigst av alt: Skal den lille, nydelige gutten min endelig få litt ro?

For jeg har stått i utallige køer på matbutikken og hørt andre snakke høytlytt om unge mødre som stjeler skattepenger, og nå de siste to månedene: "tilfeldigvis" snakkende så høyt at de vet jeg får det med meg; om unge mammaer med skrikende babyer på matbutikken og stakkars babyer som har mødre som ikke får dem til å stoppe å gråte. Og så videre.

Med fare for at det høres ut som at jeg prøver å fremstille meg selv som et offer, så har det også vært en stor belastning oppe i en allerede jævlig situasjon. Å gå og grue seg til man skal gå på butikken med barnet sitt fordi man vet at man må kjøpe mat. Folk kan være så forbanna frekke, og det har skjedd både en og to ganger at jeg har forbannet en og annen i hodet mitt på vei ut av butikken for hva de har sagt. Før jeg kommer på at jeg burde være et større menneske og bare smile og forbipassere dem. For man kan ikke forvente at alle skal forstå hvordan det er å ha kolikkbaby, og disse menneskene, de forstår ikke.

Det føles så rart, for det føles ut som at jeg har gått på autopilot de to siste månedene. "Overlever jeg dette, så overlever jeg alt" har jeg tenkt. Og nå har jeg planer om å prøve å fortrenge hele greia. Det er rett og slett noe av det jævligste jeg har vært med på.  

Jeg våknet opp til en kjempeblid liten gutt i dag tidlig som lå ved siden av meg. Han smilte, smilte, og smilte. Og jeg lå bare der og fikk ikke frem et eneste ord. Nå skal vi ta igjen all kosen vi har mistet, og jeg gleder meg så mye til tiden fremover ♥

SÅ UTROLIG HELDIG..

Ordet "Heldig" har vært en gjenganger her det siste døgnet! Så heldige vi er som har så mange fine mennesker rundt oss, og så heldige barna er som har så mye familie. Vi har fått så mye fine gaver og det samme har både Noah og Leo. Leker, klær, bøker og ull i skjønn forening. Fredrik og jeg fikk en del penger og ting til hjemmet, og jeg setter så enormt stor pris på hver minste lille gave.

I år var Leo skikkelig gira på å åpne pakker! De var så vanvittig herlige begge to i finstasen sin også, og vi storkoste oss rundt middagsbordet i går kveld. Guttene sov når vi satte oss til å spise, men våknet igjen underveis og var plutselig klare for å bli med på julemiddagen likevel. Til tross for at jeg ikke kan huske sist gang jeg spiste middag uten å ha et eller flere barn på fanget, så blir det liksom ikke det samme uten dem heller ♥

En rar tanke slo meg i går. Nå for ett år siden eksisterte ikke en gang Noah, og i år feirer han jul med oss, familien hans. Det sier litt om hvor snodig det er at ting kan endre seg så raskt, og at det kan skje såpass store forandringer i livet på bare ett år. Gleder meg til 2017, inkludert neste jul når begge to er enda eldre, da vil de nok forstå enda mer og julen vil bli et enda større høydepunkt for oss enn det allerede er.















I dag har vi lekt med Leo og de nye gavene hans, vi har spist deilig julelunsj/sen frokost rundt bordet vårt, og vi har sett utallige julefilmer på tv-skjermen. Den fineste tiden av året er enda ikke over, og vi skal spise god middag sammen alle fire litt senere i dag også. Kos dere i romjulen, nå er snart året 2016 over for godt. ♥

GOD JUL FRA OSS!

Hallo dere!

For en flott julaften vi har hatt hittil! Vi sto opp i 9 tiden alle mann, etter en relativt lang natt med ganske mye nattevåk. Likevel rakk jeg å fylle strømpene til guttene før jeg sovnet. Leo sin fylt med smoothies, snacks, donald duck juleblad og noen små sjokoladenisser. Fredrik sin fylt til randen med godteri og masse godt, og Noah sin med litt nye klær og noen fine julesokker med blant annet reinsdyr på. Her spares det ikke på noe når det er jul, nei! Haha ♥



Å ha min egen lille familie rundt meg i denne fine høytiden betyr alt for meg. Jeg føler meg så utrolig heldig.

Jeg håper egentlig dere er alt for opptatt med familie og venner til å huske innom bloggen i dag, men jeg måtte innom bloggen en tur likevel for å ønske dere alle en fantastisk god jul  ♥ Jeg håper dere nyter den med familie, venner, nære og kjære - og at dere koser dere med god mat og godt selskap.

I høytidene er jeg litt ekstra obs på å huske å sette pris på alt jeg har. Å verdsette det. Hjertet mitt gråter for dere som ikke har det så greit i dag. Du er ikke alene ♥

God klem

ENDELIG ER DET PÅ PLASS!

Nå måtte jeg bare en rask tur innom til dere. Jeg har nemlig ordnet et nytt forsidebilde til bloggen! 


Nå var det virkelig på tide, var det ikke? Det kan jo ikke stå "18 år og snart tobarnsmamma" på forsidebildet mitt når jeg har vært så heldig å være tobarnsmamma i 2 og en halv måned nå ♥

Jeg er ikke 100% fornøyd, men det blir jeg sjeldent med bilder av meg selv. Barna mine derimot, de er det aldri noen sak å ta bilde av. Alltid like nydelige, og jeg er like stolt over å vise dem frem hver eneste gang jeg gjør det. Når det er sagt hadde det vært fint å få et forsidebilde hvor begge barna ser på kameraet og kanskje til og med smiler litt - men det får bli en drøm enn så lenge! Hehe.

LEILIGHETEN ER KLAR FOR JUL!

Hallo hallo!

Gjett hva denne slitne småbarnsmammaen fikk gjort i dag tidlig? Filmet litt til house tour videoen! Det innebar naturligvis at jeg måtte rydde litt (Les: MYE) i forkant, og jeg trodde faktisk jeg aldri skulle bli ferdig med å rydde her hjemme før jul, men jammen kom jeg i mål. Utrolig deilig! Er ikke hver dag så mange mennesker skal se hjemmet ditt på video, så jeg innrømmer gjerne at det sjeldent er så ryddig her som det kommer til å være på videoen.

Leo har forresten klipt seg! Nydelige, snilleste (snart) 2-åringen vår.










Nå står den hjemmelagde risengrynsgrøten på kok, Leo leker, Noah sover, og Fredrik slapper av. Det er så godt å føle seg ferdig med det vi skulle ha gjort til jul, og at vi nå helt frem til familien min kommer i romjulen bare kan ta det fullstendig med ro. Vi skal være her hjemme i morgen på julaften, og får besøk av deler av familien til Fredrik - noe vi ser veldig frem til! Det ble best om vi var hjemme og heller fikk besøk i julen, enn at vi skulle dratt med oss guttene bort, kom vi frem til. Det skal bli så koselig uansett, det som betyr noe er jo at vi er samlet ♥

Videoen av leiligheten kommer i hvert fall så fort den er klar og redigert ferdig. Gleder meg! Så lenge skal jeg bare nyte hvor ryddig det er her. Haha! Det varer sjeldent lenge med flere rotehuer under samme tak. Ha en vidunderlig lille julaften, og kos dere masse! 

God klem

VI ANER IKKE HVOR HELDIGE VI ER

Rolig sitter jeg i sofaen foran tven. Jeg kan høre 2-åringen leke mens Fredrik står ute på kjøkkenet og lager mat.

Bildene som plutselig ruller over TV skjermen foran meg får meg til å klemme mine små litt ekstra før de skal legge seg til å sove når kvelden kommer.

Små, forsvarsløse babyer. Babyer på Noah sin alder. Jeg vet ikke hvorfor det treffer meg så ekstra, vanvittig hardt når jeg ser bilder av barn i krig og elendighet som er på alder med mine egne. Kanskje det blir lettere å identifisere seg med? Kanskje "barna i Afrika" rett og slett blir for fjernt for oss i rike, flotte Norge?

Jeg vil bare lukke øynene. Jeg vil skifte kanal. Få det bort, og få det vekk. Men fakta er at dette ikke er en horribel film som man bare kan pause når det blir for jævlig å se på.

Det er faktisk virkeligheten.


Jeg ser på barna som går i hullete, møkkete klær. Gråtende babyer som er dekket av sand etter bombeangrep. Og så snur jeg blikket forsiktig bort på kommoden til barna mine. De har klær i størrelser de ikke en gang bruker enda. Til og med masse klær de aldri rakk å bruke før de vokste ut av det med lappen enda hengende på!

Små barn, litt større barn og babyer som ikke har et sted å legge seg i kveld. Som ikke vet hvor de skal sove. Og på soverommet vårt står en jævla vugge som ikke en gang blir brukt.

For mens jeg sitter og diskuterer med samboeren min hvilken farge julekulene på juletreet skal ha i år, og den 2 måneder gamle gutten vår akkurat har sovnet, så sover det en gutt på 2 måneder et sted der ute også. Han har ikke foreldre som diskuterer hvilken farge julekulene på juletreet skal ha. Han har ingen foreldre i det hele tatt. Og den eneste grunnen til at min gutt sover i en trygg seng i natt, og ikke under stjernehimmelen i krig og på flukt - er at hans liv av en eller annen grunn ble valgt til å være her hos oss. Hos meg, og hos Fredrik. I Norge, i verdens rikeste land. Min gutt ble ikke født inn i Norge fordi hans liv er verdt noe mer enn andre barns.

Kikker man litt ut av vinduet med juledekorasjoner, kikker man litt bort fra hva slags julegaver man skal kjøpe og hvor mye penger man skal bruke på hver og en av dem, og ser ut i verden på barna som er født inn i elendighet, så tar det ikke lang tid før man oppdager hvor brutalt urettferdig verden er.

Jeg vet at Tven ikke kan høre meg der jeg sitter og kjenner hjertet mitt briste, men jeg sier det likevel: Unnskyld at mine barns liv er mer verdig å leve enn dine barn sine. Mine barn hadde flaksen på sin side, mine barn ble født inn i Norge. De har ikke gjort seg noe mer fortjent til et verdig liv enn det andre barn i andre deler av verden har.

Det handler rett og slett bare om flaks og tilfeldigheter. På samme måte som at jeg var heldig som ble født i Norge. For det var jeg. Heldig, og privilegert. Dessverre er det mange der ute som ikke kan si det samme.

Så når vi nå går inn i den største høytiden vi har med tilhørende pengesluk, gaver og julehandel, så ville jeg bare skrive en liten påminner. Kanskje like mye for min egen del som for dere. 

For barna mine sover trygt i natt. Og natten etter. Og natten etter det. Men det er barn der ute, barn på samme alder, som legger seg i kveld og ikke vet om de våkner i morgen eller ikke.

Så kanskje fargen julekulene skal ha på juletreet ikke er så viktig likevel.

ER DETTE SLUTTEN?

Hei dere!

Det går noen dager mellom hver oppdatering nå. Og forståelig nok hadde ikke alle lesere fått med seg hvorfor. Senest i dag fikk jeg spørsmål om det var slutten for bloggen min. Nei, nei, nei! Det er det aldeles ikke. Noah sine dager går veldig opp og ned for tiden, og det svinger veldig. En dag er han verre enn noen gang, andre dagen er han mye bedre. Men nå har han i det siste gitt oss mange smil og til og med litt latter! Jeg tror faktisk (og håper) at jeg skal klare å komme meg 100% tilbake på bloggen om ikke lenge. For jeg slutter definitivt ikke å blogge!

Familie kommer alltid først, og det vil den alltid gjøre. Og heldigvis har jeg utrolig trofaste og fine lesere som har full forståelse for det. Mellom slagene har jeg forsøkt å gjøre ting klart til jul, som oppe i det hele er rett rundt hjørnet nå. Vår egen jul med barna våre! I går kjøpte vi til og med juletre, og vi ble ferdig med pyntingen tidligere i dag. Leo synes det er så stas med juletre, men var litt ekstra interessert og nysgjerrig på julegavene som ligger under treet i år. Alle julegavene unntatt en er kjøpt inn, og hjemmet vårt er veldig snart klar for jul. Det skal bli så godt!

Den dagen jeg føler meg ferdig med bloggen kommer nok, men den dagen er ikke i nærmeste fremtid. Jeg føler jeg har mye mer å komme med, og håper dere vil følge med videre! ♥

Klem

JULEANTREKKENE TIL GUTTENE MINE

Hei alle sammen. Jammen hadde jeg ikke et ledig øyeblikk i dag! Det er så utrolig uvant å ikke blogge som vanlig, men det har vært deilig å senke skuldrene når jeg vanligvis sjeldent får et ledig minutt til å slappe av selv etter at Noah sovner sent om kvelden eller natten.

I går var jeg alenemor for en kveld, for Fredrik skulle ut en tur på kino. Leo og Noah var hjemme med meg, og Noah hadde typisk nok den verste kvelden sin med kolikk på veldig lenge. Så når han kom hjem ble vi raskt enige om at nå drar ingen av oss ut på en god stund, nå må vi faktisk vente til Noah ikke skriker seg svett hver kveld lenger. 

Jeg gjorde, som jeg alltid gjør - det beste ut av det når jeg sto i det alene, og jeg er veldig sikker på at Leo faktisk fikk en koselig kveld likevel. Hva gjør man vel ikke for de små! Men jeg skal ikke pynte på det, jeg for min del synes det var helt forferdelig. Ikke noe morsomt å ha ansvaret for begge alene når den ene hyler hele kvelden. I dag har lille babyen vår hatt en bedre dag. Vi har vært en tur på søndagsåpent kjøpesenter og fått unnagjort de siste julegavene, og Noah sov (!) mesteparten av turen. Sakte bedring er bedre enn ingen bedring! Det kunne vi ALDRI ha gjort for noen uker siden. 

I dag er det jo kun 6 dager igjen til julaften, så jeg tenkte jeg kunne vise dere guttene sine juleantrekk. Ble veldig fornøyd i år, de har like bukser men ulike skjorter og sløyfer. Jeg aner ikke hva jeg selv skal ha på meg enda, men nå er i hvert fall deres antrekk i boks og det er veldig deilig ♥ Gleder meg så til å se dem i finklærne!










Nå i kveld skal vi se Hjemme alene og få litt julestemning. Vi har ordnet det slik at Fredrik sparte to av ferieukene sine til å bruke nå i julen, så han skal heldigvis ikke tilbake på jobb før 2 januar. Da kan vi begge få muligheten til å lade litt ekstra opp til julen! Ha en fantastisk fjerde søndag i advent. Mange klemmer!

GJESTEINNLEGG: SVARENE PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

Hei! Fredrik her. Jessica har jo som dere vet en periode hvor hun ikke oppdaterer så mye pga hun er veldig sliten av Noah. Så nå i dag skal jeg blogge litt. Tenkte å svare på spørsmålsrunden med meg!


Lurer bare på en ting, laget dere Noah den tiden du og Fredrik ikke var sammen?

- Haha, ja, det stemmer. Eller Jessica og jeg var sammen, og hadde bestemt oss for å fortsette forholdet vårt. Men jeg ville ikke at hun skulle gå ut med det med en gang. 

Hvordan synes dere at forholdet har utviklet seg etter dere fikk barn å hvordan er forholdet deres nå?

- Forholdet vårt har utviklet seg kjempe mye! Føler at vi er blitt mye mer voksne. Er litt rart men jeg føler at forholdet vårt gir mye mer mening nå. Det er liksom ikke bare Jessica og meg i dette forholdet lenger, men også våre to nydelige sønner. Forholdet vårt nå er bra. Det er beintøft til tider så klart. Med to barn så blir det ikke akkurat så mye tid til pleie forholdet vårt. Når begge først sover så sovner nesten vi også, haha. Vi får kost oss litt inni mellom. Ting har definitivt endret seg siden vi fikk barn.

Har du en anbefaling til unge som forlater foreldres hjem og begynner et selvstendig liv?

- Behold kontrollen. Det er det viktigste. Har man kontroll på økonomi og hva man kjøper, så kommer man langt. Vær sparsom og ikke kast penger ut av vinduet. Lærte utrolig mye det første året. Hvor mye ting koster og alt man må ha. La nesten ikke merke til det når jeg bodde hjemme. Men når jeg flytta ut så slo det voksne livet meg rett i trynet!

Hva synes du om eksponering av barna på bloggen?

- Jeg mener at man må være obs på hva man legger ut. Ikke post ting du selv ikke ville poste av deg selv. Jeg vet at det er mange sterke og forskjellige meninger om dette temaet. Men det jessica publiserer av Leo og Noah syns jeg er helt greit. 

Hvordan fordeler dere oppgavene hjemme?

- Jessica har lenge tatt seg av det meste, men nå prøver vi ut å fordele litt mer. Jessica tar seg av vasking generelt i leilighet, lager og handler maten. Mens jeg tar meg av søppel og rydding. Selvfølgelig så bytter vi litt og noen ganger så tar Jessica mer enn meg, og andre ganger er det jeg som stepper inn for Jessica. 

Har dere noen fine spare tips? Til feks hus/leilighet. Hvordan gjør dere det med handling av mat i uken?

- Vi er ikke så fine på hvor dyr mat vi kjøper. Handler litt på tilbud også er det viktig å prøve å motstå fristelser som brus og sjokolade i hverdagen. Gjør man det så sparer man mye! Jessica sier at man ikke skal handle når man er sulten, haha. Har ikke så mange gode tips ellers tror jeg. Lag egen konto til sparing, og ikke rør den.

Krangler dere mye? (Når dere krangler hvordan løser dere det på en god måte med tanke på barna?)

- Vi krangler som alle andre vi og. Men når vi først gjør det så prøver vi løse det så fort som mulig. Kan innrømme at når man får lite søvn og er slitne så kan lunta være veldig kort. Men vi krangler aldri foran barna.

Er du ofte med kompiser?

- Nei, det synes jeg ikke. Siden Noah kom så har jeg vært ute en gang tror jeg. Er jo litt kjipt å ikke kunne dra ut når man vil, men vil heller prioritere Noah. Familie er viktig og nå som Jessica er veldig sliten så er det utrolig viktig at jeg stiller opp. 

Syns du det er slitsomt å måtte stå opp hver natt til to små barn og jobbe samtidig?

- Ja, jeg kjenner at det er slitsomt. Men jeg kjenner også at det går bedre nå enn når Noah akkurat hadde kommet. Tror nesten kroppen blir vant til det. 

Skal dere være med på tv igjen snart? 

- Ikke som vi vet om enda. Men hvis det dukker opp noe som høres greit ut så vil vi gjerne bli med.

Hvor ser du for deg at du og Jessica hadde vært i dag dersom dere ikke hadde hatt barn?

- Mest sannsynlig så ville vi hatt hver vår jobb. Bloggen ville ikke eksistert. Jeg hadde ventet på at Jessica skal fulfløre sitt siste år på videregående, så tror jeg vi hadde gjort som ungdommer flest gjør nå til dags. 

Hva synes du er den største utfordringen i den nye hverdagen?

- Tror det må være tiden. Føler at jeg løper for å rekke alt, haha. på morgen på vei til barnehage, bussen til jobben, og når vi først har kommet hjem så er dagen plutselig over.. Så ja. Tiden er nok den største utfordringen. 

Når/hvis du henger med kompiser, kan du ha med Leo? Hva synes de evt om det?

- Det kan jeg absolutt. De syns det bare er koselig, og jeg liker at de har kontakt med han også.

Hvordan synes du det er med en kolikk unge i hus når du i tillegg må stå opp tidlig pga jobb?

- Det er veldig slitsomt... Jeg setter så utrolig mye større pris på en natt med kanskje med noen få timer søvn enn hva jeg gjorde før. Blir ganske trøtt på jobb, men får slengt i meg en red bull og en energi bar så går det seg til. Haha.


Hvor mange barn kunne du tenkt deg i fremtiden?

- Jeg syns det holder i masse nå jeg :-) Jessica vil jo ha enda en i fremtiden, men der må jeg si meg uenig.

Hvordan går det med deg i denne tiden?

- Jo, takk som spør. Jeg har det bra. Er sliten, men veldig lykkelig <3 

Hva gleder du deg mest til i tiden fremover?

- Jeg gleder meg til den tiden når Noah forstår mer. Når han ler og har lært seg å krabbe. Blir så koselig å se de to leke sammen!

Hvordan har dere det? Kan tenke meg at tiden etter fødsel ble tøffere enn forventet, eller?

- Vi har bra mellom oss, selv om vi noen dager sliter oss mye ut. Vi koser oss når muligheten byr seg og vi støtter hverandre hele veien. Ja. tiden etter fødsel ble myyyye tøffere enn det jeg kunne ha forestilt meg. Regna ikke med å få en liten en med kolikk. Jeg selv hadde kolikk og har hørt mange historier fra da jeg var baby.

Hva husker du best fra da du var liten? Hva likte du best å gjøre? hva husker du at du likte best fra juletiden som liten?

- Jeg husker tacofredag. sene fredagskvelder med broren min. lekte på rommet etter at mamma og pappa hadde sagt det var natta. Lørdagene med fotball på skjermen sammen med pappa.

Og om jeg ikke gadd det så var det ut med alle vennene mine og ned på fotballsletta. Spilte til sent på kveld. Sykla hjem med bestekompisene mine. Søndagene var det alltid ut på tur med familien. Ikke alltid like moro men i ettertid er jeg ganske glad for at de tvang meg med ut, har lært mye av det. Har hatt en så bra barndom som jeg kunne ønske meg. Så tusen takk for det, mamma og pappa!

Julen har alltid vært min favoritt tid på året. Ikke på grunn av gavene, men på grunn av hele pakka. Familien samlet, masse god mat og koselig stemning. Kjøpte alltid juletre med pappa rundt 20 desember, så satte vi det opp 22 desember. Pyntet hele huset fullt av nisser, engler og alt annet dere kan tenke dere av julepynt. Juletreet har alltid stått på det samme stedet og strømpene hang på sin rette plass. Lille julaften var det store høydepunktet med mandelen i grøten. På kvelden så var det grevinnen og hovmesteren. Julaften var det opp klokken 7/8 på morgenen., tven på nrk1 og strømpa fylt med godteri, et julehefte, en klementin og en julegave vi fikk pakke opp.


Som dere sikkert skjønner så er jeg veldig glad i tradisjoner. og slik som det hadde jeg det i 15 år. Så når mamma og pappa bestemte seg for å skilles, så var og er fremdeles julen en litt sår tid for meg. MEN! Nå har jeg fått min egen familie og vi får skape våre egne tradisjoner <3

MIN UTRO, GRUSOMME KJÆRESTE

Jeg har satt meg ned i sofaen etter dagen. Noah sover og har hatt den roligste dagen sin siden han ble født, noe jeg har vært på gråten av takknemlighet for hele dagen. Fredrik og Leo leker rolig i lekekroken hans i stuen vår, og tven står på rolig i bakgrunnen. For første gang på lenge kan jeg faktisk sjekke kommentarfeltet mitt på bloggen. Jeg har jo faktisk tid. Det føles helt uvirkelig!

Jeg har aldri måtte slette så mange kommentarer som det jeg har gjort de siste dagene nå. Jeg sletter så og si aldri kommentarer, og har ikke låst kommentarfelt eller et kommentarfelt der jeg må godkjenne kommentarene før de blir publisert. Alt kommer gjennom. Det vil si: Jeg rører bare det som er drapstrusler, og hetsende utsagn. Konstruktive kommentarer og kritikk, og kritikk generelt rører jeg aldri.

Etter å ha lest noen kommentarer og fått slettet noen stopper jeg opp og ler. "Fredrik? Har du vært utro nå igjen du da?" jeg ser bort på han og klarer ikke annet enn å smile. "Jøss, når har jeg fått tid til det da?" svarer han smilende. "Nei, si det, du. Det er i hvert fall ikke måte på hvilken drittkjæreste du er" ler jeg før jeg fortsetter å scrolle nedover kommentarene.

Jeg snakker selvsagt ikke om de kommentarene der lesere har kommentert konstruktivt og stilt spørsmål omkring Fredrik og hvor mye ansvar han tar, men de virkelig stygge kommentarene hvor det står hvilken forferdelig kjæreste han er, at han burde dumpes, og så videre. For Fredrik har jo virkelig fått høre det i kommentarfeltene mine de siste dagene, og da har jeg valgt å slette det som virkelig har vært stygt. Jeg tror ikke det kommer ordentlig frem på bloggen hvilken kjæreste og støttespiller han har vært siden vi ble sammen igjen i fjor høst. Og hvis noen av dere har følt at jeg har fremstilt Fredrik på noen annen måte så vil jeg bare legge meg fullstendig flat. Han er en fantastisk pappa, det har jeg alltid ment, og jeg føler selv også at jeg får det godt frem på bloggen ♥

En gang for alle: Fredrik er ingen grusom drittsekk som kun henger med kompisene sine og som ikke tar ansvar. Ja, Fredrik er mer ute med venner enn meg, men det handler rett og slett om at jeg ikke har lyst til å dra fra Noah enda. Føler meg ikke klar for å sende han bort til noen, og klarer ikke å kose meg ute med venner om jeg vet at han skriker hjemme hos noen andre.


Intervjuet vårt er forresten ute i se&hør nå! 

Fredrik er den som tar tak i meg når jeg er langt nede i kjelleren og som forteller meg at han alltid er der, og at han ikke drar noen steder uansett hva. Og det betyr alt for meg. Hadde jeg hatt en drittkjæreste som ikke prioriterte barna sine og som ikke tok noe ansvar hadde jeg kastet han på dør. Det kan dere stole på!

Nå som jeg først skriver litt til dere må jeg bare få si tusen takk for all støtte i det siste. God klem til dere alle. Snart helg nå ♥

EN KLUMP I MAGEN

Hei dere.

Nå er det tre dager siden bloggen ble oppdatert sist og og jeg har fått senket skuldrene litt. Jeg vet ikke når jeg kommer tilbake for fullt, kanskje til mandagen, kanskje i morgen, eller kanskje helgen i neste uke.. Men akkurat nå må jeg fortsette med å ta det med ro, jeg kommer ikke til å stresse, og jeg vet at det vil komme dager hvor blogging ikke en gang vil nå prioriteringslisten. Og sånn blir det til Noah har blitt bedre, eller så kommer jeg til å slite meg fullstendig ut og det er ingen her hjemme tjent med.

Menn akkurat i dag, akkurat nå - måtte jeg bare komme med en liten oppdatering til dere. Jeg har gått med en klump i magen helt siden i går når jeg helt uviten plutselig fikk en del uhyggelige meldinger hvor det sto "Haha, visste at forholdet deres ikke ville vare!" og en del annet jeg helst ikke vil gjenfortelle om Fredriks og mitt forhold. Snakk om skadefryd. En skrekkelig dårlig egenskap, i sånne øyeblikk innser jeg hvor glad jeg er for at jeg er et empatisk menneske og det skal jeg virkelig sørge for å lære barna mine også.

Hvis du ikke har hatt kolikkbarn så aner du ikke hva det innebærer. Unnskyld at jeg sier det, men det er sant. Man kan prøve å sette seg inn i hvordan det er, men jeg tørr å påstå at det er noe man må oppleve selv før man kan forstå hvor forferdelig det er. For det er det. Når jeg skrev det siste blogginnlegget mitt sent på lørdagen følte jeg meg helt jævlig. Hele dagene går til at jeg går og vugger og trøster Noah, så kommer Fredrik hjem og vi prøver å spise litt, leiligheten ser ikke ut, og Leo skal ha oppmerksomhet, kos, og lek. Så begynner gjerne Noah å skrike igjen, og jeg skal oppdatere bloggen ca 2 ganger daglig. Ofte med Noah skrikende i bakgrunnen. Og sånn har det holdt på.

Det er så belastende for forholdet, uansett hvor bra man egentlig har det sammen. Så på lørdagen sa det bare stopp for meg, i en sånn tid innser man at man må prioritere og at man må prioritere de riktige tingene. Vi ønsker å komme oss gjennom dette sammen, og derfor må familien og forholdet vårt komme først. Jeg ser det som min plikt å sørge for at familien ikke går i oppløsning, og det samme gjør Fredrik. Og da er det klart at vi prioriterer deretter.

Så når jeg får meldinger som går på at «Jaja, nå er slutt mellom Fredrik og meg IGJEN» og får spørsmål fra venner "Om det virkelig er sant?" så får jeg nesten litt sjokk. I kommentarfeltet mitt er det plutselig spekulasjoner som går på Fredrik og utroskap og jeg får en enda større klump i magen og ser meg nødt til å slette de verste. Nære venner av meg har lest på forum at det er slutt. Plutselig «vet» andre mennesker ting om meg og mitt liv som jeg ikke en gang har fått med meg selv? 


Nei, dere. Vi gir oss ikke så lett selv om det er tøft. Dette skal vi klare sammen, akkurat som alt vi har kommet oss gjennom tidligere ♥

NÅR NOK ER NOK

Hei alle sammen!

Jeg skriver dette med tungt hjerte. Jeg føler meg helt nødt til å skrive dette nå, selv om det gjør meg utrolig lei meg, ettersom bloggen er noe jeg setter fryktelig høyt. I tilfeller som dette skulle jeg ønske at det var satt opp kameraer her hjemme slik at dere fikk et lite innblikk, slik at det var enklere å forstå, og enklere å se for dere. 

Den siste tiden har tatt pusten fra meg. Jeg sover lite, og har ikke et eneste ledig øyeblikk før sene natten. Når jeg først har det og skal jobbe med bloggen, skal jeg produsere inspirerende og godt innhold her på bloggen - også er jeg egentlig helt ferdig i både kropp og sinn.  I tillegg skal jeg ikke skrive for mye om akkurag det, for at jeg ikke skal "klage" og "sutre" for mye her inne. Det høres voldsomt ut, og det høres ut som at jeg overdriver.. Men tro meg. Jeg gjør ikke det.


Jeg må få pusten tilbake og komme meg tilbake på beina før jeg kan fortsette bloggingen. For det viktigste nå er at Fredrik og jeg ikke går fra hverandre, og det er det jeg må sette først. Jeg nekter å se på at familien min går i oppløsning.

Klem. <3

NOAH ER 2 MÅNEDER GAMMEL

I dag er Noah 2 måneder!

Jeg er så heldig som får være mammaen hans. Jeg føler meg så vellykket når jeg ser på ham. Nå har vakringen vår begynt å smile veldig mye (Når han ikke gråter), og det er ingenting som er bedre enn å se han smile så bredt han bare kan. Han har fått masse hår, og gjett hva?! Det ser jammen ut til at han får mine øyne han også - akkurat som Leo har. Han er helt bedårende, og jeg gleder meg til å se hvordan han utvikler seg de neste månedene, og hvordan han kommer til å se ut måned for måned. De forandrer seg jo utrolig fort! Vi ser allerede nå at han har forandret seg mye siden han ble født.

Vi har også innsett hvor vanvittig lik han er blitt Leo når han var på samme alder. Senest i går kikket jeg på bilder fra Leo når han var 2 måneder, og skal man tro bildene er det ikke akkurat vanskelig å se at de er brødre! 





Tenk at det er 2 måneder siden du kom til verden i dag. Det er så rart. For det føles ut som jeg alltid har kjent deg ♥

DIY: JULESTRØMPE MED NAVN

Hei alle sammen!

 Som dere kanskje vet har jeg jo gått i gang med juleforberedelsene for lengst, jeg bestilte til og med julestrømper med navnene til barna fra Ebay allerede i november. De var så vanvittig fine, og jeg gledet meg så til å motta dem! Dessverre viste det seg at selgeren ikke var trygg, så julestrømpene kom aldri frem - men jeg fikk heldigvis pengene enkelt tilbake fra Ebay og Paypal. 

Men så satt jeg igjen uten julestrømpe med navn til barna da, og så var det for sent å bestille på nytt, ettersom de neppe ville kommet frem i tide nå som jul ikke er langt unna, og Ebay gjerne har noen ukers leveringstid. Så da tok jeg saken i egne hender, og endte opp med et så fint resultat at jeg tenkte jeg skulle dele fremgangsmåten med dere! Kanskje det er flere der ute som ønsker julestrømpe med ditt eget eller barnas navn. Jeg synes i hvert fall at det er veldig koselig med et personlig preg på julestrømpene ♥

Det er altså mitt første DIY miniprosjekt - for det var faktisk veldig simpelt! 

Du trenger:

Valgfri julestrømpe

Lim

Trebokstaver (Fås kjøpt på hobbybutikker, jeg tror de heter bokstaver i trefiber. - Jeg kjøpte mine på Panduro!) Har barnet ditt langt navn, kan du bare kjøpe små bokstaver istedet for like store som jeg valgte.

Spraymaling eller maling - her kan man jo også bruke fargen man vil. Jeg brukte hvit spraymaling, det tørket fort og var veldig greit i bruk.

Du spraymaler bokstavene og venter på at de har tørket, og limer dem deretter på julestrømpa. Det gjør ingenting om det tyter ut litt lim på sidene av bokstavene når du har limet dem på - bare vent til det har tørket og til bokstavene sitter fast på strømpa, så kan du enkelt dra det av, eller klippe det av med en liten saks.

Leo synes dette var superspennende, og måtte sjekke det ut snarest etter jeg hadde fått hengt dem opp. Jeg gleder meg til å se han sitte med den på julaften når vi har fått fylt dem opp med litt julegodt samt klemmeposer med smoothie ♥ Håper dere får en veldig fin dag!

MANGE TÅRER

Jeg strekker meg etter mobiltelefonen min som ligger på nattbordet. Klokken viser 07:55. Jeg husker ikke når jeg sovnet for natten, men det er ikke lenge siden. 

Enn så lenge sover du. Du er så perfekt der du ligger, og du er så fredelig. Og det er så fint å se deg slik.

Og jeg ligger bare og venter. Venter på at gråten din skal begynne. For det gjør den, det gjør den alltid. Jeg tenker optimistisk at «kanskje blir det roligere i dag?» I dag gråter du kanskje ikke like mye som til vanlig? I dag får jeg kanskje knabbet til meg en tørr brødskive før klokken er halv fire på ettermiddagen og Fredrik er kommet hjem, og jeg egentlig skal ha laget middag? Men nei, jeg gjør ikke det. Den dårlige samvittigheten kommer snikende inn på meg fordi jeg vet at jeg har en beintøff dag i vente.

Jeg bysser og trøster deg sittende på sengekanten. For du begynner å gråte i dag også, og heller ikke i dag fikk jeg deg til å stoppe. Du gråter deg gjennom God morgen Norge på tven. Du gråter gjennom skrittene jeg så vidt kan høre fra de som bor over oss. Og du gråter deg gjennom gråten min.


Jeg gruer meg til i morgen, og jeg gruer meg til dagen etter det. Ikke fordi jeg skal tilbringe den med deg, men fordi jeg skal tilbringe den med den hysteriske gråten din. Men en dag, gutten min, så skal jeg strekke meg etter mobiltelefonen min som ligger på nattbordet mitt om morgenen. Og jeg skal glede meg over at klokken viser 07:55, selv om jeg kanskje ikke har sovet så mye. Fordi, skatten min, det kommer en tid hvor du skal bruke dagene dine på å smile, istedenfor å gråte. Og dit skal vi komme sammen. ♥

NÅ ER DET IKKE LENGE IGJEN!

Tenk, nå er det kun litt over to uker igjen til jul! Oppe i alt julesnakket, julekalendere, og julereklamene på tv, har jeg faktisk helt glemt å tenke over at vi er inne i den siste måneden i 2016. Herregud for et år det har vært! Et flott, utfordrende, morsomt, og innholdsrikt år. Og snart er det jul,  Noah sin aller første jul ♥

Jeg husker tilbake til april i år. Der satt jeg, gravid i uke 13 og skrev et blogginnlegg til dere hvor jeg telte ned til de datoene jeg gledet meg aller mest til i fremtiden - deriblant vårt første jul som en familie på fire. Jeg minnes at det var 250 dager igjen til jul da, og nå er julen snart her. Jeg vil gjøre dette til den beste julen noensinne!

Jøye meg.. Hvordan skal 2017 bli? Jeg er så vanvittig spent på det nye året og hva det har å bringe for oss. Og jeg gleder meg til å dele det med dere, uansett hva fremtiden har å by på!




Kun dager ut i januar og det nye året har vi en fantastisk dag i vente. Verdens beste pappa til Leo og Noah blir 20 år, og er med det ikke lenger å regne som tenåring. Det er skikkelig rart! Da er det «bare» 11 år til han når igjen gjennomsnittsalderen på førstegangsfedre. Haha!

Jeg tror forresten jeg har undervurdert Leo litt. Han overrasker meg hele tiden nå, i mye større grad enn tidligere. Han prøver å synge julesanger når vi setter det på til ham. Jeg spør om han gleder seg til julaften og da går han bort for å klemme på julenissene som står rundt i leiligheten. Han er bare så tvers igjennom god og snill! Han er også like spent og ivrig hver morgen på å åpne julekalenderen sin. Her om dagen gikk han også løs på sjokoladekalenderen til Fredrik og spiste flere luker mens han gjemte seg bak spisebordet vårt. Lille luringen!

Men før det er jul har vi fortsatt noen hverdager i vente, og de skal vi virkelig kose oss med. Klem!

BARNA MINE VIL ALLTID KOMME FØRST..

God ettermiddag!

Her har vi vært hjemme alle fire i dag. Leo er ikke helt i slaget og ble hjemme fra barnehagen. Nå har Leo gått i barnehagen i ca 4 måneder, og han er syk så ofte. Kjenner at jeg gleder meg fryktelig mye til det første året i barnehagen er omme, slik at han faktisk kan være frisk sammenhengende i mer enn 2 uker før han blir syk igjen. Haha! Og kjenner at jeg gruer meg til hvor mye syk Noah kommer til å være det første året i barnehagen han også. Forhåpentligvis blir han ikke like mye syk som storebroren sin, får vi håpe!

Det har i hvert fall resultert i at vi har hatt en koselig innedag. Sett bort i fra når Noah og jeg var en tur på helsestasjonen i dag tidlig. Han er blitt over 6,5 kg tung nå, så han vokser i rekordfart - selv om det er en mager trøst når han gråter så mye.










Leo fant igjen pepperkake-pysjen sin i formiddag og selv om den er i størrelse ett år var han HELT bestemt: Den skulle han ha på seg! Han er rimelig sta av seg, lurer på hvor han har det fra.. Kremt. Haha. Så da ble han sittende å spise pepperkaker i pepperkakerpysjen sin. Skjønningen!


Siden det ikke er snø ute og vi heller ikke har fått opp masse julepynt her hjemme enda, føles det ikke helt ut som desember. Og det føles hvert fall ikke ut som at det snart er jul! Men det kommer vel etter hvert. Vi skal ut for å kjøpe juletre neste uke og jeg gleder meg veldig mye til å få det opp i stuen vår, og ikke minst å ta med barna for å pynte det. Det er faktisk over tre meter under taket inne her, så vi må vel ha et rimelig stort juletre også - når vi først skal ha et!

I dag trenger Leo ekstra mye pleie og trøst, så vi snakkes igjen når jeg har tid! Jeg prøver så godt jeg kan å oppdatere dere flere ganger daglig, men noen dager ser jeg at det ikke er mulig å få til. Dessuten kommer barna mine alltid først, og det vil de alltid gjøre. Jeg regner med at det vil bli lettere når minstemann vokser til litt, og når han blir kvitt kolikken. Komme oss litt skikkelig til hektene igjen.. Det skal bli deilig det, dere! 

Håper dere har hatt en fin dag ♥

SPØRSMÅLSRUNDE MED FREDRIK!

Hei alle sammen!

I dag har jeg vært hos kiropraktor med lille Noah som fortsatt dessverre skriker mye. Det er mange av dere som lurer på litt rundt kolikken, og det er fortsatt ganske ille. Han har blitt litt bedre på dagtid etter vi begynte å gå til behandling hos kiropraktor, men jeg gruer meg fortsatt til kveldene og ofte også ettermiddagene og nettene. Han var veldig anspent når vi kom til første behandling, men i dag var han nesten ikke anspent lenger - og det er selvsagt veldig godt for både Fredrik og meg selv om han fortsatt gråter mye. Uff. Men nok om det, det kan jeg skrive mer om senere ♥

Nå har det ikke vært noen spørsmålsrunde her inne siden april måned, og flere av dere har etterspurt en med Fredrik! Så derfor tenkte jeg å kjøre i gang en nå i dag. Da kan dere stille spørsmål til ham - Om han, oss, meg eller ja - hva enn dere måtte ha spørsmål rundt eller om det er noe dere skulle lure på. Kommentarfeltet mitt er jo som vanlig åpent, og hvis du ikke ønsker å kommentere på bloggen kan du for eksempel sende meg en melding på Instagram eller en snap. Heter mammasom16 på både Instagram og Snapchat! Så svarer han i eget innlegg (kanskje video om jeg får overtalt ham, haha!) før nyttårsaften.




God klem til dere alle ♥ Tusen takk for at dere leser.

REDD FOR Å BLI GRAVID IGJEN

Leo og Noah sover ved siden av hverandre i sengen vår etter en lang dag. Med jevne mellomrom kan jeg se at minstemann smiler en del i søvne. Jeg kikker bort på dem. De er jo så små begge to, og jeg blir så lykkelig av å se dem sove ved siden av hverandre. Det er så rart, for de er jo så små - men jøye meg, de krever mye! De krever mye av oss begge to, som foreldre.

Det er flere som har lurt på om jeg ikke er veldig redd for å bli gravid igjen nå. Både i virkeligheten og på bloggen. Det begynner jo å bli noen uker siden fødselen. Og det er det klart jeg er! Helgen før Noah skulle komme til verden hadde vi faktisk besøk av en journalist fra VG her som skulle lage en sak om norske kvinner som hadde blitt gravide på prevensjon, og den stilte jeg mer enn gjerne opp på.

Jeg husker jeg snakket mye med journalisten om at dette er et tema som er ganske tabubelagt. Man blir liksom ikke trodd fordi alle antar at dersom man har brukt prevensjon, så er man "trygg". Men slik er det ikke for alle, og åpenbart ikke for meg. Saken ble faktisk veldig interessant, og jeg tenkte å gjengi noe av den til dere her på bloggen:

"Ifølge Verdens helseorganisasjon skal p-piller i utgangspunktet være så trygge ved perfekt bruk at det bare skal oppstå 0,3 graviditeter per 100 brukere per år.

Men ikke all forskning bygger opp under dette.

- Enkelte studier har vist at ved typisk bruk blir ni av 100 kvinner gravide på p-pillen i løpet av et år. Hvis vi hypotetisk sett tenker oss at 5000 kvinner på 20 år bruker p-pillen i ett år, vil 450 av disse kvinnene bli ikke-planlagt gravide per år ved normal bruk av p-pillen.

Da Jessica Enerberg ble gravid som 16-åring, bestemte hun og kjæresten seg for å beholde barnet, og våren 2015 kom sønnen Leo til verden. Jessica byttet prevensjonsmiddel til minipillen, men var så redd for å bli gravid igjen at hun jevnlig tok graviditetstester de første månedene etter at sønnen var født.

- Etter hvert slappet jeg litt mer av, og siden testene gang på gang var negative, tenkte jeg at det ikke ville skje igjen.

Men det gjorde det. Vinteren 2016 oppdaget hun at hun på nytt var gravid.

- Det var et nytt, stort sjokk. Jeg opplevde at det var vanskelig å bli trodd på at jeg igjen hadde gravid med prevensjon, og ble møtt med mange fordommer. Mange mente at vi måtte ha vært uforsiktige, noe jeg vet vi ikke var."

Foto: VG

Mamma spøker ofte litt med at hun spør om når neste lillebror eller søster kommer, og jeg rister på hodet og ler med henne. For hele greia er bare så absurd. Jeg føler meg overhode ikke trygg. Jeg vet at jeg ikke burde stille meg selv spørsmål som «hva hvis jeg blir gravid» men det er helt ærlig vanskelig å la være. Jeg er redd for at det skal skje igjen selv om jeg gjør det jeg kan. Mitt største ønske er at vi ved neste graviditet skal ha planlagt det lenge i forkant, og at det skal være et øyeblikk fullt av lykke å se den positive graviditetstesten - ikke et stort sjokk!

NOAH SITT ANTREKK #2

Hei dere ♥

Vi har hatt en så fin helg! Håper dere har hatt det samme. De første dagene i desember har gått så fort, og nå gleder vi oss mer til jul for hver dag som går. Selv begynner jeg å bli litt småstressa med tanke på hvor mye som skal gjøres, og hvor lite jeg har fått unnagjort. Jaja, heldigvis er det 20 dager igjen enda og jeg prøver å stresse minimalt. Hittil fungerer det dårlig! Er så stressa hele tiden at det kan umulig være sunt. Har i hvert fall et nyttårsforsett klart: Stresse mindre! 

I dag tenkte jeg i hvert fall å vise dere Noah sitt antrekk. Han har smilt masse nå de siste dagene til både Fredrik og meg, og det gjør meg så glad, rørt og stolt på samme tid. Spesielt med tanke på hvor mye vondt han har hatt det, og at han nå kan smile mer og mer. Åh! Han blir bare større og større og ser heller ikke ut til å slutte å vokse med det første. Han kan fint bruke størrelse 6 måneder i bodyer (Selv om han bruker mest i 3 måneder) og i går brukte han til og med en body i størrelse 9 måneder. Den var for øvrig liten i størrelsen, og jeg måtte selvfølgelig brette opp på armer - men den passet fint rundt magen hans siden han er så godt og rund ♥ Hehe!



Jakke i bomull ♥ Bukse i bomull ♥ Body ♥ Ullsokker ♥ Babylue ♥

(Jeg er forresten godt inne i ammetåka og skjønte ikke før et par timer etter jeg hadde tatt bildene at det selvfølgelig er 4 (!) desember i dag. Ikke 5! Haha)





Dette fine settet med ytterjakke- og bukse fikk vi av moren til Fredrik i barselgave rett etter at han hadde blitt født. Så utrolig fint, mykt og deilig! Perfekt til å ha over body og strømpebukse når han ligger i vognposen nå på vinteren. 

Det ble sent på både Fredrik og meg i natt siden vi satte på en skrekkfilm når barna omsider sovnet. Skal man ha litt kjærestetid, så skal man ha litt kjærestetid! Det ble i hvert fall en vellykket kveld selv om det ble rimelig sent, og selv om vi kanskje er litt ekstra trøtte i dag.

Akkurat nå er vi borte på besøk en tur, som jeg skal fortelle dere mer om senere i dag! Noah sover kjempegodt, og vi andre storkoser oss med tanken på at det i dag er andre søndag i advent allerede. Kos dere med søndagen, det skal vi!

ALT ER IKKE SÅ PERFEKT SOM DET SER UT TIL

Endelig fikk jeg litt tid til å ordne meg. Med lille Noah som aldri vil ligge alene tok det omtrent 2 og en halv time før jeg hadde sminket meg ferdig - sånn kan det gå! Det er så deilig og rart samtidig å sminke seg og kunne bruke klær som ikke er forbeholdt gravide. Jeg tar meg fortsatt i å ta på meg strechy gensre og bukser fordi jeg automatisk tenker at jeg må få plass til magen.. Som ikke er der. Haha. Tar sin tid å bli vant til å ikke gå gravid også.

Fredrik tok i hvert fall noen bilder av meg, og jeg prøver å ta til meg rådet jeg har fått fra lesere om å smile mer på bilder. Og jeg ser gjennom bildene og ser at jeg ser glad ut. Jeg tenker at om jenta på bildene ikke var meg, ville jeg aldri tenkt at noe var i veien om jeg hadde sett henne. Jeg så jo glad og fornøyd ut.

Og så går det igjen opp for meg hvor lite som skal til for å skjule at man ikke har det bra. For man kan ikke se på noen om de har det bra eller ikke. Jeg har det ikke sånn veldig bra akkurat nå. For å være helt ærlig har Fredrik og jeg hatt det litt tøft de siste dagene. Vi har jo i utgangspunktet det veldig fint, men når man har kjæreste over flere år kommer man til å oppdage at det finnes gode og dårlige dager. Man har oppturer, og nedturer. Det handler om hvordan man håndterer dem.


Det er så viktig å tenke på at man ikke vet hvordan noen har det på bakgrunn av om de ser glade ut. Om det ser ut til at de har det bra. Jeg er sikker på at jeg kunne fremstilt livet mitt helt perfekt uten at noen av leserne mine ville ha tenkt tanken på at noe kanskje ikke var helt bra. For hver dag, og hver gang man blogger så tar man et valg: Man velger hvordan man ønsker å fremstille livet sitt.

Alt kan se helt perfekt ut. Hjemmet kan se plettfritt og perfekt ut. Det kan se ut som man har det perfekte kjæresteforholdet. Det kan se ut som at man lever problemfritt. Det er så enkelt å fremstille livet sitt perfekt. Alle kan gjøre det. Det vanskelige er å innrømme at alt ikke er så perfekt som det kanskje ser ut til.

JEG ØNSKER MEG EN STOR FAMILIE

Fredagskvelden er endelig her, og roen senker seg. Leo har hatt en kjempefin uke i barnehagen, og Fredrik har hatt noen travle dager på jobb - og da er det ekstra godt å ta helg sammen. Det er så utrolig morsomt at Leo er blitt såpass stor nå, sammenlignet med fjorårets førjulstid - når han enda krabbet rundt her. Leo ser så mye glede i alle de små tingene, som julekalenderen sin og det at han får en ny legokloss hver dag, nissene vi har satt opp her hjemme, og når jeg setter frem pepperkaker og han løper rundt og ler mens han tar med seg fem stykker i hver hånd.

Vi er ganske slitne etter uken (Eller.. Fredrik og jeg hvert fall, Leo ser ut til å ha ubegrenset med energi og løper rundt som en duracell-kanin) og jeg merker at jeg kan forstå dem som mener to barn føles ut som ti. Selv føler jeg at to barn føles ut som nettopp det: To. Dobbelt opp med alt. Og halvparten av søvnen du fikk tidligere. Haha!

Ting har uten tvil gått fort siden Leo startet i barnehagen. Han har vokst så ekstremt mye på disse månedene! Og jo mer barna vokser, jo mer tenker jeg at jeg vil ha en større familie og flere barn. Ja, jeg er klar over at jeg må være fullstendig, riv ruskende gal som sier det med en kolikkbaby i hus - og jeg kommer nok til å angre bittert på uttalelsen min når han begynner å hyle til kvelden. Uten tvil. Men helt ærlig, når alt kommer til alt så ønsker jeg meg en stor familie. Jeg hadde aldri min villeste fantasi sett for meg at jeg skulle sitte her og ønske meg en flokk med unger og en stor familie, men vet dere hva, det gjør jeg faktisk. Jeg må ha gått fra vettet!

Blide gutter klar for helg ♥

Håper dere får en fin helg, alle sammen ♥

FOR FØRSTE GANG...

God kveld dere! I år har Leo julekalender for første gang, og i dag når han kom hjem fra barnehagen åpnet han den første luken i julekalenderen sin - nemlig luke nummer 1. Han synes det var kjempespennende, men synes nok også at det var litt vanskelig, for han ville så gjerne åpne alle de andre lukene også. Aller helst nummer 24, som er den største! Hehe. Jeg konkluderte forresten med at det ville vært bortkastet å stelle i stand julekalender til Noah når han enda er så liten og har alt han trenger (Er jo begrenset hvor mye småting en baby har glede av eller trenger), selv om jeg selvfølgelig var inne på tanken om å kjøpe til ham også siden jeg er veldig opptatt av at det skal være likt.

                              

Fikk dette tipset av en leser, og tenkte jeg kunne dele det med dere også! Julekalenderen hans er simpelthen en pakke med duplo med 24 deler, som jeg fordelte ut i lukene på julekalenderen vi har på veggen her hjemme. På julaften har han altså et fullt sett! Enkelt og greit, men viktigst av alt: Leo elsker å leke med det. Han har noe fra før av også, og han liker det så godt! 

Her kan man jo bruke lego eller småleker av alle slag, egentlig.








Nå skal vi sette i gang med å finne ut hva vi skal kjøpe til barna til jul. Vi er litt usikre enda, nemlig! Håper alle får en veldig fin kveld videre ♥

Klem

EN GLEDELIG NYHET

For en dag! En så stressende, slitsom, men utrolig fin start på enda finere desember måned.

Jeg hadde dessverre ingen mulighet til å oppdatere noe ytterligere i går, eller å oppdatere mer utfyllende enn det jeg gjorde. Men i dag kan jeg hvert fall oppdatere dere ordentlig, og jeg kan komme med en gledelig nyhet! Noah har faktisk ikke hylt like mye de siste dagene. Det kan jo fortsatt komme tilbake, men jeg velger å se lyst på det - og mistenker også at det har noe med at jeg har kuttet all melk fra kosten. Det er tydelig at han fortsatt sliter med kolikk, men det er ikke like ille. For det har jo vært rimelig ille. De timene hvor vi har merket at han ikke gråter like intenst og mye som tidligere har gjort godt for oss. De får det til å føles ut som at det faktisk kommer til å gå over en gang. Jeg tror ikke jeg helt kommer til å klare å forstå hvor tøft det har vært (Og fortsatt er, selvfølgelig) før jeg får alt litt på avstand. 

I morgen skal vi for øvrig til en kiropraktor som er veldig flink med små barn. Jeg håper at det vil gjøre noen bedringer også!



En liten trøtt gutt ♥







Vi har prøvd å ha noen rolige timer inne i dag, og ellers har vi vært en liten tur på helsestasjonen i dag også. Jeg har ordnet julekalender til Leo som jeg skal vise dere senere i dag, og gjort et telefon-intervju med aftenposten ang eksponering av barn på blogg. Nå blir det tid med Leo som hadde savnet mammaen sin i dag, og vi skal tilbringe resten av dagen med god mat og julekalender på tv. Nyt torsdagen, snart er det helg ♥