hits

MAMMA

TANKER ANGENDE ALT SOM SKJER FOR TIDEN

Hei dere, og riktig god fredag! I dag tenkte jeg dele noen egne tanker med dere fra den siste tiden og som har med alt som skjer om dagen gjre.

♥ Jeg fikk den frste karakteren min p skolen denne uken, og dere aner ikke hvilket nervevrak jeg var i forkant av det. Det er frste gangen p veldig lenge jeg har blitt s overrasket over min egen reaksjon. Jeg satt og analyserte alt jeg hadde gjort og ble helt p grten til slutt fordi jeg var s redd for at jeg skulle f en drlig karakter. Det gikk for vrig bra alts! Det er s viktig for meg at jeg gr ut med de beste karakterene jeg kan f disse to rene - og jeg er klar over at det kanskje kan hres litt ekstremt ut for noen, men jeg fler et enormt ansvar ovenfor barna mine med gjre det bra. Fler at jeg skylder dem spass, hvis dere skjnner. Dessuten synes jeg tanken p at nr jeg er ferdig med videregende og ikke skal komme inn p de studiene jeg nsker av den grunnen at jeg ikke hadde gode nok karakterer, og dermed ikke godt nok snitt - er s forferdelig tpelig. Spesielt nr jeg vet at jeg er kapabel til f gode karakterer i de fleste fag minus matte, hvor jeg hper p lande midt p treet. S jeg kunne helt sikkert ha slappet av og roet ned noen hakk, men jeg har ikke lyst til risikere ikke kunne g de studiene jeg nsker - uavhengig av hva det skulle ende opp med bli.

♥ Nr vi frst snakker om studier: I det siste har jeg sjekket at psykologi-studiene jeg i utgangspunktet nsker g nr jeg er ferdig med VGS, befinner seg i Troms, Bergen, Trondheim og Oslo. Her er jo rett og slett alle stedene uaktuelle, med tanke p barna og hverdagen de har her i Larvik. Jeg kan ikke flytte dem rundt for f g p de studiene jeg personlig helst vil, s egoistisk kan jeg ikke tillate meg vre. Kanskje jeg finner p noe lurt i lpet av de to-tre neste rene. Ellers m jeg jo bare innse at barna m komme frst, og finne p noe annet! 

♥ Da jeg frontet veganisme og vegetarisme for et par uker siden i et blogginnlegg, som jeg pleier gjre med jevne mellomrom her p bloggen - s fikk jeg hre at jeg burde vise til flere kilder om at soya ikke er hormonforstyrrende. I og med at mange veganske og vegetariske produkter inneholder nettopp soya i ulik form. Soyamelk, soyaflte, soyafarse etc. Har for vrig tenkt litt i det siste p det morsomme faktum at s mange er livredde for spise soya nr det er blitt motbevist at det ikke er hormonforstyrrende, men at det er en myte - samtidig som de drikker masse kumelk. Kumelk kan jo uten tvil virke hormonforstyrrende, i og med at kuene er ndt til vre gravide nr melken blir tappet av dem - og melken vil derfor naturligvis inneholde bde strogen og progestron. Er ikke ute etter noen stor diskusjon om dette, ei heller er dette noen type angrep mot dere som drikker kumelk - for det har jeg ingen problemer med respektere. Synes bare det er rart hvordan noen som er livredde for spise soya fordi de mener det kan inneholde hormonforstyrrende stoffer (dette er det jo en stor diskusjon rundt) samtidig har ingen problem med drikke noe som man vet inneholder hormoner og dermed kan vre hormonforstyrrende? Skal man flge den tankegangen, ville jeg mye heller gtt for alternativet hvor det var en sjanse for at noe var hormonforstyrrende, enn helle nedp noe man visste var det. Bare en liten tanke her alts.

♥ Jeg sliter s vanvittig med svnparalyse for tiden, og det er s slitsomt! Kanskje noen av dere lesere gjr det samme? Hvis du ikke har hrt om svnparalyse fr, s er det en tilstand som skjer nr man sover. Gjerne ved innsovning eller nr man er i ferd med vkne, alts i det siste steget i svnen. Tilstanden er slik at hjernen vkner fr kroppen gjr det - s man sover, men man fler at man er lys vken. Man kan ikke bevege seg, men kan for eksempel se rundt seg. Siden dette ogs er en type svn, kan man ogs ha mareritt - men nr hjernen din er "vken" og du kan se rundt deg nr du har svnparalyse, s vil marerittene vre veldig virkelige. Et slikt hadde jeg i natt, hvor jeg s at noen sto rett foran meg, foran sengen hvor jeg l. S det endte opp med at jeg etter en stund begynte hyle i svne og vekket minstemann.. Flte meg passe dum da jeg vknet for alvor. Og var jo livredd, selvflgelig! Heldigvis er det ikke farlig, og 65% av alle vil mest sannsynlig oppleve det i lpet av livet. For drmmen var selvflgelig ikke virkelig, men jeg trodde det siden disse marerittene som gjerne er forbundet med ha svnparlayse - er voldsomt virkelige. Det finnes flere dokumentarer om dette som jeg anbefaler dere se! Blant annet "The nightmare" som ligger p Netflix.

nsker dere en superfin helg, og hper dere har det like fint som jeg har det om dagen. For det har jeg virkelig!

JEG NEKTER AKSEPTERE DET

I dag hadde jeg en samtale med 3-ringen min som fikk meg til tenke. 

Et fly suser over himmelen mens vi gr en tur med lillebror i vognen i nabolaget og 3-ringen min holder hnda mi.

"Oi! Et fly! Husker du at vi kjrte fly, mamma? Med bestemor?" sier han. Jeg tar meg selv i bli smlig overrasket over hvor flink han er til si setninger.

"Hehe, ja, det husker jeg vet du. Lillebror var ogs med. Husker du at du var litt redd? - Selv om det gikk veldig fint?" spr jeg forsiktig.

Han ler litt fr han svarer lattermildt: "Jeg var ikke redd mamma, jeg er stor tff gutt"

Og da slr det meg: Noen ganger har jeg lyst til sprre gutten min om han kanskje fler et press som innebrer ikke vise flelser, pne seg, eller vise seg srbar - om han hele oppveksten sin blir fortalt fra samfunnet hvor innmari tff han er. Men han er alt for liten til svare p det n, og nr han i fremtiden kan svare utfyllende - er det kanskje litt for sent?

"Vet du hva, det er helt greit vre litt redd innimellom. Alle er det. Spesielt nr man gjr noe for aller frste gang, som for eksempel da vi kjrte fly. Du er fremdeles en tff og stor gutt selv om du kan kjenne p det vre litt redd noen ganger. Det m du huske p" sier jeg. Men jeg har fremdeles en liten klump i magen fordi jeg vet at han ogs pvirkes.

Jeg synes det er interessant hvordan samfunnet er lagt opp til at gutter skal vre tffe og "tle litt" - samt ikke vise seg srbare, mens jenter skal kunne snakke om flelser i hytt og gevr og vise seg srbare uten problemer. Jeg forstr at dette er kjnnsroller som sitter ganske dypt i mange av oss, men jeg kommer ikke til sitte og se p at guttene mine undertrykker flelsene sine simpelthen fordi samfunnet bde direkte, men kanskje mest indirekte - forteller dem at de M vre tffe. Jeg nsker lre guttene mine at de kan vre bde tffe og redde p samme tid, og at det som kanskje kan vre tffest av alt - er det trre vise seg srbar.

DET NRMER SEG N..

Hei alle sammen! N er det plutselig ikke s lenge igjen til barnehagestart, og siden det er flere av dere som har spurt om jeg kunne f laget et blogginnlegg om hva man trenger til barnehagestart, tenkte jeg skrive litt om dette i dag! 

Frst og fremst vil jeg bare si at det selvflgelig kan oppleves individuelt hva man fler at man hadde behov for eller flte man mtte ha til barna til barnehagestart, og at dette kun er min erfaring. Jeg er jo selvflgelig ingen ekspert!

Jeg var ute i gr for kjpe en del til barna til de skal starte! Det var litt rart kjpe ull i denne varmen, men jeg synes det er gy vre litt tidlig ute. Heller litt tidlig ute, enn litt sent. Noe som er utrolig gy med ha tette barn i den alderen mine er i n, er at de stort sett kan dele klr. Vet ikke hvor lenge det varer, men synes det er bde praktisk og gy! 

Her er klr og utstyr som er must haves for meg til barnehagestart:

Strmpebukser og sokker - jeg har kjpt bde bomull og ull, men p vinteren og hsten er jo selvsagt ull foretrekke. Og sokker! Et tips til dere som ogs har problemer med at dere mister sokker: kjp bare sokker i en bestemt farge s finner dere alltid en lik sokk. Fr kjpte jeg nemlig i flere ulike farger, men jeg fant aldri en lik sokk og ble kjempestresset om morgenen da vi skulle dra til barnehagen og jeg fant en gul og en bl sokk hver gang.

Komfortable og lse bukser som gjr at barna kan bevege seg fritt og leke masse - jeg unngr olabukser og diverse andre bukser med stivt stoff nettopp for unng at det skal vre vanskelig for barna bevege seg helt fritt og at det kan bli ubehagelig under lek. 

Regnty og stvler - heldigvis er de ute i barnehagen i alt slags vr, og da m regnty med. Hos oss har det bare hengt i barnehagen hele ret, og det er veldig kjekt fordi man slipper stresse med sjekke vrmeldinger og ta det med om det eventuelt skulle bli regnvr en dag.

Skift og bleier - ha skift liggende i barnehagen trenger jeg vel kanskje ikke en gang tipse om, jeg ville bare ppeke at jeg er veldig glad for at vi har gjort det helt siden eldstemann startet. Barna skitner seg jo raskt til og det er s fort gjort. Barnehagen til barna har alltids hatt noe klr liggende uansett, s det hadde ikke vrt noen krise dersom vi ikke hadde hatt skift liggende i barnehagen, men det gjr utvilsomt ting ganske mye enklere. Og bleier som barna kan bruke i barnehagen, m ogs med. Vi har gjort det slik at nr vi har ukeshandlet inn bde mat, hygieneartikler og bleier, s har vi kjpt med en ekstra pakke med bleier slik at vi bare kan levere den i barnehagen. Og gjerne en eller annen bleiesalve!

Vinterty - det er jo enda en stund til vinteren, og om man kjper forveien s er det greit hoppe opp en strrelse i klr og sko, med vintersko gjr man jo gjerne det uansett for ha plass til ullsokker om jeg husker riktig. Vinterdress (jeg kan anbefale fra Reima p det sterkeste - ikke sponset dette alts, kun rlig da jeg har hatt flere av dressene deres til barna mine) gode vintersko, lue, votter og gjerne hals. Om man finner en lue med hals er jo dette topp - jeg er hvert fall veldig glad vi brukte lue med hals i ull til eldstemann i fjor vinter og vinteren fr det. Den satt fint p under all slags utelek og han ble aldri kald!

Basic/enkle bodyer (jeg synes fremdeles bodyer er veldig kjekt bde til strste- og minstemann) t-skjorter, og gensere. Husk at tykkere gensere burde vre uten hetter - eller med avtagbar hette - dette p grunn av kvelningsfare om hetten skulle hekte seg fast i noe og lignende.

Innesko - i barnehagen har vi alltid stende et par med joggesko til hst og vr, det har vi opplevd som veldig lurt ha stende i tillegg til sommersko og vintersko. Nr det kommer til innesko har jeg ftt informasjon om at det er lurt styre helt unna crocs - det tipset fikk jeg faktisk fra en bloggleser! Om dere ikke har ftt tydelig beskjed om at inneskoene skal vre av typen sko, har jeg god erfaring med bruke tffelsokker med antiskli som innesko i barnehagen.

Barnehagesekk og matpakke - jeg fikk to barnehagesekker i bursdagsgave til min eldste snn, men siden vr barnehage er slik at barna fr mat og drikke i barnehagen siden det er inkludert i prisen hver mned, samt at barna har en egen plass i gangen med mulighet til oppbevare skift og vrig, har vi ikke ftt brukt den s mye. Jeg har derfor ikke s mange tips komme med matpakkelaging heller, men fra jeg gikk p skolen vet jeg at det kan vre lurt lage den kvelden i forveien og legge den i kjleskapet.

Ullunderty - jeg skal fortelle dere noe jeg skulle nske noen gav meg tips om fr barnehagestart, selv om dette tipset gjelder vinteren! P vinteren brukte vi ullunderty under alle vanlige klr for at gutten vr skulle holde varmen ute. Vi brukte frst bde ull fra innerst til ytterst, alts alle plagg, men skjnte etterhvert at dette ble ganske varmt. Dermed prvde vi med "vanlige" klr over ullundertyet eller superundertyet, og da holdt det varmen perfekt uten bli verken for varmt eller for kaldt. Alts brukte vi ullunderty innerst mot huden - vanlige klr - og s vinterdress, lue og votter over der igjen. Om barnet blir varmt i barnehagen nr de er inne, kan jo barnet bare sprade rundt i ullundertyet - siden ull gir temperaturregulerende egenskaper. Derfor vil jeg rde til kjpe inn noen sett med ullunderty eller annet varmt superunderty som brukes under vanlige klr til vinteren - man trenger vanligvis ikke s veldig mange sett, men et par-tre kanskje.

Ulike behov etter rstid - noen starter jo i barnehagen nr det enda er sommer, og da er det kanskje lurt huske ta med en flaske med solkrem som barnet kan ha stende i barnehagen. Hsten betyr jo hstklr og hstluer, og vinteren betyr kanskje for noen barn kuldekrem. Det har jeg for vrig aldri trengt til mitt barn, men det kan jo selvflgelig vre individuelt - det beste tipset jeg kan gi her er se an hva dere trenger og s kjpe nr behovet eventuelt melder seg!

Merk ALT - jeg har sagt det fr og jeg sier det igjen: Merk alt! Navnelapper er genialt nr det kommer til merkingen alts!

Og s er det vel alltid mulighet for ta med en liten kosebamse eller smokk om det styrker trygghetsflelsen til barnet i barnehagen - kunne ha mulighet til ta med noe som barnet kjenner godt nr det skal begynne i barnehagen ❤️

Okei, da tror jeg at jeg har ftt dekket det meste! Jeg hper dere som har nsket et slikt blogginnlegg fant litt hjelp i dette! Ha en kjempefin lrdag videre, s snakkes vi om ikke s lenge.

E-N-D-E-L-I-G!

Denne dagen har jeg mildt sagt ventet p leeenge!

Godt over 1,5 r tok det - men endelig kom dagen (les: natten) 😂

Jeg grter ikke

Sommeravslutning i barnehagen. Ny barnehage til hsten for begge barna.

Barnehagepermen til min eldste snn som jeg plutselig fikk i hendene. Det ble servert kake og saft, og pappaen hans tok med seg gutten vr for hente. S da var det bare permen og meg da. For et par minutter, i hvert fall. Og det tror jeg holdt med det frste.

Bilder fra den frste barnehagedagen hvor jeg var gravid med lillebror, bilder med vennene hans og bilder med dyktige og flotte ansatte som han er blitt s glad i. Alle tegninger, bilder, latter, lek og kos. Jeg skjnte raskt at skal jeg komme meg gjennom denne helskinnet uten ende opp med  sitte der som et barnehagebarn selv og hulke, s m jeg blunke intenst og bla littegrann fortere.

"Om jeg grter? Jeg grter ikke" sier jeg raskt mens jeg smiler nr de kommer tilbake med saft og kake, og jeg sitter der med eyeliner under ynene og ser ut som en pandabjrn med permen i hendene.

JEG SAVNER DET!

I dag fant jeg igjen s mange feriebilder som hadde havnet et helt annet sted blant bildene mine - sett bort i fra det siste bildet da - men det mtte jeg bare ha med uansett fordi jeg er s glad i det. Haha! Nr jeg tenker meg om, s delte jeg egentlig ikke s voldsomt mange bilder fra ferien i vr da vi var i Spania i fjor - noe som egentlig er helt greit. Det var s gy finne enkelte bilder at jeg tenkte jeg mtte dele de med dere og fortelle dere hvor mye jeg gleder meg til neste tur! Da jeg var ute i Sibir-kulden tidligere i dag med Leo og Noah, s klarte jeg ikke annet enn tenke p hvor mye jeg savner dette - men igjen s er vi jo faktisk straks i april 🙌 Tenk det! Fles ut som at det har vrt vinter og januar i et helt rhundre snart 🙈

Jeg nyter forresten at det er lyst ekstra lenge om kvelden n, det gleder en bloggers hjerte skal jeg si dere. Det er helt hplst om vinteren nr det blir mrkt som svarte natten klokken 15:00 om ettermiddagen, s at den tid er forbi gjr meg virkelig ingenting. Ellers, alts sett bort i fra mimringen i dag, s har barna tid med pappaen sin - noe som alltid er koselig for alle parter. Jeg er glad barna har et s nrt forhold til pappaen sin ❤️

N skal jeg rett og slett legge meg til sove litt mens barna er med Fredrik. Hper dere har hatt en fin start p uken! 

TIL LEO OG NOAH ❤️

I dag fikk jeg endelig den siste av to etterlengtede pakker i posten! Litt nytt til guttene mine og den nye garderoben deres. Siden det er en god stund siden jeg har brukt en del penger p barna - (alts, ikke misforst - jeg kjper selvflgelig gode sko, klr etc til guttene nr enn de skulle trenger det) s fikk jeg nesten litt drlig samvittighet etter ha kjpt dette. For trenger de virkelig dette? Svaret p det er nei, annet enn kanskje skoene som er nye vrsko. Grunnen til at jeg fr litt drlig samvittighet er fordi jeg det siste ret har blitt enda mer bevisst p forbruket mitt, og prvd ikke kjpe bare for kjpe. Jeg fler at jeg har vrt flink til  overholde det, det er fornuftig stille seg selv noen sprsml fr man kjper ting til barna - av erfaring vet jeg at det er veldig enkelt havne i "kjpe bare for kjpe"-fella, for det er jo gy kjpe ting til dem. Men det er jo greit begrense det litt ogs. Nr det er sagt, s tror jeg guttene blir veldig fine i de nye klrne og skoene sine - selv om det enda er en liten stund til de kan bruke det ute i vrsolen 👟👖👕🖤

Ellers har det vrt en rolig dag for oss, jeg er fortsatt ikke helt i form s jeg prver ta ting litt rolig slik at jeg er helt frisk til jeg reiser p fredag. I morgen skal jeg jobbe videre med prosjekt-f-orden-i-leiligheten-vr, samt kvalitetstid med minsten p dagtid, og f besk av ei venninne p kveldstid nr Fredrik er vel hjemme fra jobb og Noah sover.

Akkurat n har Noah sovnet for en liten stund siden - han sovnet senere enn vanlig i dag fordi han holder p f nye tenner igjen stakkars. S n ligger Noah sovende p Fredriks bryst i andre enden av sofaen hvor jeg sitter, mens Fredrik flger med p fotballkampen som str p lavt i bakgrunnen. Jeg spurte Fredrik akkurat om Noah ikke skulle legges i sengen sin snart, men Fredrik ristet forsiktig p hodet og sa "Men han sover jo s godt her hos pappaen sin" 😍

Nyt kvelden videre, vi snakkes igjen snart!

DU ER S MYE MER ENN DET

"S fin han er!"

"For en tff og pen gutt!"

Jeg ser deg nr du smiler nr du fr komplimentene, med tennene du fikk s tidlig. Med munnen du samme morgen testet leppestiften til mamma p. For du er snart 3 r, og jeg vet at du liker hre at du er fin. Og du er fin. Og du er tff. Men hva tjener du p bli pminnet dette mange ganger hver eneste dag?

Det er alltid koselig nr noen kommenterer barnas utseende nr vi er ute i selskaper, p tur, eller p strre sammenkomster - det er ikke det. Jeg tror p ingen mte at det er ment som noe annet enn et koselig kompliment. En fin ting si. Men 3-ringen min, i likhet med s mange andre sm barn der ute, er s mye mer enn det.

Han er latter, han er glede, han er smart, han er morsom. Han er en sol p en gr dag, og er i likhet med den kjempefine 4 r gamle jenta med den kjempefine kjolen - s mye mer enn bare "fin"! 

OK da - n tenker du sikkert at jeg ser denne saken i svart hvitt. Jeg gjr ikke det. Jeg blir ikke sint om du kaller snnen min fin, og selvflgelig skal man f lov til kalle andre barn, bde gutter og jenter, for bde fin og pen. Det er flere nyanser her! Men hvis vi skal bygge barns selvtillit, s vi m se dem for den de er. Gi dem tro p seg selv og den de er, ikke minst gjre dem trygge p seg selv og den de er - ikke bare p utseendet deres. Utseendet er jo bare et skall.

Det handler om prve gi frre kommentarer som gr p utseende, og kanskje komme med flere kommentarer som gr p de positive sidene til barnet man ikke kan se med det blotte yet, istedenfor.

Og misforst ikke, jeg er p ingen mte uskyldig med komme med slike kommentarer selv. Nr min gutt p straks 3 r har pyntet seg med finskjorten sin helt p egenhnd, s er det lett for meg som hans mamma fortelle han hvor fin han ble. Veien er ikke lang. Men jeg tar meg selv i det, og prver heller si at han ser s stolt ut i finskjorten sin, eller at han ser s lykkelig og fornyd ut.

Satt p spissen: Noen ganger har jeg lyst til sprre gutten min om han kanskje fler et press som innebrer ikke vise flelser, pne seg, eller vise seg srbar - om han hele oppveksten sin blir fortalt hvor innmari tff han er. Men han er alt for liten til svare p det n, og nr han i fremtiden kan svare utfyllende - er det kanskje litt for sent?

Noen ganger tenker jeg bare at vi kanskje skal droppe standardkommentarer som "Hei, for en tff gutt du er i dag!" eller i sm jenters tilfeller: "S utrolig nydelig du er i kjolen din i dag!"

Jeg vet at de nrmest kan komme automatisk, kanskje nesten uten at vi tenker over det en gang - fordi vi vet at det gleder sm gutter hre at de er tffe, og fordi vi vet at det gleder sm jenter hre at de er nydelige. 

Men kanskje de blir glade, og til og med enda gladere, hvis vi ogs viser dem at vi ikke bare ser hvordan de ser ut, men hvem de er. Og at vi setter pris p dem som individer.

Inspirasjonskilden min finner du her: https://www.huffingtonpost.com/lisa-bloom/how-to-talk-to-little-gir_b_882510.html

DEN VERSTE FLELSEN SOM FINNES!

Jeg har tatt mye tog og buss med barna siden de kom til verden hvor jeg har opplevd litt av hvert: og i gr startet det en diskusjon i kommentarfeltet mitt om noe jeg har tenkt ganske mye p siden jeg gjorde det for frste gang. Nemlig barn som er urolige p tog, buss, trikk og fly.

Vi har sikkert alle vrt der. Du sitter p bussen, toget eller trikken - og plutselig hrer du et barn hyler, skriker eller trasser.

Fr jeg fikk barn s vet jeg hva jeg tenkte. Jeg ble irritert. Det er flaut innrmme, men jeg ble irritert av trassete barn og babyer som hylte. Jeg liker tro at jeg ikke visste bedre - og det gjorde jeg nok heller ikke.

I dag vet at jeg babyer ikke grter fordi de er sm demoner som nsker gjre livet ditt surt, men fordi det er babyens mte si ifra p - det, til tross for at man kanskje ikke alltid kan lse det sporenstreks slik at barnet roer seg tvert. Babyer kan grte av mange ulike grunner. Kanskje er det at de ikke er helt i form, kanskje er det at de er overstimulert, kanskje er det at de har mageknip, kanskje er de overtrtte.

I dag vet jeg at man ikke alltid kan styre nr 3-ringen skal begynne trasse, selv om det er p bussen og man gjr sitt aller beste for avlede og sette en stopper for det.

I dag vet jeg at vre foreldre er slitsomt. Og det kan tidvis tre p. Det at alle ikke mener at det trer p, betyr ikke at jeg lyver nr jeg sier at det kan tre p. Det kan kanskje bety at man har opplevd ha veldig ulike barn. Noen barn krever mer enn andre, noen barn trasser mer enn andre, og noen barn sover natten gjennom fra de er 3 mneder gamle og er rolige s det holder.

Hva med om vi begynner tenke at mdre som ikke griper ordentlig inn nr barnet trasser p toget, ikke egentlig er giddalause, drlige mdre (eller fedre) - men at de er utslitte og er ndt til  ta dette toget hjem? Hva om de har en liten baby hjemme som grter natt og dag, og ikke orker ta kampen akkurat n fordi da mister de besinnelsen. Hva om de gr gjennom en skillsmisse. Hva om vi begynner se p andre grunner til at foreldre gjr som de gjr, uten stemple dem som drlige foreldre nr vi ikke en gang kjenner dem?

Jovisst kan det vre slitsomt hre p babygrt over lengre tid nr man er stuet sammen med et knippe andre mennesker p et spass begrenset omrde som hva en buss og et tog kan vre. Det er det absolutt ingen tvil om. Men jeg vil fortelle deg som irriterer deg over dette en ting. Vi foreldre nsker heller ikke at barnet vrt skal trasse, grte eller hyle.

Jeg hadde en grusom togtur med snnen min en gang, som jeg enda fr helt vondt inni meg av tenke tilbake p. I fjor en gang da Noah var omkring 5 mneder gammel, skulle vi ta toget til Gjvik. Noah grt konstant i en time, jeg gjorde alt jeg kunne for roe han ned, og folk begynte stirre og hviske. Gutten min hadde trolig voldsomt vondt i magen, men ingenting hjalp. Jeg bysset, trstet, forskte amme, og vugge han i vognen sin. Jeg masserte til og med, samt strk p han, og gjorde alt i min makt.

Jeg glemmer ikke den flelsen jeg satt med da jeg kjente trene presse p i ynene mine. Det er noe av det mest ubehagelige jeg har vrt med p.

Etter en liten stund kom det en dame bort til meg og hun sa: Hei du - s lei seg babyen din er da, kan jeg hjelpe med noe? Hva som helst?

Og akkurat da betydde det s utrolig mye for meg. Hun fortalte meg at hun jobbet p barselavdelingen p sykehuset og hadde gjort det i mange r, og hun hjalp meg p et mirakulst vis roe babyen min ned. Gutten min ble nok ekstra stresset fordi jeg synes situasjonen var s utrolig ubehagelig - for nr mamma er stresset, s pvirker det ogs gjerne barnet. Det i tillegg til hvor utrolig vondt det er ikke f hjulpet barnet ditt nr du ser at jenta eller gutten din har det s vondt og ikke stopper grte.

Hadde det vrt lettere roe han ned om jeg ikke hadde blitt s stresset av hvor ubehagelig situasjonen var, nr folk stirret og viste tydelig tegn til at det var slitsomt hre p? Og hadde det vrt enklere for meg hndtere det om medpassasjerer ikke hadde vist disse tegnene, slik at situasjonen bare ble enda mer ubehagelig og stressende vre i enn den allerede var?

Hva om vi prver tenke mer som denne superkoselige damen, som istedet for sitte og irritere seg i setet sitt over den hysteriske grten til snnen min, som for vrig ikke hjelper det spor, strakk ut en hnd og spurte hva hun kunne gjre for bedre situasjonen? For hjelpe, slik at alle fr det bedre?

Vi har alle like stor rett til vre p kollektiv transport. Og jeg irettesetter alltid barna mine, dersom de gjr noe som jeg tror at kan vre forstyrrende eller til plage for andre medpassasjerer nr jeg reiser kollektivt. For nr vi lever i et samfunn sammen, s er vi ndt til ta hensyn til hverandre ogs p tog som alle andre steder - og jeg er klar over at alle verken er vant til eller er veldig glade i barn. Og det er helt greit.

Men det minste vi kan forvente av hverandre nr vi sitter p et s fullstappet tog, buss eller trikk at vi nesten sitter p fanget til sidemannen, er vise hverandre forstelse. Og det br vi pokker meg ogs klare.

SANNHETEN OM MAMMALIVET

I dag har jeg drlig samvittighet fordi jeg var s utslitt i natt ettersom det var den andre natten p f dager at 1-ringen bare grt og ikke ville sove fr morgengry. Og jeg er s sliten. Enda. Helt hinsides sliten!

Jeg har venninner som ikke blir s slitne som meg, som str opp etter vkennetter med et smil, som lager seg en kopp kaffe mens de plystrer og som tler disse nettene imponerende bra. Gjr det at de er en bedre mamma enn meg av den grunn? Nei.

Leiligheten vr er ofte helt kaotisk, med klr og leker over alt. I senga, p spisestuen, p badet. You name it! Soverommene vre er et kapittel for seg selv, og det er sjeldent helt ryddig her. Jeg kjenner flere mdre som alltid har det strkent hjemme hos seg, det til tross for at de til og med har ett eller flere barn enn meg selv. Er de bedre og mer suksessfulle mdre enn meg? Nei, det er de ikke.

Helt siden jeg fikk barna mine, har jeg vrt opptatt av lage hjemmelaget mat, og vi spiser sjeldent Toro. Barna mine fr hjemmelaget havregrynsgrt til kveldsmat nesten hver kveld i tillegg til hjemmelaget middag. Gjr det meg til en bedre mamma enn mammaen som serverer helfabrikat og Toro? Nei!

Jeg ammer. Er jeg en bedre mamma enn de som ikke ammer? Nei. Keisersnitt hadde jeg ogs med barna mine, er jeg en drligere mamma av den grunn? Er de som har tatt epidural under fdselen sin en drligere mamma av den grunn? Er det kun de som har fdt vanlig helt uten noen typer smertelindrende i det hele tatt, som kan skryte p seg vre en god mamma og superkvinne? Nei, for ingen av oss er bedre enn den andre!

Jeg er veldig streng med tanke p ikke gi barna mine mye sukker eller godteri. Jeg har venner som gir barna lrdagsgodt hver lrdag og som generelt har et mer avslappet forhold til sukker. Er noen av oss bedre enn den andre? Nei!

Hva med de kologiske, BPA-frie, E-stoff-frie, mdrene som gror egne ikke-sprytede grnnsaker i bakgrden sin? Er de bedre mdre enn oss?

Nei!

Hva med mdrene som alltid henter frst i barnehagen? Er de bedre enn mdrene som henter sent? Nope! Hva med , Gud forby, sende barna sine i barnehagen et par dager romjulen, da? Gjr det deg til en drligere mamma enn om du ikke gjr det?

NEI!

Hva med oss mdre som velger g hjemme med barna vre ett ekstra r, fr vi begynner p jobb igjen eller studier? Er vi drligere enn de som gr tilbake i jobb etter endt permisjonstid? Nei!

Motsatt da?

Fortsatt nei!

Vi som er sammen med barnefar er ikke bedre enn single alenemdre. Jeg som sukkerfri-tilhenger er ikke noe bedre enn mammaen som sender med sjokoladeplegg til snnen sin noen dager i barnehagen, og hun er ikke noe bedre enn meg.

Hvis vi slutter sette hverandre i bs, s innser vi kanskje at vi egentlig er ganske like nr alt kommer til alt. Vi gjr alle s godt vi kan. Hva med vre litt grei? Hva med tenke at vi alle er mdre og at vi bare vil det beste for barna vre.

Det samme gjelder selvsagt for fedre, men de har utrolig nok ikke den samme tendensen til kritisere hverandre selv om de er ulike.

Hva med at vi begynner  tenke at mammalivet kan vre tft nok i seg selv, uten at vi trenger dra hverandre ned i tillegg?

BARNA ER KLARE TIL JUL

God kveld! I dag tenkte jeg vise dere noe jeg har gledet meg til vise dere: Nemlig juleantrekkene til guttene mine. Det er s koselig finne frem hva de skal ha p seg p julaften, og desember de siste to rene har jeg vist dere juleantrekkene deres, s i r blir intet unntak. Det er jo nesten blitt en slags liten tradisjon for bloggen, og kanskje et lite inspirasjonsinnlegg for dere som har sm gutter selv ♥ 

I r som i fjor prvde jeg kjpe minst mulig, og finne mest mulig klr her hjemme som vi kunne bruke. Det fordi jeg helst vil kjpe s lite som mulig av klr nr de har s mye - en annen ting blir selvsagt med ting de oppriktig trenger av klr. En ordentlig finskjorte til Leo var for vrig noe han trengte n, s den jeg har kjpt i dag - resten har jeg funnet her hjemme og satt sammen selv. Den rutete buksen Noah skal bruke i r, brukte Leo julen 2015. Oppfordrer dere andre der ute ogs ta en titt i klesskap og skuffer om dere skal ha juleantrekk til barna deres - man har s mye mer enn man kanskje tror!

N sitter Leo ved siden av meg og spiser kveldsmat mens han forteller meg om dagen sin, s derfor tar dette blogginnlegget litt ekstra tid skrive for min del. Barna kommer jo alltids frst. Jeg som trodde det skulle begynne g opp for meg at jeg faktisk har to egne barn nr de begynte snakke, og ikke minst nr de kunne snakke til meg. Men neida. Det kommer kanskje som en overraskelse for noen av dere, men for meg er det fortsatt litt snodig tenke p at jeg har egne barn.. At jeg har vrt med skape to s herlige sm. Og at jeg som ikke en gang likte barn fr jeg fikk barn selv, n elsker barn. Det tar nok noen r fr det synker inn for alvor. Haha!

Ha en fin kveld videre!

Klem

DEN STRSTE ULEMPEN MED F BARN TIDLIG

Jeg skal ikke lyve for dere, men denne dagen har vrt skikkelig drlig. Men det er heldigvis kun en drlig dag, og ikke et drlig liv - og den er borte i morgen! S jeg skal ikke skrive s mye om dagen vr, for i dag tenkte jeg faktisk skrive litt om en av de strste ulempene ved ha ftt barn veldig tidlig.

Som jeg har fortalt litt om i det siste, s var det ikke mulig for meg fortsette p videregende da jeg ble gravid, siden jeg var spass drlig og kastet opp mange ganger daglig. Jeg var bde innstilt og hadde et nske om kunne g p videregende selv om jeg skulle g frsteret og attptil var gravid. Men formen min gjorde det umulig for meg. N skal jeg jo begynne p videregende til hsten, hvor jeg skal g tre r for f studiekompetanse for kunne studere videre.

For en av de strste ulempene med f barn tidlig, er for meg at man ikke har ftt tid til f tatt en utdannelse. Det har hittil ikke bydd p noen problemer for oss, Fredrik har til og med unnagjort sin utdannelse, og til tross for at jeg verken har hatt eller per dags dato har utdannelse har vi klart oss veldig bra. Det betyr ikke at jeg skal vente lengst mulig med f unnagjort videregende siden det har gtt bra hittil. I mitt hodet betyr det at jeg burde sette pris p at min manglende utdannelse ikke har gitt negativt utslag for hvordan vi har klart oss.

Jeg synes utdanning er vanskelig fordi familie er s viktig for meg. Jeg har ikke lyst p flere barn fr jeg har ftt utdannelse, men utdannelsen jeg skal ta kommer til ta 10 r, videregende inkludert. Det vil si: Venter jeg s lenge vil en eventuell ny baby og Leo ha en aldersforskjell p nesten 10 r, og det er om jeg tar alle r p skolen rett etter hverandre. Jeg har faktisk ftt en del sprsml fra kjente at det beste kanskje hadde vrt bare bli ferdig med f alle barna vi skal ha, n som vi er s godt i gang? Overgangen fra to til tre barn er kanskje ikke s stor, har jeg ftt hre. "Den strste overgangen er fra 0 til 1 barn, og fra 1 til 2 barn" har flere fortalt meg. 

Jeg er veldig skeptisk til at man ikke merker den overgangen s godt, det er faktisk enda et lite menneske som fortjener de aller beste forutsetninger til bli satt til verden. Et lite menneske som blir avhengig av deg og dere i mange r frem i tid, og som er prisgitt deg som forelder. Jeg har tenkt p om jeg burde vente s lenge, nr familie er s viktig for meg. Da mener jeg ikke prve bli gravid neste r, men en gang fr det blir et voldsomt stort aldersprik mellom Leo og Noah, og en eventuell ny baby.

P den andre siden vet jeg ikke om det ville plaget meg s mye at det var et alderssprik mellom barna mine. Selv om det kanskje ville hatt noe si for barna, med tanke p hvor nrt forhold man fr til et familiemedlem som er 3 r nr du begynner p ungdomsskolen, noe det ville vrt for Leo. Er det en egoistisk tankegang? Dessuten nsker jeg virkelig  g ferdig skolen for vre et godt forbilde for barna, for g foran som et godt eksempel og for vise alle at dette klarer man selv om man fr barn tidlig. Samtidig er man ikke et drlig forbilde bare man velger  prioritere barna sine og familien sin i frste rekke, s lenge man har konomien til det. Jeg merker at jeg skulle nske tiden kunne st stille litt, samtidig som jeg fikk unnagjort noen r p skolebenken.

Nr alt kommer til alt og jeg en dag er gammel, hva vil bety mest? Jeg har mange sprsml og veldig f svar. For meg er det viktig begynne ordentlig p utdannelsen fr jeg gr aktivt inn for  f flere barn. 

Jeg merker at jeg er redd for angre om jeg ikke fr flere barn, nr jeg kjenner at jeg har et nske om en stor familie. Med tanke p det er det jo veldig positivt at jeg er ung, men jeg fler at det alltid er et slags press for gjre ting i riktig rekkeflge her i livet. Jeg fler at boksen for at man skal ta aksepterte avgjrelser for seg selv er blitt s innmari trang. Noen ganger glemmer jeg litt at denne planen som alle skal flge, ikke tar hensyn til induviduelle forskjeller og ulike nsker. Heldigvis er det ikke snn at jeg m velge mellom enten utdannelse og barn, selv om samfunnet ofte kan f det til hres slik ut!

HVA SKULLE JEG GJORT UTEN DEG?

Jeg er flink til nevne det nr dagene blir litt slitsomme og jeg merker at det krever mye ha lange dager med en 1-ring som akkurat har lrt seg g, og en trassig 2-ring. De som sa til meg at det kom til bli travlere nr minstemann begynte g, visste virkelig hva de snakket om! Nr sant skal sies er jeg opptatt av at jeg skal kunne skrive om de dagene som er som det, fordi jeg ikke vil lage noe glansbilde av virkeligheten. Jeg blir ogs sliten, jeg blir ogs trtt, jeg blir ogs oppgitt og jeg fler meg ogs som en drlig mamma en gang i blant. Og det synes jeg faktisk det er viktig si noe om. For jeg tror ikke at jeg tar veldig feil nr jeg sier at jeg umulig kan vre den eneste som har flt meg slik.

Med det sagt tar jeg meg selv i tenke "jeg er s heldig" flere ganger daglig. Jeg er genuint lykkelig og gleder meg s til fremtiden. Jeg har sagt til dere at jeg har hatt blandede flelser nr det kommer til at jeg skal begynne p skolen til hsten, men n gleder jeg meg aller mest. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg er s takknemlig over livet mitt, familien min og hvordan jeg har det n.

Ofte tenker jeg at dere som leser bloggen min m tro at jeg identifiserer meg veldig som kun mamma, det kan jeg kanskje skylde meg selv for - siden jeg hele tiden har tatt valg p valg for holde en rd trd gjennom bloggen min ved skrive om det som omhandler mammalivet. Kanskje spesielt nr jeg skriver at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten barna mine. Det skriver jeg fordi de gir meg s mye glede, og fordi de betyr hele verden for meg. Det hper jeg for vrig alle mdre kan si, uten at det betyr at man identifiserer seg som bare mamma. For jeg er penbart ikke bare mamma, jeg er Jessica ogs. En tenring, en kjreste, en sster, en datter, en bestevenninne, et forbilde. Selv om ordet forbilde skremmer meg ganske mye, spesielt nr jeg fr hre det fra yngre lesere.

Jeg liker ikke kalle meg selv et forbilde, selv om jeg fikk hre det senest i dag. Jeg hper ingen ser meg som et forbilde fordi jeg fikk barn tidlig i seg selv.

Da vil jeg i s fall vre et forbilde fordi jeg har turt ta valg basert p hva jeg selv tror jeg kan leve godt med hele veien, fordi jeg er oppriktig og rlig, og fordi jeg gjr alt i min makt for at barna mine skal ha det best mulig.

BARNA VRE FR IKKE JULEGAVER I R

I r har faktisk Fredrik og jeg bestemt oss for at barna vre ikke skal f gaver av oss til jul. Dette er noe jeg har tenkt p en stund allerede, men som vi n har bestemt oss for etter en prat tidligere i dag.

Barna vre har alt de trenger, og nr de noen gang skulle mangle noe, alts virkelig mangle noe og ikke bare ha lyst p noe, s kjper vi det. Jeg skal for eksempel straks kjpe nye vintersko til strstemann som han trenger n som vinteren er i full gang, og av og til har vi bare mistet s mange av de sm sokkene deres av vi m g til innkjp av nye. Slikt skjer og det er aldri noen problem for oss, vi bruker gledelig penger p barna dersom de trenger noe. Jeg elsker bruke penger p barna, men det er ikke noe vits i bruke penger simpelthen bare for bruke penger.

Barna har absolutt alt de trenger og vel s det. De har kurver stende i stuen vr fulle av leker. De har enda et lass med flere leker som jeg har satt bort p rommet til Leo. De har s mye klr at det tyter ut av kleskommoden deres. De har masse sengety, og sengene deres er s og si nye. De trenger virkelig ingenting.

Men vet dere hva, folkens? Det er foreldre der ute som sitter og gruer seg til jul. Mdre og fedre med barn som definitivt ikke har kurver fulle av leker stende i stuen, og mdre og fedre med barn som absolutt ikke har s mye klr at det tyter ut av kommodene deres. Mdre og fedre som sitter og gruer seg fordi de vet at de heller ikke i r fr kjpt gave til barna sine, og at selv om en julegave for noen av oss gjerne er noe man har lyst p eller nsker seg - s er en julegave for disse foreldrene noe barna deres virkelig trenger.

Jeg mener ikke at alle burde slutte kjpe julegaver til barna sine fordi det er noen der ute som trenger den mer, for det blir jo litt som si at man aldri skal kunne klage fordi det alltid er noen der ute som har det verre. Jeg mener bare at vi har valgt la vre fordi det fles helt feil skulle kjpe gave p trass til barna vre nr de ikke trenger noe, nr det er s mange der ute som mangler s mye!

De er sm enda, og de har ikke den store gleden av det enda heller. Til bursdager har det vrt mer spennende for dem leke med gavepapiret og innpakningen, og det sier i grunn sitt.

De fr ogs garantert nok av gaver av familie og venner - hvilket vi selvflgelig setter stor pris p. For det er ikke snn at vi ikke tar i mot gaver til barna vre, men vi lar vre selv. Jeg kommer nemlig ikke til kjpe enda flere leker til barna som de virkelig ikke trenger. Som de synes er spennende samme dag, fr de er glemt og ligger nederst i lekekurven. Og jeg kommer ikke til kjpe en gave bare for ha kjpt noe, nr det ikke finnes en ting de faktisk trenger.

Selv om det p ingen mte er enten eller, s vil jeg heller fra tidlig alder lre barna om andre barn som ikke er i nrheten av like heldige som dem. Om takknemlighet. Om omtanke. Barn som ikke har alt de trenger, kanskje ikke i nrheten en gang. Og at man skal hjelpe de som trenger det dersom man har mulighet til det.

Mer om det er jeg ikke interessert i utbrodere om p bloggen, og det har jeg heller aldri hatt behov for gjre tidligere i motsetning til andre som, ja, kanskje donerer penger eller gjr fine ting for andre - men som samtidig m fortelle om dette til Gud og hvermann hver gang det skjer. Vet du hvorfor jeg lar vre? Det blir det samme som gjre noe fint for noen, men samtidig hste cred for at man gjr det. stille opp for andre uten  hste ros og likes - for er det ikke nettopp da det betyr noe? Nr man ikke engasjerer seg kun for egen vinning?

Jeg gleder meg til jul, og det tror jeg jammen barna ogs gjr selv uten gaver fra foreldrene sine!

VI GR TIL PARTERAPI

For en stund tilbake husker jeg at jeg la ut at Fredrik og jeg var p vei til parterapi p Snapchat. Flere lurte p hvorfor i alle dager vi var det, og andre var til og med redd for at det betydde slutten for oss. Det var overhode ikke tilfellet, selv om jeg skjnner den tankegangen fordi det lenge har vrt et stigma rundt bde det g til parterapi, og det g til psykolog. Fredrik og jeg har tidvis gtt til parterapi, og i senere tid kun for "vedlikeholde" forholdet vrt. Mten vi kommuniserer p og penheten vi har oss imellom. f et kjresteforhold til fungere er ogs en stor jobb for begge parter, og jeg skjnner i dag VELDIG godt hvorfor s mange gr fra hverandre nr de har sm barn!

Jeg snakket med flere av dere lesere p Snapchat etter dette med flere av flgerne mine som er foreldre selv - noen slet i forholdene sine og lurte p om det hadde hjulpet for oss, om jeg hadde noen rd og s videre. Andre ble nysgjerrig p hvorfor vi gjorde det om vi ikke hadde det vanskelig, hva som var positivt med det, og tenkte litt p dra selv - selv om de hadde det veldig fint i forholdet sitt, alts med samme intensjoner som Fredrik og jeg hadde i senere tid. Og det er dette jeg synes er s forbaska fint med Snapchat! At jeg kan kommunisere og snakke med dere, dere kan sende meg meldinger, jeg kan f tilbakemeldinger og jeg kan svare dere.

Et lite innblikk fra kontoen min p Snapchat @Mammasom16, jeg har pen mystory ♥

Jeg har blitt s glad i Snapchat den siste tiden og vil til og med si at jeg er blitt flink til oppdatere hyppig! Samtidig fr man et litt nrmere innblikk i livet vrt sammen, noe jeg synes er kjempekoselig dele med dere!

Klem

JEG ELSKER HALLOWEEN!

Gjett hva vi har gjort i dag?! Vi har skret opp gresskar-lykt. Det er frste gangen vi gjorde det, men det var s gy at det blir definitivt ikke siste gangen. Ungene storkoste seg ogs, og i dag lot jeg vre legge p filter og redigere lys p bildene vi tok underveis ogs - tenkte det kunne vre koselig for dere se hvordan vi har det nr vi har en slik koselig kveld med barna helt uten filter♥

Jeg synes det er s rart at det er s mange som har lagt halloween for hat! Det ser jo ut som at denne tradisjonen er kommet for bli, enten man liker det eller ei, og da kan man velge delta, eller velge  la vre. Verre er det faktisk ikke! For meg er ikke denne tradisjonen ny, med tanke p at jeg har vokst opp med dette. Jeg husker jo fra jeg var liten hvor morsomt jeg synes dette var, s bidra til at andre barn ogs fr en morsom halloween-feiring ved dele ut godteri om noen skulle dukke opp p dren vr i morgen, ja, det gjr jeg med stor glede! Her i hus gleder vi oss alle mann, ikke ndvendigvis fordi vi skal spise oss kvalme p godteri - men fordi vi skal tilbringe tid sammen, spise god mat, se p barneserier med ungene - og unne oss litt kake og gele til dessert ogs.

Og akkurat dt er kanskje hva ganske mange mener er galt med Halloween-feiringen. At det er blitt en unnskyldning for "kose seg" og spise godteri. For det frste tviler jeg p at de fleste av oss str opp p julaften og roper ut "Gratulerer med dagen, Jesus!" eller tilsvarende i psken. Vi koser oss og spiser godteri p merkedager og i hytider - og det ser jeg ingenting galt med. Da er vel frste skritt  ta tak i hverdagene og helgene istedenfor om man mener at summen blir for mye godis. For er det en ting jeg fler meg ganske sikker p, s er det at det er hverdagene det er flest av. Om man passer litt p ellers at barna ikke spiser seg stappmette p godteri, kaker og diverse i tide og utide, s synes jeg er det er helt uproblematisk spise godteri p Halloween. Men det er min mening. Og s fr heller ikke mine barn lrdagsgodt, s nr jeg frst serverer godteri eller kake s er det garantert lenge siden sist! P dette omrdet er jeg rett og slett ganske streng.

Dessuten trenger ikke Halloween bety masse godteri. Det blir litt hva man gjr det til!

Klem

I STELLEVESKEN..

Frst av alt vil jeg bare si tusen takk for alle god bedring-nsker! Jeg er rlite bedre i dag, s vi fr bare krysse fingrene og se hvordan de neste dagene gr. Jeg skulle selvsagt aller helst vrt frisk allerede, men nytter ikke irritere seg over det man ikke fr gjort noe med. S alt i alt har jeg hatt en ganske fin torsdag hittil, noe jeg er glad for. Jeg fikk til og med servert frokost p sengen i dag av Fredrik, sammen med deilig kakao. Jeg fikk med andre ord en veldig fin start p dagen, og det synes jeg virkelig har mye si for hvordan dagen blir. Med litt morgenkos med Noah i tillegg ble den bare enda bedre!

I dag tenkte jeg at jeg skulle vise dere hva jeg vanligvis har i stellevesken min! Dette er alltid et tema for oss mdre fler jeg, hva som er lurt ha og hva man kan droppe. Her har dere i hvert fall en liten oversikt over hva jeg har i stellevesken nr jeg drar p tur med Noah, uansett om vi er p togtur til nabobyen eller bare en liten trilletur i skogen.

repropper til hre musikk p telefonen om Noah sovner ♥ Penger/kort ♥ Et par smoothies ♥ Paracet til de sm (Alltid lurt ha liggende!) ♥ Bleier ♥

Vtservietter til skift og smoothie-sl ♥ Antibac til meg selv ♥ Brste ♥ Salver ♥

Vannflaske til Noah ♥ Vannflaske til meg ♥ Smekke ♥ Bukse (skift) ♥

Genser (skift) ♥

Et ekstra pledd ♥ Tyggeleke ♥ Rangle ♥

I tillegg til dette pleier jeg ha med min egen hrbrste, samt kanskje en leppestift til meg selv. Grt/middagsglass eller hjemmelaget mat til de sm er alltids lurt ha med om man skal p litt lengre turer ogs, spesielt fordi det ofte er drlig tilbud av mat til de sm om man for eksempel ender med spise ute eller dra p kaf nr man er p tur. Det er standar barnemeny med plse og pommes frites, og selv om det selvflgelig gr greit av og til - s er det stort sett bde sunnere og mer konomisk kjpe middagsglass eller lage hjemmelaget barne/babymat som man tar med selv i lufttett beholder. Er s lei av det drlige tilbudet av barnemenyer nr jeg selv er ute p kaf eller ute og spiser!

Ha en fin torsdag, s snakkes vi litt senere i dag!

EN DAG KOMMER JEG TIL SAVNE DET

De sm fttene som lper bort rundt sengen min om morgenen og som roper "Mamma vken?!" inn i rene p meg klokken 05:00 om morgenen. En baby som vkner to ganger hver natt bare for vre heeelt sikker p at mamma og pappa fortsatt er der. aldri kunne sitte p toalettet eller dusje alene eller i fred.

Javisst er det slitsomt vre smbarnsforelder.

Men jeg vet at om barna er borte fra meg, om s bare en natt - s tenker jeg p dem. Jeg savner dem. Hva gjr de? Hvordan har de det? Savner de meg, savner de pappaen sin? Eller har de det alt for morsomt til tenke p mamma og pappa kanskje.

For en dag vil dere vre borte fra meg flere dager av gangen. Hvordan vil savnet kjennes ut da? P helgeturer og p ferier. Sammen med kjrester, sammen med venner, sammen med andre og selvflgelig ogs uten mamma og pappa. Og jeg vil stille meg selv akkurat de samme sprsmlene som det jeg gjr nr de er borte fra meg n. For jeg vil alltid vre mamma, uansett hvor store barna blir. Jeg vil alltid savne dem nr de er borte fra meg, bekymre meg, og lure p om de har det bra.

Javisst er det slitsomt ha sm barn, men jeg vet at en dag, s kommer jeg til se tilbake p det og savne det.

Jeg trenger den pminnelsen nr det str p som "verst". Nr du ikke husker sist gang du fikk 5 minutter i stillhet helt for deg selv:

En dag s kommer jeg til savne det.

VERDENS BESTE FLELSE

For en koselig tur jeg har hatt ute med barna i dag!

Dagen vr startet rundt halv tte. Da var minstesjefen i huset lys vken, s da var det bare komme seg opp! Fredrik og Leo var allerede p vei ut dren da vi to sto opp. Noah er faktisk veldig rolig om morgenen, og det setter jeg uendelig stor pris p slik at jeg kan vkne skikkelig mens jeg sitter halvveis borte-vekk i sofaen nr han sitter og koser seg i vippestolen sin for en liten stund. Vi er ute og gr hver dag, og i dag var intet unntak. I dag tok vi for vrig turen etter at vi hadde hentet storebror Leo i barnehagen. Det er s gy se hvor glad de er for se hverandre, etter endt dag i barnehagen for Leo sin del!

Det er virkelig verdens beste flelse se at barna har det s koselig i hverandres selskap, og ikke minst  se at de har det s bra. Som mamma finnes det ingen bedre bekreftelse! Jeg kan ha verdens verste dag, men nr jeg ser hvor glade de er i meg og hvor lykkelige de er - s gr det fort over, for si det snn. 

Enda Noah ikke er helt i form, s har han vrt tidenes gledesspreder i hele dag akkurat som at han skulle vrt helt frisk. Han vknet intet mindre enn 6 ganger i natt, s vi er forberedte p at han vkner litt de neste nettene ogs. Jeg vil bare gjre det jeg kan for at han skal ha det best mulig, og det samme vil Fredrik ♥ Angende det med at barna kan vkne p natterstid, s vkner jeg omtrent bare de puster litt tungt. Av den minste lyd! Fredrik derimot.. Haha, han vkner ikke fr jeg vekker han og forteller at Leo/Noah er vken. Han gjr ikke like mye som meg p natten fordi han skal opp p jobb og jeg vil at han skal vre opplagt til det, men han pleier hjelpe til uansett.

Uansett - Hsten er s fin og det har vi nok en gang ftt bekreftet i dag. Jeg gleder meg til morgendagen og hva resten av uken har by p!

Klem

SI I FRA TIL BARNET DITT, ELLERS GJR JEG DET!

Det er ikke rent sjeldent jeg er ute sammen med barna p lekeplasser eller generelt typiske samlingssteder hvor det er et drss med andre smbarnsforeldre og barn. Jeg synes det er kjempekoselig, og jeg er veldig glad i barn.

Jeg har dessverre lagt merke til en lei tendens blant foreldre p disse samlingsstedene hvor det er typisk at det er haugevis av barn og foreldre. Lekeland, lekeplasser, parker etc. Foreldre som rett og slett ikke ser ut til  bry seg om barna dere slr andre barn, sier uskikkelige ting og generelt er ugreie. Jeg er ikke rask til dmme og jeg forstr at spesielt yngre barn kan oppfre seg drlig noen ganger uten at det gjr at jeg tenker at barnet ikke eier oppdragelse. Jeg dmmer deg overhode ikke som forelder om barnet ditt oppfrer seg litt drlig. Men, det er et viktig men her! Man m for pokker si ifra til sitt eget barn nr det oppfrer seg slikt mot andre barn i offentligheten! Jeg er ingen perfekt mamma selv, men hvilke signaler sender du i s fall om du bare lar vre si fra? Sier ikke du i fra til barnet ditt, s kommer jeg til gjre det. P en hflig og ordentlig mte, riktig nok.

Jeg la nok en gang godt merke til det for noen dager siden da jeg var p et lite lekeland med barna, og jeg ble nesten litt sjokkert over hvordan andre barn fikk holde p med foreldrene sine som tilskuere.

Min egen gutt p 2,5 r slo ei jente da vi var p mini-lekeland p Mcdonalds p kjpesenteret for noen uker tilbake. Frst ble jeg sjokkert fordi jeg aldri trodde at han kom til gjre snt mot fremmede, men jeg forstr at han er liten enda og fortsatt lrer. Jeg gav streng beskjed om at han mtte si unnskyld, hvilket han gjorde - og at hvis det skjedde igjen, s forklarte jeg han at vi mtte g. Og g mtte vi - slike handlinger fr konsekvenser for mine barn. Jeg unnskyldte til og med p vegne av snnen min til pappaen til jenta som sto i nrheten fordi jeg fikk s vondt av henne. Og da m jeg si at jeg stusser litt over at andre foreldre kan sitte og se p at deres barn gjr ting som dette mens de gjesper og fortsetter lese avisen!

 Jeg har ikke for vane legge meg bort i andre foreldres oppdragelsesmetoder, men jeg str ikke og ser p at andre barn slr mine barn eller er slemme med andre barn rundt mine. Jeg forstr at man som forelder kanskje ikke fr med seg alt, men nr du sitter i umiddelbar nrhet og likevel ikke lfter noe annet enn hnden din for ta en slurk til av kaffen din - s m jeg innrmme at jeg som mamma som prver lre barna mine at slikt er uakseptabelt fler meg litt sjokkert og egentlig ganske sint!

Jeg skal ikke legge meg borti nr du velger legge barna dine, hvor mye lrdagsgodt de fr, hvilke verdier du lrer dem til ha eller andre valg du tar omkring oppdragelsen deres. Men vi er alle enige om at sl andre barn og kalle andre stygge ting ikke er greit - s om barnet ditt gjr dette og du ikke sier ifra, s kommer jeg til  gjre det.

JEG KLARTE IKKE HOLDE TRENE TILBAKE

"N er det nok!" sier jeg til Fredrik.

"Vi har s mye babyklr til barna som er blitt for sm, og som bare ligger og tar all oppbevaringsplassen vr. Vi har femhundre skap her hjemme, men det er jo for faen meg babyklr i alle sammen. Vet du hva Fredrik? N selger vi det! La oss bli kvitt det en gang for alle, for dette gidder jeg ikke mer"

Jeg gr med bestemte skritt ut p soverommet vrt, og leter frem den frste esken med babyklr. Hovedsaklig fra barna var nyfdte og de frste 3 mnedene.

Og lenger tok det ikke. Den stripete pysjamasen i strrelse nyfdt/miniatyr-menneske. Den bittelille sparkebuksa som han brukte s mye p sykehuset da vi akkurat hadde ftt mte han. Den lille hvite strikkecardiganen, og minibodyen med sjiraffer p.

Jeg hrer Fredrik pauser spillet sitt ute i stuen. "Jessica? Grter du?"

Kanskje vi bare skal kjpe noen flere skap... ♥

ET LFTE JEG ER GLAD JEG HAR BRUTT

Jeg ser p Fredrik. Vi sitter hjemme hos meg i Gjvik, i min seng, og har vrt sammen i nyaktig 6 mneder. Kalenderen viser 2014, og det er vr. April, for vre mer eksakt. Jeg har ikke ftt mensen og tror selvflgelig at jeg dermed har blitt gravid. Jeg har ikke telling p hvor mange slike episoder vi har vrt gjennom, bde fr og etter barna.. Haha, er det mulig.. Fredrik turte ikke annet enn kjpe med en test til meg da han skulle komme p besk, og jeg lper ned p badet hjemme for ta den. Foreldrene mine var bortreist for dagen og sstrene mine var heller ikke hjemme. Det var den eneste grunnen til at jeg turte si ordet "graviditetstest" hyt.

Jeg tar med den opp igjen nr jeg er ferdig, og mens jeg sakte gr opp trappen kikker jeg p resultatet. Plutselig slr det meg: Jeg vet ikke hvordan den skal se ut for vre verken positiv eller negativ. Pulsen stiger, sammen med at jeg fler meg litt dum. Jeg roper opp til Fredrik om han har bruksanvisningen, og husker at jeg m le litt av meg selv for ha brukt det ordet i sammenhengen med en graviditetstest.

Vi blir sittende p sengen og lese den samtidig som vi ser p testen, ganske stressede begge to. Etter ha sett frem og tilbake p hva som betyr hva, s konkluderer Fredrik: Ok, men.. Da er du ikke gravid da? YES!

Jeg puster lettet ut. Tenk om det skulle skjedd da?!

"Men du ville tatt abort uansett, ikke sant Jessica?" spr en 16 r gammel Fredrik meg mens han sitter p sengekanten min.

"Eh, ja. Det kan jeg love deg Fredrik!" svarer jeg raskt.

JEG KOMMER ALDRI TIL GLEMME

I dag tenkte jeg fortelle dere om noe jeg aldri trodde jeg skulle fortelle noen.

Det er en sndag i desember mned 2016. Min yngste gutt er litt over 2 mneder gammel og han grter, grter og grter. Han har ftt pvist kolikk, og har grtt seg gjennom den siste mneden. Kvelden nrmer seg, og jeg gruer meg. At det ikke er ille nok sitte og grue seg til kvelden med din egen snn fordi du vet at han kommer til grte seg gjennom den ogs, s ble det ekstremt ille akkurat denne kvelden. Samvittigheten min kunne ikke fltes verre.

Jeg ser trtt p klokken p mobiltelefonen min noen timer senere. Jeg sitter p sengekanten og vugger den hylskrikende lille babyen min p fanget, for heller ikke i dag fikk jeg han til stoppe. Trene sitter lst hos meg, og nr jeg sjekker klokken viser den 03:00 p natten. Det knyter seg i magen min fr jeg sier til pappaen til guttene vre med grt i stemmen at jeg ikke orker mer. Fredrik tar over og jeg kjenner p en stor flelse av hplshet fr jeg forlater rommet og gr i retning badet vrt. Jeg m bare ha en pause fra grtingen.

Jeg orker ikke se p meg selv i speilet nr jeg kommer inn p badet. Jeg vet at jeg mildt sagt bde er og ser preget ut av situasjonen. Hret mitt er i en dott p hodet og jeg sklir sakte ned inntil baderomsveggen og setter meg ned inntil den. Jeg kan fortsatt hre babygrt i det fjerne. Jeg tar opp mobilen i ren desperasjon og Googler. Jeg ender opp p en engelsk side hvor det str noe som hvordan f babyen din til stoppe og grte

En video fra et barnehjem i Kina dukker opp midt p siden omringet av tekst, og jeg trykker play. 

Jeg leser som en desperat p siden mens videoen spiller av i bakgrunnen. Et rom fullt av barnesenger, hvorav det er en baby i hver av dem. Rommet virker endelst, for det er s mange. Jeg prver skru opp lyden p mobilen min, men s oppdager jeg at den allerede er p fullt. For det er s stille, s stille. I et rom fullt av babyer.

Noe virker ikke helt riktig.

Jeg leser videre og finner grunnen. Det er ikke noe galt med lyden p mobilen min. Det er s stille fordi babyene slutter grte, de slutter lage lyd nr de etter en eller flere uker med intens og sr grt innser at det ikke kommer noen for trste dem.

N kan jeg fle hjertet mitt briste der jeg sitter p baderomsgulvet som et totalvrak. Jeg brast ut i grt.

Det er s tft vre forelder noen ganger, og man kan bli s desperat og utslitt at man til slutt ikke vet hva man skal gjre. Men den kvelden gjorde noe med meg, enda hvor utslitt og preget jeg var. Jeg skal alltid vre der og trste og passe p, og babyen min skal aldri mtte vre i tvil om han skulle f den trsten et hvert barn fortjener.

For grt er babyens sprk, og jeg skal alltid komme nr babyen min roper p meg.

LA BARN F VRE BARN

God kveld alle sammen! I dag har jeg hatt noen timer alene med barna mens Fredrik var hos en kompis. Vi hadde noen veldig fine timer sammen, selv om barna ble s glade og fornyde da pappaen deres endelig kom hjem igjen etter timene hadde gtt. Tiden gikk veldig fort i dag, men det gjr den ogs nr det gr i ett. Barna har lekt masse med hverandre og har lpt/krabbet i alle retninger, s jeg satte meg rett og slett ned med dem med en koselig Disney-film p skjermen. Da ble det rolig en liten stund i hvert fall, de lo og koste seg, helt til Leo fant ut at hoppe i sofaen var hakket morsommere enn sitte rolig og se p film. Haha!

Han elsker hoppe i sofaen, og jeg m innrmme at han ogs fr lov til det en og annen gang. Da han var yngre og ville hoppe i sofaen, s var jeg s redd for at han skulle sl seg at jeg ikke turte han f lov. Denne tendensen har jeg lagt merke til blant andre foreldre, ikke ndvendigvis med f hoppe i sofaen selvflgelig, men dere skjnner sikkert hvor jeg vil. Etter at han fikk lov har han faktisk falt ut et par ganger. Da reiser han seg opp igjen, spretter opp i sofaen igjen, og fortsetter med et stort smil om munnen sin.

Det har noe med hvordan ynene hans lyser opp nr han fr hoppe hyt, lpe fort, og utfolde seg - spesielt nr vi er ute og leker.

Jeg er nok kanskje vrt veldig hnemor av meg tidligere, men har vrt bevisst p det og reflektert mye rundt det. Og jeg synes at barn fr f vre barn. Barn br f leke, klatre, lpe, og sl seg.

N mener jeg ikke brekke armer og ben, men f skrubbsr p knrne fordi de har lpt ute i hagen, noen blmerker her og der etter ha falt ned under lek og moro - det er ikke farlig og gr helt fint. Det er viktig for meg at barna alltid skal f lov til utfolde seg, klatre og lpe s mye de bare vil. Ja, de kommer til sl seg en og annen gang. Barn leker og barn slr seg - snn er det bare. Jeg kommer alltid til vre der og trste og passe p, men jeg tror ikke den morsomste leken for barna er nr de knapt fr utfolde seg en gang fordi mamma og pappa er livredde for at de skal falle og sl seg. 

Hper dere fr en kjempefin avslutning p helgen!

HVA I ALLE DAGER ER DET SOM SKJER?

Tidligere i dag fikk jeg nesten sjokk! Jeg vknet opp i formiddag, og klokken var 13.00. Jeg hadde riktig nok vrt vken i mange timer fr jeg la meg igjen ca 2 timer fr jeg vknet opp, men likevel. Det knt seg i hele magen min da jeg ser i sengen til Noah og at den er tom. Jeg reiser meg opp i all hast fr jeg endelig vkner ordentlig opp i hodet mitt ogs. Jeg m ta meg sammen for ikke le av min egen reaksjon p at sengen hans er tom, nr jeg kommer p at Noah ble hentet for flere timer siden, og at han er p besk hos farmoren sin. Borte fra meg p ordentlig for andre gang over flere timer! Jeg har alltid vrt ganske fjern med en gang jeg vkner om morgenen og ellers, men i dag ndde det nye hyder synes jeg. Haha! Jeg er s vant til at Noah alltid ligger i sin seng etter at jeg har sovet eller vi har sovet sammen s jeg ble jo faktisk oppriktig redd et sekund.

Jeg har derfor gtt med flelsen av at jeg er glemt noe i hele dag. Nr jeg spiste lunsj helt alene og uten en baby p fanget flte jeg at jeg hadde glemt noe, og for ikke snakke om nr jeg var p butikken! Jeg flte meg helt naken uten vognen og Noah p butikken. Nei, det har rett og slett vrt s rart at han ikke har vrt med meg i hele dag slik han pleier. Jeg merket det nok spesielt godt nr jeg sto i dusjen og s av ren vane skrudde av dusjen etter et par minutter der inne fordi jeg trodde jeg hrte en baby som grt.. Jaja, det er heldigvis innafor  vre litt fjern nr man sover veldig lite til vanlig og man fortsatt kan skylde p ammetka, noe jeg virkelig hper.

N sover Noah stt i sengen sin, og jeg fler meg faktisk for frste gang p flere r som noe som kan minne om vre opplagt og uthvilt? Haha, denne flelsen skal virkelig nytes! Hper dere fr en fin tirsdagskveld, s snakkes vi litt senere!

BARNEFRI!

Hei dere!

I dag har Fredrik og jeg litt barnefri. Eller, ikke helt barnefri da - vi har fortsatt lille Noah her hjemme, men med kun ett barn her fles det sannelig ut som barnefri. Nr han sover s kan vi sitte og gjre ingenting, og det er vi ikke helt vant til for si det snn. Jeg har sovet litt ekstra, dusjet litt og prvd lade opp litt til den nye uken vi har foran oss. I tillegg var jeg en tur ute i stad for kjpe norske jordbr. Da jeg kom hjem spiste Fredrik og jeg jordbr med flte og belgiske vafler med sjokolade. Noah fikk smake litt jordbr (Han likte det selv om det ikke ser slik ut p bildet av han, haha!) fr han var nede p gulvet igjen for leke.

Som dere kanskje allerede vet s begynte Noah krype for en god stund siden allerede, men n har han ogs begynt krabbe smtt! Det er s gy!! Jeg er s stolt av han n, og det samme er Fredrik. N ligger han hos Fredrik og slapper av fr han skal ha sin andre lur i dag. Han har vrt en stor solstrle i hele dag, han er alts s glad. Det smitter veldig, og jeg tror vi kommer til f en veldig fin sndag videre.

Leo har vrt borte et par timer n, men herregud som jeg savner han allerede. Det fles s tomt ut her hjemme uten han, og det merkes godt at vi mangler noen! Men han koser seg nok veldig mye, s vi fr bruke tiden til slappe av og ha litt egentid enn s lenge. N sovnet akkurat Noah p Fredrik sitt bryst, s jeg skal g og legge han i sengen sin s han kan sove godt videre. Vi snakkes igjen litt senere i dag, jeg hper dere fr en like fin sndag som oss ♥

Klem

"TENK OM HAN BLIR HOMO!"

Det er s mye snakk om alt det sm jenter m vokse opp med i dagens samfunn. Men i dag vil jeg si noe om hva sm gutter m vokse opp med.

For jeg opplever nemlig at det er veldig lite spillerom hva angr kjnnsrammene vre nr det kommer til gutter. Jenter derimot? Vil du vre en liten prinsessejente, s er det helt greit. Vil du vre en liten guttejente, s er det ogs helt toppers. Men gutter? De blir s og si begrenset til vre sm tffe gutter. For gutter kan da ikke leke med dukker, snikprve sminken til mamma, eller f lov til kle seg i rosa? Disse frasene mottas gjerne med advarsel fra fremmede eller bekjente og avsluttes med setningen: "For tenk om han blir homo!"

For ja.. Tenk om en av mine sm gutter skulle vise seg vre homofile. Hva da? Ja, det ville jo forandret snn ca.. Ingen verdens ting!

Jeg elsker ikke klrne guttene mine har p seg eller det faktum at strstemann elsker leke med biler og traktorer. Jeg elsker det mennesket de er. Om det skulle vise seg vre homofil, heterofil, bifil, transseksuell - det er virkelig ikke av betydning! Jeg har aldri forsttt meg p de som kaster ut barna sine i tenrene nr barnet over lang tid har oppdaget at det ikke er jente slik det ble fdt som, men en gutt. 

Kjre mamma som har et transseksuelt barn som du har kastet ut. Husker du ikke at du satt spent og gravid p legekontoret nr du skulle ta ultralyd, mens du klemte din kjre hardt i hnden fordi du var nervs? Kjnnet betydde ingenting, sa du. Du ville bare ha et friskt barn. Jeg har et sprsml til deg. Nr sluttet det vre det viktigste?

Sm barn bryr seg dessuten ikke om "gutteting" og "jenteting". Ikke i utgangspunktet, ikke fr de blir oppdratt med holdninger som gr p nettopp dette. For barn ser ikke farger som "gutte og jentefarger" de ser bare farger, lek og moro.

I oppveksten til barna mine s skal mine gutter f lov til kle seg i de klrne de vil, mtte det vre rosa eller bltt, eller begge deler. I oppveksten skal de f leke med sminke, dukker, biler, lego, og hva enn de vil leke med. Fordi begge snnene mine er den de er, og den de er, er god nok. Uansett. Ingen rosa leker, rosa blinkesko eller legning kan forandre p det. Og det vil jeg ikke ha skryt for mene. Hvorfor? Fordi du aldri ville skrytt til en jentemamma som lot datteren sin bruke bl blinkesko og leke med bl leker. Derfor.

2-ringen min har sett meg sminke meg en del ganger n, og i dag tidlig var han nok en gang oppe i sminkebagen min. Han hadde bommet litt med leppestiften i ansiktet sitt, men kom i en rasende fart bort til meg for forske igjen p mammaen sin. "Tenk om han blir homo!" er det sikkert noen som tenker. Vel, jeg hper ikke det kommer som en stor overraskelse p srlig mange at man ikke blir homo av sminke seg. Men snn uavhengig av det - Hva s?! Hva s om et av barna mine skulle vise seg vre homofile? Er barna mine lykkelige, s er jeg lykkelig. S enkelt er det faktisk!

LIVET FR OG ETTER BARN

En tur p butikken fr barn:

Spaserer rolig inn i butikken og plukker med meg en og annen vare. Mter p noen jeg kjenner, snakker med dem. Gr deretter rolig til kassen, betaler, og mot utgangen igjen. The end.

Etter barn:

Jeg kommer lpende s fort beina mine klarer inn etter 2-ringen som lp fra meg og vognen med babyen i rulletrappen opp til selve butikken. 2-ringen synes det er hysterisk morsomt at jeg lper etter han og ler s han nesten ikke fr puste. Jeg fr omsider tak i han fr han lper avgrde igjen, og jeg skimter kun toppen av hodet hans bak alle radene av varer og frysedisker der inne mens han lper. Jeg sprinter forbi radene og rsker meg med meg det jeg skal ha med babyen p armen fr jeg bestemt fr kommet meg (med barna i behold) ut til betale. Babyen hylgrter og er utlmodig i vognen, og 2-ringen kaster seg p gulvet i trass fordi han m vente med f smoothien sin til de har skannet den i kassen. Forstelig nok, det tar jo tross alt 2 sekunder. Kommer levende ut og takker Gud. Kommer hjem og innser at jeg har glemt kjpe det jeg i frste omgang dro p butikken for kjpe..

Se p tv med kjresten fr barn:

Ser to filmer p en kveld, sett ferdig 10 serier, pbegynt 3 nye, og lest manuskriptet til alle sammen.

Etter barn:

"Du Fredrik? Vi skulle ikke sett den skrekkfilmen vi snakket om her om dagen, som skulle g p tv n snart? Det var vel i kveld, var det ikke?"

"Jessica, den gikk p tv for TRE uker siden!"

En vanlig morgen fr barn:

Jeg strekker ut armene og setter meg opp i sengen rolig i flanellpysjen min. Jeg gjesper litt fr jeg ser p klokken og oppdager at den er 11.30.

Etter barn: 

Jeg vkner opp av et brak fordi lekebilen til barna gr i gulvet. Den l sikkert i sengen i lpet av natten og har falt ut, jeg har garantert ligget p den og det er nok ogs derfor jeg har s forbanna vondt i ryggen. Jeg pner de trtte ynene mine som fles som klistret igjen, men vent? Det er fremdeles helt sort. Det tar meg et par sekunder fr jeg innser at 2-ringen sitter p ansiktet mitt. "Mammaaa!" roper han ut. Jeg setter meg opp og samboeren min sover enda som en stein, klokken viser 05:30 og babyen smiler som aldri fr mens han iherdig prver spise opp hret mitt.

Lage avtaler med venner fr barn: 

Sender melding og spr om vi skal dra ut og spise samme kveld. Drar deretter ut og spiser samme kveld.

Etter barn:

"Kan dere treffes neste uke p torsdag? Vi kan spise lunsj og-"

"- Nei, det gr ikke, da drar vi bort. Men neste helg der igjen da?"

"Det passer ikke for oss.. Hva med 10 mars 2021?"

Alenekveld med kjresten fr barn:

Stearinlysene blafrer p bordet og belysningen er dempet. Maten str ute p kjkkenet og gjr seg selv, og filmen str p i bakgrunnen. Vi starter kysse fr samboeren min spr meg "Sikker p at du ikke vil se, det er jo favorittfilmen din?"

"Samme det vel, har sett den tusen ganger fr uansett" svarer jeg.

Etter barn:

Vi ligger i hver vr ende av sofaen. Jeg kan skimte at samboeren min har ynene igjen liggende p sofaen i den andre enden, og med trtt stemme spr han meg: "Sikker p at du ikke se, det er jo favorittfilmen din?"

"Samme det vel, har sett den tusen ganger fr uansett" sier jeg sekundet fr jeg sovner p sofaen.


Klikk gjerne p "liker" knappen under dette blogginnlegget om du likte det!

JEG GLEDER MEG S MYE!

Hei alle sammen! 

I dag tenkte jeg avslre hvor og nr vi skal p ferie! Det blir (som en av dere ogs foruts) ikke Fredrik som blir med oss, men min mamma. Fredrik har ikke flere ferieuker heller, men han synes det er helt greit for han, han ville helst vente med utenlandsferie til neste sommer igjen s det passer jo veldig greit egentlig. Det har hele tiden vrt opp til han - og jeg synes det bare er kjempekoselig reise med mamma og barna, og at hun fr oppleve deres frste ferie sammen med oss.

Vi reiser allerede om 51 dager, den frste uken i september. Vi skal til Alcudia som ligger i Spania p et kjempefint og veldig barnevennlig hotell! Jeg gleder meg alts s mye, og det blir jo frste gangen jeg blogger fra utlandet ogs, s det kommer til bli gy ta med dere p det. Jeg gruer meg litt til flyreisen siden jeg aldri har reist med barn fr p fly, men jeg satser p at det gr greit med litt barneserier, noen morsomme leker, og masse tlmodighet. Jeg tror at spesielt Leo vil f mye glede av denne turen, og jeg fler meg ogs faktisk veldig sikker p at vi skal klare gjre det helt herlig for Noah vre p ferie ogs. 




Vi har hatt en dag med veldig vekslende vr i dag. Fredrik har jobbet sent de to siste dagene, s jeg er ganske sliten n og veldig klar for legge meg s fort jeg kan. Haha! Frst str en liten treningskt for tur for min del, det skal faktisk bli godt etter en lang dag. Ha en fin onsdagskveld videre!

DET VIL ALDRI BLI DET SAMME IGJEN.

For en fantastisk dag vi hadde med barna i gr. Den beste p lenge! Det var s nydelig her i Larvik, som dere kan se p bildene, og ssteren min og mamma kom i tillegg p nok et overraskelsesbesk kvelden fr, s vi tilbrakte hele dagen i gr med dem. Fredrik var hjemme deler av dagen alene s han fikk litt fred, han har sttt opp tidlig flest dager denne uken allerede, s det var nok godt for han f litt ro, selv om han hadde savnet oss da vi kom hjem igjen!

Noen ganger gr det litt opp for meg at jeg aldri kommer til vre "alene" igjen, og at barna alltid vil vre med meg. Om ikke fysisk, s er de alltid i tankene og bekymringene mine - og det vil de nok trolig alltid vre. Det vil aldri bli "bare meg" igjen, slik det var da jeg var 14 og 15 r, og slik mange har de i de fleste rene sine frem til de i voksen alder fr barn. Livet slik jeg kjente det for et par r siden vil aldri vre det samme noen gang igjen, og det er en s merkelig tanke! Samtidig synes jeg det er rart bare tenke p at det kun har vrt meg en gang ogs, og at den plassen som barna har i tankene mine n, tidligere kun ble fylt opp av meg selv, sminke, og enda mer om meg selv.





Det snakkes mye om at man "burde leve livet litt" fr man fr barn. For alle skal d en dag, men det er ikke dermed sagt at alle lever. Nr man fr barn fr man hre at livet er over, men jeg fler at livet mitt frst startet da jeg fikk barna mine!

SER JEG GRAVID UT?

Hei alle sammen! Noe av det verste med blogge, er at man alltid vil f noens meninger som ikke er skrevet p en spesielt hyggelig mte, slengt i ansiktet selv om man ikke ber om det. Jeg har begynt kjenne igjen dette godt n etter et par r som blogger, men noe av det jeg har opplevd mest er kanskje f bemerkelser p at jeg ser gravid ut p enkelte bilder, eller sprsml om jeg er det fordi bildet det gjelder kanskje er tatt i en uheldig vinkel eller at jeg er veldig oppblst. Jeg tror jeg er litt yrkesskadet, fordi det frste jeg tenkte da jeg s bildet under av meg, var at jeg kom til f denne kommentaren etter jeg hadde publisert dette blogginnlegget. Haha!

Snn er det kanskje gjerne nr man er mammablogger og har flere barn ogs da, da er det nesten ingen overraskelse om man blir gravid p nytt for leserne. Eller tar jeg feil? Selvsagt er det snn at alle bilder ikke blir like bra og heldige, det kan ha mange rsaker. Og snn er det selvflgelig ogs for meg! Men jeg velger p tross av dette fortsatt poste de bildene, fordi jeg er trygg p meg selv.









Vi har hatt noen fine sommerdager de siste dagene her i Larvik og nyter all tiden vi har sammen, og sammen med de nydelige barna vre. I dag startet dagen klokken halv seks p morgenen, og med kun tre timer p yet kan man si at jeg var ganske trtt. Men barna fr meg likevel i verdens beste humr, og vi har hatt en kjempefin dag hittil sammen. De frste timene lot jeg vre vekke Fredrik ogs, slik at han fikk litt svn - noe jeg vet han trengte!

Fordelen med st opp s tidlig er at man fr veldig mye ut av dagen, noe jeg har lagt godt merke til. Derfor gleder jeg meg veldig til resten av denne torsdagen, rett fr helg! Vi snakkes senere i dag!

ET STORT SJOKK!

Det er juni 2014. Slutten av mneden nrmer seg med stormskritt, og juli er kun et par dager unna. Jeg dro fra feire 16 rs-dagen min med en avskjedsfest med vennene mine i Gjvik, til flytte til Larvik p under en uke.

Sommeren var i gang og sommerfuglene i magen var strre enn noensinne. Tenk, n hadde jeg flyttet helt for meg selv. Jeg som aldri trodde jeg kom til f lov til det, s streng som mamma og pappa hadde vrt tidligere. Jeg trodde de tullet da de sa ja til at jeg skulle f flytte til en ny by, tre timer unna hjembyen min. "Det verste som kan skje er at du m flytte tilbake igjen" sa mamma.

Jeg hadde kommet inn p linjen jeg nsket p videregende, og skulle endelig f g p samme skole som kjresten min. For en lettelse det var, etter 8 mneder i et avstandsforhold. Noe som definitivt tar p et ferskt forhold. Men hva betydde vel anstanden, nr noen betyr s mye?

Jeg husker flelsen nr kjresten min og jeg satt i den lille leiligheten min. Jeg husker alle klrne jeg ikke hadde pakket ut av flyttesakene enda. Jeg husker varmen, hva vi spiste til middag, hvilken shorts jeg hadde p meg. Vi s p utallige tv-serier hjemme hos meg, jeg var p shopping med kusina mi, og vi spiste haugevis av taco. Livet var s fint! 

Det var bare n ting som plaget meg: De rare magesmertene.

Men dette var ikke ordinre magesmerter. Ei heller var det menssmerter.

Det var du!

 



Kjre lille toringen min, n har det gtt tre r siden den gang. Du er det strste sjokket jeg har opplevd, og det mest fantastiske som kunne skjedd meg♥

FOR FRSTE GANG P LENGE..


God kveld dere! I dag har vi vrt p sommeravslutning i barnehagen til Leo, hvilket var veldig hyggelig. Vi mtte for vrig dra litt tidligere enn frst antatt da Leo og spesielt Noah begynte bli slitne begge to, vi kom dessuten en del fr tiden, s vi fikk en fin sommeravslutning alt i alt. N er det kun to dager igjen til Fredrik og Leo har fri - Fredrik fra jobben sin, og Leo fra barnehagen. Det er s gy tenke p!

For frste gang p lenge trenger jeg litt hjelp av dere i dag. Jeg har s utrolig mye morsomt planlagt fremover p blogg-fronten, men i dag vil jeg stille dere noen sprsml likevel. Hvorfor flger akkurat du bloggen min? Har dere forslag til spesifikke innlegg dere savner p bloggen? Hvilke innlegg liker dere best, og hvilke vil dere se flere av? Jeg vil kun at bloggen min skal bli bedre, og da trenger jeg jo deres hjelp ♥

N skal barna legge seg og sove, s dette ble bare en liten bloggoppdatering. Jeg skriver til dere litt senere i kveld, og hper dere har kost dere like mye i fint vr som det vi har i dag!

MITT NESTE KAPITTEL

Hei alle sammen.

Det er litt skremmende tenke p noen ganger, men bloggen min har jo blitt en utrolig stor del av livet mitt og hverdagen vr. Ikke i den forstand at jeg deler alt vi gjr og alt som skjer her hjemme, men i den forstand at den er blitt en stor del av meg. Jeg gleder meg til skrive til dere hver dag, jeg er glad og gleder meg til dele gode nyheter med dere, og jeg gruer meg og er trist nr jeg m dele drlige nyheter her p bloggen.

For meg er det kanskje lett glemme at hvem som helst faktisk kan lese alt jeg skriver. Jeg ser hvor mange som er innom bloggen min hver dag, men samtidig blir det enkelt for meg bare tenke at tallene over hvor mange som har vrt innom, bare er tall. Jeg klarer ikke helt forst at de samme tallene er mennesker, at de tallene er dere lesere, og jeg blir s ydmyk og takknemlig nr jeg virkelig tenker over at dere leser det jeg skriver hver dag, og at dere klikker dere inn p bloggen min og flger livet mitt som mamma sammen med barna.

Jeg har nok delt mye som jeg aldri trodde jeg kom til dele med s mange, spesielt nr jeg ikke en gang aner hvem mange av dere er. Jeg har skrevet veldig mange personlige blogginnlegg siden jeg startet opp bloggen, og jeg har vrt pen om mye helt fra start. Det er litt rart tenke p at dere vet s mye om meg, men at jeg vet ganske lite om hver og enkelt av dere. Jeg kjenner gjerne igjen navn som gr igjen i kommentarfeltene her p bloggen og i "likes" p Instagram, men jeg kjenner jo ikke dere p den mten dere kjenner meg.

Jeg ser p bloggen min som en dagbok, selv om den har tilskuere som flger med, s er jeg fortsatt rlig om hvordan jeg har det, hvordan jeg fler ting, hva jeg tenker, og gjerne ogs hva jeg har gjort samme dag, eller hva jeg har planer om i fremtiden. Livet mitt endrer seg, og jeg har vrt gjennom mange kapitler som dere ogs har ftt ta del i. Mye har endret seg siden den gangen jeg startet bloggen, og livet mitt endrer seg stadig enda mer. 

Jeg skal begynne p skolen igjen neste r, og er ganske bitter over at jeg ikke fikk gtt ferdig frste videregende da jeg var gravid og 16. Jeg spurte faktisk rdgiveren min p skolen om jeg hadde mulighet til ta skoleret p deltid eller ha hjemmeundervisning til formen ble bedre, siden jeg var s utrolig drlig da jeg gikk gravid med Leo. Men det var det visst ingen muligheter for i det hele tatt, enten mtte jeg starte p fulltid p skolen, eller s mtte jeg g ut i tidlig permisjon fra skolen eller bare droppe ut. Jeg ble fortalt at det ikke var noen andre muligheter.

N i ettertid har jeg ftt vite at det er fullt mulig dele opp et skoler, og/eller i tillegg f noe hjemmeundervisning. Alt kommer an p grunnen, og om den er god nok til f det. For vre helt rlig, s vil jeg faktisk si at vre nesten 3 mneder gravid nr man starter frste ret p videregende - og i tillegg vre s drlig at man kaster opp p vei til skolen nr man prver dra flere dager p rad, virkelig er en godkjent grunn i mitt hode. Jeg var i tillegg p flere mter med rdgivere og andre p skolen, siden jeg s gjerne ville fortsette selv om formen min var elendig. S jeg skal ikke legge skjul p at det er veldig bittert. Men det er ikke noe gjre med det n, det er for sent dessverre.

Skolen gleder jeg meg veldig til, jeg savner faktisk g p skolen. Jeg m jo ogs si at selv om jeg mest gleder meg for min egen del, s gleder jeg meg litt til bevise en gang for alle at jeg selvflgelig skal ta meg en utdannelse. Uansett vet jeg at det er mye annet som kommer til skje i livet mitt fremover fr den tid ogs, og jeg har mange kapitler foran meg som jeg nesten ikke kan vente p. Vi skal ogs kjpe hus etterhvert, vi skal oppleve ting sammen, dra p ferier, og kanskje en dag gifte oss ogs. Det stresser vi for vrig ikke med. 

For aller frst skal vi nyte her og n. Det er ikke en uke en gang siden jeg fylte 19 r, og jeg synes livet p mange mter gr veldig raskt. Jeg fr mange sprsml om fremtiden, hva planene mine er, og hvor jeg ser meg selv om 5 eller 10 r. Jeg har ambisjoner og ml jeg skal n, men sannheten er ogs at alt kan skje. Livet kan bli snudd p hodet fr du vet ordet av det. Det har jeg jo til og med ftt erfare fra fr av! Men jeg vet at selv om jeg ikke aner hva som kommer til skje i mitt neste kapittel, eller hva det innebrer - s er jeg klar for det. Og jeg gleder meg til la dere ta del i det ogs.

KJRE DRLIGE MAMMA

Kjre drlige mamma. Jeg s deg da du plukket opp Iphonen i barnehagen da du skulle hente 4-ringen din, og hun ivrig prvde fortelle deg noe mens du irritert fortalte henne at "Mamma er opptatt". Du var nemlig for opptatt med sjekke mail og svare p tekstmeldinger. Jeg s deg da du gav etter for ditt hylskrikende barn i dagligvarebutikken og kjpte en iskrem til han rett fr middagstider, og jeg s deg da du mistet besinnelsen da han maste om flere etter ha spist den opp. Jeg s deg da du lot barnet ditt se p en eller annen dum og mange minutter lang barnesang-video p Iphonen din om og om igjen p bussen helt jeg gikk av p mitt stopp 30 minutter senere, mens du selv satt og slappet av med ynene igjen i nabosetet. Jeg s deg da du sint dro barnet ditt til side mens folk snudde seg, fordi hun ikke ville hre p deg da du sa nei til at hun kunne f den store, rosa prinsessedokka i lekebutikken.

Jeg vet at du s meg ogs, jeg vet at du lot merke til at jeg s deg. Men det er ting du m vite. For jeg aner ikke hvem du er, jeg kjenner deg ikke, ikke kjenner jeg historien din, og ikke kommer jeg til dmme deg.

For jeg s deg ikke da du vugget den minste babyen din i svn til klokken 04.00 i natt, og spratt opp med 4-ringen da hun vknet klokken 06:00, lagde frokost og smurte matpakker. Jeg ser ikke at du er alenemamma og at du ikke har sovet en natt sammenhengende p 3 r. Jeg s deg ikke da du dro fra barnehagen, la fra deg mobiltelefonen, tok med deg alle barna dine i parken og lekte mens mobiltelefonen din l igjen trygt i bilen din resten av kvelden.

Kanskje jobber du hjemmefra og det dukket opp en veldig viktig mail akkurat da du skulle i barnehagen for hente datteren din. Jeg ser deg ikke alle de andre timene i lpet av dagen som utelukkende gr av til lek med barna dine. Kanskje er et familiemedlem sykt, og du mtte lese en viktig beskjed du fikk akkurat da datteren mtte fortelle deg noe p vei ut fra barnehagen. Kanskje har det minste barnet ditt kolikk og du gjr s godt du kan for ikke la svnmangelen og utslittheten g utover de andre barna - men fikk nok da du var p lekebutikken med den eldste datteren din da hun maste om den store, rosa prinsessedokka.

Du kjenner ikke meg og jeg kjenner ikke deg. Men jeg s deg da det skjedde, og jeg har ingen rett til dmme deg ut i fra noen f yeblikk, nr jeg ikke ser deg de resterende yeblikkene samme dag, samme uke, og samme r.

Med vennlig hilsen,

mammaen som ogs har en Iphone som er flittig brukt, som ogs har gitt snnen sin is fr middagstider fordi hun var utslitt samme dag, og ikke orket ta opp kampen, og som nsker at vi skal slutte rulle med ynene til hverandre og dmme hverandre. For helt avhengig av hvilket yeblikk du ser meg i lpet av en dag, s kan jeg vre en drlig mamma jeg ogs!


Klikk gjerne p "liker" knappen under for spre blogginnlegget videre. Inspirasjonskilde HER.

SANNHETEN OM KEISERSNITT

Det at jeg har hatt to keisersnitt, sier veldig mye om meg. Alle vet jo at kvinner som blir gravide, de kan ogs fde. Unntak finnes ikke. Kvinner har fdt i tusenvis av r, helt siden tidenes morgen - s det er en selvflge at alle som blir gravide ogs kan fde naturlig. For det er jo heldigvis ikke snn at kvinner har ddd under fdsel siden tidenes morgen ogs, fordi man ikke har hatt noe alternativ til vaginal fdsel.

Jeg er en av de svake kvinnene, en av de som tok "den lette utveien". For ekte kvinner fder selvsagt naturlig, det er jo noe alle vet. Det var akkurat det jeg tenkte da jeg l og ble skret opp i bukveggen min p operasjonssalen mens jeg fikk ekstra oksygen fordi jeg var i ferd med  besvime "Dette er jammen meg en enkel utvei!"

Ikke fikk jeg se mitt frste barn p flere timer etter keisersnittet heller. Det var virkelig s enkelt og behagelig og ligge uten babyen min i flere timer, de frste timene av min snns liv. Superenkelt! Men snn er det nr man tar den letteste utveien.  vre en ekte kvinne er derfor definitivt veien g! Dumt at alle tusen kvinner der ute som ufrivillig eller frivillig tar keisersnitt ikke tenker p det. Hvorfor trosser de ikke bare anbefalinger fra overleger og leger som naturligvis ikke har peiling p hva de snakker om? Kan de ikke bare fortelle hodet til babyen sin at det ikke kan vre for stort, eller at skuldrene deres ikke fr lov til vokse seg s brede slik at de kommer seg ut den naturlige veien.. Hvor vanskelig kan det vre?


Dette er arret mitt. Jeg ville i utgangspunktet aldri ha noe arr, men jeg er likevel veldig stolt av det. Fordi jeg har fdt, og jeg feirer FDSELSdagen til barna mine selv om de kom ut av magen min istedenfor den naturlige veien. Jeg flte meg som pkjrt av fem busser rett etter hverandre, og var i store smerter flere dager etter at magen min ble skret opp og det ble dratt ut et menneske av pningen. To ganger. Hper det hres enkelt ut, for det var jo som dere skjnner akkurat som vre p ferie. Jeg ble fysisk tvunget ut av sykehussengen fordi jeg p grunn av smertene ikke klarte st p beina mine. Men jeg har tatt den letteste utveien, m vite.

S kjre kvinner dere ute, hvis dere i likhet med meg ogs tok den lette utveien med ta keisersnitt, vi er blitt avslrt. Vi er ikke ekte kvinner og kan vel like gjerne lre oss og leve med det.

FAMILIEFORKELSE?







God kveld alle sammen!

Aller frst, nei, det er ikke en baby til p vei (enda) 

Men Fredrik og jeg har snakket om at vi nsker at barna skal vokse opp med dyr, ettersom vi selv gjorde dette begge to, men n som vi leier har vi ikke muligheten til skaffe oss noen. Da jeg enda bodde hjemme hos mamma og pappa hadde vi to katter, og jeg synes faktisk det er utrolig mye selskap i dyr. Det er vel noe av det jeg har savnet mest etter jeg flyttet hjemmefra!

Fredrik vokste opp med hunder, og vil derfor ha hund, men jeg synes hund virker som s utrolig mye mer ansvar enn hva en katt gjr. Vi var vel egentlig enige om at vi ville ha en katt som skulle hete lunsj, men det var fr vi fikk barn s n er jeg veldig usikker. Det blir vel uansett en stund til, men av og til frister det s mye at jeg bare fr lyst til dra og hente en liten katt p et omplasseringsenter eller lignende, det kunne gi en katt som har hatt en tff start p livet et godt liv m jo bare vre helt utrolig givende.

Jeg husker en gang at noen jeg snakket med sammenlignet det ha barn/baby med ha en katt. Alts, jeg har hatt begge deler og klarer ikke se sammenligningen i det hele tatt, et barn er da penbart noe annet enn et dyr. Men det betyr jo ikke at en katt eller andre ikke kan vre mye ansvar. Det blir vel uansett en stund til uansett, s det meste slipper jeg tenke p allerede n! Og s m vi jo tenke oss veldig nye om fr det eventuelt skjer at vi tar en slik avgjrelse. Men jeg vet allerede at dyret ville ftt det godt hos oss, og spesielt med Leo som hadde passet p! Haha, han er allerede skikkelig opptatt av dyr, han elsker alle slags dyr. Han begynte faktisk hylgrine her om dagen da Fredrik mtte drepe en gigantisk edderkopp som hadde kommet seg inn p kjkkenet vrt. Haha!

Men tenk det da, enda et lite familiemedlem! Det fr holde med tanken enn s lenge, men da hadde jo virkelig familien vrt komplett ♥ Ha en god helg da dere, vi snakkes litt senere!

HADDE ALDRI TRODD JEG SKULLE SI DETTE..

Det er mildt sagt mye jeg aldri trodde jeg kom til si, som jeg daglig sier til ett eller begge av barna. Haha! Det hender at Fredrik og jeg bare m se p hverandre og riste litt p hodene vre, og s ler vi mye av det i ettertid. For det blir alts s mange morsomme setninger. Ikke s merkelig egentlig, nr de sm tullingene vre gjr s utrolig mye rart!


"Nei Noah, du kan ikke spise bleia di eller vtserviettene"

"Nei Leo, vi kan ikke bare g i bleie, vi m ha p oss klr nr vi skal g til barnehagen" (Hvorp han hyler og kaster seg i gulvet, en helt vanlig morgen her hjemme, haha!)

"Leo, du kan ikke sleike p tven!"

"Du kan ikke sleike p gulvet i gangen heller, Leo"

"Noah, ikke spis p armen til broren din"

"Nei Leo, du kan ikke sove med femten pinner fulle av smkvister og lv fra hagen i senga di"

"Ikke stikk tannbrsten din i toalettsklen, Leo!"

"Noah, ikke bit i pappa sin nese fordi du tror det er mat!"

"Leo, du fr ikke lov til vekke mamma klokken 06:00 om morgenen ved  sl tomme colaflasker fra kjkkenet i hodet p henne" Sitat Fredrik.

TRIST, MEN SANT..

"Er det virkelig over allerede?" Sier jeg for meg selv, mens jeg ser bort p Fredrik. Babytiden! h. Det er faktisk i ferd med vre helt over. I dag har nemlig Noah krpet for aller frste gang. Han klarte s vidt dra den 10 kg's lille kroppen sin bortover gulvet og det er jo bare s herlig se. Jeg liker for vrig kalle barna babyer frem til de er mellom 1 og 1,5 r - men likevel. Det merkes nr de sm lenger. Liten, men samtidig stor.

Den tiden hvor han l p gulvet og bablet og pludret i vei for seg selv, den er helt klart forbi! Nr du merker at den lille babyen din trenger deg mer enn det du trenger deg selv. Jeg vet ikke hva det er med de frste mnedene med ny baby i hus, men bare det vre s viktig for noen at de er helt fortapt uten deg... -Akkurat det er jo ikke direkte det fine ved det da, det fine er kunne gi barna all tryggheten og all kjrligheten de trenger.  vite at man er en god forelder. En god mamma. En god pappa. En som den lille vet at alltid er der, og som babyen stoler s mye p at tar godt vare p seg ♥

Den lille babyen din som du vet at elsker deg ubeskrivelig hyt, selv om han eller hun ikke kan si det med ord. Jeg har alltid vrt veldig omsorgsfull, s det vre mamma kunne i grunn ikke passet meg bedre.





For vre helt rlig s synes jeg det er litt vemodig, og nr jeg tenker tilbake s syntes jeg det da Leo kom i den alderen ogs. Det er litt vemodig at Leo ikke vil ha noe hjelp fra meg lenger ogs i den alderen han er i n. Trist, men sant! Likevel er det en herlig alder Noah er i ferd med g inn i n ogs, og jeg tror vi har veldig mange fine mneder foran oss med alt han skal lre seg. Og jeg elsker jo se at Leo blir s stor, og hvordan han utvikler seg. Men det er noe som skjer nr man innser at barna ikke er babyer lenger alts, selv om jeg fortsatt fler Noah er en baby, s er han ikke skikkelig baby-baby. Det er jo s rart nr de vokser s mye at man ikke helt klarer flge med selv!

Jeg har hatt en strlende (bokstavelig talt) solfylt dag med barna i dag! Fredrik har jobbet overtid igjen, og vi er tilbake til hverdagen etter helgen. Som de har kost seg da! Bde med hverandre og med meg. En av de store fordelene med at barna vokser, er jo at de knytter et s herlig sskenbnd seg i mellom! Jeg gleder meg til flere slike dager fremover, men akkurat n er jeg s sliten og trtt at jeg vurderer og snart g og legge meg.. Gleder meg til oppdatere dere mer i morgen!

SLIK SER MAMMAKROPPEN UT:

Jeg br vel egentlig skrive om dette nr jeg har ftt samlet meg litt, men jeg klarer egentlig ikke helt la vre lenger!

Over alt p nettsider ser jeg Slik er mammakroppen eller Slik blir kroppen etter graviditet sammen med bilder av overvektige/strre damer med strekkmerker og hengemage. Hvorfor fler jeg at alle er enige om at dette er kroppen du fr etter du har ftt barn? Slik er det jo ikke ndvendigvis.

Mammakroppen ser ikke ut p en bestemt mte, p samme mte som at en kvinnekropp ikke ser ut p en bestemt mte. "Mammakroppen" er jo simpelthen en betegnelse p kroppen til en mamma.
Det er ikke slik at du m ha hengepupper eller hengemage for kunne vre stolt av at kroppen din har vrt gjennom graviditet og fdsel, selv om mange mdre fr det.

Jeg skjnner at man skal kunne si seg stolt, og det burde man ogs etter min mening, men det m man ogs kunne gjre selv om man ikke har hengemage. Jeg synes man skal kunne vre like stolt av en mage full av strekkmerker, som en mage helt uten strekkmerker.

Kan vi ikke bare la det vre med at alle kropper er forskjellige og kommer ogs til se forskjellige ut etter fdsel? M vi stigmatisere at kroppen kommer til se snn og snn ut bare fordi det er slik for mange av oss?

Vi kommer alltid til vre forskjellige, og vi m gjerne benekte det ved og bare poste bilder av gjennomsnittskvinnen, men det endrer fortsatt ikke det faktum at mdre ser ulike ut og har forskjellige kropper, og at det ikke er noen fasit p hvordan "mammakroppen" ser ut!

DET KOM IKKE SOM NOEN OVERRASKELSE!

Hei dere! Jye meg s mye kritikk jeg fikk etter jeg publiserte bilde av meg selv i en topp med Noah p sndag. Mange har klaget fordi jeg ikke har svart i kommentarfeltene, men jeg har ikke hatt anledning i det hele tatt. Da jeg logget meg inn p bloggen i gr hadde jeg ikke sjekket kommentarfeltet mitt p noen dager, og jeg hadde voldsomt mange uleste kommentarer, s det begynne svare p alle da har jeg ikke kapasitet til i det hele tatt. Det er som alltid like forferdelig at jeg kler av meg, og at det attptil blir synlig at jeg har pupper er jo tydeligvis ikke greit - men jeg er en 18 r gammel jente og det burde jo streng tatt ikke komme som noen overraskelse. Haha! Nr det er sagt forstr jeg at kritikken har sammenheng med at jeg skrev at man burde tenke over hvilke bilder man deler, men jeg tror mange blogglesere undervurderer meg og tenker at jeg er dummere enn jeg er. Hvilket jeg egentlig la opp til selv i det tilfellet her, s det tar jeg p min kappe.

SELVSAGT visste jeg i det jeg klikket p "publiser"-knappen at det ville hagle inn slike kommentarer. Det var overhode ingen overraskelse, jeg visste at det ville komme. Jeg sa det til og med til Fredrik da jeg viste ham bildet p forhnd. Noen synes det var ironisk at jeg la ved et bilde av meg i en liten topp nr jeg skrev at man burde tenke over hvilke bilder man legger ut, og det er jeg helt enig i. Det var undvendig legge ved det bildet, men akkurat da var jeg s lei av f kritikk uansett hva jeg sa eller gjorde, at jeg tenkte at det ikke hadde noe si, siden noen finner noe pirke p uansett.



Jeg har for vrig ikke tenkt til slutte poste vanlige bilder av meg selv fordi noen kan finne p legge bildene ut p datingsider. Skal man flge den logikken hele tiden kan man jo ikke g ut dren til slutt, fordi det alltid kan skje noe. Det betyr jo ikke at man ikke skal tenke over hvilke bilder man deler, men jeg tenker at det finnes en hrfin balansegang her, og at jeg burde finne den. Nr alt kommer til alt er det umulig beskytte seg mot alle uhyggelige ting uansett om man er blogger eller mannen i gata.

Og s vil jeg bare legge til en ting: Jeg kan fortsatt ikke fatte hvorfor motstandere av mammablogger og eksponering av barn, velger flge min mammablogg. Det er kanskje bare meg, men jeg pleier aldri og bevisst oppske ting jeg ikke liker/er i mot, og skjnner ikke helt hva det er godt for. Men for all del, alts! Nr noen klikker seg inn p bloggen min s setter jeg pris p det uavhengig av om du liker meg og bloggen eller ikke, det mener jeg oppriktig. De fleste bloggleserne mine er jo heldigvis fine mennesker.

Som dere ser har jeg en veldig blid gutt i dag her hjemme i dag, Leo er en tur hos farfar og "Mimmi", og jeg gleder meg noe voldsomt til helg. Har dere hatt en fin uke hittil? Jeg hper det ♥ Kos dere og nyt starten av helgen, s snakkes vi litt senere i dag!

BARNAS 17. MAI ANTREKK!

Hei dere!

I dag har jeg endelig blitt ferdig med 17. mai antrekkene til barna! I r har jeg faktisk kun kjpt to ting helt nytt, og det er skoene til Leo og skjorten hans. Det mtte jeg, i og med at han har vokst ut av alle skjorter og pensko han har. Det ble 390,- til sammen. Resten av antrekkene til guttene har jeg faktisk funnet rundt i skuffer og skap her hjemme. Man m ikke ha alt helt nytt til barna til en hver anledning, noen ganger holder det se i skuffer og skap, rydde litt p rommene deres og plutselig blir man overrasket over at man har klr man for eksempel har glemt,  som har ligget innerst i klesskapet, eller klr man finner igjen etter man ikke har sett dem p lenge.

Er det uansett noen som ikke bryr seg om de har p nye klr, gamle klr, arvet klr eller brukte klr - s er det jo faktisk barna! Det er jo s supert med gjenbruk, og se s fint da - Noah sitt antrekk er til venstre, og Leo sitt er til hyre. Jeg ble kjempefornyd, og er helt sikker p at guttene kommer til strle i antrekkene sine p den store dagen ♥





Jeg hadde helt glemt hvor stressende tiden fr 17. mai er. Haha! Men det er jo bare en s herlig tid. Jeg gleder meg stort til vr frst 17. mai med begge barna. P denne tiden i fjor var jeg jo gravid! Jeg hper vi fr en herlig feiring, noe jeg absolutt tror vi fr. nsker dere en kjempefin kveld videre!

JEG HAR GLEMT FORTELLE DERE..

.. At Noah var 7 mneder gammel p onsdag!! Hodet mitt er helt tkete om dagen, jeg som var helt overbevist og fullstendig sikker p at jeg hadde skrevet et blogginnlegg om dette samme dagen han var 7 mneder, alts den 10 mai. Men neida! Jeg er helt borte vekk, blir jeg egentlig noen gang mindre surrete? Virker ikke snn. Haha!




                    

Jeg la faktisk ut bilde p Instagram i gr (@Mammasom16). Herregud s mye han har forandret seg siden han ble fdt for 7 mneder siden.  N har han lrt seg sitte litt p egenhnd ogs, i en alder av 7 mneder. Bare to mneder senere enn storebror, hehe! Det er virkelig s morsomt og givende f ta del i hvor forskjellige de er, og hvor like de kan vre p noen omrder ogs. Jeg sammenligner de aldri, for de er to herlige, unike mennesker - men det er likevel uunngelig ikke legge merke til likheter og forskjeller ettersom tiden gr og jeg mimrer fra tiden da Leo var baby, og nyter ntiden nr jeg har baby nummer to.

Jeg ser allerede n, og har vel egentlig allerede sett en stund at Noah fr samme yne som Leo - som de begge har fra meg. Lysebl! Men jeg m innrmme at jeg fortsatt lurer p hvor det mrke hret deres blir av, haha! Fredrik er mrk blond og var platinablond i hret sitt da han var liten, og jeg har hatt mrkebrunt nesten s mrkt som sort helt siden jeg ble fdt. Rart, men gy se at begge guttene er noks lyse i hret. Verdens fineste er de begge i hvert fall uansett! 

Oftere og oftere n fr jeg hre at vi har ftt en av hver og at Leo ligner mest p Fredrik, og at Noah ligner mest p meg. Jeg fr hre daglig at Noah ligner s mye p meg, og det er jo s utrolig koselig! Noah er s blid om dagen at det skulle nesten ikke vrt mulig, og det er s gy f kjenne mer og mer p personligheten hans og hvordan han er. Det er utrolig mye som skjer i den alderen han er i n, og jeg mistenker at det blir rimelig travelt fremover! Hvilket bare er utrolig gy, selvflgelig!

 Herregud s heldige vi er som fikk akkurat deg inn i den lille familien vr, du er unik og vi elsker deg ubeskrivelig mye ♥

HELT ALENE I KVELD

Jeg ser p klokken. Den er 20:00, og barna sover stt i sengene sine. Noah ligger rolig og sover i vognen sin, og Leo like ved. Leo la seg uten en eneste protest i kveld, han spurte bare pent om han kunne sove i min seng, og i dag sa jeg ja for frste gang p en stund. Jeg vil ikke gjre det til en vane, men s lenge det kun er en gang i blant s synes jeg bare det er koselig. Nr han til og med legger til et iherdig forsk p si "vr s snill mamma" s mtte jeg si ja alts. Herlige Leo! Vanligvis er jeg nok en del strengere som mamma enn mange av leserne mine tror. Alts, jeg er ikke for streng heller - jeg tror p at det finnes enn mellomting. Jeg er ikke redd for sette grenser, og er mykere de dagene det trengs. Fleksibel, kanskje? Alt i alt anser jeg meg selv som en veldig omsorgsfull men rettferdig mamma.

Det er rart sitte her helt alene med barna sovende p rommet ved siden av meg. Ansvaret jeg har for dem forsvinner aldri, selv ikke nr de sover. Jeg kjenner p det hele tiden. Nr jeg er borte fra dem s kjenner jeg ogs p det. Jeg bombaderer mobiltelefonen til Fredrik med meldinger om alt han m huske p som har med barna gjre, samt en hel rekke andre undvendige ting som jeg vet at hen egentlig vet, og han svarer overraskende nok ogs at han allerede vet. Nr man ser meg sitte alene p toget slik jeg gjorde helgen for litt over en uke siden, uten barn - s tror jeg ikke jeg ser ut som det allmennheten assosierer med "en mamma" men igjen, definisjonen p en mamma har jo ikke noe med utseendet gjre.

Jeg fikk sprsml p togturen til Gjvik p fredag da jeg hadde med meg Noah om det var jeg som var mammaen hans. For "jeg s jo s ung ut!" De sprsmlene begynner jeg bli godt vant til, men likevel blir jeg litt overrasket hver gang det skjer. Jeg er jo mammaen hans, og han er ikke lillebroren min som jeg gr tur med, eller i dette tilfellet kjrer tog med. Men hver gang jeg er uten barn s fler jeg at andre ser meg slik jeg alltid fler meg. Jeg er ikke bare mamma. Jeg er kjreste, venninne, nabo, sster, datter, venn. Jeg har bare to herlige sm barn som venter p meg nr jeg kommer hjem igjen!


Jeg tok meg en dusj istad nr barna nylig hadde sovnet, og egentlig trodde jeg at jeg kom til mtte lpe ut av dusjen med sperester over hele kroppen 2 minutter etter at jeg hadde kommet inn i den, slik som jeg vanligvis alltid m gjre om jeg finner p g i dusjen etter at de er lagt for kvelden - mtte det vre 5 timer eller 30 minutter etter at de er lagt. Men i dag l de like fredfullt og sov da jeg kom tilbake. Fredrik er tilbake om et par timer og jeg gleder meg til se han igjen, s fr svn som vanlig bare vente til jeg blir gammel. Haha! Ha en veldig fin kveld ♥

ENDELIG FREMME!









Hei alle sammen! Hper dere har hatt en herlig start p helgen.

Fredrik dro hjemmefra i gr kveld rundt klokken 22.00, fordi han skulle dra til England med faren sin tidlig i dag og da ble det enklere snn. Jeg snakket med ham etter at han hadde landet i England og han gledet seg veldig til turen, det skjnner jeg veldig godt og jeg hper han koser seg. Jeg koser meg i hvert fall veldig!

Jeg var derfor alene med barna i natt og i dag tidlig, og fikk levert Leo avgrde i barnehagen fr jeg dro til Gjvik med kusina med og Noah. Vi hadde en lang, men helt OK togtur! Noah var veldig energisk og blid hele turen, fineste lille skatten min. Dessuten sov han en del ogs, og storkoste seg nede i vognen sin og p fanget mitt.

Det har vrt helt fantastisk vr i dag ogs, og jeg finner ikke ord dekkende nok til hvor deilig det er. Jeg har tatt inn p hotell n med noen venninner, min fineste bestevenninne blir 19 r i dag og det var i den anledning at jeg kom nedover til Gjvik, sammen med at det er godt komme hit til familie og venner n. I morgen blir det grilling hos ssteren min og samboeren hennes sammen med Noah, og det ser jeg veldig frem til. Jeg oppdaterer dere litt senere i kveld, og nsker dere en like herlig start p helgen som det jeg har ftt ♥

ET KOSELIG INTERVJU!

Hei dere!

Herregud, jeg tror jeg har veldig mange sinnatagger innom bloggen min n om dagen. Jeg hater at jeg lar meg provosere, men det forundrer meg at det ikke er mulig oppfre seg normalt p Internett, det er da en selvflge i dagliglivet. Jeg har vrt "the bigger person" og svart hflig uansett hvor ufine lesere har vrt med meg i Gudene vet hvor lang tid n, s n er jeg kommet dit at jeg tenker at respekt br g begge veier.  Jeg ville egentlig si tusen takk til de av dere som klarer vre hflige til tross for at dere kommer med kritikk eller kritiske sprsml, men helt rlig burde det jo vre en selvflge at alle klarer oppfre seg normalt, selv nr man kan vre anonym! Synes jeg da.

Jaja, tusen takk for at dere er innom til tross for drlig oppdateringer de siste dagene!  I dag har Noah og jeg vrt i Oslo en tur for et lite intervju med VGTV og et besk hos Nettavisen. Jeg sier i fra nr intervjuet er ute s dere kan f det med dere, jeg tror det blir veldig gy. Fra Larvik er det s og si to timer med tog inn til Oslo, s 4 timer av dagen vr har gtt av til reising i dag, men jeg synes det har vrt verdt det - for vi har hatt en skikkelig koselig morgen og formiddag i hovedstaden.


Jeg mtte ogs p flere lesere i dag som kom bort, det var kjempehyggelig! Det har med andre ord vrt lite negativt med denne dagen, alts. Kanskje sett bort i fra at lille Noah ville ikke sove s mye i dag, siden han ville f med seg alt som skjedde rundt oss. Oslo er jo s travelt! Det er s herlig se hvor mye han utvikler seg fra dag til dag n, i dag var han ikke like skeptisk til fremmede som han har vrt tidligere, og det er jo kjempegy se!

nsker dere en kjempefin onsdag videre, og klikk gjerne p "liker" knappen under om du skal f med deg intervjuet ♥

P DATE...

P date er jeg... Haha, aldri? Jeg har aldri vrt p en ordentlig date utenom med kjrester nr vi frst har blitt sammen. Har aldri tenkt at det er typisk norsk date, men hper at det blir det i fremtiden. Jeg fler kanskje bare at det er en koseligere mte bli kjent p enn ved sveipe p Tinder? Ikke vet jeg!

P stranden er jeg... Ogs ganske sjeldent! Okei, n hres jeg jo ut som en megakjedelig person som aldri er noen steder, men snn er det nr man bor i Norge og gr glipp av den ene ordentlige sommerdagen i ret. Haha!


Hos tannlegen er jeg... Helt avslappet. Jeg har ingen skrekk mot tannleger og synes egentlig bare det er en eneste stor lettelse ha vrt der.

Akkurat n er jeg... Opplagt etter en barnefri natt og hadde nesten sjokk nr jeg vknet og s p klokken da den viste 12.00!

P Snapchat er jeg... Veldig frem og tilbake! Jeg elsker egentlig Snapchat, og kan vre drlig i noen dager med oppdatere, for s bli kjempeflink til oppdatere. Haha, jeg m f orden p det der alts. Flg meg gjerne, Mammasom16 heter jeg - er veldig morsomt kommunisere med dere der inne, jeg svarer s godt jeg kan.

P kjkkenet er jeg... veldig ofte, flere timer om dagen! Det er kjempekos, selv om det noen dager nr jeg er trtt og sliten kan fles ut som et slit, s er det virkelig noe helt herlig ved samle familien rundt bordet for spise middagen sammen. h! Nr vi frst har vrt innom Snapchat for s snakke om kjkkenet, s la jeg faktisk ut bilde i gr p Snapchat av den hjemmelagde Csarsalaten min for se om noen ville ha oppskrift p bloggen i lpet av den kommende uken - og det var det mange som ville! Oppskrift kommer derfor neste uke. Jeg er blitt s glad i lage mat, da fra bunnen av, bde til barna og til Fredrik og meg. Men det betyr ikke at jeg nekter  spise frossenpizza fra frysedisken en og annen gang alts. Jeg er veldig matglad!


Bak rattet er jeg... Fravrende. Jeg har satt krav til Fredrik n, om han ikke har begynt p lappen til sommeren s gr jeg i gang. Vi har jo egentlig ingen hastverk med skaffe oss billappen (Selv om mange tror at det er ndvendighet man bare M_HA, selv om jeg p ingen mte benekter at det kan gjre noen ting enklere) siden vi bor spass sentralt og med alt i umiddelbar nrhet. Men s vokser jo barna til, og jeg vil ha derfor ha det p plass snart. Fredrik begynte jo egentlig nr Leo hadde blitt fdt, s ting har jo mildt sagt sttt stille i perioder. Jeg fr komme i gang da, og jeg er er heldigvis ikke riktig like treg som Fredrik nr det kommer til snne ting. Ulempen er for vrig at Fredrik har kommet et stykke, og at jeg m begynne helt fra starten av med trafikalt grunnkurs. Fun fact: Det fikk vi tilbud om f gratis p ungdomsskolen mot at vi meldte oss p og kom litt tidligere p skolen hver dag. Jeg prioriterte f sove litt lenger, og takket nei. Herregud som jeg angrer..

P treningsstudio er jeg... Ikke. Jeg har aldri satt min fot inne p et treningsstudio, og det har egentlig ikke skjedd med vilje, men det er en del enklere trene hjemme nr man har sm barn, s det gjr jeg masse av og trives veldig godt med det. For alle som skulle vre i tvil: Det gr FINT an trene hjemme og f mye utbytte av det (I tillegg til se gode resultater) s lenge man har fokus og er motivert. I tillegg er jeg stor tilhenger av trene ute, s nr barna sovner om kvelden og jeg har litt ekstra tid s vil jeg gjerne gjre det istedenfor skulle dra p et treningsstudio. Mamma og pappa kjpte seg faktisk en tredemlle for en stund tilbake, og jeg synes det virket s dumt, vi har jo verdens beste tredemlle rett utenfor dren.. Synes jeg da :-)


I klesskapet har jeg... ALT for mye klr. Jesus s mye klr jeg har... Det er ikke en overdrivelse en gang, jeg har s mye klr og er det en ting jeg virkelig ikke klarer s er det kvitte meg med klr. Jeg klarer p en eller annen mte forbinde alle klesplagg jeg eier og har med minner jeg fikk da jeg hadde p meg plagget... Og jeg har jo s mange fine minner. Haha!

P mter er jeg... Engasjert og lyttende. 


P matbutikken er jeg... Fornyd og blid! Jeg elsker dra p matbutikken, og vet som oftest akkurat hva jeg skal kjpe inn. 

P skolen er var jeg... Vanvittig trtt, men flink i fagene som ikke hadde med matte og gjre, haha!

P fest er jeg... I veldig godt humr!

P Internett er jeg... Mammasom16. Haha! 

Hei fine dere! I morgen tidlig drar jeg tilbake til guttene mine i Larvik, toget mitt gr egentlig veldig tidlig, s jeg fr hele helligdagen med dem i morgen. Herregud som jeg gleder meg til se dem igjen, jeg savner dem s mye at det gjr vondt. Men i mellomtiden skal jeg nyte den siste kvelden her i Gjvik. nsker dere en kjempefin avslutning p en veldig god helg ♥

ALT ER IKKE SOM DET SER UT TIL..

Som ung mammablogger fr jeg mange meldinger fra yngre jenter, srlig nede i 12 og 11 rs alderen som ogs er blogglesere. Noen av dem nsker seg en baby fordi de er s ste. Og det ser jo s enkelt ut nr jeg holder Noah i armene mine og smiler, gjr det ikke? Jeg forstr veldig godt at det kan virke snn, men alt er ikke alltid som det ser ut til.

Jeg m innrmme at jeg av og til under graviditeten tenkte "Men hvor mye kan egentlig en liten baby kreve, da?"  Nr enkelte s stort p meg og snakket om hvor krevende deres barn og babyer hadde vrt, nr de s at jeg var gravid. Jeg skjnte jo ikke hvor tft det ville bli da, eller hvor mye en baby faktisk kunne kreve -  noe jeg i grunn er rimelig sikker p at ingen frstegangsfdende skjnner fr de opplever det selv, men n skjnner jeg jo hva de siktet til.

Alle opplever det ha barn forskjellig. Dessuten er det noen som har barn som krever mindre, andre har barn som krever mer. Det er veldig forskjellig fra person til person hva vedkommende opplever som slitsomt, og babyer er i likhet med alle andre mennesker veldig forskjellige. Noen sover natten gjennom fra tidlig alder og vkner ikke fr dagen etter, andre kan vre vkne hele natten, andre kan grte mange timer i lpet av natten, andre grter natten gjennom, og noen babyer kan sove mange timer bare de fr mat en eller et par ganger. Det er selvflgelig mange nyanser her, men jeg tror det skjnner hva jeg vil frem til.

Poenget er for vrig at det tross alt er en stor endring i livet som man ikke br nske seg som 11-ring, og da isr ikke fordi "babyer er ste". Alle opplever det bli mamma forskjellig ogs, men jeg tror alle som har ftt barn, uansett hvor gamle de var nr de fikk barna, merket en vesentlig forskjell p livet med barn, og livet uten. 

For selv om det kanskje ser enkelt ut, s er det mye man ikke ser. Jeg tror at om noen skaffer seg en baby fordi "babyer er s ste og fordi man vil kle dem opp, s kommer man til f seg et sjokk. Ikke fordi babyer ikke er ste, men fordi babyer er s mye mer enn bare det!

VI GLEDER OSS!

Hei dere!

h, er det en dag i uken jeg virkelig elsker, s er det torsdager - s gjett om jeg har kost meg hittil i dag! Jeg vet faktisk ikke 100% hvorfor det er blitt snn, det har bare vrt en skikkelig god dag i uken for meg i lange tider n, s kan jeg ikke annet enn smile nr det endelig er torsdag igjen. Kanskje fordi helgen er s kort unna, samtidig som det ikke er helg riktig enda, slik at jeg gr og gleder meg til Fredrik og Leo skal ha helg sammen med oss? Jeg vet ikke, ikke er det egentlig s nye hvorfor det er slik heller. For det finnes uansett lite som slr flelsen av  vkne opp om morgenen og bare vite at man har en fantastisk dag i vente ♥

I dag har jeg handlet inn litt sommerty til Noah! Det var s herlig g i butikkene i dag og se at s mange butikker hadde ftt inn en del sommerty, da vet man liksom at det virkelig begynner nrme seg varmere tider. Jeg har naturligvis ogs kjpt inn en del til Leo, men det har jeg gjort p nett - og det har ikke kommet i posten enda. Jeg har alltid hatt flelsen og oppfatningen av at det er mer utvalg i jentety til babyer og sm barn, enn det er utvalg i klr til gutter - men etter i dag skal jeg virkelig ikke klage. Jeg fant s utrolig mye fint og tenkte derfor at jeg kunne dele noen bilder av noe av det jeg har kjpt i dag med dere! 











Jeg m si at jeg faktisk har funnet minst like mye fint til Leo. Det skal bli s herlig og endelig kunne kle dem opp i litt lettere ty enn lag p lag med ull og merinoull, og dette blir jo ogs Noah's aller frste sommer! Rart tenke p at han aldri har opplevd en sommer, og vi skal gjre den s fin som overhode mulig. Vi gleder oss s mye alle sammen her hjemme! Det skal bli s fint  f dele denne sommeren med dere og ikke minst alt det koselige vi skal finne p! Hper dere har en like herlig torsdag som meg,  s snakkes vi igjen litt senere i dag ♥

KLE P DEG, DU ER MAMMA!

Helt siden jeg startet opp bloggen min, s har jeg ofte ftt en del bemerkelser p at jeg burde kle p meg. Spesielt i lpet av sommermnedene, nr jeg naturligvis har lagt ut bilder av meg selv med mindre klr enn heldekkende burka sammen med barna.

Dumme meg skjnner jo ikke at jeg ikke burde g lettkledd med barna i nrheten! Tenk om de skulle se mammaen sin om morgenen i, Gud forby, underty?!  Mammaen deres som har satt dem til verden, og det skjedde ikke da jeg hadde p meg et fulldekkende plagg for si det snn. Nei, herregud, det er jo faktisk helt krise! Kan jo ikke akkurat risikere at de fr et sunt forhold til kropp, eller at de lrer seg at man ikke M seksualisere kroppen hele tiden i alle mulige settinger.

For det er tydeligvis slik at i det du blir mamma, s kan du plutselig ikke kle deg som du vil lenger.  "Du kan ikke kle deg snn, du er jo mamma!" Hva med det? Kan jeg ikke g med en shorts og i en topp jeg liker, fordi jeg er mamma? Hvorfor er det at jeg er mamma relevant her? Er det snn at jeg plutselig m kle meg p en spesiell mte fordi jeg har barn? Jeg sprader ikke rundt p kjpsenter med shorts som knapt dekker rumpa eller en topp hvor puppene spretter ut av, men det hadde jeg da ikke gjort uavhengig om jeg hadde hatt barn eller ikke. Alvorlig talt, jeg er da ikke helt blottet for sosiale antenner heller.

Jeg er mamma, men jeg kler meg faktisk i akkurat det jeg vil og fler for. Om jeg ikke utelukkende vil bruke kjempelange kjoler, s kan jeg g for en litt kortere en. Om jeg vil bruke en shorts hvor man kan se lrene mine, eller en kjole som viser at jeg har former, s er det mitt valg. Forandrer det hvilken mamma jeg er for barna mine? Selvsagt ikke. Blir jeg en bedre mamma om jeg aldri gr lettkledd? Jeg tviler. Jeg blir vel heller bare ekstremt varm om sommeren.

Hva jeg nsker g kledd i er mitt valg. Det samme med hva du nsker kle deg i. Om du synes at man aldri kan g lettkledd nr man er er blitt mamma, s er det faktisk ditt problem, og heldigvis ikke mitt.


En mned etter jeg hadde blitt mamma for frste gang.

JEG ER FORELSKET P NY

God kveld alle sammen!

Jeg fant igjen noen av de frste bildene jeg tok av Fredrik og Leo sammen. Herregud s rrt jeg blir! Jeg forelsker meg p nytt hver gang jeg ser bildene av dem. Det samme gjr jeg selvflgelig nr jeg ser bilder av Noah og Fredrik. Det gr faktisk ikke en dag uten at jeg tar meg selv i sitte se p dem sammen mens jeg tenker det samme som jeg gjorde da jeg s dem sammen for aller frste gang.

Det er litt morsomt hvor like barna blir p mange av bildene jeg tar av dem, noen ganger nr jeg har tatt bilder av Fredrik og Noah i sengen om morgenen eller i sofaen nr de leker senere p dagen - for s vise Fredrik i det i etterkant, s tror han noen ganger at det er han og lille Leo. Haha, ops! Litt morsomt er det jo da. P noen bilder kan til og med jeg ha vanskeligheter med se om det er Leo eller Noah som baby, selv om de ikke er kjempelike i virkeligheten, s synes jeg ofte det kan bli snn p bilder. Og selv om det ofte avslrer seg i form av andre detaljer p bildene, hvor bildene er tatt, eller noe s enkelt som datoen bildet ble tatt p.



Jeg hper dere har hatt tidenes helg! N er vi snart i mai, og jeg har hatt noen dager i det siste som virkelig bare har vrt helt supre. Resten av min kveld skal bli brukt p min kjre Fredrik. Kos dere masse i kveld, vi snakkes igjen om ikke s lenge ♥

DETTE ER SANNHETEN

Er du alenemor, s er du et drlig forbilde for barna dine. Mor og far br vre sammen, og det nesten for en hver pris.
Er du sammen med barnefar, s vil det nok bli slutt uansett. Ikke noe glede seg over.

Har du god konomi, s kommer du til skjemme bort barnet ditt s det blir en bortskjemt drittunge.
Har du ikke god rd, s skulle du aldri ftt barn fordi penger er nkkelen til alt.

Hvis du er hjemmevrende snylter du p samfunnet og er en byrde.
Hvis du jobber fulltid setter du alltid karrieren din foran barna dine og burde skamme deg.

Har du barnefri er du en drlig mor som aldri burde hatt barn.
Har du ikke barnefri noe gang er du en freak uten venner, og det er egoistisk av deg gjre barnet s avhengig av deg.

Fr du barn i det hele tatt tar du et egoistisk valg og tenker p deg selv fordi jorden er overbefolket.
Fr du ikke barn tenker du ogs bare p deg selv.

Folk vil snakke uansett hva du gjr i livet ditt. Du kan like gjerne gi dem noe snakke om.

ET ONE NIGHT STAND

 Jeg begynner virkelig fle meg gammel n som jeg er 19 og snart fyller 20 r. Det er litt flaut si det, men jeg fler meg nesten redd for bli gammel. Haha! For tre r siden akkurat n, satt 18-rige Fredrik, og 16 r gamle meg sammen med babyLeo i den 70 kvadratmeter store leiligheten vr rett ved Bkeskogen her i Larvik. Jeg ser tilbake p den vren med s mange fine minner som jeg virkelig smiler av tenke tilbake p, og hper denne vren og starten p sommeren blir like bra som den.

Fr jeg ble gravid, var jeg mer snn at jeg kunne virke veldig sjenert helt til du ble kjent med meg, men etter jeg fikk barn, har jeg bare blitt mer og mer utadvendt. Jeg er veldig glad i treffe nye mennesker, og kommer stadig vekk i snakk med andre, selv om det kun er p bussturen hjem til Larvik, eller p toget hjem fra en shoppingtur i Tnsberg.

Da jeg var 16 r var jeg p en slik tur, hjem til Larvik. Jeg tok toget og det hele startet med at jeg spurte konduktren som skulle ta i mot billettene, om jeg mtte ha barne eller voksenbillett nr jeg var 16 r. 

"Du er vel ikke 16 r uansett, s hvilken rolle spiller det" Sier konduktren og ser rart p meg.

"Eh, jo." Svarer jeg fr jeg drar opp bankkortet mitt som jeg hadde ftt ret tidligere. Der sto det klart og tydelig, fdselsdato: 07 06 1998. Men samme kan det vre, fortsetter jeg. "En voksenbillett da"

Jeg fr billetten og konduktren gr videre. Noen jenter p min alder som sitter bak meg har overhrt samtalen vr. "Herregud, alle konduktrene p NSB er snn som det der, de er s frekke" hrer jeg bak meg. S enig har jeg aldri vrt mer noen tidligere, og plutselig er jeg i snakk med noen jenter, jeg fr navnene deres og vi snakker egentlig ganske mye p den togturen. Hadde dette vrt fr jeg ble gravid hadde jeg nok ikke vrt s trygg p meg selv at jeg hadde turt fortsette samtalen.

Livet er s mye morsommere nr man tr pne seg litt og g litt ut av komfortsonen - gi komplimenter til fremmede og smile til de rundt seg. Plutselig har man kommet i kontakt med noen man aldri ville snakket med ellers. Jeg er ikke en av de som sitter og prver f kontakt med alle rundt meg p toget mens jeg snakker i ett kjr alts, men dere skjnner sikkert hva jeg mener.

Vi er kommet til Sandefjord da en bekjent av meg gr forbi inne p toget. Hun var p det tidspunktet 2 r eldre enn meg, gravid og 18 r gammel. Siden jeg var ung, kom jeg ofte i kontakt med andre som var i samme situasjon og jeg har fortsatt en del venner av meg som ogs er unge mdre. Jeg verdsetter dem veldig hyt og har en stor respekt for dem.

For jeg hadde jo p dette tidspunktet lille Leo hjemme i Larvik med pappaen sin, men dette visste ikke de to jentene jeg snakket med p toget. Det er p ingen mte snn at jeg prvde skjule at jeg hadde barn, men jeg snakker jo ikke om barna mine, eller i dette tilfellet om Leo, til alle jeg kommer over - spesielt ikke halvveis fremmede jeg kun har snakket med p toget i en og en halv time. Og noen ganger kommer man bare ikke inn p temaet - ikke s rart egentlig, hvor mange 16-17 ringer snakker om barn helt ut av ingenting. De trodde vel jeg var en helt alminnelig 16-ring som bodde i Larvik, og det var jeg jo - men jeg hadde en baby ventende p meg hjemme.

Nr hun hadde gtt forbi, spr de raskt om hvor gammel hun var, om hun var 16 r snn som meg, og om jeg kjente henne godt - hun unge gravide som gikk forbi. De virket helt rlig egentlig litt sjokkerte.

"Nei, jeg bare vet hvem hun er og hun vet hvem jeg er" sier jeg mens jeg tar opp mobilen min for sjekke klokken. Vi er straks fremme i Larvik.

"Vet hun hvem faren til ungen er eller? Jeg fler alle tenringer blir gravide p one night stand og ikke aner hvem faren til ungen sin er" sier hun og ser p venninnna si som allerede smiler til henne. Det gr noen sekunder fr hun svarer. "M vre jvlig pinlig vite at man er et resultat av et one night stand, men snn er det med tenringsjenter som absolutt skal ha unge"

Vel, de hadde ikke barn, for si det snn. Ikke at det var noe stor overraskelse da, og det gjorde jo heller ingenting - jeg hadde den gang og har fortsatt mange venner som ikke har barn. Dessuten var jo disse jentene oppriktig hyggelige med meg. De hadde vrt p shoppingtur til Oslo og skulle hjem til Skien, som var siste stopp p toget. To stopp etter Larvik, hvor jeg skulle av og hjem til den lille familien min.

Jeg merker at toget er i ferd med stoppe nr en damestemme over hytalleren forteller oss at vi er fremme i Larvik, og at avgang skjer p hyre side. Minuttene fra Sandefjord gikk merkverdig raske, og p det tidspunktet kjenner jeg at det egentlig er helt OK.

Jeg pakker forsiktig sammen sakene mine fr den ene jenta spr:

"Gr du p skole i Larvik ogs eller?" sier hun mens hun smiler til meg. Hun andre sitter p mobilen sin og tekster, men ser opp p meg i det hun spr.

Jeg trekker remsen til baggen min over skulderen min. "Nei, jeg hadde visst et one night stand jeg ogs, s n gr jeg hjemme i mammapermisjon med snnen min, sier jeg spkefullt. Det var virkelig veldig hyggelig treffe dere, god tur til Skien!" sier jeg mens jeg smiler til dem, snur meg, og ler litt inne i meg fr jeg gr til utgangen.

DET VERSTE EN MAMMA KAN F HRE

Hei alle sammen.

Hper alle har ftt en god start p uken! Jeg ville ikke skrive om dette p bloggen egentlig, for jeg hater at jeg lar meg provosere av slike ting som dette. Men enkelte ting som angr barna velger jeg si noe om, fordi det gjr veldig vondt som mamma hre ting som omhandler barna som ikke stemmer. Det er ting som jeg fler meg pliktet til svare p, selv om jeg vet at jeg sitter p sannheten. Bare fordi hvis andre skal skrive ting som ikke stemmer p bloggen min, s skal jeg i hvert fall srge for at jeg har skrevet sannheten klart og tydelig.

Jeg trenger ikke g s veldig inn p det, men noen mener tydeligvis at siden Leo ikke er blitt avbildet s veldig ofte p bloggen min den siste tiden, sammenlignet med lillebroren sin, s er han ikke like viktig for meg eller s jeg er mer glad i babyen min enn jeg er i han. Dette er helt p trynet tankegang som jeg ikke finner det snev logisk, ei heller finnes det noe sannhet i det. Det er klart jeg gr i forsvarsmodus nr jeg hrer snt, barna mine er det viktigste i livet mitt og mammarollen min er den viktigste rollen jeg har. 

Dette er en blogg som gir et innblikk i mitt liv, det vil vre umulig f inkludert alt - n er ikke jeg en av dem som nsker dele absolutt alt, og det trenger jeg jo heller ikke for gi dere et innblikk i livet mitt som tenringsmor, men det er umulig inkludere alt som skjer i livet mitt her p bloggen, til og med om jeg hadde forskt.

Jeg elsker barna mine like hyt selv om Noah kanskje oftere er avbildet for tiden! Det er helt rart at noen finner det logisk at jeg ikke er like glad i dem bare fordi det tidvis er flere bilder av minstemann.

Livet mitt sirkulerer jo ikke rundt bloggen, selv om den er blitt en del av hverdagen vr. Leo er en travel liten gutt med masse energi og jeg vil ikke ta han ut av lek og moro for at han skal stille opp p bilder til bloggen. Derfor liker jeg ogs best ta hverdagslige bilder som ikke alltid er like arrangerte eller oppkonstruerte. Uansett har vi jo ogs et privatliv alle sammen her hjemme, og det er ikke i alle situasjoner og settinger jeg fler for dra frem kameraet for ta bilder av Leo til bloggen. Ikke av Noah heller, bare s det er sagt.

Uansett tror jeg at alle som har fulgt bloggen min en stund enkelt kan se at jeg elsker guttene mine like hyt. Jeg vet at jeg er en like god mamma som for dem begge to, og akkurat det kan ingen forandre. Ingen kan heller noen gang f meg til tro noe annet. Jeg tror det er veldig mange som glemmer noe veldig viktig s fort de kan skrive noe p anonymt p en blogg, og det er at om du ikke har noe fint si, hva med ikke si noe i det hele tatt?

Klikk gjerne p liker-knappen under blogginnlegget for spre innlegget videre ♥

TRODDE ALDRI DETTE SKULLE SKJE...

I dag har jeg startet med g gjennom med en anmeldelse av en kommentar jeg har ftt i forbindelse med bloggen. Denne kommentaren har vrt det verste jeg har lest i lpet av min tid som blogger.

Det sies at man "skal tle litt" som blogger, at man skal da kunne takle litt stygge kommentarer. Det synes ikke jeg, for vi er da ogs mennesker p lik linje med alle andre. Ja, vi utsetter nok oss selv for mer kritikk enn mennesker uten offentlige blogger - men jeg synes likevel ikke at man p noen som helst mte kan gjre seg fortjent til, eller at noen skal kunne rettferdiggjre at man blir slengt dritt til. For vrig er det nok mange bloggere som ikke ser ut til klare skille det som faktisk er stygge kommentarer, og det som er kritikk. 

Jeg kan ikke akseptere alt, og man skal ikke akseptere alt. Jeg er ikke bare en blogger, jeg er ogs mamma. vre mamma er den viktigste rollen jeg har. Barna mine er det mest dyrebare jeg har, og jeg elsker dem til dden akkurat som alle andre mdre. Jeg vil gjre alt i min makt for beskytte dem. Jeg fikk en grusom kommentar her om dagen, som handlet om seksuelle overgrep mot barnet mitt. Jeg fr vondt langt inne i hjertet mitt nr jeg skriver det.

Noen vil sikkert mene at jeg skulle helst bare latt det g, og ikke gi disse menneskene oppmerksomhet. "Det var sikkert bare en spk" Ja vel, men det gjr det ikke greit. P ingen mte! Jeg har nulltoleranse for denne typen kommentarer, og det kommer jeg til ha i fremtiden ogs. 

Ved ikke gjre noe med en kommentar som denne, s sender jeg ut signaler om at dette er greit, og det er ikke greit p noen som helst mte. Som jeg sa til politiet i dag da jeg var innom for snakke med dem, jeg fler meg faktisk pliktet til anmelde en sak som dette. For det er g langt, langt over streken uansett om det er ment som en eller annen syk spk eller ikke. Det er uansett ikke morsomt. Overgrep er ikke gy! Hva slags syke mennesker er det i s fall som synes det?! Jeg vet ikke 100% hva kommentaren var ment som, og ikke har jeg tenkt til analysere det heller. Den delen tenker jeg nemlig  la politiet ta seg av.


Men jeg er ganske sikker p at de uansett, i likhet med meg, ikke finner dette det snev artig.

JEG ER LIKE NERVS HVER GANG

Hei alle sammen! Hper dere har en fin torsdag hittil!

Her har dagen gtt som vanlig, Noah og jeg har hatt en veldig strevsom dag i dag fordi han ikke har hatt lyst til ligge for seg selv i det hele tatt, og armene mine er muligens litt slitne etter ha bret p en baby p over 9 kg i hele dag - men som alltid s lser det meste seg om man er positiv og prver gjre det beste ut av alle situasjoner som oppstr. Han trengte meg nok litt ekstra mye i dag, og jeg kommer alltid til gjre det jeg kan for at han er tilfreds og fornyd. Jeg vknet frste gangen til vanlig tid, 06:30 i dag, og Noah var veldig klar for starte en ny dag. Han er jo bare verdens herligste baby.

Det var noen av dere som lurte p om jeg fortsatt tar graviditetstester titt og ofte, og det gjr jeg hver mned n uten unntak. Er jo blitt helt paranoid av bli gravid to ganger s tett, s jeg er fortsatt rimelig skrekken og livredd for at den testen skal lyse positiv - selv om jeg vet at det er umulig n ved mindre jeg plutselig skulle blitt jomfru Maria.

Nei da, haha! Men jeg tar faktisk fortsatt tester hver mned alts, noen ganger flere ganger hver mned selv om jeg VET at det er undvendig nr det ikke er en eneste sjanse for at jeg er blitt gravid. Det er blitt en helt latterlig irrasjonell frykt for meg! Jeg kan gjerne spke rundt det, mamma gjr ogs det stadig vekk nr jeg prater med henne i telefonen. Jeg snakker med mamma hver eneste dag i telefonen eller p Facetime med barna, og nr hun ser at barna er hy og lavt, eller om jeg en dag skulle finne p  vre litt sliten og ha sovet minimalt de seneste nettene, s spr hun gjerne "Ja, Jessica, nr kommer tredjemann da?" eller "Var det til vinteren igjen du skulle f enda en?" Haha. For det i seg selv, at jeg blir gravid s lett - er jo faktisk som f enveisbillett til paranoid-land, men jeg m innrmme at jeg ler litt nr de rundt meg spker med det. Det vre s redd en liten test er jo egentlig litt morsomt i seg selv, men dere vet jo hvorfor jeg er redd. Fordi jeg vet hvor innmari mye de to strekene innebrer. 

Jeg gleder meg faktisk skikkelig til g sommeren i mte uten gravidmage, og det skal faktisk bli litt deilig kjenner jeg! N skal jeg f tilbrakt litt tid med de barna jeg allerede har, og glede meg over at det er helg allerede i morgen. nsker dere en fin kveld videre!

IKKE GJR DETTE!

N gr det nok en gang mot sommer - og det har vrt utrolig fint vr i deler av Norge de siste dagene. Det fine vret kommer forhpentligvis bare til fortsette, og i den anledning vil jeg skrive en liten pminner. Det til tross for at jeg virkelig skulle nske at skrive dette blogginnlegget var helt undvendig, s er det dessverre ikke det. Jeg har sett mdre som dekker til barnevognene sine med tepper flere ganger hver eneste sommer siden jeg fikk barn, og lurer p hvorfor dette enda skjer.

For jeg lurer p hvor mange nyhetssaker og artikler jeg har lest som advarer mot dette p det sterkeste, og det har i tillegg kommet frem at en barnevogn som er dekket til blir som en badstue for barnet som sitter eller ligger i vognen. Temperaturen stiger raskt, og barnet blir dsig, slapt, og overopphetet og de videre konsekvensene av dette er virkelig ikke noe hyggelige snakke om. Fr jeg leste mer om det, visste jeg ikke at konsekvensene kunne bli s store. Men sm barn kan faktisk i verste fall d.

Jeg mener ikke at noen mdre vel viten om konsekvensene dette kan medfre legger teppe over vognen til barnet sitt i sommervarmen, men det at det fortsatt skjer betyr jo penbart at vi trenger snakke enda mer om det. Ikke minst trenger vi si i fra. De sm barna kan jo ikke akkurat si ifra selv.


Jeg vet at mange nordmenn kanskje vil fle at det ikke er deres business, og jeg vil overhode ikke vre noe mammapoliti, men jeg vil virkelig oppfordre alle mine lesere til si ifra p en OK mte om dere ser noen som dekker til vognen med teppe i tiden fremover og mot sommeren! Konsekvensene kan bli s alt for store om man lar vre..

Klikk gjerne p liker knappen under innlegget for spre blogginnlegget videre!

BLANDEDE FLELSER..

I dag tok jeg et nydelig bilde av Noah (Til venstre) rett etter at han hadde vknet. Han hadde det luret smilet sitt og jeg klarte ikke tenke annet enn "Herregud, n ligna du p storebroren din!"

Ikke slik Leo ser ut akkurat n da, men slik Leo s ut da han var p ca samme alder. Akkurat den tanken har jeg hatt en god del ganger tidligere ogs i det siste, for av og til nr jeg ser p Noah, s kan det et sekund fles ut som at tiden blir skrudd tilbake til da Leo var baby. Det er helt sprtt! Jeg har egentlig aldri syntes at de har vrt helt sinnssykt like p hverandre, men spesielt nr Noah ligger p ryggen og smiler det fine smilet sitt, s er han veldig lik p storebroren sin synes jeg. 

S jeg gikk gjennom minnekort og i bildearkivet mitt her p bloggen, og fant omsider et bilde fra den tiden da Leo var omkring 5-6 mneder. Ikke at det tok s veldig mye tid eller krefter alts, det er jo fordelen med vre blogger! Man har alltid bildene og minnene tilgjengelig fra veldig mange mneder tilbake. Og jeg m jo si at jeg synes det er utrolig morsomt se at de faktisk ligner en hel del! Bildet av Leo er jo tatt med speilreflekskamera da, og det av Noah er tatt av Iphone-kamera, og s er det litt forskjell p vinklene bildene er tatt i. Men nr man ser p trekkene i ansiktet - spesielt ynene og nesen, s synes jeg det absolutt er synlig at de er ssken. Og det er jo s koselig!

Jeg fr likevel litt blandede flelser nr jeg ser p bildene, for da blir det s alt for synlig at tiden bare raser forbi og at Noah snart lper rundt her hjemme han ogs. Jeg vet hvor fort det gikk fra Leo bikket 6 mneder, og frem til n. Det er en skikkelig klisj - og det vet jeg, men noen klisjeer stemmer jo faktisk. Noen ganger skulle jeg nske jeg bare kunne stoppe tiden litt. Det hadde vrt fint, det!

JEG SVARER P BABY-RYKTENE

Det er stadig vekk sprsml om jeg har en liten p vei, eller nr baby nummer tre kommer. Jeg skjnner at jeg er utsatt for slike spekulasjoner og rykter nr jeg er blitt gravid to ganger tidligere uten planlegge det, men det er uansett like rart hver gang hre ting om seg selv som jeg ikke en gang visste! 

I dag fikk Fredrik plutselig sprsml om han skulle bli pappa igjen av en venninne av seg, og s fikk umiddelbart bde han og jeg meldinger hvor vi ble gratulert med graviditeten, og at det var morsomt og koselig at vi skulle ha en til. Nr i alle dager skulle dette barnet jeg visstnok er gravid med, blitt til? Det er det sprsmlet jeg sitter igjen med. Haha!


Noen overanalyserer alt jeg legger ut for s konkludere med at jeg er gravid, andre har kanskje bare hrt et rykte som har blitt spredd p en eller annen mte, og som tror p at ryktet stemmer. Sistnevnte har nok skjedd denne gangen.

Akkurat n har jeg nok med guttene mine, og jeg har ikke planer om bli gravid. Men uansett om jeg har hendene fulle og ikke ser for meg flere barn fr om noen r, s kan jeg ikke stoppe kroppen min fra bli gravid om den skulle bli det. Baby-rykter er kanskje noe jeg bare m bli vant med s lenge jeg blogger og utleverer livet mitt gjennom bloggen min, i tillegg til at jeg allerede har ftt to barn - men likevel synes jeg det er riktig avkrefte nr det kommer dit at Fredrik og jeg blir gratulert med en graviditet som ikke en gang eksisterer!

SSKENKJRLIGHET

Noe av det fineste jeg som mamma kan se, er kjrligheten mellom barna sine. Jeg synes faktisk det er noe helt unikt over det.

Plutselig kan Leo komme bort til Noah og kysse han p hodet og stryke p ham, og s smiler Noah tilbake. Jeg hadde virkelig aldri trodd at det skulle bli s utrolig fint! Leo er veldig ppasselig med at hvis han fr snacks, s skal lillebror ogs ha. Han skjnner ikke helt at lillebror ikke har tenner enda og at han derfor ikke kan spise vanlig mat enda, slik Leo kan.

Jeg var kanskje forberedt p mer sjalusi og skepsis fra Leo sin side, men det har vi sett svrt lite til siden Noah meldte sin ankomst. Leo vil dele alt, til og med favorittlekene sine. Det beste er stundene hvor Leo begynner le av Noah, og s har de latterkramper sammen. Da kan jeg sitte bare se p dem mens jeg tenker "S heldig jeg er". Jeg nyter alle de fine stundene jeg ser guttene har sammen n, for jeg vet at det vil komme tider med krangling og uenigheter i btter og spann. Og jeg ser allerede n at Leo gleder seg til Noah blir enda litt strre, slik at han alltid har en lekekamerat her hjemme ♥


EN LITEN PMINNER

God kveld alle sammen! Er det ikke helt rart hvor fort helgen gr? Det er nesten litt irriterende at det er s kort tid fra fredag til mandag, men s lang tid fra mandag til fredag. Vi har i hvert fall ftt mye ut av mandagen alle mann, og Leo er i seng allerede. Noah er enda s vidt vken og er ikke helt inne i rutinene sine, det tar sin tid det gitt. Men det gjr ingenting, for da fr han litt ekstra pappakos fr han skal i seng han ogs.


Jeg tenkte bare legge igjen en liten pminner om hvor dere finner meg p andre sosiale medier! Det er en god stund siden sist, og det er s morsomt se at det er s mange nye lesere innom bloggen om dagen, s da tenkte jeg at det kunne passe fint.

Facebook: Mammasom16.blogg.no (Klikk HER)

P Facebook skulle jeg starte med konkurranser i fjor sommer, men jeg ser n at jeg bare rakk en konkurranse fr det gikk i glemmeboken. Dere som har fulgt meg lenge vet at jeg er ganske glemsk av meg, s ikke nl med mase p meg om det er noe dere savner. Jeg poster alltid nye blogginnlegg p Facebook frst, s det er lurt like siden min om dere vil f med dere det. Fremover skal jeg ogs ta i et tak og f ordnet flere konkurranser til dere, uten at det skal g i glemmeboken! Av og til poster jeg ogs videoklipp eller bilder.

Instagram: Mammasom16 (Klikk HER)

P Instagram skal jeg gjre noen endringer fremover. Jeg har allerede gjort kontoen min privat, og det kommer den til vre en god stund fremover n. Jeg kommer til publisere videoer og bilder som ikke kommer p bloggen, gjerne av barna eller av ting som skjer her hjemme. Jeg oppdatere ganske hyppig p Instagram!

Snapchat: Mammasom16

Snapchat bruker jeg s ofte jeg husker p det. Her kommer det desidert flest videoblogg og ellers nr jeg er ute p farten. Jeg fr veldig mange hyggelige tilbakemeldinger fra lesere som synes det er koselig flge meg der, siden de fler man kommer litt tettere p oss nr jeg poster videoklipp. Det er ogs en veldig fin mte for meg kommunisere med dere p. Jeg svarer veldig mange p snapchat! Jeg fr aldri svart alle, men jeg er absolutt flinkest til svare p Snapchat. 

I morgen er det sjrverfest i barnehagen til Leo, og en ny dag med nye overraskelser med Noah venter ♥ nsker dere alle en veldig fin kveld!

EN LITEN PAUSE

For noen dager det har vrt! N er jeg veldig klar for en ny uke og nye tider.

I kveld har jeg tenkt mye p at jeg er glad jeg er s ung, for n kjenner jeg meg virkelig sliten. Tror ikke jeg hadde orket  sitte her og skrive p bloggen min til dere n om jeg hadde vrt veldig mange r eldre n alts. Haha! Det skal bli godt med en liten pause n fr jeg selv skal legge meg. Bare litt alenetid fr jeg m sove, for  vre klar og uthvilt for en ny dag med verdens to fineste gutter. Jeg mtte bare innom en liten tur for nske dere en fin start p den nye uken, og for fortelle dere at jeg setter s stor pris p at dere leser alt jeg legger ut.

Jeg fler det har skjedd mye med bloggen bare den siste mneden, men den strste forandringen har egentlig skjedd over tid. Fra jeg ble gravid med Noah og til n, fler at jeg at det har skjedd mest. Jeg tror bloggen har forandret seg fordi jeg har det. Men i grunn har jeg jo heller ikke forandret meg med vilje, jeg har vel bare vokst litt opp.

DET VAR ET SJOKK FOR MEG

Jeg blir helt varm p innsiden hver gang jeg ser gjennom bildene fra babytiden med Leo. Jeg kjenner at jeg blir s glad av se tilbake p den.










Man venner seg naturligvis til sin egen situasjon.  Det sammenligne sin situasjon med andres som er mer slitsom, setter kanskje ting i perspektiv - men du er jo fortsatt vant til din egen situasjon og kjenner fortsatt p at det kan vre slitsomt. Det til tross for at du selv ikke er alenemor til tte barn, hvorav tre av dem er spedbarn og skriker 24 timer i dgnet. Skjnner dere hvor jeg vil hen?

For jeg synes det var slitsomt f barn da Leo kom. Det var vkennetter og den pakka der den frste tiden, og som jeg har nevnt til dere tidligere: Nr jeg tenker tilbake, kan jeg faktisk minnes at jeg av og til grt fordi jeg var s sliten.

Men Leo sov natten gjennom fra han var et par mneder gammel, og han sov gjerne til klokken elleve morgenen etter om han fikk lov. Flere ganger mtte jeg vekke ham da han enda ikke hadde vknet og klokken nrmet seg 13:00 p formiddagen. Han pludret og slappet av i babynestet sitt mens jeg ryddet i leiligheten, mens jeg lagde middag kunne han ligge under babygymmen og le for seg selv mens han kikket p de sm, fargerike lekene som hang p babygymmen og spilte "Hush little baby" om og om igjen. 

Han underholdt seg selv mer enn gjerne, det elsket han. Han var s rolig. Blid var han ogs, det ogs konstant!

Det eneste som var med Leo, var at da han ble strre baby, s nektet han sove om kvelden. Som oftest grt han ikke da heller, han ville bare ikke sove. Men det er annen sak jeg ikke skal g nrmere inn p n.

For jeg skal ikke pst at Leo aldri gjorde noe ut av seg, at han aldri grt p grunn av tannfrembrudd, eller at det aldri har skjedd at han som liten baby har holdt et leven om natten. Men de gangene var ingenting sammenlignet med hvor rolig, fredelig og tilfreds han var s og si hele tiden. 

Og s kom jo lillebror Noah da. Like nydelig som storebroren sin, og de frste dgnene akkurat like rolig. Lite visste vi hva vi hadde i vente. Allerede p sykehuset, da han hadde kommet til verden for under et dgn siden, s l han p brystet mitt og sov fredelig. Og da tenkte jeg naturligvis p hvilken fin tid vi hadde i vente, og jeg sammenlignet det penbart med den babytiden jeg allerede hadde vrt gjennom: Med Leo. Rolige Leo.

GJETT om jeg fikk sjokk! Og ikke et lite et heller, skal jeg si deg. Det var et stort sjokk.

Er det SNN mange opplever ha baby, ja! Tenkte jeg i mitt stille sinn da de rolige, frste ukene hadde passert. For lillebror var rolig de frste ukene han ogs, han sov mye som nyfdte pleier, men vi merket omsider at noe var annerledes. Vi oppdaget at han var jo faktisk en total motsetning til hvordan Leo var som baby.

Jeg visste at barn kunne vre forskjellige, men S forskjellige? Nei, det kunne jeg virkelig ikke ha sett for meg. Jeg har alltid vrt klar over at barn er forskjellige, de er sm, egne individer som sjeldent er helt like, og som sjeldent krever akkurat det samme. Men kanskje jeg bare ikke hadde reflektert s mye rundt det som jeg kanskje burde ha gjort?

Jeg trodde ikke at det var mulig fr jeg opplevde det selv. Plutselig flte jeg meg som en frstegangsmamma igjen p mange omrder, for det var s mange nye problemstillinger som aldri fant sted da Leo var baby, som jeg n mtte ta stilling til og finne ut av. 

Vil han ikke ligge og slappe av under babygymmen mens jeg lager middag? H? M han bres p konstant? Vil han ikke ligge og smile i vognen mens jeg handler og gr p kjpesenter?

Vil han ikke underholde seg selv? Blir han ikke rolig og glad av hre p "Hush little baby"? Liker han ikke babymusikk i det hele tatt? Begynner han hylgrte nr han ligger alene? Vil han kun ligge i armene mine mens jeg gr? Sovner han ikke av seg selv p brystet til Fredrik? Kan han ikke ligge og le for seg selv mens jeg er p toalettet?

Da Noah hadde blitt 6 uker gammel hadde han allerede rukket grte mer enn det Leo hadde gjort i lpet av hele sitt liv. Og det er ingen overdrivelse, faktisk heller en underdrivelse. Det var ogs et sjokk for meg. Lillebror fikk jo som dere vet ogs kolikk, og grt s mye at jeg nesten ikke klarer tenke tilbake p den tiden uten bli fysisk uvel. 

Det er fortsatt like rart ha opplevd den frste babytiden p s forskjellige mter, og n videre kjenne p hvor forskjellige personligheter de har. Jeg var nok ikke forberedt p at jeg skulle kjenne s sterkt p kontrastene.

Er det ikke rart? Samme mamma og pappa. Samme forutsetninger. Samme milj. Samme utgangspunkt. Likevel to s forskjellige barn - som er like perfekte begge to, selv om de er to sm vidt forskjellige mennesker.

S FEIL KAN MAN TA

Jeg gr inn p dagligvarebutikken med Noah i vognen. Jeg skal handle inn til helgen, og jeg foretrekker gjre det nr Leo er i barnehagen ettersom en butikktur med to barn gjerne blir mer sirkus enn handling.

Noah er litt smsutrete, slik kan han ofte vre nr han m ligge i vognen. Han vil opp og se, og hvert fall ikke ligge nede i dypvognen. Han er absolutt ikke like glad i ligge i vognen som det storebroren hans var, men om han frst sovner i den sover han godt!

Det er formiddag, og det er travelt inne i butikken, flere eldre ektepar og single, og mdre med barnevogn er majoriteten av menneskene i butikken. Jeg kjenner jeg smtt begynner bli litt smstressa for om Noah skal begynne grte. Typisk nok skjer det oftest nr det er mange mennesker i butikken. Selv om jeg har opplevd det utallige ganger og omsider har lrt meg at det er ingenting jeg kan noe for om det skulle skje - og jeg tenker selvflgelig mest p at lille gutten min er lei seg og at jeg skal gjre alt jeg kan for trste han - men det er unektelig en stressende og ubehagelig situasjon.

En eldre dame passerer meg nr vi gr forbi noen av de frste hyllene inne i butikken. Hun er av den eldre garde. Hun ser p meg med store yne, og det ser ut som at hun skal si noe - men at hun ikke helt fr frem hva hun skal si. nei, tenker jeg. Jeg str nrmest og venter p f hre det. Erfaringen min med f uhyggelige kommentarer i offentligheten bestr trist nok av mye vondt, og jeg sukker nesten inne i meg fr hun avbryter meg.

"Det skal du jammen meg ha: Jeg ser du er veldig ung. S flink du er!"

Hun klapper meg p skulderen.

Jeg str der mildt sagt overrasket. Skjedde det her akkurat?


Jeg vet ikke om du har Facebook eller om i det hele tatt leser blogg, enda mindre om du leser min - og jeg skal ikke dmme deg ut i fra alderen din og anta at du ikke har det. For du dmte ikke meg. Tusen takk. Du gjorde meg s vanvittig glad.

DATE NIGHT



Endelig fredag!

Verdens beste flelse at det er helg igjen, selv om det ikke fles som en fredag i det hele tatt. Det er noe som mangler! Jeg henter vanligvis Leo i barnehagen hver fredag, og det har jeg virkelig savnet i dag. Det, og det store smilet han har om munnen sin nr jeg kommer inn drene i barnehagen sammen med Noah for hente ham. Jeg kjenner godt p savnet, bde med Fredrik og Leo. Det at jeg kjenner p savnet etter Fredrik synes jeg er en veldig god ting, for det betyr jo at det definitivt er "noe"  g videre med i forholdet vrt selv om ting ikke alltid er like lett. Det var jo ikke slik at jeg ikke trodde jeg skulle savne han alts, men jeg savner han p en annen mte enn hva jeg trodde jeg kom til gjre. Jeg kjenner at det oppriktig skal bli godt komme hjem igjen, selv etter bare noen dager fra hverandre. Savn trenger jo ikke ndvendigvis  vre at det m ha vrt lenge siden du har sett personen, det er jo nok at du bare finner deg i en situasjon hvor du tenker at du skulle nske at personen var med deg. Slik kjenner jeg det n.

Men det er jo ikke akkurat lenge igjen - allerede i morgen drar Noah og jeg hjemover. Men frst str en herlig fredagskveld for tur som skal tilbringes her i Gjvik! Noah er ikke helt i form og jeg er ganske sliten etter uken, ellers skulle jeg gjerne tatt med meg gutten min ut en tur, det har nemlig vrt helt fantastisk fint vrt i hele dag. Vi fr nye oss med en liten date night hjemme istedenfor med kvalitetstid, og med det nsker jeg dere alle sammen en riktig god helg ♥

JEG HAR NOE JEG VIL SI

Etter grsdagens blogginnlegg hvor jeg fortalte at Leo ble igjen i Larvik med pappaen sin mens lillebror og jeg dro p et lite besk hos familien min noen timer unna, fler jeg for skrive noe mer om dette. Da spesielt fordi noen reagerte p at jeg ikke ville ta Leo ut fra barnehagen for noen dager n.

Leo startet i barnehagen da han var 16 mneder gammel, men hadde ikke ordentlig fulle dager fr han var nrmere ett og et halvt r gammel. Det var et bevisst valg fra vr side at han ikke skulle starte fr det, og han fikk en tilvenning til barnehagen tilpasset han og hans behov.

Jeg merket det nok ikke med en gang, men etter hvert merket jeg det sakte men sikkert: Det var som et slags press om hente tidlig i barnehagen - og at det nesten er status hente tidlig. Og jeg mener ikke at det er noe galt med at noen velger  ofte eller alltid hente tidlig i barnehagen, jeg mener bare at det er noe galt nr det forventes at alle gjr det fordi det menes at det er mest riktig for alle barn. Snn er det nemlig ikke.

Jeg har gtt flere runder med meg selv om jeg skal skrive om dette her inne,  men velger si noe om dette da jeg nekter tro at jeg er den eneste som har lagt merke til det.

Joda, mange barn har nok godt av fri fra barnehagen en og annen gang. Og Leo har ferie fra barnehagen i hele psken, julen og andre hytider og ferier. Ikke fordi vi ikke kunne ha hatt han i barnehagen av og til i feriene ogs, men fordi vi nsker at han skal skille mellom hverdager og ferie. Og ferie skal bety ferie for han ogs, synes vi - fordi vi gjerne har masse planer som en familie.

Leo er en svrt aktiv liten gutt. Han elsker det sosiale i barnehagen - det leke med vennene sine. Det leke ute i snen, g p turer og lre med og fra andre barn. Leo er vanligvis i barnehagen fra 08:30 til ca 15:00 hver dag, og noen ganger opplever jeg at han ikke vil bli med hjem igjen nr jeg henter han. Jeg henter han gjerne tidligere en og annen gang om jeg har lagt noen planer for oss, om vi skal noe spesielt, om jeg vil ta med ham ut i parken sammen med Noah, eller om jeg vil ta med ham ut p tur.

Men jeg henter ikke Leo klokken 11 i barnehagen mange dager i uken fordi andre ukjente mener at mitt barn burde ha mer fri fra barnehagen. Om jeg gjr det hadde det jo bare endt med at jeg hadde hatt han hjemme for lette min egen samvittighet fordi jeg i en travel hverdag tenker at jeg skulle tilbrakt enda mer tid med ham enn hva jeg allerede gjr. Og det skal ikke handle om meg, det skal handle om Leo og hans beste, det han vil ha mest utbytte av.  se hans behov for leke, utfolde seg, lre, og utvikle seg sosialt og p andre mter i barnehagen. P mter det blir vanskelig for meg etterflge nr jeg i tillegg har en baby hjemme p 4 mneder som stort sett ikke vil ligge alene et eneste sekund.

Og alle barn er ikke som Leo, og det er helt greit. Barn har ulike behov. Det er derfor vi som kjenner barna vre best skal ta avgjrelser som er til det beste for dem. Mtte det vre hente tidlig,  hente sent, eller ha et par fridager i lpet av uken. Hvorfor tenker mange automatisk at vre mindre i barnehagen/ha mer fri fra barnehagen er til det beste for alle barn?

Som sagt s henter jeg han gjerne tidligere i ny og ne, og jeg holder han hjemme en og annen dag ogs, nr vi har lagt planer for dagen eller om han er litt sliten en dag. Men jeg kommer ikke til hente han bare et par timer etter at Fredrik har levert ham fordi andre mener at det er mest riktig og fordi det er mest akseptert, nr han ikke en gang har lyst til bli med meg hjem nr jeg kommer for hente. Det blir jo bare helt tullete!



Oppe i dette tenker jeg p foreldrene som starter p jobb tidlig p morgenen og som nesten jobber til barnehagen stenger, og som derfor rett og slett ikke har mulighet til hente tidligere. Jeg hper ikke dere kjenner p dette presset, og om dere gjr det s har dere sikkert drlig samvittighet. Ikke ha det. Selvflgelig - om man har mulighet og tid og vet at barnet er sliten, s er det jo bare tipp topp om man kan hente tidligere. Men har du ikke mulighet, s gr det nok fint det ogs, og jeg tror virkelig ikke at det vil skade barnet ditt vre i barnehagen til stengetid.

Jeg vil bare ha det sagt: Jeg er ingen ekspert, men jeg har lyst til si noe om dette likevel. Jeg husker tilbake til da jeg var liten og ble hentet etter stengetid p SFO stadig vekk - til og med spass sent at jeg ble med p lse SFO og sto utenfor med en av de ansatte til jeg ble hentet. Det gikk s fint s, og jeg tenkte aldri over at det var problematisk. Jeg ble bare ekstra glad for se mamma og pappa igjen, og det var litt ekstra godt komme hjem igjen, enn om jeg ble hentet tidligere!

GRATULERER S MYE MED MORSDAGEN!

I dag ble jeg vekket rundt klokken halv elleve av verdens fineste to gutter, mens den tredje lille fortsatt sov tett inntil meg. Leo kom gende inn med et nydelig morsdagskort i hendene sine, og like etter kom Fredrik! De hadde med seg en pakke sjokoladehjerter, en deilig kopp med te, rde roser og en gave som inneholdt et nydelig bilde som Leo hadde plukket ut til meg. Jeg kjenner at jeg blir rrt til og med bare nr jeg ser p bildene Fredrik tok av oss rett etterp. Gjett om jeg ble glad!!











Dette er jo min andre morsdag noen sinne, men likevel sitter jeg her med to barn! Jeg fler meg velsignet. I dag har jeg tenkt litt ekstra over at jeg er s utrolig heldig som har tre fantastiske gutter i livet mitt, og jeg hadde virkelig ikke forventet noe i dag - ei heller hadde jeg trengt noen gave! Jeg har jo allerede ftt verdens beste gave av dem, nemlig det f vre mammaen deres!

nsker alle mdre der ute en fantastisk morsdag ♥

ER DET GALT INNRMME AT DET IKKE ALLTID ER LIKE LETT?

God torsdag, alle sammen!

Her startet dagen relativt tidlig, og Noah vekte meg med de fine babylydene sine. Jeg vil nok alltid vre et B-menneske som er ekstra glad i  ligge lenge dra meg om morgenen uansett hvor mange barn jeg en dag ender opp med, men det var en herlig start p dagen, og jeg str faktisk gledelig opp tidlig nr jeg har en s blid gutt som vekker meg. Heldig var det i hvert fall at dagen startet fint, for n sitter jeg nemlig her og har blitt syk.Jeg er alene med barna til halv syv bde i dag og i morgen, men heldigvis kunne noen hjelpe meg med hente Leo i barnehagen slik at jeg ikke m g opp til barnehagen og risikere bli enda drligere. Det er flott ha mange hjelpsomme mennesker rundt seg nr man trenger det, heldige oss som har det.




Det gr helt fint med meg alts, og Noah og jeg har likevel kost oss mye i dag. Til tross for at jeg ikke er helt i form, er det bare ha ansvar for ett barn, som det jeg har n fr Leo kommer fra barnehagen, nesten som ha barnefri. Slik har det fltes helt siden Noah kom til verden. To barn n som jeg i tillegg er syk, er ikke alltid verdens letteste oppgave. De sover sjeldent samtidig, det er alltid noe gjre eller noe som skulle ha vrt gjort, og det er full fart fra Leo kommer inn drene hjemme til det er natta for ham.

Er det galt innrmme at det ikke alltid er like lett? Jeg fler at hver gang man innrmmer at ting ikke er like lett nr man har barn, s fr man ofte hre at det er noen som har det verre. Og det er jo i grunn sant. Men det at noen der ute har dobbelt s mange barn som deg selv og i tillegg er alene p heltid med barna, gjr jo ikke ting noe lettere nr man str i en utfordrende situasjon, selv om det selvsagt er med p sette ting i perspektiv.

Jeg hper uansett at jeg alltid klarer beholde evnen min til klare se lyst p ting, for som mamma vil man stadig mte p nye utfordringer, og alt handler om hvordan man takler dem ♥

N ER DET NOK!

Da Fredrik kom hjem fra jobb i dag ble han helt sjokkert da han s hva som mtte han. Jeg tror ikke helt at han trodde at jeg hadde det i meg, men n er det rett og slett nok for min del!

Det er jo riktig nok mye dere ikke ser nr jeg kun deler noen f prosent av hva vi har gjort samme dag her p bloggen. Noen ganger skriver jeg jo heller ikke om hva vi har gjort samme dag, men andre ting. Jeg skal komme med en innrmmelse: Helt siden jeg fikk Noah har jeg hatt et s enormt behov for godteri at det nesten ikke skulle ha vrt mulig. Tidligere, fr graviditetene, kunne jeg kun spise et par ruter med sjokolade fr jeg ble kvalm og ikke taklet tanken p mer - n er det serist ikke grenser. Jeg kan spise to sjokoladeplater p egenhnd og likevel ha lyst p mer... Det er faktisk helt vilt.

S n har jeg sagt stopp til Fredrik. Jeg nekter kjpe mer godteri, brus og sjokolade. Ikke mer sukker, og ikke mer drittmat. Det er stopp p alt usunt her n, og jeg skal starte helt p nytt. Jeg er s lei! Ikke noe i helgene heller, for jeg merker at om jeg tillater meg litt, s blir det veldig lett tillate seg mer nr det er hverdag igjen ogs. Jeg har allerede trent i noen uker, men visste ikke helt om jeg skulle skrive om det p bloggen eller ikke. Jeg vil ikke skape noe press p andre nybakte mdre. Men denne uken blir jo Noah 4 mneder gammel og jeg har ligget p sofaen og spist sjokolade i litt for mange mneder n. Haha!

Kroppen min har egentlig aldri ftt ordentlig tid til hente seg inn igjen etter svangerskapene. N mener jeg ikke p utsiden, men mer p innsiden. Det sies at det tar ett r fr kroppen fr hentet seg ordentlig inn igjen etter et svangerskap. Siden jeg ble gravid da Leo var rundt 9 mneder, fikk kroppen min aldri hentet meg inn igjen fr det var en ny baby p vei. Jeg har mangel p s mange vitaminer atte hjelp, og jeg har flt meg s mye sliten og uopplagt p grunn av alt sammen de siste ukene. N har jeg heldigvis spass mye motivasjon at jeg skal sette en stopper for det, og endelig komme meg tilbake til gode vaner og trening.

Fredrik trodde jeg spkte med ham da jeg fortalte alt sammen, og han tenker nok at jeg kommer til spise masse dritt allerede til helgen igjen, men gjett om han skal f merke at jeg mener det. Jeg er i grunn veldig viljesterk, jeg vet at jeg kommer til klare holde meg unna, og det er s utrolig godt vre i gang!

Hper dere har hatt en fin mandag ♥

JEG ER S HELDIG!

Lekene ligger strdd utover stuegulvet vrt. Biler, biler og atter biler. Typiske "gutteleker", selv om jeg hater i det hele tatt bruke det ordet, da jeg synes at alle slags leker br kunne brukes av begge kjnn. Skuffene med klr til mine to sm herligheter er fulle av bltt ty. Bltt, hvitt, grtt og beige. Haha, hadde det ikke vrt for at "alle" tror at barna mine er jenter om jeg noen ganger finner p  bruke andre farger, s hadde de hatt alle mulige slags farger p klrne sine. Nr de blir store nok fr de selvflgelig bestemme selv hva slags farger de vil ha p klrne sine, mtte det vre rosa, gult, eller hvitt. Jeg er s utrolig stolt av ha to nydelige gutter, og vil at alle skal se at de er gutter - s inntil det bruker jeg stort sett det som anses som guttefarger.

 Jeg husker fremdeles hva jeg s for meg da jeg var liten. Hvilken type familie jeg nsket meg. Den typiske A-4 familien. En mamma, en pappa, en jente, og en gutt.
Men en jente og en gutt ble det ikke, til tross for at det er flest jenter p min side av familien. Jeg har to sstre, og min mamma har en sster. Jeg har tre kusiner. P Fredrik sin side er det derimot helt motsatt. Han har en bror, og p hans side av familien er det en del gutter. Jeg husker da vi hadde ftt Leo og jeg ble gravid p nytt, at det nesten ble forventet at den nye babyen skulle vre jente.

"Ja, n fr vi hpe dere fr ei jente da!"

"N kommer vel endelig jenta!"

"N som dere har gutt fr dere vel ei jente?"

Det fltes nesten ut som et slags press. Jeg vet ikke om det bare er small talk eller hva det er for noe, men jeg opplevde det som rart. Det er jo ikke akkurat snn at man har noen kontroll over hva slags kjnn barnet i magen fr.

Nr vi da fikk den herlige beskjeden om at vi ventet gutt enda en gang, s sa de samme menneskene at jaja, da vi fikk vi hpe at jenta kom neste gang da. Ikke at vi hadde startet i det hele tatt tenke p en nummer 3! Jeg har snakket med flere andre som opplever eller har opplevd noe av det samme, og noen av dem som har erfart det motsatte, at andre spr om nr gutten kommer - fordi de selv har en eller flere jenter.

Selv hadde jeg en mageflelse p at lille Noah var ei jente fr vi fikk vite kjnnet hans, men det var aldri noe jeg hadde mye fokus p, for meg var det helt fjernt ha fokus p det. Jeg sier overhode ikke at det er galt nske seg et spesifikt kjnn, for jeg kan kun snakke for meg selv. Og slik jeg fler det, er jo p ingen mte noen slags fasit. Men for meg var tankene helt andre steder.

I og med at vi fikk ekstra-oppflging underveis i svangerskapet fordi de fant noen uskyldige, riktig nok, forhyede verdier p den lille skatten vr i magen min, var jeg heller mye bekymret for om han var helt frisk, og redd for at han mtte komme til opereres rett etter fdselen. Sjansen var noks liten, men likevel tilstede, og jeg var like fullt bekymret. Jeg tenkte ogs mye p de som sliter med i det hele tatt bli gravide og f ett barn, og at jeg blir gravid flere ganger uten i det hele tatt prve - og urettferdigheten av det. At jeg flte meg heldig, som fikk enda et barn, enda hvor uplanlagt det hele var.

Jeg vet ikke hvordan det er vre jentemamma, og det gjr meg ingenting om jeg aldri fr oppleve det. Bare det bli mamma i seg selv er den strste gaven som finnes, og jeg har ftt oppleve det hele to ganger. Det er mer enn jeg noen gang kunne ha nsket meg!

BLI MAMMA TIDLIG ER DET BESTE SOM HAR SKJEDD MEG

bli ung mamma innebrer mtte gi opp og ofre en del. Jeg har gitt avkall p flere ting jeg s for meg at jeg hadde lyst til gjennomfre i lpet av mine ungdomsr. Jeg s for meg  ta et skoler i utlandet, gjerne i USA. Jeg skulle dra p festivaler og ta et frir etter jeg var ferdig med videregende. Men nr jeg ble gravid, valgte jeg lett bort mine egne nsker og drmmer. Det var aldri en tanke at jeg ikke skulle beholde fordi barnet og graviditeten ville g utover mine ungdomsr, det var heller andre ting som abortpress som gjorde det litt vanskelig for meg.

Man er ikke klar over hvilket valg man tar nr man velger f barn, og man aner ikke hva man gr til. Jeg som 16-ring ante heller ikke. Jeg hadde nok ikke visst hva jeg hadde gtt til uansett hvor gammel jeg hadde vrt, fordi det er rett og slett enkelte ting man ikke vet hvordan er, fr man opplever det selv. Man tror man har en liten anelse, men s gr man gjennom det selv og innser at man tok s til de grader feil.  f barn er en snn ting.

Jeg visste ogs at det trolig var mer jeg mtte gi opp etter som tiden gikk. Det viste seg omsider at jeg ogs mtte "gi opp" flere venner. Gradvis ble det bare mindre og mindre kontakt med enkelte av vennene mine. Det skal sies at mange av vennene mine alltid har vrt der, selv om jeg ble gravid. Selv om jeg ikke kunne prioritere dem p samme mte som tidligere, og selv om det kunne g mneder mellom hvert mte. Men det at de fortsatt har vrt der, sier meg at jeg virkelig stort sett har funnet meg ordentlige venner. 

Men s var det ogs de som jeg dessverre har mistet helt etter jeg fikk barn. Jeg merket fort at det var vanskelig for noen av vennene mine forst at det ikke bare var  f barnevakt med en gang samme kveld de tok kontakt for finne p ting. Etter hvert mtte jeg ogs avlyse en del avtaler grunnet barna, fordi jeg var ddssliten, eller fordi jeg mtte jobbe. Jeg forstr at det kunne bli et irritasjonsmoment for noen av vennene mine, men det er vanskelig for andre uten barn sette seg inn i hvordan det er nr uforutsette ting dukker opp og nr du aldri kan komme tidsnok til en avtale. Jeg forstr det.

Og det er greit, for man lever to forskjellige liv.

Alle valg du tar i livet har fordeler og ulemper. Du vinner litt, og du taper litt. Jeg har aldri angret p bli mamma s tidlig, men jeg gikk jo ikke p prevensjon p det tidspunktet jeg ble gravid p  fordi jeg nsket bli gravid. Jeg liker tro at ting skjer for en grunn, og jeg liker tro at det var en grunn til at jeg ble gravid nr jeg gjorde det. Og jeg ville gjort alt om igjen, og igjen, og igjen om jeg mtte. For bli mamma, uansett om det var tidlig, er det absolutt beste som har skjedd meg.



EN LITEN SNIKTITT..

Herregud for et tempo det har gtt i idag!  Vi kom hjem for en liten stund siden n, etter ha vrt i lokalene hvor dpen skal holdes helt siden i formiddag. Bde Noah og Leo var med, og for et styr det har vrt, et koselig styr, men likevel! Og vi kom jo i ml til slutt. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er ddsfornyd med hvordan resultatet ble ♥ 

Tenkte vise dere en liten sniktitt n!








Selv om det absolutt har vrt ganske stressende, s fler jeg at jeg har hatt mye mer kontroll denne gangen enn hva jeg hadde sist nr vi skulle ordne og styre til Leo sin dp. Det har vel kanskje noe gjre med at det var vr frste gang, og at denne gangen har vi vrt gjennom alt en gang tidligere og vet hvordan vi skal f gjort alt p den mest effektive mten.

Pappa og mamma har enda ikke kommet hjem, de har tilbudt seg stille opp med lage all maten + en ekstra kake til i morgen, noe som virkelig har vrt til stor hjelp. Jeg er utrolig glad for at jeg alltid har s mye sttte i familien min, de stiller alltid opp om vi skulle trenge noe og det setter vi virkelig stor pris p. Mamma sto jo faktisk for all maten sist gang ogs. Dpskaken hentet vi ogs tidligere i dag, og jeg kan ikke annet enn si at den er helt sinnssykt fin. Fy sren, alts! Jeg ble helt satt ut. Det er hun samme som lagde dpskaken til Leo, for dere som har fulgt meg helt siden den gang!

N skal jeg snart i gang med svare dere p sprsmlene dere har sendt meg inn p snapchat... En ting kan jeg si: Den mystoryen kommer til bli LANG. Haha! Jeg heter forresten mammasom16 p snapchat. N har jo sstrene mine ogs kommet hit til Larvik, s resten av kvelden blir nok rolig og veldig hyggelig. Jeg m legge frem bunaden til i morgen, stryke skjorte og f i meg nok svn - s gleder jeg meg veldig til i morgendagen - den store dagen til minstegutten vr, og til dele dagen med dere her p bloggen. Ha en fantastisk lrdagskveld, alle sammen ♥

EN LITEN PAUSE

Hei alle sammen.

Som dere sikkert merket hadde jeg en liten pause fra bloggen i gr, beklager det - men jeg hper dere hadde en riktig s fin helg! Helgene er s utrolig fredelige hos oss for tiden, en liten pause fra hverdagen. Vi hadde i hvert fall en flott helg, selv om det fikk en ganske drlig avslutning for Fredrik og meg. Barna hadde i hvert fall en fin avslutning p helgen i gr, og det er jo det som er det aller viktigste. Skal ikke si s mye om akkurat det n, mulig jeg kommer tilbake til det senere.

Uavhengig av om man har det bra eller kanskje ikke s bra, s stopper ikke tiden opp av den grunn. Dagene gr i samme tempo og livet gr videre. Snn er det bare, og godt er vel egentlig det! Denne uken str barnedpen til Noah for tur, samt 3 mneders-kontroll, og noen forhpentligvis rolige og fine dager med sol. Det var s herlig nr jeg gikk ned med Noah p helsestasjonen tidligere i dag, for selv om gradestokken viser -2, s var det s herlig med litt sol. Gleder meg til vren jeg! Denne mrketiden tar helt knekken p meg. Jeg er ikke spesielt glad i januar, men det blir jo hva man gjr det til!







Fredrik jobber litt overtid denne uken ogs, men jeg storkoser meg nr det kun er guttene og meg her hjemme i noen timer. Det er hektisk alts, men det er noe veldig koselig over det ogs!

Vi snakkes litt senere i dag. God klem!

NAKENBILDE P AVVEIE

Gjett hva jeg klarte gjre i ammetka her i dag tidlig, da? P fredag den 13?

Jeg har akkurat ammet Noah i sengen vr, og skal sjekke mobilen min. Finner deretter ut at jeg skal filme Noah, og i utgangspunktet bare sende klippet til ssteren og moren min - men kommer borti feil knapp og legger den ut p storyen istedet. Ja ja, tenkte jeg. Hjernen min er nok fortsatt i full feriemodus, for jeg glemte jo tydeligvis at p disse snappene s man puppen min. Jepp, du leste riktig. Haha!

Jeg begynner gjre meg klar for dagen, og ca en time senere skal jeg legge ut noe nytt p snapchat - hvor jeg da har ftt sikkert over 30 snaps hvor folk sier ifra at jeg har postet puppen min p snapchat. Jeg skjnner ingen ting, og gr p storyen min, og jada, det hadde jeg jammen meg klart. Jeg m bare le meg i hjel fr jeg fjerner det og legger ut nye snaps. Det var flere som hadde tatt screenshot, s jeg satt bare og lo og lurte p hva i alle dager de skulle med et bilde av Noah og litt av puppen min. Haha, jaja. Sikkert kult ha puppebilder av andre da, ikke vet jeg? Haha!

Jeg ammer offentlig og hele den pakka der, s for meg gjr det i grunn ingenting og jeg hadde det egentlig bare veldig morsomt med det. Fjernet det jo da selvflgelig fordi det ikke var meningen legge det ut, men herregud for et engasjement ene og alene p grunn av en pupp! Fikk mange snaps fra andre som hadde gjort noe lignende og som synes det var s grusomt nr det skjedde dem, og fra flere som sa at hvis det hadde skjedd dem hadde de ikke klart bevege seg ut av dra. Men alvorlig talt da, vi m jo ikke ta helt p vei og tro at livet er over bare fordi man driter seg ut litt. Er det s nye uansett da? Det er jo bare en pupp!



MYE HAR FORANDRET SEG....

Hei alle sammen! Hper dere alle har det bra. Her ble det en sen oppdatering i dag - og jeg kjenner mer og mer p det at jeg gleder meg til komme ordentlig tilbake til blogg-rutinene mine med to blogginnlegg hver dag. Det overskuddet har jeg ikke hatt s mye av i det siste, men jeg kjenner meg mer klar n - og godt er det!

De siste morgenene har Noah og jeg ligget og dratt oss lenge i sengen hver morgen. Det har tydeligvis vrt en del svn ta igjen for oss begge. Hehe! I dag sto vi ikke opp fr klokken var 10:35, og jeg var helt forvirret nr jeg omsider vknet med Noah liggende ved siden av meg - fortsatt sovende og s utrolig fin der han l. Hvor var Fredrik og Leo? Hadde jeg virkelig sovet meg gjennom at de dro? Nr sovnet jeg egentlig? Etterfulgt av grusom samvittighet og en klump i magen fordi jeg ikke sto i dren og vinket farvel til Leo, ga han en stor klem og nsket han en fin dag i barnehagen. 

P dager som dette kjenner jeg at jeg er glad for at dette ikke er det frste barnet mitt. Jeg tror faktisk ikke at jeg har nevnt det her inne lenger, men jeg hadde ikke tatt i en baby fr jeg fikk Leo - og jeg vet at jeg gjorde en veldig god jobb med han nr han var baby. Men det var et press fra alle kanter da ogs, jeg flte alltid at leiligheten mtte vre strken, at middagen mtte st p bordet nr Fredrik kom hjem fra jobb, og at jeg skulle ha laget all maten fra bunnen av. Jeg flte at jeg alltid mtte se fresh og fin ut, ha fine klr, sette sammen fine antrekk. Og tro det eller ei s gjorde jeg ogs alt dette, i hvert fall en god stund fr overskuddet ble byttet ut med flelsen av vre veldig sliten. Og det er jo ikke s rart, kroppen er jo ingen maskin. Leo lot aldri merke til at jeg var sliten noen dager, det srget jeg alltid for - men jeg minnes veldig mange dager hvor vi sov til 12.00. En gang var jeg riktig nok dum nok til nevne dette her p bloggen, at vi sov lenge og ikke stresset med st opp klokken 07:00 nr Leo likevel ville sove i mange timer til, og jeg p min side mer enn gjerne kunne trengt de timene med svn.

Jeg husker enda kommentaren jeg fikk om at det virkelig mtte vre noe galt her hjemme nr jeg sov s lenge med ham. Ja, den husker jeg rimelig godt.

Jeg har aldri hatt for vane ta stygge kommentarer veldig til meg, men nr jeg satt der med gutten min p bare noen mneder, med alt presset man kjenner p som usikker frstegangsmamma, og fikk dette rett i trynet s brant kommentaren seg fast i hodet mitt. Gjorde jeg noe galt? Hvordan kunne noen antyde at ting "ikke var helt bra her hjemme", og hva mente personen egentlig med det? Jeg husker den vonde flelsen, og at jeg de neste dagene sto opp stidlig som overhode mulig fordi jeg var redd jeg hadde gjort noe galt ved sove lenge med ham.

Det er naturligvis mye som har forandret seg siden jeg var frstegangsmamma, og jeg kan virkelig ikke s sagt hvor deilig det er ha litt mer erfaring slik jeg har i dag. Det  slippe den usikkerheten. Om Noah og jeg n sover lenge enn periode kunne jeg faktisk ikke brydd meg mindre om noen skulle ha noen kommentarer p det. Jeg tror for all del ikke at jeg vet og kan alt best, for det gjr jeg jo selvflgelig ikke. Jeg kan gjre feil jeg ogs, og da lrer jeg av det. Men man kjenner sine egne barn best, og mange ser utrolig nok ut til glemme at barn er forskjellige. De er faktisk like forskjellige som det vi voksne er. 




Min fineste Noah!

ET LITE JULEMIRAKEL

Det er julaften. Vi har ftt lite svn natten som var, men spretter opp likevel. Lite svn fordi Leo vknet mye i lpet av natten, og fordi han ikke ville sove fr klokken var godt over 03:00. Jeg ba en liten bnn tidligere p kvelden nr jeg s hvor det kom til ende, nr jeg forsto at dette kom til bli en lang natt. "Bare Noah sover, s gr det bra. Vr s snill, bare Noah sover."


Og han sov. Han vknet for f litt mat ca annenhver time, men jssenavn, det er jo faktisk som en eneste stor ferie i forhold til hvordan Noah har holdt p de siste mnedene. Dette skal jeg ikke gnle s mye om, for det vet dere jo. Men forskjellen var: han skrek ikke. Han grt ikke hysterisk. Jeg mtte ikke g runde p runde med Noah i armene mine eller breselen rundt stuebordet vrt time etter time. Jeg s ikke solen g ned om kvelden, og s opp igjen tidlig om morgenen fr han stoppet grte. For denne kvelden begynte han aldri grte hysterisk i armene mine. Ikke slik han pleide.

S kom grsdagen, 25 desember, 1. juledag. Kommer han til grte i dag, da? Jeg turde ikke hpe p for mye. Ikke Fredrik heller. Timene gr. Formiddagen og tiden for det som vanligvis er en av de verste grtetoktene hans kommer. Ingen grt. Ikke et eneste hikst. Klart, han er litt urolig og finner ikke helt roen. Han lager lyder som antyder at han ikke har noe lyst til ligge alene i sengen mens jeg henger opp klr, men helt rlig s skjnner jeg jo det. Det er dritkjedelig ligge alene i sengen. Ikke en gang jeg liker det.

Nesten som skru av en bryter. Helt stille. Stillhet. Var det snn den fltes, ja.

Jeg m stoppe opp for puste lettet ut. Er det faktisk i ferd med gi seg?

Skal jeg f slippe g p butikken med en hylskrikende baby med tilhrende voksne mennesker som slenger ut motbydelige kommentarer? Og desidert viktigst av alt: Skal den lille, nydelige gutten min endelig f litt ro?

For jeg har sttt i utallige ker p matbutikken og hrt andre snakke hytlytt om unge mdre som stjeler skattepenger, og n de siste to mnedene: "tilfeldigvis" snakkende s hyt at de vet jeg fr det med meg; om unge mammaer med skrikende babyer p matbutikken og stakkars babyer som har mdre som ikke fr dem til stoppe grte. Og s videre.

Med fare for at det hres ut som at jeg prver  fremstille meg selv som et offer, s har det ogs vrt en stor belastning oppe i en allerede jvlig situasjon. g og grue seg til man skal g p butikken med barnet sitt fordi man vet at man m kjpe mat. Folk kan vre s forbanna frekke, og det har skjedd bde en og to ganger at jeg har forbannet en og annen i hodet mitt p vei ut av butikken for hva de har sagt. Fr jeg kommer p at jeg burde vre et strre menneske og bare smile og forbipassere dem. For man kan ikke forvente at alle skal forst hvordan det er ha kolikkbaby, og disse menneskene, de forstr ikke.

Det fles s rart, for det fles ut som at jeg har gtt p autopilot de to siste mnedene. "Overlever jeg dette, s overlever jeg alt" har jeg tenkt. Og n har jeg planer om prve fortrenge hele greia. Det er rett og slett noe av det jvligste jeg har vrt med p.  

Jeg vknet opp til en kjempeblid liten gutt i dag tidlig som l ved siden av meg. Han smilte, smilte, og smilte. Og jeg l bare der og fikk ikke frem et eneste ord. N skal vi ta igjen all kosen vi har mistet, og jeg gleder meg s mye til tiden fremover ♥

ENDELIG ER DET P PLASS!

N mtte jeg bare en rask tur innom til dere. Jeg har nemlig ordnet et nytt forsidebilde til bloggen! 


N var det virkelig p tide, var det ikke? Det kan jo ikke st "18 r og snart tobarnsmamma" p forsidebildet mitt nr jeg har vrt s heldig vre tobarnsmamma i 2 og en halv mned n ♥

Jeg er ikke 100% fornyd, men det blir jeg sjeldent med bilder av meg selv. Barna mine derimot, de er det aldri noen sak ta bilde av. Alltid like nydelige, og jeg er like stolt over vise dem frem hver eneste gang jeg gjr det. Nr det er sagt hadde det vrt fint f et forsidebilde hvor begge barna ser p kameraet og kanskje til og med smiler litt - men det fr bli en drm enn s lenge! Hehe.

ER DETTE SLUTTEN?

Hei dere!

Det gr noen dager mellom hver oppdatering n. Og forstelig nok hadde ikke alle lesere ftt med seg hvorfor. Senest i dag fikk jeg sprsml om det var slutten for bloggen min. Nei, nei, nei! Det er det aldeles ikke. Noah sine dager gr veldig opp og ned for tiden, og det svinger veldig. En dag er han verre enn noen gang, andre dagen er han mye bedre. Men n har han i det siste gitt oss mange smil og til og med litt latter! Jeg tror faktisk (og hper) at jeg skal klare komme meg 100% tilbake p bloggen om ikke lenge. For jeg slutter definitivt ikke blogge!

Familie kommer alltid frst, og det vil den alltid gjre. Og heldigvis har jeg utrolig trofaste og fine lesere som har full forstelse for det. Mellom slagene har jeg forskt gjre ting klart til jul, som oppe i det hele er rett rundt hjrnet n. Vr egen jul med barna vre! I gr kjpte vi til og med juletre, og vi ble ferdig med pyntingen tidligere i dag. Leo synes det er s stas med juletre, men var litt ekstra interessert og nysgjerrig p julegavene som ligger under treet i r. Alle julegavene unntatt en er kjpt inn, og hjemmet vrt er veldig snart klar for jul. Det skal bli s godt!

Den dagen jeg fler meg ferdig med bloggen kommer nok, men den dagen er ikke i nrmeste fremtid. Jeg fler jeg har mye mer komme med, og hper dere vil flge med videre! ♥

Klem

ALT ER IKKE S PERFEKT SOM DET SER UT TIL

Endelig fikk jeg litt tid til ordne meg. Med lille Noah som aldri vil ligge alene tok det omtrent 2 og en halv time fr jeg hadde sminket meg ferdig - snn kan det g! Det er s deilig og rart samtidig sminke seg og kunne bruke klr som ikke er forbeholdt gravide. Jeg tar meg fortsatt i ta p meg strechy gensre og bukser fordi jeg automatisk tenker at jeg m f plass til magen.. Som ikke er der. Haha. Tar sin tid bli vant til ikke g gravid ogs.

Fredrik tok i hvert fall noen bilder av meg, og jeg prver ta til meg rdet jeg har ftt fra lesere om smile mer p bilder. Og jeg ser gjennom bildene og ser at jeg ser glad ut. Jeg tenker at om jenta p bildene ikke var meg, ville jeg aldri tenkt at noe var i veien om jeg hadde sett henne. Jeg s jo glad og fornyd ut.

Og s gr det igjen opp for meg hvor lite som skal til for skjule at man ikke har det bra. For man kan ikke se p noen om de har det bra eller ikke. Jeg har det ikke snn veldig bra akkurat n. For vre helt rlig har Fredrik og jeg hatt det litt tft de siste dagene. Vi har jo i utgangspunktet det veldig fint, men nr man har kjreste over flere r kommer man til oppdage at det finnes gode og drlige dager. Man har oppturer, og nedturer. Det handler om hvordan man hndterer dem.


Det er s viktig tenke p at man ikke vet hvordan noen har det p bakgrunn av om de ser glade ut. Om det ser ut til at de har det bra. Jeg er sikker p at jeg kunne fremstilt livet mitt helt perfekt uten at noen av leserne mine ville ha tenkt tanken p at noe kanskje ikke var helt bra. For hver dag, og hver gang man blogger s tar man et valg: Man velger hvordan man nsker fremstille livet sitt.

Alt kan se helt perfekt ut. Hjemmet kan se plettfritt og perfekt ut. Det kan se ut som man har det perfekte kjresteforholdet. Det kan se ut som at man lever problemfritt. Det er s enkelt fremstille livet sitt perfekt. Alle kan gjre det. Det vanskelige er innrmme at alt ikke er s perfekt som det kanskje ser ut til.

NOE S PINLIG...

I dag var Noah og jeg p helsestasjonen igjen, hvor vi er hver eneste uke n p grunn av kolikken. Vi ble en god stund, og fikk ogs veid han for forsikre meg om at han ikke hadde gtt ned noe i lpet av helgen. Det hadde han heldigvis ikke, og fr vi dro fikk jeg ammet han litt. Tenkte ikke noe mer over det, og dro videre til et lite kjpesenter som ligger i sentrum som jeg mtte innom.

Leo manglet nemlig litt barnehageklr, s jeg mtte finne litt nytt ty til ham. Inne p slike sentre synes jeg alltid det er s himla varmt, s jeg tar av meg jakka. Noah sovner (!) faktisk i vognen sin for en liten stund, og jeg fr kikket p klr til Leo uten en baby p armen. Surrealistisk, men koselig ogs - og godt for han at han fikk sove litt. Jeg fant en del fint til Leo og er superfornyd nr jeg gr fra den ene kassen til den andre i de forskjellige butikkene for betale. Jeg var nemlig innom flere butikker, og det var en del mennesker. Men jeg synes liksom de kikket litt rart p meg. For vre helt rlig, s tenkte jeg frst at de kanskje synes jeg hadde skummelt store ringer under ynene s lite svn som jeg har ftt i det siste, og at det var derfor s mange kikket litt rart. Typ "Stakkars, hun s sliten ut" Samtidig har jeg jo ogs ftt en del blikk oppigjennom de to siste rene nr jeg har gtt gravid som tenring, s jeg prver som tidligere  ikke tenke s mye over det.

Men s feil kan man alts ta. Mrke ringer under ynene, du liksom.

Jeg skal g inn p siste stopp p matbutikken fr jeg skal reise hjem til den syke samboeren min som synes umtelig synd p seg selv hjemme i sengen, og begynner egentlig kjenne meg litt sliten etter all gingen inn og ut av butikker p kjpesenteret. Jeg har naturligvis tatt p meg jakken nr jeg gikk ut av kjpesenteret, s nr jeg kommer inn p butikken tar jeg den av igjen.

Og s ser jeg det.

Skjorta mi jeg hele tiden har hatt p meg er s og si helt kneppet opp og amme bhen er fullt synlig, sammen med store deler av magen min. S slr det meg: Jeg GLEMTE  kneppe den opp nr jeg ammet Noah nr vi var p helsestasjonen..

N PRVER JEG NOE NYTT!

Hei dere!

Dagene mine gr jo alt annet enn tregt akkurat n, og bloggingen min krever mye planlegging i forkant. Og jeg fr jo ikke akkurat s godt tid til tenke gjennom  planlegge velformulerte og gode blogginnlegg om dagen. Noen dager har jeg faktisk endt opp med ligge i sengen om kvelden og fundert over hvordan i alle dager jeg egentlig rakk blogge samme dag. Haha!

Men det gjelder gjre det beste ut av det. Jeg vil jo vre fornyd med alt jeg poster her inne nr jeg vet hvor mange som kommer til lese det. Og ikke minst prve nye ting og komme opp med nye ideer! S i dag skal jeg vise dere hvordan en liten handletur ser ut for meg ♥



                                    



N som jeg p grunn av kolikken til Noah lever p fullstendig melkefri-kost kan jeg love dere at det har blitt utfordrende finne middager, eller bare enkle mellommltider. Det er jo faktisk melk i.. ALT?! Nesten, i hvert fall. Det fles litt ut som  g p en ufrivillig slankekur. Haha! Jeg spiser s mye mat om dagen atte hjelp (ELSKER mat) men det skal jo faktisk en del tallerkener med rene grnnsaker og rent kjtt/kylling til fr det blir nok med kalorier. Favorittrettene mine om dagen er pitabrd med kylling og grnnsaker med hjemmelaget guacamole og spaghetti bolognese. Taco er liksom ikke det samme uten osten, synes jeg. Haha!

Fredrik og Leo er egentlig begge ganske altetende og de kan jo i motsetning til meg akkurat n spise melk. s dere kan tro jeg er misunnelig nr de storkoser seg med noen melkesjokolade-ruter, risgrt eller yoghurt! Mange har lurt p hva som er Leo sine favorittmltider og det er spaghetti, hjemmelaget potetmos, brdskiver med smreost, grt, yoghurt.. Ja - jeg kunne nevnt i fleng. Vi har en gutt som er glad i mat, for si det snn. Jeg prver jo lage all mat fra bunnen av, men jeg innrmmer gjerne at jeg ikke alltid rekker. Nr alt kommer til alt har dgnet bare 24 timer og de m man fordele selv og bruke med omhu, ikke minst m man prioritere slik man selv synes blir mest mulig riktig. Vi bytter litt p alt etter hvor god tid jeg har samme dag, ofte spiser han det samme som vi spiser til middag, andre dager fr han egne hjemmelagde mltider, og innimellom fr han middagsglass. Det aller viktigste er jo faktisk at han blir mett og fornyd!

N skal vi straks spise en rimelig sen middag sammen her hjemme, hper dere har hatt en fin tirsdag i dag. Vi snakkes senere i dag ♥

DET STORE SPRSMLET

Herregud som tiden flyr fra meg. I dag var Fredrik og jeg sikre p at vi var blitt syke igjen, s vi sendte Leo avgrde til farmoren sin her i Larvik - men s gikk det gradvis over og vi sitter igjen takknemlige som aldri fr. Det er virkelig ingen spk vre skikkelig drlig nr man har sm barn, alts. Nr jeg i tillegg har vrt s syk i helgen mistet jeg masse melk, og har brukt de siste dgnene p f til ammingen igjen. Ble s fortvilet at jeg faktisk grt litt nr jeg s hvor mye det hadde gtt ned. Men n er det p alvor p vei opp igjen, og s skal jeg en liten tur p helsestasjonen i morgen i tillegg.

"Lille" Leo hadde i hvert fall kost seg masse i dag hos farmoren sin, mens vi l rett ut i sengen og var livredd for bli syke igjen - Og har jeg forresten glemt fortelle dere at han har begynt snakke? Han sa sin frste setning her om dagen i barnehagen, og n kommer det bare flere og flere ord og han prver s godt han bare kan og sette dem sammen til setninger. Han prver ogs synge barnesanger og lrer mye av det ogs. Haha! Stolt mamma ♥


Men over til overskriften her. For n har jeg unngtt det store sprsmlet (Ubevisst, vel og merke) lenge! Har egentlig bare glemt ta det skikkelig opp. For "Nr kommer egentlig house-tour videoen?" Tror jeg har ftt det sprsmlet hver eneste uke siden frste gang jeg lovde at jeg skulle legge den ut. Men dere som har fulgt meg lenge vet jo at jeg er elendig til f ting gjort, hvert fall nr det kommer til snt. Det er mye snakking og lite som skjer, for si det p den mten.

Den jvla house-tour videoen alts. Hvor jeg endelig skulle vise frem hele hjemmet vrt til dere ordentlig. Nr skulle den komme ut egentlig? Lovde jeg ikke det egentlig i februar i r? Jeg blir rett og slett flau. Pinlig berrt. S n som vi faktisk er ferdig her hjemme med alt (!) har jeg lovet Fredrik at jeg skal legge den ut fr julaften. S n kan dere som har lurt p hva i alle dager jeg har holdt p med nr det kommer til den videoen, endelig begynne glede dere - jeg gjr i hvert fall det ♥ 

S denne gangen kommer det faktisk til skje alts. Tr ikke annet nr jeg til og med har lovet Fredrik. Godt at jeg har noen som presser meg litt, for det trenger jeg virkelig av og til! Jeg lover at selv om videoen kom 10 mneder for sent, s kommer den til bli rbra ♥

Kos dere i kveld! God klem.

HAN HOLDER OSS SAMMEN!

Fredrik og jeg har p ingen slags tenkelige mter et perfekt forhold. Som "alle andre" smbarnsforeldre ogs gjr, hender det at vi krangler om husarbeid, og hvem sin tur det er til vaske yttergangen. Vi lever ikke i en perfekt liten boble, og har gode og drlige dager - Akkurat som alle andre.

Jeg ville aldri holdt sammen med barnefar ene og alene fordi vi hadde hatt barn sammen - S det er ikke det jeg mener nr jeg sier at Leo holder oss sammen - Men etter ha kranglet om hvem som skal ta den jvla oppvasken som har sttt p kjkkenbenken hele dagen, s klarer jeg sjeldent vre sint p Fredrik lenge nr Leo kommer mot oss med tidenes smil samtidig som han ler, smiler, og utbryter mamma og pappa med den herlige, lille guttestemmen sin.

Det er akkurat som at han har det beste fra oss begge, og han viser det for oss hver eneste dag. Jeg knekker jo selvsagt helt sammen og tar gjerne oppvasken. Og yttergangen. Og badet. Som for vrig ser ut som den tredje verdenskrig.


Og det samme gjr Fredrik ♥

N sitter vi godt plantet p soverommet. Vi dro tidligere i kveld ut p butikken for kjpe inn kakao og litt godt til kvelden, og kjenner jeg oss rett - S kommer vi til sitte snakke MYE om Leo. Og konkludere med at vi savner ham s flt, selv om han ligger p soverommet sitt noen meter fra soverommet vrt. Det er litt rart. 

Men veldig fint.

MEST STILTE SPRSML OG SVAR!

Nr kommer svarene p sprsmlsrunden? 

- Svarene p sprsmlsrunden jeg hadde i april kommer i lpet av sommeren.. P video! Med tekst :-) Gled dere!


Kan du ha videoblogg?

- Det skal jeg faktisk ha s fort jeg har ftt kjpt videokamera i juli. Som sagt, gled dere! Det kommer video av rommet til Leo ogs!

Er soverommet til Leo et kott? 

- Haha, nei! Det var noen spekulasjoner rundt dette for en stund siden, men dette stemmer alts ikke. Soverommet til Leo er et godkjent soverom, p lik linje med vrt, har store, flotte vinduer, og helt OK strrelse - Litt lite for min smak, men s er det jo Leo sitt rom, og jeg tror ikke han kunne brydd seg mindre om at det ikke er gigantisk.


Fra i fjor! Leo p 6 mneder sammen med meg p rommet hans.
 

Har dere bestemt navnet til lillebror n?

- Ja. Nei. Vet ikke :-) Fredrik har bestemt seg, men ikke jeg. Uff, for et styr!

Hva mangler dere til babyen n?

Dette mangler vi til lillebror i skrivende stund:

  • Bilsete
  • Tripp trapp stol
  • Dundyne
  • Et par tepper (Har 2 fra fr av)
  • Kluter
  • Sengekant
  • Ammepumpe
  • Tteflaske (Snn i tilfelle)
  • Vognpose
  • Ulldresser
  • Sengety
  • Madrass
  • Seng

Hvor skal du kjpe sengen til babyen?

- Den skal jeg kjpe p en amerikansk nettside for babymbler. Jeg gleder meg s til bestille den, og ikke minst til f den, at jeg nesten ikke klarer vente. Finere babyseng skal du lete lenge etter!



Fler du selv at du har et overforbruk?

Nei. Mulig det kan se slik ut, men det har jeg ikke. Jeg fikk slakt for en stund tilbake fordi jeg nsket kjpe ny seng til Leo, og jeg fikk slakt nr jeg gikk ut med hvilke mbler jeg hadde sett p til leiligheten. Det dere kanskje ikke vet, er at vi sist svangerskap med Leo fikk arvet bde seng, bilstol, bresle, stellematte, og badebalje. I tillegg en god del klr. Vi kunne fint kjpt alt vi arvet selv, men tingene var s fine at vi mer enn gjerne tok i mot fra de snille menneskene som ville gi det til oss. 

Ting er ikke alltid slik det ser ut til. Jeg er nok en del mer konomisk av meg enn det kan se ut til gjennom bloggen!



 

Nr kommer episoden av Kjre mamma dere skal vre med p, p tv?

- Til hsten eller til vinteren. Jeg kommer selvflgelig til gi beskjed nrmere!

Gleder du deg til bli tobarnsmamma?

- Jeg skvetter fortsatt like mye hver gang jeg leser ordet "Tobarnsmamma" - Det skal jeg virkelig love dere! Men jeg gleder meg selvflgelig. Gleden over skulle f et ssken til gutten vr blir strre for hver dag som gr, og for hver dag nrmere termin vi kommer. Jeg tror nok jeg kommer til f meg et like sjokk igjen over hvordan det er bli mamma, til tross for at det er andre gang. Og jeg kommer nok ikke til klare fatte at jeg har ftt enda en liten velskapt gutt, som Fredrik og jeg har sammen.

Kort fortalt: JA. Jeg gleder meg, Fredrik gleder seg, og hadde Leo visst hva som foregikk hadde han gledet seg masse han ogs. Tft blir det garantert, og jeg er veldig glad for at Fredrik er s rlig p akkurat det. "Det BLIR tft" sier han alltid. Han vet det, og jeg vet det. Men det blir fantastisk ogs. Den nye gutten vr er like hyt elsket som Leo, og han er i veldig gode hender ♥


Hva het prevensjonen du gikk p nr du ble gravid denne gangen?

Dette m vre tidenes mest stilte sprsml den siste tiden. Jeg gikk p cerazette nr jeg ble gravid i januar i r. Mange har kommet til meg og sagt at "Men man kan jo ikke stole p p-piller eller minipiller!"  Alts. I utgangspunktet er vel begge deler rimelig trygt, ellers ville vel ikke legen skrevet ut disse til meg. Pilleprevensjon i seg selv er jo rimelig trygt, ellers ville det vel ikke vrt en av prevensjonsmetodene vi har i dagens samfunn. Men s m vi huske p at ingen prevensjonsmetoder er 100% sikre uansett hvor nye du er med ta dem, og at vi ogs bor i en verden med ekstremt mange mennesker, og at noen av disse menneskene vil bli gravide uansett pokker. Noen vil ikke ha virkning av pilleprevensjon, eller annen prevensjon, for vrig.

Hva heter du p andre sosiale medier?

Snapchat: Mammasom16

Instagram: Mammasom16

Facebook: Mammasom16.blogg.no (Og hvis dere ogs har lyst, kan dere flge meg p min private Facebookprofil! Jeg heter Jessica Enerberg p Facebook)

Youtube: JessicaEnerberg (Dette er kanalen min som dere kan flge!)

nsker dere en herlig kveld videre ♥

MIN HERLIGE LILLE FAMILIE!

For en fin dag jeg har ftt! 

Jeg ble vekt p senga med god frokost i dag tidlig, og en kosete liten Leo! Jeg hadde jo egentlig handlet inn bde vannmelon, sjokolademelk, yoghurt, ostebriks med plegg og hele pakken slik at jeg kunne spise det til frokost, men nei, det fikk jeg ikke lov til ordne til meg selv! Dermed ble det en rimelig utradisjonell frokost som familien hadde ordnet fra Mcdonalds, med sjokolademelk og sjokolademousse p siden!

Ellers har vi spist litt lunsj samlet, og jeg har ftt s mye fint fra familien! Dessuten er vi n straks p vei ut dren igjen for spise bursdagsmiddag nede p bryggen, og vret er helt perfekt. Kjempedeilig blir det!





M ogs takke s uendelig mye for alle gratulasjoner jeg har ftt! Tusen hjertelig takk, verdens beste lesere.

Nyt resten av dagen dere ogs ♥ Det skal virkelig jeg og! Mtte selvflgelig legge med noen fine bilder av den lille familien min som vi tok i dag. S stolt over guttene mine og s takknemlig for at jeg har dem. Jeg er heldig alts♥

Klem

JEG ER S SPENT!

Hei dere!

N sitter vi trygt plassert i setene vre p toget hjem til Larvik, og vi har hatt en innholdsrik dag i Oslo med god mat og prveinnspillingen som jeg snakket om i gr. Jeg fler selv at det gikk veldig bra i dag p prveinnspillingen, s det er jo bare positivt! Men man vet jo aldri, jeg fr bare vente spent p svar som kommer i mai ♥ Fr krysse fingrene frem til det!



Leo har vrt verdens blideste gutt i hele dag, s det har vrt en superkoselig tur for oss begge! 

Men n kjenner jeg at det likevel blir veldig godt komme hjem til Fredrik, og for Leo komme hjem til pappaen sin, for jeg merker at han savner ham flt n ♥

HUSK!

Herregud, i dag er jeg i skikkelig skrivehumr merker jeg! Men dere synes kanskje det er greit med noen dager hvor det er litt flere oppdateringer enn vanlig? Jeg tenkte bare skrive et kort blogginnlegg hvor jeg forteller dere hvor dere kan finne meg p andre sosiale medier, jeg ser jo at jeg har ftt veldig mange nye lesere de siste dagene og det er jo bare S gy!

INSTAGRAM

P Instagram heter jeg Mammasom16

P Instagram poster jeg sm yeblikk fra hverdagen som oftest ikke blir postet p bloggen i det hele tatt eller fr inntil senere. I tillegg deler jeg ogs gjerne nr jeg har oppdatert bloggen, slik at det er enkelt for dere vre oppdatert. De fineste blinkskuddene av Leo kommer alltid p Instagram frst, samt koselige videoer en gang innimellom ♥

Klikk HER for flge meg p Instagram!

Noen glimt fra Instagramkontoen min ↑

SNAPCHAT

P Snapchat heter jeg Mammasom16

P Snapchat poster jeg mye videoer! Jeg har ftt mange fine tilbakemeldinger fra lesere som liker mystoryen min p snapchat s godt fordi det ofte ligger ute videoer av Leo og hverdagen vr som gjr at dere kommer litt tettere p oss enn hva dere gjr p bloggen, p en litt annen mte!

Noen glimt fra snapchatkontoen min ↑

FACEBOOK

Siden min p Facebook heter Mammasom16.blogg.no og er enkel ske opp! Her oppdaterer jeg frst nr nye blogginnlegg er ute p bloggen, og n utover i svangerskapet kommer jeg til begynne med konkurranser, s det blir nytt og veldig spennende for min og sikkert deres del ogs! Jeg kommer i hovedsak til prve ha konkurranser der du kan vinne fine produkter som jeg tror nr alle i mlgruppen min. Jeg vet jo at jeg har flest mdre som leser bloggen min, s derfor vil det vre naturlig for meg dele ut barnerelaterte produkter, men ogs gavekort som kan vre kjekt for alle uansett om de er mdre eller ikke ♥

Lik Facebook-siden min HER!



N skal Fredrik, Leo, og jeg kose oss med Idol og god mat! Det er s deilig med den rolige helgen som avslutningen p en slitsom uke, bde for liten og stor ♥

EN VELDIG UNG, MEN FLINK MAMMA

Jeg sitter alene og spiser lunsj med Leo p en koselig restaurant. Vi har akkurat satt oss ned og jeg har med en smoothie jeg rekker over til han. Han lyser opp og lager lyder som gir ekko i hele restauranten. "Oi da, Leo" sier jeg litt roligere, fr jeg ler litt med ham.

Han spreller med ben og armer nr han sitter i den typiske hvite-plast stolen de har p alle restauranter. Han smiler. Etter jeg har bestilt mat legger jeg merke til noen eldre damer som kikker veldig mot meg. Jeg ser at de snakker med hverandre i sidesynet mitt, og en gang nr jeg mter blikket til den ene damen smiler jeg. Jeg gjr stort sett alltid det nr jeg fr yekontakt med andre. Jeg tror et smil kan forandre dagen for de som har det helt for jvlig, og da risikerer jeg heller at jeg blir stirret dumt tilbake p enn at noen skal f yekontakt med enda et menneske som bare gir dem et tomt blikk. Jeg vet hvor mye det har betydd for meg de dagene jeg har hatt det verst.

Maten vr kommer, og Leo ser ut til bli sulten han ogs - til tross for brdskiven med leverpostei han spiste en time tidligere. Heldigvis hadde jeg en ferdigpakning med melk liggende i stellevesken! Jeg spr servitren om hun kan komme med litt kokende vann slik at jeg kan varme den opp til riktig temperatur. Jeg lfter Leo ut av stolen sin og setter han p fanget for gi han melken. Damene kikker bort p meg igjen n.



(Sminkefritt bilde av meg fra i sommer! Hadde aldri trodd jeg skulle poste det. P kafe.)

Jeg kunne tenkt s mye. Vrt redd for at de tenkte at jeg var en drlig mor som ikke ammet, undret meg, vrt bekymret. Men jeg tenker ikke snn. Ikke n lenger. Jeg har opplevd s mange stirre-og snakke stygt-s-jeg-hrer-det-tydelig episoder at jeg vil ikke tenke at de snakker negativt om meg lenger.

Jeg vil heller tenke at de synes jeg var en veldig ung, men flink mor.

Og hvorfor skulle de uansett snakket om meg? De kjenner meg jo ikke, det blir jo bare tomme ord. Jeg vet jo at alderen min ikke plager Leo, s hvorfor skal den da plage andre...?

EN GOD MORGEN ♥

Hallo!

I dag tidlig sto jeg opp litt ekstra tidlig for lage meg en skikkelig god frokost! Det ble hjemmelaget iskaffe og verdens beste brd fra Meny med egg. Leo fikk smake p brdet og likte det minst like godt som jeg gjr! Jeg merker veldig godt p kroppssprket hans om dagen om han vil ha mer eller om det er nok mat, og han sier gjerne i fra dersom han vil smake p noe som Fredrik eller jeg sitter og spiser. Han har i grunn blitt veldig flink til si ifra generelt!











Dessuten har vi vrt p kontroll hos Leo sin favoritt-helsesster, alts vr helsesster. Noen ppekte sist gang jeg nevnte at vi var der at det var bra jeg fikk ekstra oppflging siden jeg var s ung, og at de mtte "passe" p meg, og jeg satt som et sprsmlstegn nr jeg leste det. Jeg gr i utgangspunktet ikke mer til helsesster enn vanlige mdre og fedre, men i forhold til alt som har skjedd i det siste har jeg nsket komme litt oftere - ogs fordi jeg faktisk synes det er skikkelig koselig.

Jordmoren min jeg hadde under svangerskapet var ogs innom for hilse p Leo og meg igjen, ettersom hun egentlig jobber p samme helsestasjon og var der inne p besk. Utrolig kjekt og morsomt at hun har "kjent" Leo s lenge, helt siden frste gang jeg var der i uke 11 i graviditeten! Tenk, frste gang hun traff meg var jeg litt over 16 r... N er jeg atten om 4 mneder!

Leo veier n ca 10 kg, og selv om jeg gjerne skulle sett at han hadde vokst enda litt til s betrygget helsesster meg med at kurven hans var kjempefin og at han vokser helt perfekt. Leo hater middagsglass kjpt i butikken og spiser det aldri de f gangene jeg har kjpt det, s n gr det mest i brdskive med leverpostei, og eksempelvis mat vi har til middag som ikke er saltet eller som har ingredienser som barn under ett r ikke skal ha i seg. Derfor har jeg n bestemt meg for begynne lage en del hjemmelaget babymat, og jeg tenker ogs dele oppskriftene med dere! Jeg har laget flere oppskrifter helt selv allerede, og gleder meg til vise dere.

N kom Fredrik hjem for et lite kvarter siden, og det yeblikket nr han kommer inn dren og Leo snur seg vekk fra hva-enn han driver med for lpe-krabbe bort til pappaen sin er bare s utrolig fint. Det gleder meg hver eneste dag!

10 TEGN P AT DU ER MAMMA!

1. Om kvelden nr lille er lagt og du egentlig skal sitte og slappe av i sofaen, ender det med at du lper inn og ut p soverommet for sjekke at alt er bra. Minst 5 ganger per minutt.

2. Du ser plutselig skikkelig annerledes p livet. Begynner bry deg mer om hva som foregr i verden. Begynner pante flasker fordi du fr drlig samvittighet om du ikke gjr det. Blir plan-fadder og regnskog-vokter.

3. Du elsker barnet ditt hyere enn alt i hele verden, og hvis du er gravid og venter nummer to fatter du ikke hvordan du skal klare elske enda ett menneske s hyt. Klisje, jeg vet - men det er faktisk sant!

4. Du fr drlig samvittighet for alt, og da mener jeg alt! At du sov litt lenger enn vanlig p lrdagsmorgenen s du ikke fikk brukt tiden med barnet ditt, at du m jobbe overtid s du ikke fr hentet barnet ditt s tidlig i barnehagen, og at du glemte gi med eple i matpakken. Ja, samt andre tusen andre egentlig ganske ubetydelig ting.

5. Du hrer et gigantisk dunk, kjenner at det stikker og gjr vondt innvendig i hele kroppen din og kjenner at livet ditt helt serist gr i revy, snur deg for se om det gikk bra med barnet ditt - fr du innser at det bare var noen bker som datt ned fra bokhyllen.



6. Du sitter ikke i fred p do en gang. Og sengen din har liggemerker i midten etter mini som absolutt ikke har lyst til sove i egen seng om natten.

7. Du skjnner ikke hva du brukte tiden din p fr du ble mor, og skjnner ikke hvordan du kan ha vrt sliten tidligere. Ordet sliten har en ny betydning.

8. Du kan alle introene p barneseriene p disney junior, og skvetter noen ganger av deg selv nr du plutselig begynner synge p dem.

9. Du fler at du har glemt noe nr du ikke har med deg barnet ditt nr du drar p butikken eller andre steder.

10. Du vkner alltid om barnet grter eller hoster, mens pappaen ligger og snorker ved siden av deg gjennom absolutt alt.

Del gjerne om du kjenner deg igjen!♥

42 R OG BESTEMOR

I dag har mamma bursdag, og da m jeg jo skrive et lite blogginnlegg siden hun er min nr.1 fan!!

Mamma var den aller frste som fikk vite at jeg var gravid, og hun har virkelig hjulpet meg gjennom graviditeten med Leo p utrolig mange mter. Haha, husker den gangen jeg var p min andre tidlige ultralyd og en litt eldre mann var han som skulle gjennomg ultralyden med meg. Nr vi var ferdige spurte han hva jeg ville gjre, og jeg sa tydelig at jeg nok kom til beholde. Da ble han veldig rar og spurte igjen om hva jeg virkelig skulle gjre var, og da avbryter mamma med "Men hrte du ikke hva hun sa da? Hun sier hun tror hun vil beholde"

Da ble han stille. Haha! Det symboliserer kanskje litt hvordan mamma alltid tok meg i forsvar slik og har beskyttet meg s godt hun har kunnet, og ikke minst sttt ved siden min hele tiden. Jeg har satt utrolig stor pris p det! Det har p mange mter vist meg hvilken mamma jeg vil vre for mitt barn ogs, ved vre streng nr det trengs, men alltid s ved siden og sttte opp de som betyr aller mest.

Men n skal ikke dette innlegget handle om svangerskapet! Jeg ville bare f med hvor mye hun har stttet og hjulpet meg gjennom det, siden det har vrt en av de vanskeligste periodene i livet mitt.

Hun og resten av familien bor jo fortsatt 4 timer unna, s jeg har ikke ftt feiret dagen sammen med de i dag, men jeg vet at de har kost seg masse. Jeg regner med at begge sstrene mine har brukt dagen med henne og pappa i dag, s hun har nok hatt det kjempefint selv om Leo og jeg ikke hadde mulighet til komme. Hun skal facetime med Leo etterp uansett, s det er nok et lite plaster p "sret"!

N har hun vrt bestemor siden mars, og i dag fyller hun 42 r! Gjett om Leo er heldig med den spreke bestemoren sin. Ung og sprek enda! Nr Leo er 16 er hun jo 57 r!

Hper mamma har hatt en strlende dag og jeg vet hun gleder seg masse til se barnebarnet sitt igjen snart! Vi er kjempe glade i deg!♥

ER KROPPEN MIN DELAGT?

Kroppshysteriet som er om dagen har ftt enkelte til se rdt nr det kommer til det i det hele tatt bli gravid. Flere sitter med inntrykket om at hvis du blir gravid og fr barn, s blir kroppen din automatisk delagt. Mange er livredd for at kroppen deres skal delegges, og jeg har lest om flere tilfeller hvor man lar vre f barn fordi man er s redd for at kroppen ikke blir den samme.

Frst av alt: Hvis all din selvtillit og tryggheten p deg selv kun ligger i hvordan kroppen din ser ut, s er noe riv ruskende galt allerede der. Du er ikke kroppen din. Det er bare skallet ditt.

 Det betyr for vrig ikke at jeg ikke kan forst tankene i vrt helt sinnssykt utseendefiksert samfunn. Kropp betyr mye, utseende betyr mye. Det er et helt vilt press.

Men hva betyr det egentlig f kroppen sin delagt? Jeg husker jeg leste om ei jente en gang som hadde ftt kastet syre over hele kroppen sin og som slet fra sykehuset for overleve. Da kan vi snakke om f kroppen sin delagt.

At du brer frem et nytt menneske, hvilket kroppen vr faktisk er skapt for, er ikke delegge deg selv. Det kalles bruke kroppen for det den er skapt for. Rett og slett. Og hva s om du fr strekkmerker? Hva betyr vel det, sammenlignet med gaven det er f og bre frem et nytt menneske?

Som jeg har skrevet tidligere om her p bloggen min har jeg jobbet meg tilbake utgangspunktet mitt nr det kommer til kroppen min etter svangerskapet. Dessuten har jeg ikke lengre stort med strekkmerker, annet enn et lite p mitt venstre lr. Men hvis jeg hadde ftt beskjed om at jeg mtte ftt masse strekkmerker og hengemage for f barn, hadde jeg aldri tvilt om gjre det for f muligheten til f barn. Looks fade, vet du. Barn er for alltid.

Jeg forstr likevel at de som er dekket i strekkmerker etter endt svangerskap synes det er kjipt og urettferdig fordi det finnes andre som ikke har et eneste merke etter graviditeten sin - men kroppen din er ikke delagt. Den er merket. Noen kropper, faktisk de aller fleste, trenger bli merket for kunne bre frem et barn. Og det er helt greit selv om det ikke er synlig i reklamer og magasiner. Det er snn virkeligheten er.

(Scroll forbi bildet om du ikke liker at jeg har postet det. Jeg bruker bildet fordi det er relevant for innlegget)

Kroppen din blir ikke delagt av gjre det kroppen din er ment til gjre. Det gir jo faktisk ingen mening. Jeg elsker kroppen min. Ikke ndvendigvis for hvordan den ser ut, fordi jeg definerer ikke meg selv ut i fra hvordan kroppen min ser ut, men fordi jeg er s jvlig stolt av hva den har klart.

S FORNYD!







Var helt sikker p at jeg hadde postet dette innlegget i gr, men det hadde jeg jo ikke!

Fredrik tilbrakte en del kvalitetstid med Leo i gr ettersom jeg var ute for endelig f kjpt nytt stuebord! Er s fornyd med det. Kommer ikke til vise stuen vr fr den er helt ferdig, men dere kan vre sikre p at det blir skikkelig fint her! Ellers laget jeg en nydelig hjemmelaget tacosalat til Fredrik til middag. Tror kanskje jeg burde poste oppskrift p den etter hvert! Dagen i gr var faktisk en skikkelig god en, har vrt s glad og fornyd hele uken. Gleder meg snn til tiden fremover n. Spesielt den siste sommeren fr Leo begynner i barnehagen. Skal ske bde barnehageplass og skoleplass til meg selv n innen de nrmeste dagene. Har jo reservert skoleplass, men m ske som vanlig for "bekrefte" det. Snakket med rdgiveren p skolen n i sommer og fikk ordnet alt med skoleplass da. Er skummelt, men ganske spennende.

Ellers har Leo begynt danse, s han er hvert fall klar for helgen. God helg!

Husk innom senere i dag for lese et innlegg jeg har jobbet lenge med. Gleder meg til dele det, vet at mange kommer til kjenne seg igjen.♥

JEG ER S JVLIG UMODEN

Jeg er s lei av fle at jeg m overbevise andre om at jeg moden nok til vre mamma gjennom en offentlig blogg. Helt fra starten av har det kortet blitt brukt mot meg (sammen med alderen min) Synes du ikke jeg virker moden? Helt greit. Synes du jeg virker helt forferdelig umoden og uskikket til ta vare p et barn? Ogs helt i orden. Alle skal f synes det de vil. For selv om jeg ikke forstr hvorfor du nsker skrive det til meg i en stygg kommentar med en spydig tone, s m du gjerne gjre det om det fles riktig for deg.

For det viktigste for meg er heldigvis ikke vre aller mest moden for mennesker som leser om meg gjennom en blogg. Fokuset mitt ligger ikke der. Jeg klarer fint ta vare p barnet mitt, jeg gjr alt for familien vr, jeg jobber, jeg lager ordentlig mat, jeg planlegger og ordner, jeg tenker p fremtiden, jeg reflekterer rundt valgene jeg tar for forsikre meg om at det gjr er til det aller beste for Leo og hvordan han har det, og aller viktigst: jeg tar vare p familien min. Heldigvis er det der fokuset mitt ligger.

Husk at dere ikke alltid kan se hvorfor jeg velger som jeg gjr. Men vit at det alltid er en gjennomtenkt grunn til at jeg gjr det.

For jeg orker ikke overbevise lenger. Jeg bryr meg mest om at helsesster og familien min ser at jeg gjr mitt aller beste for snnen min, og at det er mer enn godt nok. Og det gjr de.

S ja vel, om du, Kari Nordmann p 46 r fra st-Agder synes jeg er umoden. Del gjerne det med meg og alle andre hvis det er veldig ndvendig for deg. Men det at jeg har en annen mening enn deg om unge foreldre, om asylskere, om flyktningdebatten, om en 14-ring har rett til beholde barnet sitt hvis hun nsker det eller ikke - S gjr ikke det meg til umoden.

Det betyr bare rett og slett at vi ikke har samme mening om alt. Og det er helt OK.



Min strste skatt♥

DRLIG MAMMA

I dag er en snn dag hvor jeg bare fler meg som tidenes mest elendige mor.Jeg er sliten, eier ikke overskudd, og har klart delegge middagen to ganger p en halvtime.

Kort fortalt alt som har gtt galt i dag: Glasset mitt med oboy klarte Leo helle utover hele gulvet tidligere i dag. Vi forsov oss. Mobilen min har n offisielt tatt kvelden for godt. Jeg har hodepine. Den ene av de to delagt middagene havnet p kjkkengulvet. Jeg brant hnden min p kokende vann.

Og: Et innlegg jeg brukte to timer p skrive er forsvunnet helt plutselig.

Artig, alts.



Jeg har brukt litt tid p kunne le av meg selv i dag, mest fordi jeg er s sliten, men n kan jeg prve. Jeg sitter i en oversized hettegenser med en dott p hodet uten sminke og har ikke en gang p meg bukse. Og sokkene mine? De er egentlig Leo sine. Eller, hvert fall den ene..?

Jeg vil trre pst at pulsen min har ndd et nytt niv som jeg aldri har opplevd tidligere, selv ikke nr jeg lp intervaller for et par mneder siden for frste gangen etter svangerskapet. Og jeg fr s skyldflelse. Vondt i hjertet. Vondt for om Leo har merket at jeg har vrt sliten nr jeg lekte med han tidligere i dag, og bekymret for at han fler at han har gjort noe galt om han merker at jeg har vrt sliten. Ikke misforst: Jeg har selvflgelig gjort alt for dekke over det, men likevel... Kan han ha merket noe?

Br jeg egentlig vre sliten? Eller er det slik at jeg tillater meg vre det?

I dag var aller frste gangen jeg grt i det Fredrik kom hjem fra jobb.

Og jeg vil ikke klage. Det er heller ikke intensjonen med dette blogginnlegget. Jeg vet veldig godt at andre mennesker har det tusen ganger verre enn meg akkurat n, og jeg er glad for at jeg kun er sliten av massivt husarbeid, jobb, rydding, og lite svn. Jeg er veldig glad for at det kun er det jeg er sliten av. Det kunne tross alt vrt tusen ganger verre, og tro meg: Det er jeg fullstendig klar over.

Men nr jeg frst har lovet dere vise hvordan mammalivet (for meg) er, p godt og vondt, s m jeg faktisk gjre det ogs.

For i dag fler jeg meg som tidenes drligste mamma. Selv om jeg vet at jeg ikke er det.

UNG OG ALENEMAMMA

"Alenemor" det ordet er s rart for meg. Det er s uvant.

Jeg fler meg ikke som en alenemor, selv om jeg egentlig er det n. Eller "fler"? Jeg vet jo ikke hvordan det fles vre alenemamma. Ikke enda.

Det tok veldig mye av meg skrive innlegget om at det var slutt mellom Fredrik og meg. Hvorfor? Fordi jeg har ftt hre fra dagen jeg ble gravid og sammen med barnefar at det garantert kom til bli slutt en dag. Jeg ville motbevise de som sa det, fordi jeg visste hvor langt jeg var villig til g - jeg visste hele tiden hvor mye jeg var villig til kjempe for f det til fungere. Kanskje glemte jeg midt oppe i det hele at man ikke kan kjempe for et forhold alene.

At jeg har vrt bastant fler jeg ikke at stemmer. Jeg har understreket i hvert innlegg jeg har skrevet om at jeg hpet Fredrik og jeg kom til vre sammen i mange, mange r fremover at jeg har vrt fullstendig klar over hva statistikken tilsier. Unge foreldre gr svrt ofte fra hverandre. Men, jeg har avklart det nr det har gtt rykter om at det har vrt slutt nr det ikke har stemt overens med virkeligheten p davrende tidspunkt. Om noen fler at jeg med det har vrt bastant og ment at Fredrik og jeg garantert alltid kom til vre sammen s kan jeg ikke helt forst det med tanke p hva jeg har skrevet her inne, men beklager selvflgelig om noen virkelig fler det snn. Som sagt: Jeg fler jeg har understreket det veldig godt i hvert innlegg jeg har skrevet om dette tidligere at man aldri vet hva som kan skje. Man tror kanskje bare aldri det skjer deg.

Jeg gruer meg litt med tanke p nr jeg m flytte. Hvordan vil det bli? Kommer jeg til klare det? Joda, selvflgelig gjr jeg det. Men likevel, man fr litt panikk fordi man blir satt i en situasjon som har vrt utenkelig for veldig lenge. For selv om det er vanligst at det blir slutt med barnefar nr man fr barn tidlig, s har jeg alltid vrt s trygg p at dette skulle g rette veien.

Kommer Leo til savne pappaen sin veldig mye? Kommer jeg til merke det godt at han savner ham? Og hva gjr jeg i s fall da?

Mange har lurt p om det ikke er noe hp for et forhold mellom oss i fremtiden, og det kan jeg ikke svare dere p. Det kan ingen svare p, egentlig. Det blir og er ikke noe forhold n i hvert fall.

Men jeg er fortsatt den samme jeg alltid har vrt, og det kommer jeg til fortsette vre. Alenemor eller ikke!♥

FOR NYAKTIG ET R SIDEN...

N har jeg rotet litt i arkivet igjen, og fant faktisk et slikt innlegg som dette som jeg skrev for (nyaktig) et r siden! Derfor tenkte jeg at jeg mtte gripe sjansen n som jeg har den, og skrive et i r ogs. HER kan dere lese det jeg skrev i fjor, det jeg skrev om i dette innlegget er alts hva som hadde skjedd for to r siden. (Haha, dette var forvirrende?..)

Jeg var hjemme i Gjvik p besk! Gravid i uke 24 var jeg ogs, hadde nettopp gtt inn i min 24 uke! Vi skulle snart p den rlige hotellweekenden som faktisk er n til helgen ogs. Forskjellen er imidlertid at jeg ikke skal dra i r, men at vi dro i fjor.

Husker til og med at Fredrik, pappa, lillessteren min og jeg satt og snakket i bilen p vei hjem fra hotellet om hvor rart det var at om nyaktig et r s skulle det vre med en liten en ogs. Morsomt tenke tilbake p!

h, som jeg savner magen min nr jeg ser disse bildene! Og jeg m beklage den forferdelige kvaliteten, jeg var av og p -blogger for et r siden og hadde ikke ordentlig kamerautstyr eller noe. Morsomt se alle forandringene som skjer p et r! Det fr meg til lure p hvor jeg er neste r, hva jeg holder p med, og hva som skjer i livet mitt.



Jeg skrev et innlegg som omhandlet hvordan jeg skulle jobbe hardt for f tilbake kroppen min etter graviditeten, og at jeg synes det var veldig rart se hvordan kroppen min forandret seg s mye, at det var uvant. Jeg husker til og med hvilke kommentarer jeg fikk. "Haha, du tror du kommer til f kroppen tilbake...jaja" og lignende. Men se p meg n! Jammen klarte jeg ikke det ogs.

Jeg fant ogs igjen en innlegg om mine tanker vedrrende fremtiden og situasjonen jeg satt opp i. Og mtte selvflgelig dele litt av det med dere n ogs! Jeg har jo garantert flere lesere n enn det jeg hadde for ett r siden, men kanskje noen av dere husker dette likevel?

"Tenk at lille meg, 1.60 hy, og bare 16 r, er s langt frem i livet i forhold til hva alderen min tilsier. Hvordan vil det bli? Hvordan kommer Fredrik og jeg til takle alt? Jeg kan faktisk ikke stolt fortelle dere at jeg har innsett at jeg er gravid, og at det har virkelig har gtt opp for meg at jeg bare i lpet av noen mneder skal bli mor. Det er s ufattelig vanskelig forst. Det er som leve i en drm, du vet at du vkner snart, men du vet aldri nr. Og det er snn det fles for meg, enda jeg er over halvveis i svangerskapet. Enda jeg kjenner den lille sparke hver eneste dag, enda jeg mottar gaver til lille Leo. Enda jeg ser p ting til han p nettet og planlegger hva jeg skal kjpe og ikke. Livet mitt fles ikke virkelig.

Om noen f mneder er det ikke bare meg lenger. Det er en til ogs. Da har Fredrik og jeg et lite barn sammen, og store deler av begge vres vennekretser har ikke engang kjreste. Rart? JEPP. Men det fles ikke galt, overhode ikke, det fles bare veldig, veldig snodig. Jeg var bare 16 r og knapt en mned gammel nr jeg ble gravid. Og n kan jeg se slutten av svangerskapet, selv om det enda er noen mneder igjen. Noen dager vil jeg bare nske at jeg er gravid for alltid, og noen dager vil jeg ha Leo i armene mine med en gang. Hvorfor fler jeg meg ikke klar?

Kanskje man aldri blir 100% klar? Kanskje man aldri egentlig er ordentlig forberedt p ansvaret det er ha et barn?"

nsker dere en suuper mandagskveld videre!♥

JEG GJR MITT BESTE.



Endelig er det fredag!

Jeg sitter i en nedslitt joggebukse (nei, jeg tuller faktisk ikke) med en svart stor genser og ingen sminke igjen i ansiktet etter dagen. Leo har hatt en slitsom dag med feber og hosting, men vi har likevel ftt unnagjort en del julegaver. Jeg er faktisk nesten helt sikker p at jeg kunne sovnet her jeg sitter akkurat n hadde det ikke vrt for at jeg har gledet meg snn til skrive til dere igjen.

Leo er blitt veldig klengete n som han er syk, s det tok oss faktisk nyaktig 1 time og 45 minutter komme oss ut dren tidligere i dag. Umulig? Det hadde jeg kanskje trodd hvis du hadde spurt meg for et r siden! Gleder meg til Leo blir frisk... Er s vondt se at han er syk. Men jeg gjr alltid mitt beste, selv om jeg ikke har vrt i min beste form selv i dag.

Jeg tok meg selv i tenke p hvilken fantastisk jobb alle mdre der ute gjr med barna sine. Faktisk tenkte jeg p det nr jeg trillet ned fra byen og opp til leiligheten vr, mens jeg kikket frem og tilbake p Leo som l halvsvnig i vognen med en leke han nesten har tygd i stykker (haha, med andre ord: han har ftt et par ekstra tenner)

Det er s lett tenke at bare fordi det er vanlig vre mamma, s er det enkelt. Jeg kan forst at de som ikke er mdre selv, eller de som ikke ser den jobben det faktisk er med sm barn, ikke forstr hvilken jobb og hvor mange utfordringer det finnes.. Men fy flate. Det er s mange flinke mdre der ute. Hadde jeg hatt to syke Leo'er i dag tenker jeg at jeg hadde nok vrt helt utslitt og p bnn, men et eller annet sted der ute i Norge sitter det en tvillingmor med to syke barn som garantert fler det samme om hun hadde bare hatt nlitentil. Vi er s flinke til orke mer nr vi m.

I dag fortjener vi en ekstra klapp p skulderen. Hper dere blir rost for jobben dere gjr, akkurat som jeg blir av dere gjennom bloggen.

Stor klem

17 og mislykka

Jeg trenger ikke flere pminnelser om at jeg ikke har utdanning utover ungdomsskolen nr jeg har drlig samvittighet hver bidige dag for at jeg ikke bare prvde enda mer nr jeg gikk p frste skoledag her i Larvik. Gravid og ddsdrlig.

Selvflgelig skal jeg f meg en utdanning. Det m jeg fr eller siden. Men utdanning definerer ingen som person. Og at det at jeg per n ikke har utdannelse utover ungdomsskolen definerer dermed heller ikke meg som person. Jeg er ikke mer enn 17 r gammel, jeg har s mange r p meg!

Livet er s mye mer enn utdannelse. Selv om utdannelse definitivt er veldig viktig, s er den ikke viktigere enn absolutt alt i livet. Det er ikke kjempemange gode unnskyldninger for sette utdanningen p pause over flere r, men f et barn m vel vre en av dem?..



Jeg lover dere at pappa aldri hadde godtatt at datteren hans ikke hadde ftt seg en skikkelig utdannelse! Det har vrt viktig i familien min, og tro det eller ei: det kan fortsatt vre viktig for meg selv om snnen min blir prioritert aller frst.





Kan jeg ikke bare f nyte mammapermisjonen uten mas om utdanning med min lille jeg ogs, som alle andre mdre?

TING JEG SKULLE GJORT FR JEG FIKK BARN

"Angrer du ikke p at du ventet? Det er jo s mye du gr glipp av. Hadde ikke livet vrt enklere uten barn?" Livet hadde absolutt vrt mye enklere uten barn, det er det ingen tvil om og det er heller ikke noe jeg kommer til lyve om. Det folk kanskje ikke tenker p er atenklere ikke er synonymt med bedre.

Klart er det mye lettere feste, leve livet, reise uten barn enn med. Men aldri om jeg angrer p gutten min. Her er likevel en liten liste p hva jeg skulle nske at jeg gjorde fr jeg fikk barn!

- Spist meg mer fordervet p sjokolade, burger king, og annen usunn (men fantastisk god) mat! Fr jeg ble gravid var jeg en av de fryktelig irriterende jentene som aldri la p seg et gram uansett hvor mye dritt de spiste. N? N spiser jeg en burger og legger p meg 2 kg fr jeg rekker fullfre den.

- Jeg skulle nske jeg sa mer ja. Ikke at jeg ikke sa mye ja, for det gjorde jeg - men det er gjerne snn man ser p ting i ettertid. At man gjerne skulle gjort enda mer av det man egentlig allerede gjorde mye av. Jeg startet fryktelig tidlig med ungdomstiden min, s det er ikke den jeg i utgangspunktet tenkte p, men det bare dra ut og ikke tenke p at man m vre hjemme innen da og da.

- Sett flere triste filmer om historie eller babyer/barn inne i bildet. N grter jeg bare av tanken, og det funker bare ikke lenger! Haha!

- Spart penger fra jeg var veldig liten slik at jeg kunne kjpt meg noe helt eget nr jeg ble gravid.

- SOVET mye mer. Helst i flere uker, dag og natt.

God sndag til deg♥

HELT PERFEKT









Ble den ikke fin?!

I dag har jeg ordnet en helt perfekt barselgave! Gleder meg s til f gitt den♥Og Gud, som jeg elsker handle rosa! Jeg mtte bare vise dere denne, det er jo ogs en litt mer kreativ side av meg som dere ikke har sett s mye til her inne enda. Ble suuuperfornyd!

3 strikker med slyfe p (den ene er synlig)♥ rosa og hvite ullsokker♥ rosa hrbrste, kam, og tannbrste♥ babydrm magasin♥ rosa babyservietter♥ rosa kaninbamse♥ et lite rosa hndkle♥ rosa smokk♥ rosastripete lue♥ body med ugler p i strl 62♥ beigerosa gulpeklut♥ Ulldress i hvit og gr med lignende mariusmnster (pakket inn)♥ Og en "mammas prinsesse" -smekke (ogs pakket inn)♥ Og kort da, selvflgelig!

Ha en nydelig kveld!

EN DRLIG NYHET..

Hei dere!

Jeg tenkte bare stikke innom for dele noe med dere, som jeg synes jeg skulle dele ettersom jeg har nevnt og hintet litt i et par innlegg om at dere snart blir bedre kjent med oss som en familie p et annet plan.

Jeg skulle nemlig egentlig vre med i en dokumentarserie p den nye TV2 kanalen p tv, og det skulle vre innspilling n, men jeg har nylig ftt beskjed om at det ikke ble noe av likevel. Men det gjr jo ingen verdens ting! Det dukker helt sikkert opp nye muligheter, s vi fr se :-)



S selv om dette egentlig er en litt drlig nyhet, vil jeg gjre det om til noe positivt! Jeg tenkte gjre noe til gjengjeld for dere, for jeg vet jo at veldig mange av dere gjerne vil se oss p skjermen! S fort jeg har ftt kjpt videokamera tenkte jeg lage noen videoblogger. Jeg tenkte en videoblogg hvor dere sender inn sprsml, og s leser Fredrik opp og jeg svarer? Leo m jo ogs vre med p et vis! Hva tenker dere om det?

Jeg er i hvert fall veldig positiv og det hadde jo vrt supert slippe dere enda litt mer inn p oss, s det er det jeg skal prve f til n fremover!

Stor klem, hper lrdagen deres er super!

GOD NATT, LILLE VENN



- N har vi flyttet inn den ordentlige sengen hans p rommet vrt, ettersom han veier for mye for vuggen n! Og vi er ikke helt klare for at han skal sove p eget rom enda.








Merk at innlegget er skrevet for en stund siden.

Da er Leo lagt! Han pleier vanligvis sovne rundt 20:30, men i dag ble det litt senere fordi Leo sliter med tannfrembrudd. N fr han nemlig enda to tenner oppe! Det merker vi godt, stakkars lille gutten vr.

Som jeg har nevnt her tidligere s har vi slitt med legging tidligere, nr Leo var mindre. Det har vrt tungt for oss begge, men n begynner det virkelig g riktig vei her! Helt siden fdsel lot vi han bare sove nr han flte for sove, for i starten er det som kjent ingen srlige rutiner, og ofte en del nattevk.

Vi snakket med helsesster om det, og spurte etter rd og om hva vi kunne gjre for hjelpe ham. Hun sa at dette slett ikke var uvanlig, og ga oss tips til hvordan vi kunne ordne det. St opp tidligere gradvis for hver dag som gr, og det legge han litt tidligere for hver dag inntil man har ndd tidspunktet som er best for den lille. Jeg vet ikke om det er vanlig snakke om eller ikke, for det kommer vel an p omgangskretsen til vedkommende, men jeg har flt at det er noe man kanskje ikke snakker s hyt om? Ikke vet jeg. Jeg flte meg hvert fall litt alene, spesielt med tanke p at ingen jeg hadde snakket med hadde hatt det p samme mte. Og ettersom de fleste jeg hadde snakket med bare nevnte at det gikk seg til etter hvert, nr jeg ga uttrykk for at jeg var redd for at det ikke skulle ordne seg med tiden. "Noen babyer m man hjelpe og justere litt, andre babyer justerer seg selv" husker jeg helsessteren vr sa. Det var veldig betryggende hre at vi ikke var alene!

Men n er jeg s glad for at vi har kommet s langt! Leggingen er virkelig som en drm n, og ingenting er bedre enn det! Fr vi legger han fr han en flaske med mme, tran, og s pusser vi tennene hans p badet - da vet han at det er natta veldig snart :-)

N skal vi ha litt alenetid fr vi legger oss litt senere! Hper helgen deres har vrt suuper!♥

MAMMAGLEDE














Heihei!

I dag har dagen vrt veldig bra, Leo utvikler seg virkelig fra dag til dag n og i dag presterte han kaste en leke i ansiktet p meg, haha! Da har han i hvert fall lrt seg hvordan man kaster, og det i seg selv er jo noe positivt (eller, er det?)

Det gleder meg snn se hvor stor han har blitt. I gr kikket jeg litt i arkivet mitt her p bloggen, og forskjellen fra de frste bildene som ble postet av ham og hvordan han ser ut n er helt enorm! Men, jeg skal spare det snakket der til han blir 5 mneder p sndag :-)

Fredrik var hjemme til vanlig tid i dag og siden har vi kost oss en del ute i solen og ftt slappet mye av. Det er noe med varme som bare gjr meg s ufattelig lat! Jeg orker ingenting, men det skal jeg, og det m jeg. Soverommet vrt trenger en real opprydning, og det samme gjr kjkkenet! Siden skal jeg en tur ut for jogge fr vi drar videre p butikken for handle litt fr vi drar hjem for starte helgen skikkelig.

God helg til alle sammen! Og klikk gjerne p "liker" knappen under innlegget!

OM MEG

h. Enda en ung mammablogger! Tenkte du kanskje i det du trykket deg inn p bloggen min.

Jeg lover, jeg er ikke helt lik som "de andre"

Jeg heter Jessica Enerberg, og jeg kommer opprinnelig fra en liten by i Oppland som heter Gjvik. Der vokste jeg opp sammen med mine to sstre, og mine veletablerte foreldre.

I 2012 ble jeg, ved en rekke tilfeldigheter, godt kjent med en gutt som bodde i Larvik. Han gikk i samme klasse som kusina mi, og dermed holdt vi kontakten. Vi ble veldig nre venner, og i september 2013 valgte vi ta steget videre som kjrester. Vi levde i et avstandsforhold i mange mneder, med en avstand p 4 timer med tog. Vi traff hverandre hver helg, men ellers gikk vi begge p skole og var opptatt med vrt. Jeg gikk siste ret p ungdomsskolen, og vren 2014 bestemte jeg meg for flytte for meg selv til Larvik, hvor han bodde, for starte p videregende til hsten igjen.

Kort fortalt: Jeg fylte 16 r. Jeg flyttet for meg selv i Larvik. Til en koselig hybel p 20 kvadratmeter - Jeg forberedte meg p det frste ret p videregende og i samme by som min kjre. Og nyaktig en mned etter, s skjedde det som ikke skulle skje. Jeg fikk nyheten slengt i ansiktet og den slo meg rett i bakken.

Jeg var gravid.

Mange ville mene noe, og jeg satt plutselig i en situasjon hvor jeg ikke ante hva pokker jeg skulle gjre. Abort var vel mest rett, jeg kan jo ikke vre 16 r og gravid? Eller var det egentlig det? Hva var mest riktig for meg?

Jeg inns etter hvert at tilfredsstille alle andre, det er ikke mulig. Det gr ikke. Jeg skjnte at siden det ikke nytter g hele livet forske tilfredsstille alle andre, s burde jeg jo fokusere p gjre det som er mest mulig rett for meg. Hva jeg kan leve med og ikke.

Fordommene har ikke vrt f, og episoder hvor samfunnets sneversynte og trangsynte syn p unge mdre har kommet tydelig frem, har heller ikke vrt f. Jeg har gjennomgtt mye siden jeg ble gravid den sommeren og siden jeg bestemte meg for g mot A4 malen ved beholde barnet i magen. Mange fordommer, mange "Dette kommer du aldri til klare", mange uvitende mennesker som snakker om situasjoner de ikke vet noen verdens ting om. Fordi de ikke har vrt der selv.

Det er alt for mange Teen mom og 16 og gravid serier hvor malen er at barnefar er i fengsel, mor driver med dop, og hjemmet deres er i falleferdig trailerpark i Detroit. Jeg tror samfunnet vrt trenger se at det ikke alltid er realiteten.

Samboeren min og jeg fikk vr frstefdte snn i mars 2015. Jeg var da 16 r gammel, og samboeren min hadde for to mneder siden fylt 18. Vi tok rollen som foreldre p strak arm. Og vi gjorde det p egenhnd. Ingen nskesituasjon, ingen ideell situasjon, og jeg har til dags dato aldri mtt eller snakket med noen 16-ringer som nsker  havne i situasjonen jeg var i. Jeg har hele tiden vrt veldig opptatt av at jeg verken oppfordrer eller frarder andre unge jenter til g samme vei som jeg har gjort. Jeg oppfordrer til finne ut hva man klarer leve med selv.

Jeg nsker vise at hvis man mot formodning skulle bli gravid i tenrene, s kan det g fint. Du er ikke dmt til et delagt liv. Du er ikke dmt til en mrk fremtid. Og du kan selvflgelig (!) bli en like god forelder som de som er 15 r eldre enn deg. Ung er ikke synonymt med "Ikke i stand til vre en god forelder". Mennesker er forskjellige, tenringer like s.

Da jeg var 17 r gammel, s skjedde det samme igjen. Sjokket var like stort. Prevensjonssvikt gjorde nok en gang at jeg endte opp gravid.

Denne gangen var det vanskeligere. Jeg sto i stormen og valgte den samme tffe veien ved beholde barnet i magen, fordi jeg visste innerst inne at det var rette gjre. Jeg klarte ikke ta abort av den ene grunnen at jeg var 17 r, selv om jeg var 17 r og gravid med mitt andre barn. Spesielt ikke nr alt l til rette for at vi fint skulle klare ta vare p enda et barn. Samfunnet fr mene hva pokker de vil, men jeg kan faktisk ikke leve mitt liv etter hva som er sosialt akseptert og ikke, spesielt ikke hvis det strider i mot hva jeg tror jeg kan leve godt med resten av livet.

I dag er jeg 18 r gammel, og jeg lever sammen med mine veldig uplanlagte, men hjertelig velkomne gutter Leo og Noah, og pappaen deres Fredrik som har vrt min kjreste i over 3 r.

Denne bloggen ble opprettet i oktober 2014. Jeg var da omkring 17 uker p vei med min frste snn. Jeg startet bloggen i utgangspunktet fordi jeg nsket hjelpe andre unge jenter i samme situasjon, ved dele helt rlig hvordan det hadde vrt g gravid s ung, og hvordan livet mitt som 16 r gammel mor var. Jeg har delt, rlig og helt usensurert, og det har jeg planer om fortsette gjre. I januar 2015, startet jeg med bloggen for fullt. Og responsen var overveldende!

Her inne deler jeg tanker, hverdagen, refleksjoner, og engasjement. Alt ettersom. Og jeg elsker det.

Flg gjerne min lille familie videre p reisen!

TIL ALLE MDRE!

Til mammaen som kan ha det litt rotete hjemme: Barn roter s flt, og det er s lite gjre med det! Du er en god mamma!

Til mammaen som alltid har det ryddig og plettfritt hjemme: Det er litt av en jobb du gjr! Du er en god mamma!

Til alenemoren: Det er ikke alltid det beste for barna holde sammen. Du er en god mamma!

Til mammaen som har holdt sammen med barnefar: Godt jobba! Barn kan virkelig tre p forholdet og familien. Du er en god mamma!

Til mammaen med romslig konomi: Du har sikkert jobbet veldig hardt! Du er en god mamma!

Til mammaen med drligere rd: Penger er ikke alt. Barn merker kun om de har det de trenger eller ikke. Du er en god mamma!

Ammer du barnet ditt? Da er du en god mamma.

Ammer du ikke barnet ditt? Da er du en god mamma.

Ble barnet ditt fdt ved vanlig fdsel? Da er du en god mamma.

Ble barnet ditt fdt med keisersnitt uavhengig av grunn? Da er du en god mamma.

Er du 45 r gammel men nylig ftt ditt frste barn? Ting kan ta tid! Hvis man nsker bli gravid s betyr det ikke noe nr du blir det, men at du faktisk blir det. Du er en god mamma.

Er du 16 r og nylig ftt ditt frste barn? Jaja, livet kommer ikke med bruksanvisning, og uforutsette ting kan oppst. Du ogs en god mamma.



Jeg synes dette var en s flott mte se ting p og et s fantastisk budskap at jeg bare mtte lage min egne vri p det. Tusen takk til amerikansk mammablogger BeautifullyBellaFaith(direktelink) for inspirasjon.

Vi vet s lite om hvorfor noen velger som de gjr. Nr vi ser mdre p butikken som gir etter for barnas mas etter en snickersjokolade klokken 11 om morgenen s er det lett tenke sitt. Men det er viktig tenke p at vi kun ser hva som skjer utenp, og ikke alt som skjer p innsiden.

God helg til dere alle, flotte mdre!

FORELSKET I TO GUTTER

Helt siden Leo kom til verden har jeg kjent p en flelse av elske noen like hyt som jeg elsker samboeren min. Det er s rart hvordan det kan komme s raskt. Er jeg rar om jeg sier at jeg fler meg betatt og smforelsket i babyen min? Nr han har lagt seg s savner jeg han, og nr han ser bort p ham s undres jeg ofte om hva han tenker p. Hjertet mitt synker litt nr jeg kommer p at han ikke kommer til huske alle de yeblikkene som vi har sammen i hverdagen n nr han er baby.

Jeg kjenner det s godt nr han har vrt borte fra meg, og det se hvor glad han blir nr han ser meg kan virkelig ikke beskrives. Tenk at noen kan vre s glad for se meg, liksom? Det er jo bare meg. Ikke en gang Fredrik spreller med alle armer og ben nr han ser jeg kommer hjem fra byen p ettermiddagen.

Nr jeg setter Leo hos Fredrik og er p vei ut av rommet, s snur Leo seg etter meg og kikker etter meg. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg synes det er s himla fint, men jeg tror bare det er godt vite at noen trenger deg og behver deg mer enn noe annet.

Det er s sterke flelser som settes i sving nr man fr babyen sin. Eller, for meg var det i hvert fall snn. Jeg grt fra yeblikket Leo var fdt til magen min var ferdig sydd sammen etter keisersnittet. Og for si det snn, - det tok sin tid.

Med en gang han gjr noe nytt, s vil jeg egentlig bare rope det ut til alle jeg ser og fortelle dem hvor stolt jeg er over den lille gutten min. Jeg har virkelig ftt kjenne p at klisjeene ikke bare er klisjeer, men s mye mer enn det. Det var ikke fr jeg mtte babyen min jeg faktisk forsto det.

Og ingenting, og da mener jeg absolutt ingenting, slr se Leo med pappaen sin. Det er s fantastisk ha noen dele alle gledene og alle de store yeblikkene med. Jeg vet at veldig, veldig mange velger f barn i lpet av livet sitt og at det er relativt "vanlig" (misforst meg rett her) Men allikevel fles det s unikt.

S p en mte kan jeg si at jeg er forelsket i to gutter, bare p forskjellige mter. Min kjre lille snn, og min flotte kjreste♥

TING JEG IKKE VISSTE FR JEG FIKK BARN!

- At det gikk an g hele dagen uten spise, men at man likevel ikke synes at det gjr noe nr man ser bort p den lille bylten som smiler i armene dine.

 - At babyer lukter s himla godt! Kan ikke noen lage en parfyme?


- At jeg er mye flinkere til multitaske enn hva jeg trodde. Amming, snakke i telefonen, og delvis skrive p pcen og spise samtidig var null problem. Enn s lenge, hvert fall..

- At det var fysisk mulig f strekkmerker bak p leggene! Really?!?! 

- At legging skulle vre S vanskelig. Det ser jo s lett ut nr foreldrene bare legger babyen p film fr de lager seg romantisk middag og hrer p musikk og kvalitetstid og Gudene vet hva resten av kvelden. I natt, for eksempel, sang jeg en eller annen gammel nattasang 5 ganger fr Noah sovnet. 5 minutter senere vknet han, igjen! S sovnet han igjen.. 2 timer senere.

- At dusjing og alenetid med samboeren kom til bli luksus. For ikke snakke om sitte p toalettet helt i ro og fred!

- At jeg kom til gjre ting som jeg sa jeg aaaldri i liiiivet skulle gjre nr jeg kom til f barn. For eksempel.. Ja, gi morsmelkerstatning. Hvorfor skulle jeg behve det?! Jeg skulle jo amme! Og det tok jeg som en selvflge at jeg kom til f til, hvilket jeg med Leo ikke gjorde. Jeg skulle heller aaldri begynne gi barna ketchup p maten, for DET var undvendig det. Gjett hvem som spiste nuggets med Ketchup i gr til middag? Jepp, Leo! Jeg skulle heller ikke gi smokk (det ville ikke noen av barna ta da, selvflgelig, men jeg gav opp til slutt og prvde gi)


 

- Klisje, men at det gikk an bli s glad i et annet lite menneske. Dette var spesielt rart under graviditeten, for da har man jo ikke mtt den lille en gang! Likevel blir man s grusomt redd om man fr mistanke om noe skulle vre galt, og man gleder seg s til mte noen man allerede vet man elsker. Jeg leste et sted at fdsel er den eneste blind-daten hvor du vet du kommer til mte den store kjrligheten, og det synes jeg stemte s bra ♥

- At man faktisk kan leve p 3 timer med (usammenhengende) svn i perioder men likevel vre i live (selv om det til tider ikke har fltes slik)

- At ammingen skulle vre s vanskelig! Det hadde aldri streifet tankene mine fr vi fikk Leo at det var en av tingene som jeg ikke kom til f til. Det ser jo s forbanna enkelt ut!

- At tid er det mest verdifulle vi har. Hva i alle dager gjorde jeg egentlig fr jeg fikk barn uansett? 

- At guttebabyer gjerne begynner tisse med en gang de fr av seg bleien p stellebordet. For si det snn, nr jeg hadde vrt mamma i en ukes tid oppdaget jeg det.

Likte du innlegget? Trykk p liker-knappen under!

I DAG INNS JEG DET

Det var i dag jeg inns det.

Jeg sto i ken p apoteket for kjpe salve og q tips. Jeg drar opp vesken men finner verken kortet eller pengene mine. Det jeg derimot finner er bleier, vtservietter, biteringer i alle strrelser og fasonger og sinksalve fra neutral. Jeg er sikker p at det tok hvert fall 4 minutter fr jeg omsider fant en tohundrelapp. Jeg pustet lettet ut. Det var alts ingenting som hadde blitt borte, bare gjenglemt blant alle babyartikler som eksisterer p planeten vr.

Plutselig stemmer alt!

Hvordan jeg til tider helt uforventet kan snakke med babystemme til frysedisken og sprre ting som "Hva skal vi ha til middag i dag da, lille venn?" nr jeg drar alene p butikken

Hvorfor skittentyskurven aldri, og da mener jeg aldri, blir tom.

Og hvorfor jeg annenhver dag har hoppet ut drene hjemme for rekke ting, s stresset at jeg har glemt ta p meg underty!

Jeg kommer inn dren hjemme og ser at rotet flyter utover gulvet vrt. Jakker i strrelse mini strdd utover gulvet og Fredrik mter meg med et fryktelig slitent blikk i gangen med en sovende liten gutt tett inntil seg.

Det stikker inni meg. Snn type stikking som treffer deg nr du nesten tryner i trappen p vei ned, vet du. Eller snn type stikking som du fr nr du har glemt innse noe du skulle innsett for lenge siden. Jeg er jo smbarnsmor!!

DET ER TFT VRE MAMMA

Kvelden i gr tilbrakte jeg med familie i leiligheten de leier her i Larvik n i juli. Vi spiste taco, slappet av, og koste oss. Etter hvert mtte jeg jo hjem, og fordi Fredrik var p lan for spille med kompisene sine, dro jeg med meg kusina mi hjem i leiligheten vr i stede. Jeg er nemlig ikke veldig glad i sove alene!

Uansett. Leo sovnet merkelig tidlig i gr, noe som er litt rart da vi pleier legge han klokken 12, og da sovner han vanligvis tvert. Han sovnet i halv ti tiden, og vknet nr vi var p vei hjem til leiligheten i 12 eller 1 tiden. Han virket urolig og jeg ble litt bekymret for at han ikke skulle sovne igjen, og med det ikke ivareta de gode rutinene vi har p leggingen hans.

Nr vi kom hjem forskte jeg legge han, han lukket ynene sine og tenkte at "Jss, det var jo overraskende lett?.." men den gang ei. Det tok ikke mange minuttene fr jeg hrte han lagde lyder og han ga uttrykk for at han definitivt ikke ville sove. Nei, tvert i mot, faktisk! S da tok vi med ham ut i stuen, trillet med vognen inne, vugget han, gikk med ham, men nei. Nope! Hodet verket, og det eneste som fungerte optimalt var hendene og fttene til Leo som sprellet rundt til alle kanter. Lille luringen min, som jeg veldig gjerne ville at skulle sove.

Jeg ga ikke opp, og ti over 3 i natt kastet han inn hndkleet. Jeg pustet lettet ut og tenkte at jeg endelig kunne g og legge meg, men ettersom blodsukkeret mitt sang p sitt absolutte siste vers etter en veldig lang kveld, mtte jeg bare koke meg litt pasta fr jeg la meg. Klokken ble alts over halv 4 fr jeg kom i seng.

06:00 Jeg hrer Leo romsterer i vuggen sin, og jeg ber til Gud om at han sovner igjen. Jeg har med tiden oppdaget at jeg er fryktelig avhengig av nattesvnen min, men det kan ikke g frst nr jeg har en liten gutt. Han begynner grte, og jeg lper opp for hente han. Jeg vugger han, gr med ham, og roer han ned og han sovner endelig etter 2 timer, alts klokken 8. Igjen tenker jeg at jeg endelig kan sove. Himmel og hav, takk kjre Gud! Jeg sender en liten bnn med en medflgende takketale fr jeg ser p klokken og den viser 08:14. Og gjett hvem som vkner igjen? (Hint: Det er ikke kusina mi)

Jeg hopper opp av sengen, lager mat, gir ham mat, og trster han. Igjen sovner han, og denne gangen sov han faktisk i 2 timer! klokken ti p 10 vknet han, og jeg skjnte at denne gangen var det jeg som kom til mtte kaste inn hndkleet. Jeg la han mellom meg og kusina mi i sengen, og tenkte at han sikkert kom til sovne snart. Han mtte jo det, han hadde jo knapt sovet i hele natt?!

"Leo, du skal ikke sove litt snart da? Mamma er veldig, veldig sliten. Og veldig, veldig trtt." spr jeg det lille smilende ansiktet som ligger ved siden av meg. Han svarer med gulpe meg og lugge meg i hret. "Ikke det, nei."

Jeg ser p ham og alt han gjr er smile. Man kan jo ikke vre sint nr han er s glad, s jeg prvde heller bare lukke ynene et yeblikk. Jeg vkner av at dyna nesten er nede p knrne mine og jeg kikker rart bort p Leo. "Hvordan i alle dager klarte du det?" spr jeg, selv om jeg vet jeg ikke vil f noe svar annet enn sm lyder og smil. Jeg trekker dyna langt over oss begge og innser at Leo har oppdaget at han har ftter.

Han finner ut at han veldig gjerne vil leke "Hvor fort klarer jeg sparke av dyna til mamma"-leken. Og for si det snn, s vant han var bidige gang. Jeg prver kave til meg litt mer plass i sengen ettersom rumpa mi omtrent er nede p gulvet, og legger derfor Leo nrmere kusina mi. Det skulle jeg heller aldri gjort. Han begynner lugge henne, og alt jeg klarer f frem er "nei nei nei nei nei nei nei! Vi m ikke gjre det, det er vondt vet du" selv om jeg er veldig viten om at han heller ikke forstr hva jeg sier denne gangen. Jeg skjnner at det ikke gr f mer plass i sengen, s jeg tyr til mer alternative lsninger. Jeg rydder av nattbordet mitt og ligger med rumpa mi p den, samt deler av underkroppen. Det hjalp litt.

S kommer jeg p at jeg bor alene og at jeg ikke bor i underetasjen til foreldrene mine. Nei, det har jeg faktisk aldri gjort, s etter 4 og en halv usammenhengende svn kommer jeg frem til at jeg bare har en utvei: Jeg m ringe Fredrik. Jeg forteller om hvor sliten jeg er, hvor elendig jeg fler meg og at jeg tror jeg kan sovne nr som helst siden jeg er s utmattet. Jeg har en anelse av grt i halsen. S hrer jeg en rullende latter, og den kommer fra den lille babyen ved siden av meg. Han lo av meg! Haha, Fredrik mtte le selv. Jeg ogs.






Om du er som meg og kanskje scrollet deg rett ned hit fordi du er sliten i dag, lat, eller et eller annet, s skal jeg oppsummere kort for deg: Det er tft vre mamma.

Jeg har hatt mange episoder som disse, men til slutt ender jeg bare med le av meg selv, for ting kunne vrt s mye mer slitsomt, og s uendelig mye tffere!

ALT ER IKKE SOM DET SER UT TIL

I dag vil jeg ta opp noe veldig viktig med dere. Jeg skjnner egentlig ikke helt hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere.

Som ung mammablogger fr jeg mange meldinger fra yngre jenter, srlig nede i 12 og 11 rs alderen. Mange nsker seg en baby fordi de er s ste. Og det ser jo s enkelt ut nr jeg holder Leo i armene mine og smiler, gjr det ikke? Jeg forstr det veldig godt at det kan virke snn, men alt er ikke alltid som det ser ut til.

Jeg m innrmme at jeg av og til under graviditeten tenkte "Men hvor mye kan egentlig en liten baby kreve, da?" Nr enkelte s stort p meg og sa ting som "Oi, dette blir tft!" nr jeg fortalte at jeg var gravid. Jeg skjnte jo ikke hvor tft det ville bli da, noe jeg i grunn er rimelig sikker p at ingen frstegangsfdende skjnner, men n skjnner jeg jo hva de siktet til. Det visste jo hvor tft det var, nettopp fordi de hadde vrt gjennom det selv.

ha barn er mye jobb. vre mamma i seg selv vil jeg faktisk kalle fulltidsjobb. Den letter jo med rene, ettersom barnet vokser og blir mer selvstendig, men du er jo taxi, servitr, sykepleier og vaskehjelp. Alt ettersom. Men selv om det kan sammenlignes med en jobb, s ser jeg ikke p mammarollen som en jobb.

Til tross for at det er en fulltidsjobb og vel s det, s elsker jeg hvert sekund av det. Tja, kanskje ikke helt de gangene hvor vi har glemt bre ut posen med bleier fra varmekablene p badet, men ellers, absolutt! Ingen tvil!

(Jeg er fullt klar over at fingrene mine ser KNALLoransje ut p dette bildet, det er ikke ndvendig kommentere det)



,For selv om det kanskje ser enkelt ut, og selv om babyer er s ste (Ekstremt ste, faktisk!), s er det s utrolig mye jobb bak disse sm. De trenger oppmerksomhet hele tiden, mat, rene bleier, kjrlighet, og store deler av tiden din. De er avhengig av deg. De krever virkelig sitt!

Alle opplever det bli mamma forskjellig, men jeg tror alle som har ftt barn, uansett hvor gamle de var nr de fikk barna, merket en vesentlig forskjell p livet med barn, og livet uten. Noe slit vil i hvert fall jeg gjette at det er for alle! Det er en helomvending.

Jeg tror man blir veldig skuffet om man skaffer seg baby kun fordi de er ste og fordi man vil kle dem opp. Ikke fordi babyene ikke er ste, men fordi de er s mye mer enn bare det. Dessuten er ikke babyen en baby for alltid♥

HVORFOR VENTE MED BARN?

I dag leste jeg denne artikkelen p side2: frstegangsfdende har aldri vrt eldre.Som videre viser til at gjennomsnittet p frstegangsfdende i Oslo er 30,8 r. I 2011 var samme gjennomsnitt p 28,4.

Hvis jeg hadde fulgt gjennomsnittet (Noe jeg penbart ikke gjorde, ref: min bloggadresse) hadde det alts vrt 13 r til jeg fr mitt frste barn. 13 r!

Det er jo en penbar grunn til at det er nettopp slik, fordi vi nsker at alt skal vre helt p stell. I dagens samfunn forventes det at du skal vre over 25 (For da er du nemlig moden, mennesker under denne alderen regnes ikke som modne) du skal ha fast jobb (og helst en litt lenger utdanning) stor familiebil,rekkehus (eventuelt enebolig) og god forby om dere leier bolig! Hytte og bt er ogs en stort pluss i boken.

Og snn er det blitt, fordi vi tror at disse materialistiske godene betyr alt. At det betyr at du er og blir en vellykket forelder. Noe det egentlig ikke gjr. Ja, og misforst meg rett, selvsagt m man ha et sted bo. Et trygt sted, og et sted som er egnet for barn - og selvsagt er det aller best om du har alt p stell. At alt er perfekt til barnets ankomst.

Som jeg tidligere har skrevet om, s er ikke samfunnet lagt opp til at det skal lnne seg f barn nr man er ung, og da spesielt med tanke p utdanning. Og p den andre siden bruker vi enormt med ressurser fra reproduksjonsteknologien nettopp fordi eldre par sliter med bli gravide. Jeg vet ikke helt, jeg?...

Kanskje samfunnet vrt heller burde legge opp til at man skal f barn nr man selv fler for det, og at det bli ung forelder ikke skal vre enda en byrde med tanke p utdanning?

Jeg for min del synes utdanningspresset er stort nok som det er, og det at flere dropper ut av videregende tror jeg ogs ikke er rent tilfeldig.

I tillegg vil jeg si meg rimelig sikker p at mange av oss er redd for g en annen vei, fordi det kan f oss til skille oss ut. Noe svrt mange av oss ikke higer etter, for si det snn. Nr hele vennekretsen ventet med bikke 30 fr de fikk barn, tror jeg det er vanskeligere vre en av de som er tidligere ute. Spesielt ogs hvis hele vennekretsen har en lang og tidskrevende utdanning.

Men det skal sies; mange nsker vente p grunn av utdanningen. Andre nsker ikke vente, men har ikke annet valg. Nettopp fordi samfunnet er lagt opp slik.

Noen setter karrieren frst, andre setter barn frst. Heldigvis m jeg ikke velge, selv om samfunnet ofte kan f det til hres snn ut.

SNART MAMMA

Mange av mine gravide lesere lurer p hva vi har brukt av utstyr til Leo, hva vi anbefaler, hva vi hadde behov for, og s videre. Jeg lovde flere av dere i kommentarfeltet komme med et slikt innlegg som viste dette, s n har jeg endelig ftt gjort det!

Jeg understreker at dette er vre erfaringer, og hva vi har flt at vi har hatt behov for. Det er selvsagt forskjellig hva man fler man har behov for selv, og jeg tror man m prve seg litt frem.

Klr

Jeg visste allerede 30 uker ut i svangerskapet at Leo kom til ha alt for mye klr. Men det er virkelig vanskelig la vre! Jeg elsker kjpe babyklr, og det gjorde jeg ogs da. Jeg skulle allikevel visst litt mer om hvilke klr vi kom til ha mer nytte av.

Bodyene med pning p siden er gull verdt! Jeg kjpte knapt 3 stykker til ha fra starten av, og det m ha vrt det dummeste jeg har hrt. Det er nemlig pning p siden i tilfelle babyen har et lite uhell, tisser seg gjennom eller verre. Jeg snakker av erfaring nr jeg sier at det er veldig lite kjekt dra en body full av kroppsvsker over hodet p babyen. S derfor, g for pning p siden!

Sokker var noe herk i starten med Leo. Han sparket de av seg uansett hva, og det ble en evig kamp. Plutselig s jeg at de solgte bukser med ben p. N sparker han ikke av seg sokkene like mye som fr, men buksene med ben er like gode ha uansett! Og ikke kjp for mye. De vokser s fort ut av det! Kjp gjerne i en strrelse strre ogs, klrne varer lenger og s lenge barnet ikke svmmer i klrne gr det fint an brette det litt opp p ben og armer. Kommoden til Leo som vi kjpte p Ikea er vi ogs strlende fornyd med. Masse plass, og han vil kunne bruke den i mange r fr vi trenger kjpe en ny.

Ellers vil jeg si det er lurt kjpe inn en del pysjer, det har kommet godt med her. Bomull og ull er selvsagt best.



Stelle utstyr

Nr jeg skulle begynne handle inn stell utstyr var jeg veldig forvirret. Hvilke kremer trengte vi? Salver? Trenger vi pudder? Hvilke bleier skal vi g for? Men selv om det var vanskelig vite fr Leo kom, fant vi det rimelig fort ut nr vi hadde begynt skifte p ham.

Jeg kjpte en god del salver, og fikk en god del i gaver. Det vi har ftt mest bruk for er sinksalve, pudder, og selvsagt babyolje (alt fra Natusan). Det meste andre har knapt blitt brukt! Vi valgte ogs ha stellematte p gulvet (i frykt for miste barnet i gulvet, da vi har fliser p badet) men jeg tror egentlig det ikke er ndvendig mtte ha stellematte s lenge man alltid flger med, aldri gr fra barnet nr han eller hun ligger p stellebordet (uansett om barnet ikke har lrt seg rulle over eller krype, plutselig skjer det!) og holder i barnet hvis man skal strekke seg etter bleier etc.

I starten brukte vi Libero sine bleier, men vi gikk over til pampers sine etter ha prvd dem 1 gang! Men det er smak og behag, selv om vi fler at bleiene til Libero lekker en del.



Soveutstyr

Jeg tror vi har fire dyner til Leo. To som vi egentlig ikke bruker, men som vi har i tilfelle noe skulle skje med de to andre, og en vi bruker i vognen, og en vi bruker i sengen hans. N sier ikke jeg at det er ndvendig med fire dyner, men vi har ftt noen i gaver ogs, s da ble det bare slik!

Vi har ogs to senger. En p rommet hans, og en med hjul som vi bruker aller mest, dagsengen hans. Han sover oftest i den, ogs nr vi legger ham om kvelden. Det har virkelig vrt nyttig for oss ha den ekstra vuggen i tillegg til sprinkelsengen hans. Men om man ikke nsker kjpe to senger (som for s vidt er fullt forstelig) Gr det jo fint an bare kjpe en med hjul p som man kan ha p rommet, men samtidig flytte litt rundt i huset der den trengs.

Mange har lurt p hvor jeg kjpte Uroen min, og den kjpte jeg faktisk p amazon. Men den heter "Obaby uro" og er i fargen beige. Jeg anbefaler alle kjpe en med lyd i, for nr jeg for eksempel skal ta p meg klr, g p toalettet, eller lage med en brdskive (nr jeg er alene med ham, riktig nok) s legger jeg ham i sengen p rommet under uroen, og han ligger koser seg der til jeg er ferdig. Det har hjulpet oss veldig!

Ellers har babynestet vrt vrt helt ndvendig for oss. Spesielt med tanke p samsoving!

Vi har ogs en hel haug med tepper, og det har ogs kommet godt med. Vi har noen i fleece, men jeg liker de i bomull definitivt best. De har mange fine p for eksempel KID og princess!




Vogn og reiseutstyr

Vognen vr har jeg skrevet et eget innlegg om som du kan lese HER, men jeg kan jo forklare litt kort. Vi valgte g for Emmaljunga mondial de luxe i fargen paris, den har relativt store hjul som gjr at den er lett trille, den er romslig, moderne og selvsagt superlekker! Vi har ogs ftt s utrolig mange komplimenter p hvor fin den er nr vi har gtt trilletur, og det av vilt fremmede mennesker. Men, utseendet er selvsagt ikke alt! Vi er kjempefornyde med den, og jeg vil si at dette er den perfekte vogn for oss.

Som dere vet holder Fredrik p med lappen, det har aldri vrt noen problem at han ikke har lappen hittil, men det tror jeg kanskje har noe med at vi bor spass sentralt. Uansett, vi fikk i hvert fall en bilstol, men vi er ikke superfornyd med den. Jeg vet dessverre ikke hva den heter, men om det er noen oppdaterte mdre her s m dere gjerne kommentere det slik at jeg kan fylle det inn i innlegget. Den er fryktelig tung, og det har vrt veldig negativt for oss. Det har ogs vrt litt trblete montere den av og til.

Reisesengen vr har ikke blitt s flittig brukt, og jeg har ikke flt at det var ndvendig ha kjpt den. Overdelen p vognen funker helt fint som seng hvis man er bortreist noen dager, og det har aldri vrt noen problem. Men det skal sies at jeg er fornyd med den selv om den ikke har vrt s fryktelig ndvendig for oss!






Puh... Har jeg glemt noe n? Skrik ut! Ha en flott dag, vi snakkes senere i dag♥

JEG BLE GRAVID SOM 16 FOR BLOGGE

For ja, selvflgelig ble jeg gravid i frste omgang for blogge! Jeg tenkte jo selvsagt "bloggen min kommer helt sikkert til g bra, s da kan jeg jo bare bli gravid med det frste" det er jo ingen i hele Norge som nsker bli toppblogger, s det blir null stress. Sannsynligheten for at bloggen min skulle g bra s bra som den gjr er jo selvsagt skyhy, s det tvilte jeg aldri p. Ikke et sekund!

Nei nei nei nei. Nei. Bare nei. Nope!


N skal det sies at de som har fulgt meg vet at jeg startet denne bloggen i svangerskapsuke 17, og at det derfor er veldig tvilsomt at jeg skulle bli gravid for blogge.

Men fra spk til alvor... Jeg som alle andre ser at mammabloggere dukker opp som aldri fr. 16, 17, og 15 ringer er gravide og nsker blogge om det. Jeg for min del synes det er helt tipp topp, men det er det langt fra alle som synes.


Det jeg derimot ikke synes er like topp, er om disse menneskene blir gravide med ml om blogge om det. Med en plan om bli toppblogger. Da fr du, etter min mening, barn p helt feil grunnlag. Det er ingen lek f barn. Ei heller er det noe man skal bruke som grunn til starte en karriere av noe slag p den mten. Man skal f barn fordi man nsker det, men ikke fordi man nsker bli toppblogger.

Jeg hper leserne mine tenker seg godt om fr de eventuelt blir gravide med planer om bli toppblogger. Det er ingen enkel sak bli toppblogger, og ikke bare det, men barnet fortjener bedre enn komme til verden som et middel i din plan p vei til bli blogg-kjendis.

DET VERSTE MED VRE UNG MOR

- Folk dmmer deg i hjel. Du blir bare automatisk plassert i en bs sammen med alle andre unge mdre og unge gravide, og du er plutselig ikke et individ lenger, - bare n av mange.

- Andre mennesker bruker alderen din som unnskyldning hvis det skjer uhell eller ulykker med deg og/eller barnet. Datt barnet ditt ned fra sengen sin nr det skulle leke? ja, det er nok sikkert fordi du er 16 r gammel. Kyss meg i rva.



- De aller, aller frreste har gjort ferdig utdannelsen, og det vil naturligvis bli tffere med et lite barn p slep.

- Hvis du har barnefri en helg blir du omtrent skreket "drlig mor" etter, mens eldre mdre sjeldent hrer at de er drlige mdre i denne sammenhengen, selv om de ogs trenger avlastning av og til.

- Og det jeg kanskje synes er mest latterlig av alt, folk som er s fryktelig sjokkerte at det ikke er mte p. "Er du bare x r gammel?! Men hvordan skal barnet overleve?! Herregud, dette kan du ikke mene?!" og med de mest sjokkerte ansiktene som eksisterer p denne planeten. Akkurat som at man setter barn til verden uten ha noen som helst plan p hvordan man skal f det til. Kjre Gud, gi meg styrke.

- Stirring, latter, peking etc. Dette gjelder vel mest nr man gr gravid, for nr jeg gr ute med vognen n tror jeg det er et ftall som faktisk tror jeg er mammaen (men det er en annen sak) Vet ikke helt hva som er greia, men tror kanskje enkelte glemmer at selv om man er gravid og ung s har man fortsatt synet og hrselen i behold! Vi ser deg.

- Det er ikke sosialt akseptert

Hper alle sammen fr en herlig dag ♥ Vi snakkes senere!

FORDELER VED VRE UNG MOR

- Man fr (i utgangspunktet) et langt liv med barnet sitt. Hva er vel egentlig bedre? For ikke snakke om spreke, 40 r gamle bestemdre som mer enn gjerne stiller oppe en natt eller to nr mini er litt umulig!

Bestemoren til Leo, min mamma, og Leo♥

- Det er ikke s lenge siden du har vrt ung selv, og dermed kan du lettere relatere deg til ulike situasjoner som oppstr nr barnet vokser opp. Nr du plutselig bikker 40 s skal jeg love deg at enkelte ting begynner g litt i glemmeboka! (Kilde: Mamma)

- Du er ung og sprek! I flge forskning vil det (hyst sannsynlig) vre lettere for deg sprette opp av sengen om natten nr barnet er urolig og skriker nr du er ung, enn om du hadde vrt 40 r. Leo vknet mye om natten i starten, og jeg synes naturligvis det var slitsomt og uvant, og jeg er jo ung som bare det og har masse energi! Jeg er nok litt glad jeg ikke er 40 r, selv om jeg ikke p noen mte kritiserer de som velger vente s lenge med barn.

- Du er enda ung nr barnet vokser opp! Nr Leo begynner p skolen er jeg kun 22 r gammel. Nr Leo er like gammel som det jeg er akkurat n, alts 16 r gammel, er jeg kun 32 r! Kommer til fle meg ung og sprek i evigheter, og hvem liker vel ikke det?

- Jeg har snakket med jordmdre som hevder at unge mdre oftere har lettere fdsler, snn p generell basis. Ikke vet jeg om dette bare er oppspinn eller myter, men hvem takker vel uansett nei til en lettere fdsel?


...Dessuten kan du kjpe klr p samme butikk som ditt eget barn. CHECK POINT!

Skal jeg skrive et ulempe-innlegg ogs? Skrik ut♥

MAMMA OG PAPPA SOM TENRINGER

Jeg skal ikke gjre dette til et klissete og kleint innlegg, men mange sprsml tikker inn om min samboer Fredrik, s jeg tenkte derfor svare dere p de sprsmlene som blir stilt oftest! Bde om oss, forholdet vrt og han.

Kan Fredrik skrive flere innlegg p bloggen?

- Det kan han helt sikkert! Jeg skal smiske litt med ham, s blir han nok med p det! Haha.

(Jeg la p filter p bildene, hret mitt ser derfor ikke s oransje ut i virkeligheten)

Hvordan klarer dere alt konomisk?

- Ettersom dere kan sjekke p nettet hva jeg har krav p og ikke, s kan jeg likevel svare dere. Jeg fr en sum fra lnekassen fordi jeg var gravid student, og ikke hadde jobb under svangerskapet p grunn av min elendige form (denne blir begrenset da jeg har egen inntekt) ogs har jeg jo bloggen, da. Fredrik har ogs en ekstrajobb, og leter etter fast jobb. Til hsten er han lrling i salgsfaget! Og med det klarer vi oss superbra.

Hvordan traff dere hverandre?

- Vi traff hverandre gjennom kusina mi! Som dere kanskje vet har jeg en del familie her i Larvik, deriblant tanten og kusina mi. Kusina mi, Nadine, gikk i klasse med Fredrik noen r p ungdomsskolen, og Fredrik snakket tilfeldigvis med meg fra hennes facebook-konto sent i 2012. Derifra snakket vi en del, ble etter hvert bestevenner, og jeg traff han for frste gang i Januar/Februar 2013.

Vi var bestevenner helt inntil dagen vi ble sammen, faktisk. Jeg hadde fortalt alle rundt meg at vi "bare var venner", og det var vi jo faktisk bare ogs. Nesten i hvert fall..



Hvordan er Fredrik som pappa?

- Han er en fantastisk pappa. Leo kunne helt rlig ikke ftt en bedre pappa!

Har forholdet deres forandret seg etter dere fikk Leo?

- Definitivt. Men til det bedre, faktisk. Det er mye sterkere, og vi er mer knyttet til hverandre og selvsagt Leo.

Nr ble dere sammen?

- 23 september 2013. Til hsten har vi vrt sammen i 2 r, og i dag har vi faktisk jubileum! Litt morsomt er det ogs at Leo ble fdt nr vi hadde vrt sammen i et og et halvt r, 23 mars.


I dag er det fantastisk vr ute og vi har hittil slappet av og kost oss! Hper alle fr en fantastisk lrdag♥

SJOKKERT

I dag gikk det opp for meg.

I gr ville jeg legge meg frivillig klokken 9. Jeg fant ut at det var verdens beste id skrive opp hva vi skulle ha til middag hver eneste dag neste uke, og jeg brukte de resterende timene av kvelden p skrive handlelister i notatene mine p telefonen. Nr jeg etter hvert begynte bli sliten av middagsplanleggingen, sjekket jeg skapet for noe spise. I skapet mtte synet meg. To pakker med potetmel. POTETMEL. Dette kan bare bety en ting; Jeg begynner bli voksen.


Hva har du gjort med meg, lille venn?

Okei da, det er mulig tanken har streifet meg tidligere. For eksempel nr jeg har tatt meg selv i google ting som "gode tips til renere oppvask" eller "hvordan f babyen til sovne". Ja, og de kveldene jeg har brukt p betale regninger og nrk lisens. Da har jeg ogs tenkt tanken.

Siden i gr har det bare eskalert fullstendig. Det er akkurat som at Gud s meg nr jeg fant det jvla potetmelet i skapet. Plutselig ser jeg hvitvinseddikken st p benken, og jeg blir stende lenge kikke p den. Nr i alle dager kjpte jeg den? Og ikke minst, hvorfor?

I dag tidlig fant jeg dessuten meg selv sittende i dusjen med klr. Nei, ikke fordi det har rabla fullstendig for meg, men fordi jeg fant ut at jeg skulle vaske den. Alts dusjen.

Men hvorfor i alle dager har ikke dette gtt opp for meg tidligere? Tja.. Jeg vet i hvert fall at jeg har flt meg alt annet enn "snart voksen" nr jeg har sttt i ken p butikken med Leo i vognen sin p slep, vel viten om at jeg har et lite barn, og ikke hvilket som helst barn heller, MITT barn, liggende i vognen ved siden av meg, men at jeg vil bli nektet kjpe et flaxlodd nr det er min tur i ken.

DET ER JO IKKE SLITSOMT HA BARN

Jeg sitter og leser i et foreldreforum, som jeg noen ganger titter innom. Foreldreforumet, som visstnok skal best av foreldre, og foreldreblogger, som visstnok ogs skal best av foreldre. For her mener hele gjengen at det ha barn, det er slett ikke slitsomt. Synes du det er slitsomt om du ikke er alenemor, ja, da er du jammen meg pysete. Skikkelig pysete.

Og ikke nok med det. Leser jeg andre emner eller foreldreblogger om hva de for eksempel skal spise til middag er det gjerne gourmetmiddager som selvsagt er laget fra bunnen av, og bildene av disse middagene er ikke annet en tilsvarende Gordon Ramsey sine retter p Masterchef. De har det aldri rotete hjemme, men de prver ikke holde det ryddig, - i flge dem selv. Det blir bare snn, helt av seg selv.

Ja, og i lpet av n dag rekker disse mdrene (som det hovedsaklig gjelder) gjerne flge 6-ringen p fotballtrening og hockeytrening, g lang tur med hundene, lage koldtbord av kologiske matvarer til middag (gjerne med en fristende dessert g) en tur i svmmehallen med alle barna, og en lang joggetur, snn bare for holde seg i form.

Skittentys-kurven hjemme hos disse menneskene er alltid tom. Alle hndklrne ligger alltid pent og pyntelig i skapene p badet, huset lukter rent og intet annet enn rent, og soverommene (inkludert de til barna) kunne ikke vrt mer strkne og plettfrie. Kildesortering gjr forresten disse familiene gjerne som en sndagsaktivitet som de koser seg med. Bkene i bokhyllen deres er satt i alfabetisk rekkeflge, og hybelkaniner er et totalt ukjent fenomen.

Vi klager p at det ikke er nok penhet rundt det ha barn. At s f snakker hyt om at det kan vre s forferdelig slitsomt, og at man noen dager til og med kan oppleve ikke rekke verken spise eller g p toalettet, og i hvert fall ikke lage middag annet en posesuppe fra Toro eller grandiosa. Men nr noen spr oss, da er alt flott og fint. Barna sover hele natten, og det ha barn? Det er overhode ikke annet enn fryd og gammen.Hvorfor det?


Kreve mye? jeg?

MISTE FRIHETEN

Hei dere, og hper dere har en flott torsdag!

Guud s varmt det har vrt i dag! Dagen vr startet med en ganske urolig Leo i dag tidlig, ikke ville han sove eller spise, men likevel var han urolig. Jeg mistenkte litt magesmerter, s klokken halv seks i dag tidlig badet jeg ham og etter det bar jeg Leo rundt i leiligheten til han . Deretter la jeg meg selv, og vi sov til 11 tiden.

Helsesster var ogs p besk i dag i 3 tiden, og det fordi jeg har vrt litt bekymret for om Leo fr i seg nok mat. Hun var i omrdet fra fr, s derfor kom hun innom s vi fikk veid ham. Jeg var selvsagt livredd for at den lille gutten vr hadde gtt ned i vekt, men det hadde han definitvt ikke! I dag veide han 5410 gram, og for tte dager siden nr vi var p helsestasjonen veide han 4910! Utrolig fin vektkning, s dere kan si jeg var rimelig lettet nr vi s hvor mye han hadde lagt p seg. Store gutten!

N er det ikke lenge siden vi kom hjem fra nok en handletur, og det var utrolig koselig trille litt i det fine vret. Leo sov hele turen, s det var ogs veldig greit. Nr jeg gikk gravid husker jeg s mange nevnte det at man mistet all frihet nr man fr barn, og jeg merker jo at jeg ikke kan gjre alt jeg vil lenger, - jeg kan jo for eksempel ikke dra ut nr det passer meg uten vite at jeg fr med meg Leo. Jeg husker jeg ble litt skremt av at alle fremstilte det s negativt, for jeg merker jo n at det ikke ndvendigvis er det.

Jeg trives veldig med sette han foran meg selv i en hver situasjon. Han er totalt avhengig av meg, og for vre helt rlig s liker jeg det veldig godt. Jeg tenker noen ganger p hvordan ungdomstiden min ville sett ut dersom Leo ikke ble fdt. Men det kunne vre der for Leo hele tiden nr han trenger meg, 24 timer i dgnet og i alle mulige situasjoner, det er for meg viktigere enn all frihet og spontanitet i hele verden. Det tror jeg en hver mamma (eller hvert fall de fleste?) tenker ogs, selv om jeg selvsagt forstr at alle ikke tenker som meg.

Selv om det aldri var planen at jeg skulle tilbringe ungdomstiden min hjemme med en baby, min egen lille baby, s er jeg jo veldig glad det ble snn. Og hadde jeg aldri blitt gravid, s hadde vel situasjonen jeg er i n vrt helt utenkelig og fjern. Jeg tror mange av oss velger gjre det beste ut av situasjonen man er i, og at det kan vre noe av grunnen til at det fles s utrolig greit ikke ha en ungdomstid som "alle andre". Ikke misforst, for jeg ville aldri i verden byttet ut det vre mamma for noe i hele universet!

Dessuten er jeg ikke noe srlig glad i vre mye alene. Snn sett er det jo veldig greit, for n er det virkelig sjeldent jeg er alene. Haha!

Leo ble s fin i den nye jakken sin! Herregud som jeg lo nr jeg s det bildet her, ser jo ut som han svmmer og er helt borte i den p bildene, men det er ikke helt slik i virkeligheten alts.

Senere i kveld kommer moren min helt fra Gjvik, s det blir utrolig hyggelig! Vi snakkes senere♥

HELT PORNO

Jeg har ftt en del bemerkelser p at jeg burde kle p meg her p bloggen. Dumme meg forstr jo ikke at Leo ikke kan sitte p fanget mitt nr jeg sitter i en hipster og skjorte, det er jo helt grusomt. Jeg mener, tenk om han i verste fall skulle se meg naken? Det er jo helt forferdelig! Jeg fr bare avslutte ammingen jeg da, fr dette gr riktig s galt.

For dere skjnner, nr man blir mamma kan man nemlig ikke g slik man vil lenger. Kall det en uskreven regel eller noe. Det er ikke snakk om vise hud av noe slag, og hvert fall ikke foran barna! Vi vil jo ikke at de skal ende opp med f traumer for resten av livet heller, eller hva?


Mulig noe av dette skyldes at enkelte mdre av forskjellige rsaker ikke nsker g lettkledd, og dermed vil gjr det til en uskreven regel at ingen skal det. Typ "Om ikke jeg kan, skal HVERT FALL ikke du"

Vi m heller ikke glemme at dette ogs gjelder unge mennesker, og det er vel derfor det er ekstra ille med meg, med tanke p at jeg er bde ung OG mamma. S derfor var det helt  grusomt om jeg skulle finne p ta p meg magetopp i mnedene fr jeg ble gravid ogs. Det er jo penbart ikke menneskene som seksualiserer magen til en 15 r gammel jente det er noe galt med, men 15-ringen selv.

S, hvis noen av dere tilfeldigvis skulle passere Larvik neste sommer, og ser noen som ligner p meg i heldekkende dress og tullet inn i et ullpledd p stranden - ta det helt med ro. Det er bare jeg som passer p at Leo ikke ser meg nr jeg gr lettkledd.

FORVENTNINGER VS VIRKELIGHET

Hvordan du tror det blir sove ved siden av babyen din



Hvordan det faktisk blir

Noen som kjenner seg igjen? Haha... Hper det! Fant et slikt bilde p Facebook, og mtte bare dele egne bilder med dere.

Vi kom hjem for en stund siden, og har siden da egentlig bare slappet av (ikke likt oss overhode, sant?) Leo holder p tre inn i drmmeland igjen p brystet til Fredrik etter en innholdsrik, flott og travel dag. Jeg skal snart g igjennom mailen min (som jeg helt hadde glemt at jeg hadde..) og jeg vet ikke helt hva Fredrik og jeg skal bruke resten av kvelden p om Leo sovner n om ikke s lenge, men mest sannsynlig bare en film eller litt serier. Og avslapning!! Til de grader ogs.

Vet ikke helt hva vi skal vi imorgen heller, men tror vi bare skal nyte den siste dagen fr hverdagen er tilbake igjen. Jeg har sagt det fr, men jeg sier det igjen - tiden lper s fryktelig fra oss om dagen! Hper jeg fler at jeg fr litt mer ut av sndagen i morgen enn det jeg pleier gjre, nr timene flyr avgrde er det vanskelig f gjort s mye.

Ha en kjempefin lrdagskveld♥

EN STOR DAG

Hei, og god dag fra kaoshjemmet!

Her har vi hatt den travle dagen i dag! Vi sto opp i 12 tiden i god tro om at vi hadde rikelig med tid, og det hadde vi jo egentlig. Men s klarte vi selvsagt surre litt fr vi kom oss avgrde, slik at vi var p vei bort p kjpesenteret i 2 tiden, og blir hentet her hjemme igjen klokken halv 5. I mellomtiden mtte vi rekke innom kjpsenteret for finne konfirmasjonsgave, antrekk til meg, litt mat som vi kunne spise oppe i kaoset, og en bursdagsgave til en av kompisene til Fredrik. For si det snn, det gikk unna!

N har jeg akkurat kastet p meg antrekket og sminken, og vi skal straks avgrde p broren til Fredrik sin konfirmasjon! En stor dag for familien til Fredrik, s jeg gleder meg masse og det blir nok kjempekoselig.





Se s fin Leo ble i antrekket sitt! h♥

N m jeg lpe! nsker alle en fin lrdag videre! For ytterligere oppdateringer kan dere forresten flge p jessicaener p instagram!

DET SOM IKKE SKULLE SKJE

I det siste har jeg ftt mange sprsml om hvordan jeg tror livet mitt hadde sett ut dersom jeg ikke fikk Leo, for det at jeg ble gravid var vel en av de tingene som aldri skulle skje meg. Og hvis det allikevel gjorde det? Ja, da var jeg rimelig klar p hva jeg skulle gjre med den saken.

I 10 klasse fikk vi en skoleoppgave. Vi skulle ha en debatt foran klassen, og i mitt tilfelle ble det angende abort. Jeg var (og er, vel og merke) for abort, og det var jeg ogs i debatten. Jeg la ikke det minste skjul p at om jeg noen gang skulle bli gravid (akkurat som at det skulle skje, liksom) fr jeg var voksen og etablert, ja, da skulle jeg ta abort. Det var ingen tvil, og det trodde jeg virkelig p selv ogs. Det kunne da umulig vre s vanskelig?

Som dere vet, s skjedde det som egentlig ikke skulle skje. Jeg tror egentlig alle jeg kjenner var mer overrasket enn det jeg var, for jeg fattet det ikke riktig. Men hva gjr du da? Nr du sitter p sykehuset. P skjermen ser du et hjerte som slr og en kropp som beveger seg. Du innser sakte men sikkert at det er ekte, at det ikke er en drm.

Jeg tror ingen i hele vide verden kunne gjettet seg til at dette skulle skje. At jeg, som var s fryktelig klar p at jeg aldri skulle bli noen ung mor, ble det. Jeg gikk vel p den bermte "det skjer hvert fall ikke meg"-smellen.

'

Ting blir s annerledes nr du str oppe i det selv.

Og nr jeg en gang blir gammel kommer jeg sikkert til se tilbake p denne tiden og tenke at ungdomstiden min definitivt ikke ble som jeg trodde. Og det ble den jo heller ikke, selv om det ikke ndvendigvis er noe negativt. Men det gjr ingenting, s lenge jeg selv kan si at det var verdt det. S jeg vet ikke hvordan livet mitt ville sett dersom jeg ikke fikk Leo. Mest sannsynlig totalt annerledes. Men aller viktigst; mye fattigere.

EN HYLLEST TIL ALENEMDRE

Som dere sikkert vet, er jeg alene med snnen min hver dag til minst halv fire om ettermiddagen, og alene med begge barna til 18:30 med barnehagehenting p eldstemann og det hele vanligvis tre ganger i uken. Ikke at det p noen som helst mte kan sammenlignes med det vre aleneforelder, men si at jeg ikke legger merke til at jeg er alene, det blir for dumt. st opp alene, passe p alene, og konstant vre i nrheten og til disposisjon alene. Noen dager rekker jeg knapt g p do en gang, siden det gr i hundre og jeg har en ettring som hylgrter om jeg forlater rommet for hente meg et glass vann. S hvordan dere, aleneforeldre, klarer vre alene om omsorgen for et eller flere barn, store deler av ret, eller kanskje for noen av dere 365 dager i ret, ja, det er for meg et mysterium. Et stort et.

Samboeren min sa det til meg i gr da han l utsltt p sofaen etter jobb klokken halv ti p kvelden "Jeg skjnner ikke hvordan de klarer det"

Han fler seg naturligvis sliten etter en lang dag p jobb, og ettersom barn er barn vkner de gjerne to-tre ganger i lpet av natten i forveien ogs. Nr Fredrik kommer hjem etter jobb har det hendt at jeg sitter i nattkjolen min i sofaen med sminkerester fra dagen fr i ansiktet, og hret mitt i en diger dott p hodet. Ja, og minstemann vuggende i hendene mine og med et blikk som skriker "LA MEG SOVE". For nr Fredrik kommer hjem og han kanskje ikke en gang har jobbet srlig lenge, s kan jeg jo faktisk g gjre nettopp det - legge meg litt. Og kanskje til og med ta meg en dusj helt alene (Luksus!). Men dere? For dere har dagen da kanskje akkurat startet.


Man skal ikke undervurdere hvor mye som faktisk m gjres i et smbarnshjem, og jeg synes ofte det blir mye i kombinasjon med jobb og selvflgelig barna. Men s slr det meg: Jeg bor jo sammen med pappaen til barna og vi deler det 50/50! Alenemdre har ingen dele oppgavene med. 

Nr barnet skriker hele natten og dere har en til som skal opp klokken 7 for bli kledd p, stelt, gitt mat, og kjrt i barnehagen; hvordan lser dere det? Hvordan i alle dager klarer dere det? Jeg har prvd forst, men jeg klarer virkelig ikke. Jeg har selv hatt kolikkbarn og det var en av de tffeste periodene i mitt liv, men s slr det meg: Jeg var ikke alene med ham! Jeg mener ikke at det derfor ikke skal vre lov si at det var tft for meg, jeg mener bare at jeg hadde noen sttte meg p hjemme, en samboer som avlaster og passer p. Det har ikke alenemdre.

For ikke snakke om de av dere som vet dere blir alenemdre, men som likevel beholder og gr mot en totalt ukjent fremtid; dere er s tffe! Man vet aldri hva man gr til frste gangen man fr barn, alenemor eller ikke, man vet bare at om man er alene om omsorgen blir det tffere. Ikke vet dere om barnet fr kolikk eller ikke, ikke vet dere om det er tvillinger eller ikke, dere str bare der med pne armer, kaster dere i det og nsker alle utfordringer velkommen. Og det, det str det pokker meg respekt av.

Jeg skal innrmme noe; Etter at vi fikk barn kommer vi altfor ofte for sent til ting og avtaler, og er generelt ofte sent ute. Men jeg er ikke en gang alene. Rekker dere alt dere skal? Nr handler dere middag, og nr lager dere den? Nr dusjer dere? Nr spiser dere? Spiser dere i det hele tatt? I s fall... Hvordan? Jeg har rimelig mange sprsml til dere, noen funderer jeg p mer enn andre.

Dere skal vite at jeg sliter, nei, strever med forst hvordan noen kan se ned p dere. Kanskje det er fordi enkelte enda lever i 1950 hvor mor gr hjemme med barna, og det er en skam at man fr barn med noen man ikke er gift med. Ikke vet jeg, for dere er i mine yne noen reelle helter. 

NYTT I LEO'S GARDEROBE

Hei dere!

I dag har Leo og jeg kun slappet av, det ble en veldig rolig og grei natt, men jeg har likevel ikke sovet s mye. Legger merke til at de power-napene jeg alltid skal ta p ettermiddagen/tidlig kvelden sjeldent blir noe av.. Jeg husker helt rlig ikke nr jeg vknet, jeg husker bare at Leo l og stirret meg i senk, helt rolig da vel og merke. Er s koselig vkne snn♥

Uansett, jeg har nylig kommet hjem fra byen hvor jeg var en liten tur mens Fredrik var hjemme med Leo og koste seg. Jeg mtte ha noen smting til meg selv, men dro i hovedsak fordi Leo har vokst fra s mange bodyer i 56 at jeg mtte kjpe noen nye i strrelse 62.









Ble ikke s mange siden jeg hadde smlig drlig tid, og skulle gjerne ftt tid til lage middag ogs, som forvrig blir en grandiosa i dag, HURRA for lettvinte lsninger noen dager! Her i huset er det veldig lite tid til lage luksusmiddag fra bunnen av om dagen, for si det snn. To av dem er forresten fra Haust & Claire, og de andre er fra Kappahl.

Jeg hadde helt glemt dpen, s tenkte forberede svidt i kveld med Fredrik! Vi tenkte ha den i Juni, og har egentlig en god del som m gjres. M ogs bestille nyfdtfotografering (Som muligens blir bare fotografering, haha) til Leo! Og rydde i klrne mine, som Fredrik mener jeg burde gjort for lenge, lenge siden. Bestilte den svrepakken fra Nelly i gr, og burde vel strengt tatt ha kvittet meg med hvert fall en tredjedel av det tonnet av et klr jeg har som jeg ikke en gang bruker. Hadde det ikke bare vrt for at jeg hater kaste eller kvitte meg med klr.. Kommer til ende opp p ekstreme samlere p TLC.

N lovde jeg Fredrik prve f middagen ferdig fr klokken halv 2 om natten, s da m jeg nok starte snart! nsker alle en flott dag, vi snakkes om ikke s lenge♥

UKENS LESERSPRSML #2

Kan du spre/linke til bloggen min?

- Jeg kan dessverre ikke linke og spre bloggen til alle som spr, da hadde det vrt lite annet her inne! Hper dette er forstelig.

Kan jeg lage fanpage til deg p instagram?

- Om dere vil det s er jo det bare koselig, s ja, det kan du!

Kan du noen ganger sette opp hret ditt?

- Haha, vil helst slippe! Trives definitivt best med hret mitt nede. Men tja, kanskje etter hvert!



Kan du dele fdselshistorien?

- Det har jeg allerede gjort, og den kan dere finne HER

Hvor har dere kjpt sleepyheaden hen?

- Regner med du tenker p babynestet? Det fikk jeg for en stund siden av en bedrift som heter Mynte, og du kan finne dem HER. Jeg lagde ogs et eget innlegg om tingene jeg fikk der fra, som du kan lese HER.



Kan du skrive et innlegg om hva du synes om vaksinemotstandere? I og med at du skal vaksinere Leo?

- Tja, kanskje det! Jeg tror det er veldig viktig at man flger vaksinasjonsprogrammet som er anbefalt, og som er testet ut i mange, mange r.

Hvor langt var du p vei frste gangen du kjente Leo sparke?

- Jeg var 16 uker og 4 dager, s var rimelig tidlig. Men det var veldig svakt i starten, og jeg tror ikke det er vanlig at frstegangsgravide kjenner det s tidlig

Kan du be Fredrik skrive et gjesteinnlegg om hvordan det er vre pappa i ung alder?

- Jeg har spurt, men har hittil kun ftt et nei! Skal mase litt for dere, men kan ikke love noe.

Hvorfor bruker ikke Leo smokk til vanlig?

- Fordi vi ikke nsker at han skal det, rett og slett! Tenker ogs at s lenge han ikke har et sinnsykt sugebehov (noe han ikke har) s er det en mindre bekymring i forhold til at han en dag m slutte med det.



Hper dere fikk svar p det dere lurte p, hvis ikke kan dere gjerne kommentere! N har Leo sovnet igjen, Fredrik er p kino med kompisene sine, og jeg slapper av og nyter varmen. Tulla. Jeg kreperer i varmen og tar en iskald dusj med jevne mellomrom, jeg holder serist ikke ut. Hvor er jeg? Syden? flytte inn i toppetasjen uten ha balkong var visst ikke den beste iden. Jaja, jeg lrer vel til neste gang, for da skal vi ha balkong.

Har forresten innsett at nettshopping er guds gave for nybakte mdre, jeg kan kjpe inn klr som passer meg etter graviditeten, og jeg trenger ikke dra med meg Leo ut p et gigantisk kjpesenter. Trenger ikke forlate sofaen en gang! N skal jeg endelig f ryddet litt her, vi snakkes♥

VEIEN VIDERE

Hei, og god formiddag dere♥

I dag har jeg og Leo vrt p helsestasjon og veid ham, samt hatt en samtale med helsesster, og det gikk veldig bra. Han flger kurven sin helt perfekt, og veier n 4980 gram! Herregud, han begynner bli stor allerede.

Det var min frste trilletur helt alene med Leo, og han var en liten engel hele tiden. L bare stille og sov s og si hele tiden! Det er forresten helt fantastisk vr i Larvik, s det gjorde jo ikke akkurat turen noe verre. Ellers har det vrt en litt smhektisk, men superfin dag hittil. N er Fredrik p kjretime, og jeg skal straks innta det frste mltidet mitt i dag.

Det er veldig mange som lurer p hva som skjer videre med utdanningen min, og det forstr jeg veldig godt, for det finnes unge foreldre som ikke klarer fullfre utdanningen sin - noe som er veldig synd. Men er det en ting jeg skal fullfre, s er det den. Jeg starter allerede til hsten, jeg har skt meg inn til videregende og vil hyst sannsynlig komme inn siden jeg har rimelig gode karakterer fra ungdomsskolen.

Jeg er litt usikker p om jeg br starte p videregende eller ta ret som privatist, selv om jeg heller litt mot privatist Jeg vet veldig godt at jeg ville klart det p begge mter, men jeg tenker p hva som er best for Leo og ikke minst for oss. Om jeg starter p videregende vil jeg helt sikkert f den sosiale delen, som jeg har hatt utrolig lite av i graviditeten, ettersom jeg mtte g ut i veldig tidlig permisjon som jeg tidligere har nevnt her inne. Jeg fler vel at jeg stengte meg litt inne i graviditeten, jeg tok jo kontakt med noen av vennene mine, men vi traff hverandre sjeldent. Om jeg tar ret som privatist vil jeg jo ha den "friheten" jeg har n, ingen skole som m rekkes, og jeg kan legge opp til lringen p egenhnd. Men jeg vil ikke f den sosiale delen p samme mte. Starter jeg p videregende vil ogs bloggen definitivt f mindre tid - med tanke p at jeg da har skole som tar store deler av dagen, i motsetning til ta ret som privatist, hvor jeg kan styre litt selv.

Det var forresten en del som lurte p om jeg kunne begynne skrive hvor klrne til Leo er fra! I dag har han p en body fra kappahl, og sokker vi fikk i barselgave. Super fint!


Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg starter til hsten. Utdanning er for meg superviktig, og den er kun blitt enda mer viktig etter at Leo kom til verden!

N str nettshopping for tur, vi snakkes♥

JEG ER LEI ALLEREDE

Hei dere!!

Guud som varmen tar knekken p meg. Syk + ekstremt sommervr og varme er ingen god match! Jeg elsker egentlig varme, men herremin s slitsomt det kan vre! Hper jeg blir bedre innen de neste dagene s jeg kan nyte det fine vret jeg ogs. Blir smlig sjalu p de som orker ligge ute sole seg, for si det snn!

I dag startet jeg dagen med jordbr og litt annet, og var hjemme alene til klokken 12, da kom ssteren min hjem her og kunne hjelpe meg litt med Leo, som forresten er en hel mned i dag! Tiden gr s fort at jeg klarer ikke helt henge med selv merker jeg. Men jeg merker godt at han er blitt strre, han er mer "med" p alt som skjer og det er s fint se hvordan han utvikler seg. Gleder meg snn til han blir enda strre!

Ellers har jeg bare prvd s godt jeg kan slappe av, til tross for den ekstreme varmen. Ville s gjerne g en liten trilletur i det fine vret, men vet ikke helt om jeg br nr jeg enda er spass drlig. Men det kommer jo alltids nye muligheter!

N venter jeg besk og Leo sover godt i sofaen ved siden av meg, s vi snakkes senere dere♥

TENK DEG OM

Jeg fr stadig nye lesere, og ofte sprsml om hvorfor det ikke er ansiktsbilder av Leo her p bloggen. Derfor spurte jeg ham om han ikke kunne stille opp p et bilde i dag, og fikk denne responsen;




En som ikke er s fryktelig interessert i vre p bloggen her alts. Nei, men fra spk til alvor; det er veldig mange som lurer, til tross for at jeg har skrevet flere innlegg om dette tidligere. Jeg synes ikke det er riktig at jeg skal poste bilder av ham i hytt og pine, og det fles ikke rettferdig. Han er en baby, og kan ikke velge selv om han nsker bli eksponert eller ikke.

Jeg hadde en ganske ekkel episode nr det kommer til dette med bilder for en liten stund siden. Ei jente p min alder (som selv har barn) hadde postet et bilde av Leo (hvor kun siden hans var synlig, vel og merke) p hennes egen instagramkonto. Dette var et bilde som kun hadde blitt postet her p bloggen. Under skrev hun en tekst som antydet at dette var hennes barn. Jeg fikk en skikkelig klump i magen og prvde s godt jeg kunne kontakte denne jenta, bde p facebook, instagram, og alle sosiale medier jeg kunne finne henne. Men hun blokkerte meg bare, og det var umulig for meg komme i kontakt med henne. Takket vre venner og bekjente slettet hun det til slutt, men det var en ekkel episode og det fikk meg til tenke litt ekstra over at alle bilder jeg legger ut forblir p nettet for alltid, og at hvem som helst kan stjele dem og legge dem ut selv, til tross for at dette faktisk er ulovlig.

ALT SOM KAN G GALT, VIL G GALT

Hei dere!

Det er s rart det der, alts. Med en gang ting ser bra ut, s kommer det alltid noe i veien. Er det en forbannelse kanskje? Haha, ikke vet jeg. Men jeg flte meg hvert fall passe forbannet nr jeg sto opp i dag tidlig og inns at jeg hadde ftt brystbetennelse. Jippi! Noe s fantastisk deilig. For ikke snakke om hvor herlig det var at vinduet p soverommet var igjen og det var omtrent 50 milliarder varmegrader der inne, s i havet av feber og sykdomsflelse kokte jeg nesten ihjel i det jeg vknet. Det er s typisk meg f det p verst tenkelige tidspunkt. Jaja, jeg har i hvert fall ftt antibiotika etter en formiddag som ble tilbrakt p legevakten, s ting blir jo bra igjen. Og godt er det!


N skal Fredrik hjem p grunn av skolen i morgen, Leo og jeg kommer til savne han s masse. Men det er jo bare snakk om to dager, s det gr jo greit!

Ellers venter jeg besk i morgen av ei venninne, s det blir utrolig koselig. Resten av dagen her blir veldig rolig, ikke bare fordi Fredrik har dratt, men ogs fordi jeg er et par (hundre) timer p etterskudd med tanke p svn. Godt jeg ikke har en skikkelig drlig dag ellers, for selv om jeg sitter her med brystbetennelse og noe jeg tror er en begynnende halsbetennelse, er jeg hvert fall i godt humr. Hilsen hypokonderen.

Uansett, nsker alle en fin dag videre, s snakkes vi senere i dag♥

EDIT: Vi var ute i nyaktig 20 sekunder for ta et bilde, Leo ble ikke kald. Det var godt og varmt ute i tillegg.

DET FRSTE MTE

Hei alle sammen♥

I dag har vi hatt det rimelig travelt! Fredrik er fortsatt ganske syk, derfor sto jeg opp med Leo i 9-tiden i dag tidlig for avlaste ham litt. Tror virkelig han trengte det, spesielt etter den lange natten vi har hatt her. Leo nektet sove i reisesengen etter han hadde ftt mat i 5-tiden i natt, og den lille sengen p gjesterommet her hos foreldrene mine hadde ikke plass til ham i mellom oss, derfor sov han p Fredrik, og Fredrik fikk ikke sove s mye nr han gjorde det, naturligvis.

Etter det dro Leo, moren min og jeg p kafeen til mamma, hvor vi koste oss med kake og litt drikke, og den ene fadderen til Leo fikk mte ham for frste gang. Det var superkoselig, og fikk meg til tenke p at vi m starte dps planleggingen! Uansett, litt senere dro vi p kjpesenter en tur hvor jeg egentlig skulle kjpe meg litt klr, men Leo var s urolig at vi etter hvert bare mtte dra hjem. S da tilbrakte han litt tid med Fredrik mens mamma og jeg fikk handlet det siste.

N har venninnene mine dratt for en liten stund siden, de var her for treffe meg og ikke minst Leo, og det var kjempekoselig. Det var s utrolig godt se dem igjen, men samtidig veldig uvant ha Leo med. se Leo og venninnene mine sammen tror jeg fikk det til g litt mer opp for meg.

Mia, Mari og Leo♥

Utrolig koselig frste mte! Det fles s utrolig rart at det bare er et r siden jeg gikk p skolen med dem alle sammen, og hadde samtaler om alt annet enn barn, bleier og gulp. Fles faktisk ikke helt ekte at det kun er et r siden!

N senere i kveld skal vi kose oss med god middag, og muligens litt film. nsker alle en flott lrdag videre, og lover dere bedre oppdatering i morgen♥

AVREISE

God dag til dere♥

Da har jeg akkurat blitt ferdig med pakke, og skal veldig snart lage meg litt mat og slappe av fr mamma kommer for hente oss. I gr skrevet jeg tidenes to-do liste, og jeg har jammen meg klart bli ferdig med.. Tja, hvert fall 2 punkter. Sier meg storfornyd!



Leo klar til avreise i det fine antrekket sitt!



Jeg har gledet meg utrolig lenge til denne turen! Jeg har ikke vrt i Gjvik siden uke 26 i svangerskapet, det vil si rundt juletider. Samme med Fredrik! Gleder meg s utrolig masse, og skal selvsagt f tid til oppdatere dere masse ogs.

Jeg merker at det er tungt at familien min ikke bor i samme by, eller i hvert fall nrmere enn de gjr akkurat n. Ikke fordi jeg ville lagt ansvaret mitt over p dem (som mange hevder at alle unge foreldre gjr) men fordi det hadde vrt s godt ha dem i nrheten. Jeg ser de jo relativt ofte n ogs, hver andre eller tredje uke, men jeg m innrmme at det hadde vrt mye bedre om vi bodde i samme by. Jeg trives veldig godt i Larvik, men noen ganger frister det bare flytte. Ville aldri flyttet tilbake til Gjvik, men kanskje et sted midt i mellom? Det kan jeg forvrig bare glemme, da Fredrik aldri i verden hadde blitt med p det. Vi fr se med tiden! Mulig han blir lettere overtale med rene?

I og med at det er spass lenge siden jeg var i Gjvik, har jeg selvsagt lagt noen planer. P lrdagen fr jeg besk av noen venninner som jeg ikke har sett p r og dag, og det skal bli S hyggelig! Gleder meg snn til de fr treffe Leo ogs. P sndagen skal jeg ogs treffe ei venninne, og mest sannsynlig f litt familiebesk av de som ikke har truffet Leo enda. Jeg vil uansett prve ta ting litt med ro, for det er viktig at jeg ikke stresser for mye heller. Men det skal nok g greit, og det skal bli godt komme "hjem" igjen♥

FULLSTENDIG KAOS

Hei dere♥ Og beklager for sen oppdatering i dag!

Fredrik var ikke bedre i dag heller, s da ble han dessverre hjemme fra skolen i dag ogs. Hper virkelig han blir bedre til imorgen nr vi skal dra hele veien til Gjvik!

Denne uken har igjen gtt utrolig fort, fikk helt sjokk nr jeg i dag s at det var torsdag. Trodde oppriktig at det var tirsdag eller kanskje onsdag! Pakkingen har vi derfor ikke kommet s langt med, og for ikke glemme gjre det rent her fr vi drar avgrde! For si det snn, soverommet vrt trenger meg srt. Er jeg den eneste som river ut hele klesskapet hver gang jeg skal finne noe ha p meg? Eller nr jeg skal pakke?


Her ser dere bde kaoset OG hva jeg synes om at jeg klarte rote s usannsynlig mye nr jeg skulle starte pakkingen. S typisk meg..



S, jeg har ikke mangel p ting gjre i dag. Soverommet m ryddes, badet m vaskes, og s str pakkingen for tur.

Husker dere forresten at jeg fortalte dere at jeg rakk veie 70 kg fr fdsel? I gr fikk jeg veid meg, og jeg har rast ned i vekt. 12 kg p 3 uker, og det uten i det hele tatt prve. Amming er magi!! Vil allikevel poengtere at jeg ikke stresser med vektnedgang, men ville dele det med dere siden jeg selv ble rimelig overrasket. Jeg skjnner ikke hvorfor det skal vre s fy-fy nske seg tilbake til kroppen man hadde fr graviditeten. Jeg ville aldri i verden slanket meg eller gjort drastiske tiltak for g ned i vekt, men det gjr meg jo glad at jeg er p vei til bli "gamle meg" hvis dere skjnner?

Uansett. N skal middagen lages og rydding straks begynne! nsker alle en flott torsdag videre ♥(n holdte jeg faktisk p skrive onsdag.. Skjnner dere eller? haha)

JEG BLIR NOK ALENEMOR

"Fredrik kommer til sl opp med deg, og s er du alenemor som alle oss andre. Husk jeg sa det"

Jeg rynket litt p nesen fr jeg fortsatte lesingen i kommentarfeltet. "Ja, det burde du tenke over. Ikke vr s jvlig glad for at du og barnefar er sammen" skrev en annen.

Ja, her er det hvert fall ikke snakk om vre glad p andres vegne, eller nske andre godt. Den type mennesker har vel ddd ut i store deler av verden. Den stereotypiske "Kom ikke her og faktisk ha det bra i livet ditt, alts" -attituden er noe jeg sttt og stadig ser p bde blogg, facebook, og andre sosiale medier. Ja, jeg vil trre pst at du ikke en gang trenger logge deg inn p noen sosiale medier overhode for merke hvordan mennesker nsker dra hverandre ned s langt det lar seg gjre.

Men det skal sies, det kan jo hende disse menneskene har rett. Jeg er ikke klarsynt, og ikke vil jeg vre det heller. Kanskje vi gjr det slutt om 5 r? I morgen? Om 20 r? Eller kanskje ikke i det hele tatt?

Det kan jo forsvidt ogs hende at jeg dr i morgen. Eller om 5 r. Eller om 40 r. At jeg skader meg hardt i en ulykke, eller at noe grusomt skjer. Det vet jeg ikke. Jo, s er det vesentlig strre sannsynlighet for at det blir brudd mellom Fredrik og jeg, i og med at vi ikke akkurat har statistikken med oss, men allikevel; Jeg kan ikke leve livet mitt etter det verst tenkelige scenarioet. Om jeg gjr det kan jeg aldri leve, aldri f meg kjreste, barn, eller noe i det hele tatt. Og jeg vet ikke med dere, men det er ikke et liv jeg har lyst til leve.

EN NY HVERDAG

Heihei, og god ettermiddag til dere♥

I dag fikk jeg sove litt lenger, ettersom Fredrik var utrolig drlig og mtte holde seg hjemme i dag. Derfor sto han opp med Leo relativt tidlig og lot slitne meg f sove litt, det var godt!! Neste gang blir det hans tur. Ellers har jeg vrt en liten tur i byen i dag, fikk kjpt meg litt klr (hvilket var S gy) og litt mat og diverse. Dette var den frste gangen jeg var i byen alene uten verken Leo, vognen, eller gravidmagen, og det var s uvant. Ingen som stirrer? Ingen som peker og tror jeg ikke ser dem? Fy flate s rart, haha! Selv om jeg i grunn bryr meg null og nada om hva folk synes om at jeg var gravid i s ung alder, m jeg innrmme at det er deilig g ute vite at folk faktisk ser deg og ikke bare magen. Det skal sies.

Har vist denne minneboken tidligere her inne p bloggen, og det var utrolig mange som lurte p hvor jeg hadde kjpt den! Den heter "Minner fra mitt frste r" og er kjpt p notabene. Utrolig fin og nyttig bok, hvor du kan fylle inn informasjon fra bde svangerskapet og tiden etterp (derav navnet)





Ser at bde underty og strekkmerker er p avveie her, men tenkte det ikke var s nye. Dessuten, strekkmerkene er faktisk p god vei vekk allerede! Trodde ikke de skulle blekne s raskt?

Nei, n er jeg lei av sitte trkke i meg cola og stsaker, jeg inns det for noen dager siden nr Fredrik spurte meg hvor de to sjokoladeplatene hadde blitt av, og hodet mitt nektet for at det var jeg som hadde spist dem begge to. Men det var det, gitt! S n har jeg overbevist meg selv om at jeg skal bli et nytt og bedre menneske med tanke p kosthold, og klarte til og med g p butikken i stad uten dra med meg verken iskrem, krem, eller smgodt. - Og det skal godt gjres! Jeg er hvert fall i gang med et desperat forsk p spise sunnere, selv om tiden ikke alltid strekker til den heller. Middagene her noen dager blir faktisk sjokoladeboller fra fryseren som mamma bakte i mars en gang. Ja, jeg vet.

N skal Leo f litt mat, og s skal vi ut p tur til tanta mi! nsker alle fin Onsdag♥

FAMILIE ER IKKE VIKTIG

... Det er alt♥



Hei dere!

Hper dere har hatt en fin start p uken! Vi startet den med avslapning og familiekos i gr, og har egentlig ingen planer for i dag heller. Kan hende vi drar ut en tur p butikken litt senere, ellers m jeg rydde litt og lage sen middag.

Dagene gr veldig mye lettere n, til tross for at jeg er alene. Jeg vet ikke helt hvorfor det gr lettere, mulig jeg bare begynner bli mer vant til det, og har kommet mer inn i rollen, og det er jo bare utelukkende positivt. I starten fler jeg det var mye mer slitsomt, og det tror jeg er mye p grunn av smertene som da kom i tillegg til det andre, men n koser vi oss med God Morgen Norge p tv-skjermen, fint vr som lyser opp leiligheten (ja, sett bort i fra i dag, da det faktisk sndde) og alenetid sammen. Det er veldig godt fle at ting plutselig ble s mye lettere, og at smertene n er s og si borte. Jeg nyter i hvert fall timene Leo og jeg har alene p dagtid n, og vi koser oss masse!

Leo har ogs vrt ekstremt snill og rolig med meg i dag, tror faktisk ikke han har skreket annet enn 1 gang svidt nr han var litt sulten. Han begynner ogs holde yekontakt med oss lenger, og det er s utrolig koselig se! Som jeg allerede har nevnt her inne s fler jeg at han vokser for hver dag som gr, og det fikk jeg bekreftet i dag tidlig nr jeg skulle kle p ham og inns at flere av bodyene hans ikke passer lenger! Det er til og med bodyer vi ikke har rukket bruke enda, s det var ganske overraskende. Da fikk jeg hvert fall bekreftet at de definitivt vokser fort. Alt for fort! N trenger Leo og Fredrik meg her, s vi snakkes senere♥

HJELP, JEG ER MAMMA!

"Neste gang forventer jeg at du gror pupper. Og en vagina. Og hele pakka du trenger for bre frem OG fde et barn. Og mate, for ikke glemme. Neste gang er det pokker meg din tur" hveser jeg til Fredrik. "Hvis det blir noen neste gang" avbryter ham meg med.

Og det gjr nok det alts. Jeg m bare vente til den lille bylten kan snakke, kan klokka (!!), har lrt seg litt manerer (han har tisset p meg i dag ogs) og det at han har fylt 16. Nei, kanskje 20. Eller muligens eldre.

I dag er den ikke-lenger-s-kjempe-lille Leo 3 uker gammel. 3 Uker, alts! Tiden har lpt, og vi er selvsagt sprekkfulle av stolthet hver gang Leo gjr en ny bevegelse. N er jeg jammen meg p god vei til bli en av de smbarnsforeldrene som lper ned p torget og stolt roper ut hver gang barnet gjr noe, om det s bare er at barnet raper, smiler, eller klarte ikke skrike gjennom hele natten. Jeg skal prve beskytte dere fra stolthetspraten her p bloggen, men jeg lover ingenting.

Jeg har nylig ftt en god del meldinger fra mennesker jeg ikke har snakket med p ekstremt lang tid, og som er litt i sjokk over at jeg faktisk er blitt mamma. Og det er ikke det at jeg ikke er i sjokk over det selv, for det er jeg. Men det blir bare litt mer virkelig nr andre ppeker det. Hvorfor skvetter jeg fortsatt litt til hver gang noen kaller meg "en mamma"?

Jeg fatter fortsatt ikke at "lille Leo" skal bli stor, hvilket han (til vr store forferdelse) allerede er p god vei til bli. Jeg vil si meg rimelig sikker p at jeg kommer til bli ddsbekymret med rene som kommer, ettersom jeg allerede vkner omtrent hver andre time (ufrivillig) om natten for sjekke pusten hans, om han har p seg nok, om han har p seg for lite, ja, eller om han bare har sparket av seg sokkene i svne. Det hres rimelig sykt ut nr jeg skriver det her, men nr du blir mamma selv tror jeg du forstr. (Og det hres kanskje enda sykere ut?..)

Det er forresten n ting som ikke har forandret seg siden graviditeten. bli mamma innebrer ogs at du m leve med vre ekstremt lettrrt, og det se barn med familiene sine lpende rundt med et smil om munnnen p diverse tv-reklamer. Ja, det er (av en eller annen grunn) bare forferdelig rrende. Rett og slett.

S kan jeg jo gjerne fortelle dere vordende foreldre som leser bloggen min det samme som deres familie og venner mest sannsynlig allerede har fortalt dere; det er tft vre mamma, men at det er s verdt det. Og s tror vi gjerne at vi er litt bedre forberedt enn hva vi var fr vi fikk hre det. Og det er kanskje like greit..?

BESKSTID

God kveld dere!

Dagen i dag startet ganske sent, i hvert fall for meg. Fredrik startet dagen med Leo allerede klokken halv elleve, fordi Leo var sulten og litt urolig.Jeg hadde sagt noe som "Kan du vr s snill ta med Leo ut i stuen? Jeg eeer s trtt, vr s snill da" hvilket jeg helt rlig ikke husker selv, men jaja! Jeg virket i flge Fredrik ganske desperat, s jeg regner med jeg trengte den ekstra svnen. Deilig var det i hvert fall!

N er vi hos moren til Fredrik, hvor vi har spist middag og kost oss masse. Leo har vrt veldig rolig helt siden vi kom hit, og har n sovet en times tid i sofaen etter at han fikk mat. Jeg tror det er fint for Leo at det skjer litt noen dager! Vi har jo siden vi kom hjem fra sykehuset vrt flinke med komme oss ut, og i gr kveld var vi jo ogs hos noen venner av Fredrik. Vi ble uansett hentet hjemme rundt klokken 6, og bilturen gi overraskende greit den ogs. Jeg merker veldig godt hvor rolig han blir i bde bil og vogn! Om han skriker litt nr vi skal ut p butikken eller bare ut p en bytur, blir han helt rolig i det vi begynner trille vognen.





Senere skal vi naturligvis hjem, og forske ikke legge oss s alt for sent ettersom Fredrik skal p skolen i morgen. Jeg og Leo har ikke egentlig lagt noen spesielle planer for uken, s vi tar det litt som det kommer. Hper i hvert fall at arret blir spass bra at jeg etter hvert fr kommet meg ut p noen trilleturer p dagtid! Hper dere har en koselig sndag, vi snakkes!

16 R OG MAMMA

Etter ha ufrivillig sett litt p diverse MTV programmer som "16 and pregnant" og "Teen mom" begynner jeg sakte innse hvorfor mange av reaksjonene er som de er nr noen forteller at det skal bli mor som 16 ring. Trailer-park miljer, lite resurssterke familier, og generelt ekstremt f oppegende tenringsjenter er vel stikkordene i disse seriene. Jeg har fortsatt til gode se noen som faktisk ikke har en kjreste eller mann som er preget av rusmisbruk eller som ikke sitter inne i fengsel. Men dette er vel ikke slik det er for de fleste her i Norge som blir ung mor, eller bommer jeg stygt n?

Jeg fikk en kommentar her om dagen hvor noen fortalte meg at jeg burde reflektere litt mer rundt det vre ung mor. At jeg ikke bare burde se det positive. Men gjr jeg det da? Jeg fler ikke det selv. Har da skrevet et titalls innlegg om det mindre positive, det slitsomme, og det vonde ved bde vre mor og gravid i en alder av 16 r. Jeg synes jo det er ufattelig kjipt at jeg ikke kunne vre ferdig med utdanningen min frst, og at jeg ikke har ftt kjpt meg et hus. Men s tenker jeg samtidig at s lenge vi har nok penger, s lenge vi har et sted bo som er trygt, hva har vel det si?

Er det noen grunn til grte i hysteri og legge seg i fosterstilling i dusjen av den grunn? Nei, det vil i hvert fall ikke jeg pst.


Leo vil ikke merke at jeg er 16 r. Leo vil kun merke om han har det han trenger eller ikke. Og slik er det med andre barn ogs. Hvis ikke barna selv tar skade av alderen, hvorfor skal vi?

ORD STREKKER IKKE TIL

God kveld!!

h, s deilig med lrdager! haha, bare tuller. Merker ikke forskjell p om det er onsdag eller sndag her lenger, dagene gr bare i ett og det er egentlig ikke noe spesielt med helg lenger. Det hrtes skikkelig nitrist ut, men det er det ikke. Fler hver dag er som helg, og nyter hver dag med Leo og bare det se han vokse. Fler virkelig han blir strre for hver dag som gr n, og gleder meg s ufattelig mye til han kan vre litt mer med p alt som skjer rundt ham.

Nr jeg leser saker i media om syke barn og foreldre som mister barna sine tenker jeg bare p hvor heldig jeg fler meg. Kommer aldri til ta for gitt at Leo er frisk. Eller ta han for gitt overhode. Tror det er viktig tenke p slikt av og til, for da blir "problemene" vre med nattevk og skriking plutselig s ufattelig sm.

Er det bare meg, eller ser jeg fortsatt litt gravid ut?

N har uansett Leo funnet en ny favoritt-ting, nemlig lugging. Jeg overdriver ikke nr jeg sier at han har revet av meg halve hret de siste dagene! Gjr forsvidt ingenting, da hret mitt er s delagt og slitt og hele pakke at det rett og slett behver klippes (eller lugges av, det gr for det samme) Men drar jeg til frisren? Ikke pokker.

Vi skal n bort til noen venner av Fredrik, s de fr truffet Leo for frste gang! Senere tenker jeg det blir avslapning og film p tv. Og rydding av rom! nsker alle en flott kveld♥

HVA I ALLE DAGER ER DET SOM SKJER?

Jeg er litt i sjokk i dag. For n har jeg faktisk sittet ute i sofaen i en times tid, alene. Ja, uten Leo, som forvrig ligger trygt p rommet og sover med Fredrik. Men det er liksom... Helt stille? Nesten for stille?

For frste gang p flere r (mulig det bare fles ut som flere r, med tanke p at Leo snart er knappe 3 uker gammel) fler jeg meg opplagt. Det er rart bare skrive det. Jeg er ikke s trtt at jeg nrmest svimer av hver gang jeg reiser meg. Jeg er ikke ned-dusjet i gulp og melk eller gud vet hva for noe. Jeg har til og med faktisk rukket spise frokost i dag (og det, folkens, det er sjeldne greier) ftt p meg ordentlige klr, det vil si, uten hive p meg det frste og beste som ligger nrmest innenfor rekkevidde, OG jeg har rukket sminke meg.




Og dusje! Ikke trengte jeg lpe ut av dusjen med sperester over hele kroppen og klissvtt hr heller.

Jeg fler meg jo faktisk.. Bra?? Nei, dette skal rett og slett nytes. Hvem vet hvor lenge det blir til neste gang? Vi snakkes senere♥

NOK ER NOK

Jeg blir egentlig litt overrasket nr jeg leser om unge foreldre som ikke anbefaler noen andre bli unge foreldre. Ikke fordi jeg selv oppfordrer leserne mine til bli gravide som 16-ringer, men fordi jeg rett og slett lurer p om vi ikke heller kan oppfordre til at unge mennesker skal tenke selv? Og handle deretter? Oppfordre til at unge jenter skal finne ut hva de kan leve med selv, dersom de havner i den situasjonen at de blir gravide?

Vi har vel kommet spass langt her i verdens rikeste land at vi har lrt at unge foreldre ikke er noen verdens undergang? Og at unge foreldre stort sett klarer seg mye bedre enn hva de fleste av oss har inntrykk av?

For all del, det er vel ingen nskesituasjon - i s fall for de frreste av oss, men jeg reagerer allikevel p at jeg aldri har opplevd bli fortalt nettopp det, "Legg bort alderen din for noen minutter, tenk p hva du kan leve med og ikke" For er det ikke det som er viktigst da?

Ved vre spass pen og rlig i bloggen min om bde graviditeten og tiden n, etterp, hper jeg at jeg kan hjelpe til med nettopp det. At alle som blir gravide i ung alder kan ta et valg de tror blir mest riktig for dem, et valg de kan st inne for i ettertid, uavhengig av hva utfallet av valget blir. Jeg har siden jeg startet opp denne bloggen opplevd f overraskende mange meldinger fra lesere som har fortalt meg at de har blitt gravide, men at de endte opp med abort fordi presset fra alle kanter om abort ble for stort. Jeg har kjent p presset med ta abort selv, og det at det pvirker s mange fordi man ikke str opp for seg selv, at redselen for reaksjoner er strre enn viljen til ville ta et valg man tror er best for seg selv, ja, det er ikke annet enn ufattelig trist. Grusomt trist.


(Ser n i ettertid at Anna Rasmussen uttalte seg om dette nylig, men sikter selvsagt ikke direkte til henne. Har hrt dette utallige ganger, og n flte jeg for dele hva mine tanker rundt dette er)

YEBLIKK

Hei dere♥

I gr kveld opplevde jeg mitt livs morsomste yeblikk (eller, kanskje ikke livs morsomste. Kan vre at jeg synes det var s morsomt p grunn av ekstrem svnmangel. Samme kan det uansett vre!) Jeg hadde endelig satt meg litt med bloggen utover kvelden, og Leo var helt rolig, s Fredrik forteller meg at han skal g skifte p ham p badet mens han er s rolig. Leo hater nemlig bli skiftet p, og selv om han skriker relativt lite, hender det han gjr det nr han blir skiftet p. Det gr litt tid, og det er s ufattelig stille. Jeg tenker litt for meg selv at det er for stille, ettersom jeg vet hvor lite Leo liker bli skiftet p. Helt plutselig (og uventet) hrer jeg Fredrik utbryte "NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI" Jeg ante jo ikke hva som hendte der inne, men hele situasjonen var s komisk at jeg satt lenge lo for meg selv ute i stuen. Det viste seg imidlertid at Leo hadde tisset utover badegulvet og til dels p Fredrik i det han hadde ftt bleien av ham. Jaja!!

Uansett, i dag tidlig vknet jeg opp med brystskjold og Leo om hverandre, for jeg sovnet nemlig midt oppe i nattammingen (og det gjorde tydeligvis ogs Leo) Vi sto i hvert fall opp i 9 - tiden, slappet av med God Morgen Norge, og jeg nt den fantastiske utsikten vi har her fra leiligheten vr. Klokken 14.00 fikk vi besk av helsesster og det var utrolig koselig! Leo har lagt p seg godt over fdselsvekten, og det var utrolig betryggende og ikke minst godt for oss hre. Jeg er jo, som de fleste som akkurat har blitt foreldre for frste gang, bekymret for stort sett det meste. Fikk ogs time til den frste vaksinen han skal f som er om noen uker, og etter ha forhrt meg med de fleste foreldre er ikke det noe srlig koselig. Men viktig er det! S det blir greit f det oversttt.

Forresten! Etter ha lest (ja, nr jeg omsider fikk lest da, mellom alle de ekstreme latterkrampene) flause-innleggene til Kristin Gjelsvikog Anniken, tenkte jeg dele noe lignende selv her p bloggen, ettersom jeg er s ekstremt klossete av meg har jeg noen grufulle flauser. Hva tenker dere? Hper i hvert fall alle fr en flott dag videre, vi snakkes nok om ikke s lenge♥

MIN LILLE FAMILIE

God ettermiddag alle!

Her har det gtt i ett i dag ogs, til tross for at Fredrik var hjemme allerede klokken 14:00. Jeg har ikke kommet i gang med middagen en gang enda, s dere kan vel si vi er litt p etterskudd her. (Rettere sagt; jeg er)

Leo var veldig rolig og snill i natt, s det var deilig etter natten til i gr! Vknet selvsagt et par ganger i natt ogs, men var mye roligere og greiere ha med gjre. Det er jo snn Leo pleier vre, og vi hper selvsagt han holder seg slik. Nok om det! Mange har etterspurt familiebilder (dette er s rart skrive!) Dermed fikk jeg tvunget med Fredrik p et som jeg fikk tillatelse til dele med dere♥

(Ja, etter et par forsk fikk jeg ENDELIG p meg skjorta mi. Ja, alts, den er jo litt stram da. litt.)

S!! Ellers i dag har Leo og jeg bare kost oss! Dagen min startet rundt 8 i dag tidlig, da jeg vknet av at Leo vknet og nr han omsider sovnet etter en ny runde med mat fikk jeg ikke sove selv. L bare og tittet p ham og ordnet litt med bloggen. Veldig fin start p dagen da, til tross for at jeg n er s trtt at jeg nesten svimer av her! Tror jammen jeg m f tatt meg en lur i lpet av ettermiddagen for vre klar til i natt.

Siden vret er s fantastisk her i Larvik for tiden pleier jeg sprade rundt i magetopper og gud-vet-hva nr jeg er alene her p dagtid, og fikk i dag tidlig ye p arret mitt som hadde blitt s utrolig fint! S det var noen som etterspurte bilder, og det kan jeg sikkert f til. Hevelsen har gtt betraktelig ned det siste dgnet ogs, men ser allikevel at det er relativt hovent. Men jaja! Det gr jo over etter hvert det ogs. Forhpentligvis?..

N ligger Leo for yeblikket og sover p Fredrik igjen, s tenker jeg at vi legger ham i dagsengen hans veldig snart. nsker alle en flott dag videre, vi snakkes♥

JEG HAR EN INNRMMELSE KOMME MED

"Hva i alle dager er det jeg har gjort?" Var noe av det frste jeg tenkte nr jeg omsider fikk pnet ynene mine i dag tidlig etter jeg og Leo hadde lagt oss igjen etter tisse-episoden. Jeg s bort p den lille kroppen som stirret intenst p meg med store yne, fr jeg lukket ynene mine noen sekunder, og pnet dem igjen. Nei, han er der fortsatt. Det er ikke tull det greiene her, gitt. Dere skjnner, n som Leo er over 2 uker gammel, begynner den slitne hjernen min sakte men sikkert forst at Leo faktisk tilhrer oss, og at vi ikke skal levere han tilbake noen steder. Han skal ikke tilbake p sykehuset eller tilbake i magen. Han skal jo faktisk bo her, i gud vet hvor mange r fremover? For noen skumle greier. Jeg vil gjerne fortelle dere at det har gtt opp for meg, men da hadde jeg nok lyet.


"Hva mener du med at du ikke skal tilbake i magen???"

Jeg trenger nok bare et par uker (mneder? r?) ekstra med bleieskifting til alle dgnets tider (og utider) gulping og flere tisse-ned-meg-episoder. Eller kanskje det setter litt fart i ting nr han begynner plapre. Ja, det er jeg rimelig sikker p. Gleder meg til det.

NR LIVET DITT BLIR SNUDD P HODET

Mye har skjedd p to uker!

Jeg har sett mye nytt, lrt mye, kjent p flelser og tanker jeg aldri tidligere har kjent p, samt at jeg har hrt ting jeg aldri trodde min 18-r gamle kjreste skulle si. Ja, som for eksempel "Jessica kjapp deg hit, han bsja p meg!!!"

Det er rart tenke p at det er 2 hele uker siden han kom til verden Jeg synes jo allerede det har gtt fort? Jeg veksler mellom ha lyst til ha en liten baby for alltid, og det tenke at det er helt OK at han blir strre for hver dag som gr. Allikevel har vi noen yeblikk sammen nr Leo sover og vi kikker p han, og en av oss sier "Herregud, tenk at han skal bli en voksen mann?" For det er jo helt ufattelig rart, er det ikke? At noe s lite skal bli noe s stort?

Nr jeg gikk gravid ble jeg snn ca hver bidige dag fortalt hvor mye av ungdomstiden jeg kom til miste. Store deler av tiden forsto jeg ikke helt hva mange snakket om. Vel, n gjr jeg det. Jeg kan ikke reise spontant til Gjvik, eller til noen steder i det hele tatt. Alt m planlegges, Leo m ha alt han trenger, og jeg kommer i bakerste rekke, hvilket jeg for ordens skyld synes er helt p sin plass.

Det jeg allikevel ikke helt forstr, er hvordan noen kan mene at spontanitet, fest og alt det andre som flger med en normal ungdomstid, kan vre viktigere for meg enn gi barnet mitt det beste livet han kan f. Hvordan egoistiske gleder kan vre avgjrende. Men det er meg, alts. Og jeg har forsttt at det er langt fra mange som er av samme oppfatning.

Jeg tok forferdelig feil nr jeg sa at jeg flte livet mitt ble snudd p hodet nr jeg fant ut at jeg var gravid. Nei, for det er frst n jeg sakte men sikkert forstr at jeg har dette ansvaret for resten av livet. Jeg tror ikke en gang jeg fattet det nr jeg s meg, en halvfeit veldig hygravid tenringsjente med hret oppsatt og ekstreme ringer under yene p grunn av den elendige svnen, i speilet i uke 39 i svangerskapet. Du bare fatter det ikke. Ikke fatter jeg enda hvordan Leo fikk plass der inne heller, for den saks skyld..

Men en ting skal dere ha, dere som advarte meg om hvor mye jeg kom til angre; dere tok selvsagt rett. For det er jo definitivt ikke slik at livet mitt har ftt en ny betydning. En ny mening. Og at jeg er mer motivert enn noen gang til oppn noe i livet mitt, for om jeg tidligere ikke har hatt noe eller noen oppn noe for, har jeg det jo i hvert fall ikke n. Mulig det er klisje de luxe, men du forstr det ikke fr du har din egen i armene dine. Slik ble det for meg g.

Jeg fyller forresten 17 r om ca 2 mneder, s da m vi vel straks i gang med nummer 2 da? Begynner jo tross alt dra p rene!

JEG ELSKER VRE MAMMA

Hei, og god dag alle sammen! Hper dere har hatt en fin start p psken♥

Angende psken, jeg ser at det er flere og flere saker i media hvor enkelte hevder at psken er blitt en unnskyldning for trkke i seg mest mulig godteri. Men blir vel strengt tatt ikke mange av hytidene brukt som en unnskyldning til kos, da? Det er vel relativt f mennesker som str opp om morgenen p julaften for s skrike ut "GRATULERER MED DAGEN, JESUS!"

Samme kan det vre. I dag sto vi i hvert fall opp ganske sent, og det var skikkelig deilig f litt ekstra svn. For si det snn; det trengtes! Vi begynner smtt f rutiner inn her hjemme, eller tja, hvert fall noe lignende..?. Leo er enda den roligste og snilleste gutten i hele verden, og det nyter vi s til de grader. For en grei baby vi har ftt! Jeg vet at han fortsatt kan f kolikk, for han er jo enda ikke 2 uker gammel en gang, og det var jeg jo faktisk litt redd for ogs ettersom Fredrik hadde kolikk nr han var liten. Fant allikevel ingenting om at det er arvelig p nett(?) Uansett s elsker jeg vre mamma, med alt det innebrer! Jeg er s glad i den lille familien vr.

I gr tok jeg meg den friheten ta meg en solariumstime mens Fredrik var hjemme med Leo, med besk av moren og faren min. Jeg merker at jeg savner han bare jeg er borte fra ham en time jo! Hvordan i alle dager skal jeg klare la ham dra p overnattinger nr han blir eldre? Leirskole? Hva med Ferie? Neida. Jeg flte meg hvert fall som et nytt menneske nr timen var over, til tross for solbrenthet og litt bitterhet ovenfor hun som sang s ekstremt hyt i naborommet.


N skal jeg endelig f spist frokosten min, ja, nr det egentlig er tid for middag! Snn blir det noen dager, men det gjr ingen verdens ting. nsker alle en flott pske videre♥ Snakkes!!

DU VET DU HAR BLITT MAMMA NR...

- Du ikke trenger noen vekkerklokke lenger, ettersom du allerede har en liten som vekker deg minst 4 ganger om natten/morgenen. Minst.

- Frokosten gjerne blir inntatt etter klokken 1 om dagen, eller ikke i det hele tatt

- Du egentlig har planer om kjpe noe til deg selv, men ender opp med handle inn et drss av ting til barnet i stedet

- Du rekker dusje, sminke deg, og ordne deg p under 10 minutter (og det skal godt gjres..!)

- Samtaler om avfring, gulp og andre kroppsvsker blir dagligdags


- Du (frivillig) bestemmer deg for g legge deg klokken 20.00 en lrdagskveld

- Du flere ganger daglig m overfre bilder fra bde kamera og mobil fordi du tar s ekstremt mange bilder. Hele tiden

- Du takker gud og hyere makter for 3 timer sammenhengende svn

- Du gir "jeg vet s godt hvordan det er"-blikket og smiler medflende til andre mdre som har skrikende barn med seg p butikken

- Du rett og slett fler deg naken nr du forlater hjemmet ditt uten barnet, barnevognen eller stellevesken

- Du etter f minutter i dusjen kaster deg ut og senere innser at du fortsatt har sperester i hret

- Vesken som fr inneholdt sminke og mobillader er byttet ut med bleier, flasker og kluter

- Du slutter lage deg te, kaffe eller kakao, for du rekker aldri drikke det fr det er kaldt uansett.

- Skittentykurven er blitt en endels lang tunnel som aldri blir tom

JEG ER FOR UNG

..."Du har ingen ting tilby et barn, og selv om du fler deg moden s hjelper ikke det. Det er ikke til barnets beste bli fdt hvis du er gravid s ung" Denne setningen har jeg ftt servert bde en og to ganger.

Jeg synes vi i Norge har litt "luksusproblemer" i forhold til nr vi skaffer oss barn. Alt skal vre tilnrmet perfekt, du skal ha hus, bil, vre gift og ha mann, vre helt ferdig utdannet og gjerne ha hatt et par r ute i arbeidslivet. Og jeg ser den, alts. Det er jo flott at man nsker en slik tilvrelse for barnet sitt, og at man vil ha alt p stell fr man skaffer seg barn. Men skal det virkelig vre slik at hvis du ikke har alt det klart og uplanlagt blir gravid, s skal man ta abort s fort som overhode mulig? At man til tross for mangelen p hus, bil, og utdanning skal fjerne fosteret, selv om man helt klart hadde greid det uten andre problemer enn utdanningen p vent et par r? I Norge er vi s heldige at til og med de uten utdanning som er aleneforsrgere kan ha en god og trygg konomi for barnet, selv uten jobb.

I andre deler av verden er de gravide fornyde bare de har et sted bo, en strhytte, en gammel brakke. Dette er selvsagt ikke optimale forhold for en baby, men om vi ser litt stort p det, er det ikke da helt idiotisk at man i Norge skal fle seg presset til abort om man bare ikke har utdanningen ferdig i boks?

Jeg er redd mange vil misforst hva jeg mener her, s jeg skal virkelig prve uttrykke meg tydelig og ordentlig nok.

For barnet bryr seg ikke om du nylig har kjpt deg et rekkehus, eller om du jobber fulltid p universitetet. Barnet bryr seg kun om at du har det du trenger for ta vare p et barn. Optimale leve og boforhold, stdig konomi, trygge vekstvilkr og all omsorg og kjrlighet den trenger. (Selvsagt ogs at du takler morsrollen og alle utfordringene den har by p, men det er en annen sak). Om du s leier leilighet istedenfor ha kjpt et hus. Om du s har utdanningen p vent (uten at det fr fatale konsekvenser for konomien) et par r. Strever vi virkelig s etter det perfekte liv at vi ikke kan akseptere det dersom yngre mennesker uten utdanning velger beholde barnet i magen?

Som jeg alltid har sagt, jeg er glad vi i Norge har muligheten til ta abort, selv om jeg aldri vil benytte meg av den selv. Det er ens egen kropp, ens eget sinn, og ens egne tanker. Man skal kunne klare leve med seg selv, og jeg synes ikke noe om at andre mennesker blir tvunget til ting de absolutt ikke har lyst til, uansett hva det mtte gjelde.

Det er en gjenganger her i kommentarfeltet (blant annet) at dersom man benytter seg av de mulighetene man har konomisk (sttte fra lnekassen, evt nav om du er over 18) om man skulle vre uheldig bli gravid i ung alder, at man da "snylter" p felleskassa. Jeg for min del fatter ikke hvordan noen kan tenke slik. Det er snakk om unge jenter som har gjort det de kan for ikke bli gravide, og til tross for det blitt gravide. Er andre som mottar penger fra lnekassen ogs snyltere da? I s fall har vi en nasjon av unge snyltere, mange fr jo tross alt stipend av g p videregende.

De av dere som tenker slik burde heller regne ut hvor mye en som sitter i fengsel koster skattepengene deres, ikke ei jente p 16 som uheldigvis ble gravid. Det tallet over hvor mange 16 ringer som blir gravide i ret er svrt lavt, under 50 stykker, og Norge er ikke et velferdssamfunn uten grunn. Man fr hjelp hvis man har behov for det, og vi kan heller vre takknemlige for det, enn klage over at 30 sekstenringer fr sttte gjennom lnekassen i ret, og det er kun hvis de fortsetter p skole selv om de er blitt gravide. Jeg blir oppriktig sjokkert over hre at dette er enkelte menneskers bekymringer med en gang de hrer om unge gravide. For en verden vi lever i..

Jeg har s mye tilby et barn, s ufattelig mye. Det eneste som er reagere p er at enkelte tror de kjenner meg, og uttaler seg om bde konomien min, bosituasjonen min, at jeg lever p foreldrene mine (?????), og at jeg nsket bli gravid som 16 ring. Og alt mener de at de vet ut i fra ha lest bloggnavnet mitt. Fantastisk, eller hva?

Jeg merker allerede at jeg har det bedre med meg selv. Alle fordommene har faktisk hjulpet meg, p en eller annen syk mte. Det er ingen her som noen gang har klart sre meg. Det eneste som faktisk gjr vondt er lese alt den neste generasjonen med unge gravide m gjennom etter meg.

Hva mener dere? Del gjerne innlegget videre om du er enig ♥