NOAH

BEHIND THE SCENES

God dag, alle sammen!

I dag lot Fredrik meg sove litt lenger, så klokken halv elleve våknet jeg av at Fredrik forsiktig sa navnet mitt og spurte om jeg ville stå opp. Jeg får ofte litt dårlig samvittighet om jeg sover lenger jeg vanligvis gjør, men så vet jeg også hvor mye barna har kost seg i Fredrik og familien min sitt selskap, så da går det sakte men sikkert over! Jeg er jo alltid tilstede for barna mine så jeg vet jo at jeg ikke har noen grunn til å ha dårlig samvittighet for å ta igjen litt etterlengtet søvn.

Mamma og jeg dro på fotografering med Noah i dag, hvilket var kjempekoselig og litt stas for meg, i og med at samme flinke fotografen tok bildene av Leo da han var på samme alder. De kan dere se bildene hun tok av Leo da han var nærmere 7/8 måneder ved å klikke HER. Heldigvis fikk mamma tatt noen behind the scenes bilder fra den fine fotograferingen til Noah i dag som jeg tenkte jeg kunne dele med dere. Noah var ganske trøtt da han dessverre hoppet over den første luren sin i dag, men han var så tålmodig og god og klaget ikke i det hele tatt. Lille skatten min♥





Jeg gleder meg kjempemasse til å vise dere de ferdige bildene av han når jeg får dem tilsendt!

Klem

NOAH ER 8 MÅNEDER GAMMEL

Hei dere! Beklager at dere ikke hørte fra meg i går. Jeg kommer til å si i fra på forhånd neste gang, om jeg ikke planlegger å blogge en dag. Spesielt når så mange av dere likevel klikker dere innom. Får jo rett og slett dårlig samvittighet! Håper uansett dere hadde en fin fredag - jeg hadde litt tid med venninner og hadde det helt topp.

I dag har det jo blitt den 10 juni allerede, og det betyr jo faktisk at det er hele 8 måneder siden Noah kom til verden i dag! Tenk at vi er midt i juni allerede. Nå føler jeg Noah har forandret seg en del i det siste, og han blir bare blidere og blidere. Han smiler, ler masse, og er en bestemt liten fyr. Han vet akkurat hva han vil og hvordan han liker at ting skal bli gjort, og han sier klart i fra. Han kjeder seg lett og vil at det skal skje ting hele tiden, så for tiden går jeg bare under navnet "Underholdningsavdelingen" her hjemme. Haha!










I anledning 8 måneder's dagen hans (ikke at vi feirer den da, haha!) så lagde jeg minnetavle til Noah i dag. Ble den ikke fin?! Dere som har fulgt meg lenge, husker kanskje at jeg lagde en til Leo da han var på ca samme alder. Hvis du vil kan du lese blogginnlegget hvor jeg viser dere minnetavlen til Leo ved å klikke HER. Ble veldig fornøyd med begge to, og synes det er så koselig å holde på med. Jeg ville egentlig ha samme type ramme som det jeg hadde da jeg lagde Leo sin, men den var utgått av sortimentet til bokhandelen jeg kjøpte den på den gang, så da kjøpte jeg enkelt og greit bare et lerret på Panduro og limte på. Funket kjempefint!

Nå har ikke så veldig lille Noah blitt 10,5 kg tung, snart 80 cm lang, og han har fått 7 tenner. I og med at det nå kun er 4 måneder igjen til han fyller 1 år, så merker vi godt at han er mye mer "med" nå - han vil leke med Leo og han synes stort sett at alt Leo gjør er kjempemorsomt. Han er veldig avhengig av meg enda, men nå har han sluppet Fredrik veldig tett på også - tidligere var det kun jeg som gjaldt siden han har vært en skikkelig mammadalt lenge, men nå ser jeg hvor mye kjærlighet han har for pappaen sin også, og det er helt berikende å være vitne til. Han smelter hjertene våre alle sammen her hjemme og han er fortsatt den beste overraskelsen vi kunne fått inn i familien vår♥ 

Kos dere videre i dag, så snakkes vi etterpå!

JEG BLIR SÅ OVERRASKET!






Åh, i dag er jeg så stolt og overrasket over lillegutt! 

Jeg har ikke skrevet så masse om dette tidligere, men det at Noah hadde kolikk i nesten tre måneder, føler jeg at satte en del ting på pause. Siden vi i det tidsrommet på nesten tre måneder ikke fikk trent med Noah og lekt med ham på den måten jeg virkelig skulle ønske vi kunne ha gjort, siden han gråt så veldig mye og ofte. Leo satt for eksempel uten støtte da han var litt over 5 måneder gammel, Noah sitter enda ikke helt alene uten støtte - selv om han er 7 måneder om to uker.

Det er ingenting galt i at Noah ikke var like tidlig ute som Leo, tvert i mot så utnytter jeg det som en mulighet til å ha en baby litt ekstra lenge. Likevel er jeg så utrolig stolt og overrasket over alt Noah får til nå. Mye har skjedd på få uker, og han snur seg fra rygg til mage, og fra mage til rygg. Han griper etter ting, etter maten vår når vi spiser,  kan holde flasken sin selv (selv om han nekter å drikke av den) og griper og leker masse med føttene sine.

Han var tidligere litt sen med tanke på utviklingen sin, og dette synes jeg er viktig å skrive om - for det kan man som forelder ingenting for. Jeg har kjent godt på kontrastene med tanke på guttene, da Leo krøp da han var litt over 7 måneder,  men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg selvfølgelig er akkurat like stolt av dem begge to, selv om de ikke har utviklet seg på eksakt samme vis. Alle barn er ulike og utvikler seg i sitt tempo, og jeg har hvert fall ikke hastverk - det vil jeg aldri at barna mine skal føle at de har heller!

Noah reagerer på navnet sitt og har gjort det i lang tid, han "irriterer" meg bevisst for å tulle med meg, og dette gjør han masse når vi skal ta på strømpebukse. Han sparker den av seg når jeg iherdig prøver å få den på, og ler når han klarer å sparke den helt av. Haha, han er jo bare så herlig! Han kan også snart sitte på egenhånd og han elsker å sitte med støtte. Han støtter seg på armene sine når han ligger på magen for å komme lenger opp, og beveger seg rundt sin egen akse.

Det er selvsagt mye han ikke kan enda, han er jo fortsatt ikke blitt 7 måneder enda, men jeg gleder meg så mye over alt han kan og alt det nye han lærer seg for hver dag. Jeg er så stolt over ham og ikke minst overrasket over at han lærer nye ting så fort! Jeg hadde jo nesten glemt hvor fort det skjer. I mine øyne er han den flinkeste lille babyen i hele verden. Ønsker dere alle sammen en fantastisk kveld videre!

NOAH ER 6 MÅNEDER GAMMEL

Hallo alle sammen!

I dag er vår herligste, fineste, nydeligste lille baby 6 måneder gammel allerede - og vi blir bare stoltere over ham for hver dag som går. Det er så rart å tenke på at det har gått et halvt år allerede, siden Noah endelig skulle komme til verden en mandagsmorgen som vi hadde gledet oss så utrolig lenge til. Han har krevd mye av oss, og han har lært meg en hel masse. Det positive med å ha hatt en kolikkbaby slik jeg ser det, er at man blir så godt rustet for utfordringer som kan oppstå med barna i senere tid - fordi man har vært på bunnen og ingenting kan måle seg med det uansett. Det har rett og slett gjort meg til et sterkere menneske.

Noah er veldig blid om dagen, og smiler så fint med det nesten tannløse smilet sitt! Han er også en stor mammadalt, og er kommet til det stadiet at han er ganske skeptisk til fremmede, så han er tryggest i armene til mamma, og ler aldri så godt som det han gjør når han leker med pappaen sin. Han er veldig fascinert av storebroren sin og elsker å leke med ham, og selv om han er skeptisk til fremmede så storkoser han seg når han kan sitte å følge med på alt som skjer rundt han.

Tenk at for ett år siden var Noah på størrelse med en pære i magen min, og nå i dag veier han godt over 9 kg.





Jeg gleder meg så til å gå den aller første sommeren hans i møte! Han er en så fantastisk liten gutt, og jeg er så lykkelig over ha muligheten til å tilbringe hver eneste dag med han. Jeg kan nesten ikke vente til alt vi skal oppleve sammen, lille vennen min ♥

EN FIN OVERRASKELSE!

Vi fikk oss en herlig overraskelse i går da jeg skulle legge meg sammen med Leo og Noah. Om de er litt umulig å legge, hjelper det å legge seg sammen med dem. Jeg var i tillegg fryktelig trøtt og sliten, så da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne gjøre det. Noah hadde vært utrolig sutrete og hadde skreket mye på grunn av at han har tannfrembrudd, så da det banket på døren kunne jeg ikke la være å tenke at det var en nabo av oss som lurte på hva i alle dager som foregikk. Men der tok jeg ganske feil!

Jeg går i undertøy ut soveromsdøren med Noah på armen når jeg hører at Fredrik roper inn at det ikke var noen, samtidig som jeg leier Leo ved siden av meg. Og der står plutselig søsteren min! Det er lenge siden jeg har vært så overrasket, og Leo ble kjempeglad for å se henne igjen!

I dag kom min mamma også på besøk hit, og skal være her i helgen for å tilbringe tid med oss og barna. I dag er jo faktisk Noah fem måneder også, og jeg går snart i bakken over hvordan månedene flyr avgårde. Tenk at han snart er et helt, halvt år gammel! Nå ligner han bare mer og mer på storebroren sin - med fine blå øyne og verdens fineste lille smil. De er så like, men samtidige så forskjellige. 


Ha en fantastisk helg alle sammen! Her er den allerede godt i gang, og jeg gleder meg til nok en fin helg med mine to små!

JEG ELSKER DEG







Jeg kjenner meg så hinsides forelsket i denne herlige lille gutten, som startet dagen med å ligge og bable i sengen ved siden av meg. Når du våkner med et smil, da vet du at dagen blir bra. Ikke minst kjenner jeg meg lykkelig over hverdagen vår sammen, og de fine dagene våre. Så heldig du er som har meg lille venn, og så heldig jeg er som har deg. Noah har smilt fra øre til øre i hele dag, og jeg har innsett at den lille babyen min holder på å bli stor. Neste uke er han hele 5 måneder gammel!

Du har gjort sparekontoen mindre, nettene lengre, dagene kortere, fortiden glemt, og fremtiden verdt å oppleve. Jeg elsker deg så masse, vakre lille hjerteknuseren min.

NOAH ER 4 MÅNEDER GAMMEL

Nå har lillemann blitt 4 måneder gammel allerede. Mye har skjedd spesielt den siste måneden, og jeg merker hvor fort han utvikler seg. Både hendene og føttene hans er han blitt veldig interessert i, og alt han får tak i skal inn i munnen. Det er så morsomt, for jeg husker så godt dette stadiet fra Leo var baby også, og på mange områder er de så like, samtidig som de er så ulike også.

Noah er tidenes mammadalt, men har nylig funnet ut at pappa faktisk ikke er så verst han heller - og sitter gjerne på fanget til Fredrik og får kos samtidig som han blir underholdt.  Han vokser i rekordfart og veier nå over 8 kg. Som mamma kjenner jeg meg utrolig stolt over den lille gutten min. For litt over en måned siden hadde han kolikk og skrek mange timer hver dag, og jeg var så skuffet over at den første babytiden ikke ble som jeg trodde. Jeg skulle selvfølgelig helst ha sluppet unna den biten om jeg hadde fått muligheten til det, men samtidig kjenner jeg nå at jeg er glad for at jeg har den erfaringen. For nå merker jeg at jeg setter ekstra stor pris på hvert minste smil han gir oss, og all gleden han viser. For å smile gjør han i hvert fall en hel masse av nå. Han smiler masse, ler masse, og er verdens skjønneste lille baby!




Bare 2 måneder til, så er han et halvt år gammel. Det er litt rart at han aldri kommer til å være så liten igjen som det han er akkurat nå, men jeg gleder meg så til å se han vokse!

EN STOR DAG NÆRMER SEG








Det er 10 dager igjen til dåpen til Noah! Jøye meg, hvor ble all tiden av? Heldigvis fikk jeg unnagjort mye i desember. Kaken er bestilt for lengst, leide lokaler er i orden, pynt, bordkort og blomster er kjøpt, og stort sett alt er egentlig klart. Pynten jeg har går i fargene hvitt, sølv og lys blått, og jeg kjenner meg utrolig fornøyd med alt jeg har kjøpt inn til dåpen! Tror dette blir utrolig fint når jeg har pyntet ferdig lokalene, og dere kan tro jeg gleder meg til å vise dere.

Kusina mi, storesøsteren min og en god venn av Fredrik skal være faddere - vi er veldig glade for at de vi spurte ble så glade og så hadde så lyst til å være faddere for den lille gutten vår. Det betyr mye! 

Jeg kjenner meg egentlig litt spent på hvordan det skal gå å tilbringe 1 og en halv time i kirken med begge barna. Haha! Føler meg trygg på at Noah kommer til å være ganske rolig, kanskje sover han litt til og med - men Leo som springer rundt med et helt sinnssykt energinivå er jeg litt mer usikker på. Han er ikke akkurat verdens mest tålmodige, men vi satser på at det går bra. Han er tross alt snart 2 år og har lov til å ikke være så tålmodig når det i hans øyne alltid er så mye spennende som skjer rundt ham. Jeg glemmer aldri når vi skulle døpe Leo og jeg sto oppe ved døpefonten med ham i armene, hvorpå presten begynner å snakke og Leo gliser seg ihjel mens han ser på presten. Jeg har til dags dato aldri sett Leo smile så bredt, og det er nok et av de fineste minnene jeg har.

Forrige gang hadde vi godt over 30 gjester, men denne gangen har vi valgt å kun invitere de aller nærmeste og de som har mye kontakt med oss og guttene våre. Det føles mest naturlig slik denne gangen, og vi ser frem til en koselig dag med familie og venner hvor Noah skal være i fokus.

Jeg gleder meg så til å se nydelige lille Noah i den fine, samme dåpskjolen som både pappaen hans, og storebroren hans også ble døpt i! ♥

JEG KOMMER ALDRI TIL Å GLEMME

Husker du at vi satt på sengekanten til langt på natt? Du og jeg. Jeg vugget og trøstet deg. Opp og ned på sengekanten. Konstant. Husker du at pappaen din måtte ta over når jeg var så sliten at jeg måtte løpe på badet i tilfelle jeg kastet opp? 

Husker du det?

Som du gråt. Du gråt, du gråt, og gråt. Du gråt til du ble helt svett i den lille pannen din. Og jeg kan enda høre lyden av den hysteriske gråten din inne i hodet mitt, selv om jeg ikke en gang vil. Hvorfor gråt du sånn, lille venn?

Det spørsmålet stilte jeg meg selv rimelig ofte. Hvorfor. Hvorfor akkurat oss. Hvorfor akkurat deg. Det var vanskelig å akseptere at du gråt så mye. Fryktelig vanskelig.

Når du var på ditt roligste mannet jeg meg opp noen ganger til å gå på butikken med deg i vognen og ba til Gud om at du kanskje, bare kanskje, ikke gråt ustanselig hele turen. "Nyt nyfødt-tiden, det er en herlig tid!" sa de eldre damene til meg når de så at det lå en liten baby i vognen. Men jeg ville bare at det skulle være over. Og at kanskje, bare kanskje, så ville det føre til at du stoppet å gråte.

Jeg gikk mye med deg i bæreselen og i armene mine for å prøve å dempe gråtingen. Vi gikk ut i en ring, ut på stuen, rundt spisebordet vårt, og ut på kjøkkenet. Repeat. Når jeg til slutt fikk lagt meg ned i sengen til å sove sent om natten eller morgenen, fikk jeg ofte kramper i ryggen av all gåingen og vuggingen. Åh, som jeg husker det.

Synet av det lille perfekte ansiktet ditt som bare hylte og hylte uten stopp. Det glemmer jeg aldri. Og jeg som vugget deg og visste at nesten uansett hva jeg gjorde, så kom du fortsatt til å gråte. Beina som krøp seg opp etter magen din. Husker du?

Jeg fikk en klump i halsen når jeg så på klokken at det nærmet seg kveld, for da visste vi at du kom til å gråte enda mer, og enda mer hysterisk og utrøstelig. Jeg ser bort på bæreselen som henger i gangen. Og jeg grøsser av tanken. Av at vi måtte få en slik start på livet sammen med deg, og at du måtte få en slik start på livet sammen med oss. Og for at mammaen din, som alltid skal beskytte deg og trøste deg når du er lei deg og når du har det vondt, ikke fikk gjort noe annet enn å bysse deg sittende på sengekanten, og å gå runder med deg i bæreselen. Noen ganger til litt hjelp, andre ganger til ingen nytte.

Jeg ser bort på lille deg som ligger og utforsker babygymmen din på gulvet. 3 måneder er du blitt.

Og nå gråter du ikke mer, du bare smiler.

NOAH ER 2 MÅNEDER GAMMEL

I dag er Noah 2 måneder!

Jeg er så heldig som får være mammaen hans. Jeg føler meg så vellykket når jeg ser på ham. Nå har vakringen vår begynt å smile veldig mye (Når han ikke gråter), og det er ingenting som er bedre enn å se han smile så bredt han bare kan. Han har fått masse hår, og gjett hva?! Det ser jammen ut til at han får mine øyne han også - akkurat som Leo har. Han er helt bedårende, og jeg gleder meg til å se hvordan han utvikler seg de neste månedene, og hvordan han kommer til å se ut måned for måned. De forandrer seg jo utrolig fort! Vi ser allerede nå at han har forandret seg mye siden han ble født.

Vi har også innsett hvor vanvittig lik han er blitt Leo når han var på samme alder. Senest i går kikket jeg på bilder fra Leo når han var 2 måneder, og skal man tro bildene er det ikke akkurat vanskelig å se at de er brødre! 





Tenk at det er 2 måneder siden du kom til verden i dag. Det er så rart. For det føles ut som jeg alltid har kjent deg ♥

MANGE TÅRER

Jeg strekker meg etter mobiltelefonen min som ligger på nattbordet. Klokken viser 07:55. Jeg husker ikke når jeg sovnet for natten, men det er ikke lenge siden. 

Enn så lenge sover du. Du er så perfekt der du ligger, og du er så fredelig. Og det er så fint å se deg slik.

Og jeg ligger bare og venter. Venter på at gråten din skal begynne. For det gjør den, det gjør den alltid. Jeg tenker optimistisk at «kanskje blir det roligere i dag?» I dag gråter du kanskje ikke like mye som til vanlig? I dag får jeg kanskje knabbet til meg en tørr brødskive før klokken er halv fire på ettermiddagen og Fredrik er kommet hjem, og jeg egentlig skal ha laget middag? Men nei, jeg gjør ikke det. Den dårlige samvittigheten kommer snikende inn på meg fordi jeg vet at jeg har en beintøff dag i vente.

Jeg bysser og trøster deg sittende på sengekanten. For du begynner å gråte i dag også, og heller ikke i dag fikk jeg deg til å stoppe. Du gråter deg gjennom God morgen Norge på tven. Du gråter gjennom skrittene jeg så vidt kan høre fra de som bor over oss. Og du gråter deg gjennom gråten min.


Jeg gruer meg til i morgen, og jeg gruer meg til dagen etter det. Ikke fordi jeg skal tilbringe den med deg, men fordi jeg skal tilbringe den med den hysteriske gråten din. Men en dag, gutten min, så skal jeg strekke meg etter mobiltelefonen min som ligger på nattbordet mitt om morgenen. Og jeg skal glede meg over at klokken viser 07:55, selv om jeg kanskje ikke har sovet så mye. Fordi, skatten min, det kommer en tid hvor du skal bruke dagene dine på å smile, istedenfor å gråte. Og dit skal vi komme sammen. ♥

NOAH SITT ANTREKK #2

Hei dere ♥

Vi har hatt en så fin helg! Håper dere har hatt det samme. De første dagene i desember har gått så fort, og nå gleder vi oss mer til jul for hver dag som går. Selv begynner jeg å bli litt småstressa med tanke på hvor mye som skal gjøres, og hvor lite jeg har fått unnagjort. Jaja, heldigvis er det 20 dager igjen enda og jeg prøver å stresse minimalt. Hittil fungerer det dårlig! Er så stressa hele tiden at det kan umulig være sunt. Har i hvert fall et nyttårsforsett klart: Stresse mindre! 

I dag tenkte jeg i hvert fall å vise dere Noah sitt antrekk. Han har smilt masse nå de siste dagene til både Fredrik og meg, og det gjør meg så glad, rørt og stolt på samme tid. Spesielt med tanke på hvor mye vondt han har hatt det, og at han nå kan smile mer og mer. Åh! Han blir bare større og større og ser heller ikke ut til å slutte å vokse med det første. Han kan fint bruke størrelse 6 måneder i bodyer (Selv om han bruker mest i 3 måneder) og i går brukte han til og med en body i størrelse 9 måneder. Den var for øvrig liten i størrelsen, og jeg måtte selvfølgelig brette opp på armer - men den passet fint rundt magen hans siden han er så godt og rund ♥ Hehe!



Jakke i bomull ♥ Bukse i bomull ♥ Body ♥ Ullsokker ♥ Babylue ♥

(Jeg er forresten godt inne i ammetåka og skjønte ikke før et par timer etter jeg hadde tatt bildene at det selvfølgelig er 4 (!) desember i dag. Ikke 5! Haha)





Dette fine settet med ytterjakke- og bukse fikk vi av moren til Fredrik i barselgave rett etter at han hadde blitt født. Så utrolig fint, mykt og deilig! Perfekt til å ha over body og strømpebukse når han ligger i vognposen nå på vinteren. 

Det ble sent på både Fredrik og meg i natt siden vi satte på en skrekkfilm når barna omsider sovnet. Skal man ha litt kjærestetid, så skal man ha litt kjærestetid! Det ble i hvert fall en vellykket kveld selv om det ble rimelig sent, og selv om vi kanskje er litt ekstra trøtte i dag.

Akkurat nå er vi borte på besøk en tur, som jeg skal fortelle dere mer om senere i dag! Noah sover kjempegodt, og vi andre storkoser oss med tanken på at det i dag er andre søndag i advent allerede. Kos dere med søndagen, det skal vi!

EN GLEDELIG NYHET

For en dag! En så stressende, slitsom, men utrolig fin start på enda finere desember måned.

Jeg hadde dessverre ingen mulighet til å oppdatere noe ytterligere i går, eller å oppdatere mer utfyllende enn det jeg gjorde. Men i dag kan jeg hvert fall oppdatere dere ordentlig, og jeg kan komme med en gledelig nyhet! Noah har faktisk ikke hylt like mye de siste dagene. Det kan jo fortsatt komme tilbake, men jeg velger å se lyst på det - og mistenker også at det har noe med at jeg har kuttet all melk fra kosten. Det er tydelig at han fortsatt sliter med kolikk, men det er ikke like ille. For det har jo vært rimelig ille. De timene hvor vi har merket at han ikke gråter like intenst og mye som tidligere har gjort godt for oss. De får det til å føles ut som at det faktisk kommer til å gå over en gang. Jeg tror ikke jeg helt kommer til å klare å forstå hvor tøft det har vært (Og fortsatt er, selvfølgelig) før jeg får alt litt på avstand. 

I morgen skal vi for øvrig til en kiropraktor som er veldig flink med små barn. Jeg håper at det vil gjøre noen bedringer også!



En liten trøtt gutt ♥







Vi har prøvd å ha noen rolige timer inne i dag, og ellers har vi vært en liten tur på helsestasjonen i dag også. Jeg har ordnet julekalender til Leo som jeg skal vise dere senere i dag, og gjort et telefon-intervju med aftenposten ang eksponering av barn på blogg. Nå blir det tid med Leo som hadde savnet mammaen sin i dag, og vi skal tilbringe resten av dagen med god mat og julekalender på tv. Nyt torsdagen, snart er det helg ♥

JEG HAR EN INNRØMMELSE Å KOMME MED

God dag, alle sammen.

Jeg kjenner mye på følelsen av maktesløshet om dagen, men i natt kjente jeg den ekstra godt. Vi bor jo i en leilighet i et hus og har hele førsteetasjen for oss selv, mens det bor noen andre i andreetasjen. Klokken nærmer seg 02:30 og Noah hyler fortsatt utrøstelig. Jeg gjør alt jeg kan for å trøste ham, men noen ganger er det ingen verdens ting som hjelper. Fredrik har akkurat gått noen runder med ham og bysset ham, men det ser ikke ut som det hjelper stort heller. Og akkurat når jeg tenker at ting ikke får blitt noe verre oppe i all babygråten, så hører vi tydelig at noen dunker i veggen.

Det gjør vondt å i det hele tatt skrive dette, enda mer og innrømme det, men jeg skal være helt ærlig med dere nå. Jeg er rett og slett redd. Redd for hva naboene tenker når de hører lille Noah gråte utrøstelig. I hele dag har jeg tenkt på det etter i natt. Hva tenker de? Hva tenker naboene når de hører at han hyler sånn? For jeg vet godt at han som bor i overetasjen neppe er den første som har hørt Noah gråte slik om natten. Og jeg vil bare hyle ut at jeg gjør alt jeg kan og at han har kolikk. Jeg får ikke gjort noe med det, jeg gjør allerede alt jeg kan.

Noen netter er vi heldige og kan få roet han med hjelp av bæring eller byssing. Andre netter har vi ikke en sjanse - enda hvor mye vi trøster, koser og bysser.


For jeg vet at når han gråter som verst, så trenger han meg som mest ♥

6-UKERS KONTROLL MED LILLEMANN

Hei alle sammen!

I dag er gutten vår 6 uker, og vi var derfor på 6-ukers kontroll med ham på helsestasjonen i dag. Vi var rimelig trøtte begge to ettersom det ble fryktelig sent i natt fordi han trengte massevis av trøst og kos. Men det gikk så fint så. Og gjett om han vokser! I dag veide han 6010 gram og var 59 centimeter lang. Tenk, han har lagt på seg 2 kg og vokst 8 centimeter siden fødsel! Han har med andre ord blitt god og rund, en stor gutt som blir vakrere for hver dag som går! Det var legesjekk også i dag, og ingen ser ut til å finne ut hva som kan være grunnen til all skrikingen hans, annet enn kolikksmerter. Jeg skulle egentlig ønske de fant en eller annen grunn til at han gråter så mye, og at det hadde vært noe annet enn kolikk. For om vi hadde funnet en årsak kunne vi jo ha hjulpet ham med å bli bra igjen ♥..

Han smilte skikkelig til meg i dag på helsestasjonen, og jeg blir helt på gråten hver gang! Det at han begynner å smile mer og mer nå og at han har lagt på seg så vanvittig fint de siste ukene er en god trøst oppe i alt. Det skal sies!








Nå kommer snart Fredrik og Leo hjem og jeg gleder meg som et lite barn til en koselig ettermiddag! Kjenner jeg savner Leo så mye når han er i barnehagen nå om dagen. Heldigvis er det ikke lenge igjen til verken desember eller jul, og dere kan tro jeg gleder meg til juleferien når vi alle fire skal være hjemme sammen igjen. Fredrik har spart to av ferieukene sine, og Leo skal ut av barnehagen i to uker for å tilbringe tid med oss. Det blir bra! Håper dere har hatt en fin mandag hittil, så snakkes vi senere ♥

NYFØDTBILDENE AV NOAH

Se her da dere...







Åh! Endelig er de her.

I dag fikk jeg tilsendt noen av bildene av Noah fra vi var på nyfødt-fotografering med ham når han var 10 dager gammel. Vi tok vel i underkant av 20 bilder til sammen som både Fredrik og jeg har sett på visningstimen vi hadde for et par uker siden, og dere kan tro det var vanskelig å velge ut de beste - alle var jo så bra! Hun tok så mange i forskjellige settinger også, så alle var liksom så innmari fine på hver sin måte.

Siden vi ikke har noen slike bilder av Leo valgte vi å ikke bestille noen bilder i stort format til å ha hengende her hjemme på veggen. Det føles litt feil å bare ha det av Noah og ikke av Leo. Vi bestilte derimot et eget album med 8 av bildene som vi skal ha liggende her hjemme, samt som vi skal ha stående på gavebordet hans i dåpen hans! Tror det blir veldig kjekt å ha det som et ekstra minne i tillegg til bildene vi har fått til skjermbruk.

Bildene ble jo utvilsomt helt nydelige da! Er det rart jeg er forelska? ♥

DET VAR JO IKKE SLIK DET SKULLE BLI

God kveld, alle lesere!

I dag har jeg snakket litt med helsesøster. Noah har nå begynt å hyle mer på dagtid i tillegg til kvelden, og er generelt mer urolig om natten også. Når jeg var på helsestasjonen med ham tidligere denne uken fikk helsesøsteren vår en kiropraktor til å se på ham, og han viser ingen tegn til låsninger o.l. Han har bare utviklet en favorittside (høyre), og det er egentlig det. Men uansett. Og siden det i tillegg ikke har bedret seg siden jeg var der på mandag, snarere tvert i mot, så mente hun at det tydet på kolikk.

Å høre at hun mente det tydet på det gjorde det egentlig litt verre. Vi går jo fortsatt med et håp om at det kan gi seg, men har han kolikk må vi jo faktisk bare forholde oss til det. Det var jo bare ikke slik det skulle bli. Vi skulle jo dra på kafeturer med venninner, gå masse trilleturer, og dra på besøk. Jeg vegrer meg for å gå på butikken når han gråter så utrøstelig, og nå de siste dagene vil jeg ikke ta han i vognen en gang i frykt for at han skal begynne når vi går tur.

Den siste tiden har bare vært så langt fra det jeg så for meg på forhånd - men ting blir ikke alltid som man tror og det kan man like gjerne erfare og lære seg først som sist.

Jeg hadde aldri planer i forkant om at jeg skulle utdype så mye om dette som det jeg har gjort, men hele situasjonen er helt ærlig ganske altoppslukende. Kanskje er det greit at det finnes blogger som er ærlig om hvordan dette er også, for de vet jeg selv at det ikke er mange av. For alle er ikke den første tiden med nyfødt baby som en drøm med kafeturer, shopping på kjøpesenteret, og en baby som stort sett bare sover. Som en leser kommenterte nylig, kolikk er jo faktisk ganske vanlig. 20 % av alle spedbarn rammes. Men skulle jeg trodd sosiale medier hvor "alle" har babyer som sover i evigheter og aldri lager noe støy, så hadde jeg aldri gjettet at det faktisk var så mange.

Vakringen vår som vi elsker så utrolig høyt ♥



Nå har jeg i hvert fall, etter en sterk anbefaling fra helsesøster, kuttet ut all melk og alle melkeprodukter fra kosten min. Jeg startet i dag så fort jeg fikk rådet, og alle tips og råd jeg har fått fra dere lesere skal også prøves ut. Vi har jo tross alt ingen verdens ting å tape!

Stor klem ♥

TÅRENE MINE RANT!

Hei alle sammen!

Takk for all støtten i går. Det ble bare så alt for mye for meg.. Ting er ikke alltid like lett. Skal ikke og vil heller ikke gå veldig mye inn på det.

For i tillegg til det kommer alle bekymringene rundt Noah, og rundt situasjonen hans. Sammen med en haug av dårlig samvittighet for Leo, og dårlig samvittighet for Fredrik. Å oppleve at jeg ikke strekker til. Jeg setter guttene mine først, og ingenting gjør meg mer vondt enn å se at noen av dem ikke har det så bra.


Derfor har det vært aller mest vondt, både for meg og for Fredrik, helt siden Noah begynte å vise tendenser til kolikk. Vondt langt inne i oss begge. Jeg føler at det er så stor forskjell på han og Leo når han var på samme alder. Leo smilte jo fra veldig tidlig alder når vi hadde øyekontakt, han viste så tydelige tegn til at han ikke kunne hatt det bedre. Jeg gir mitt alt til Noah hver eneste dag, og jeg vet jo at jeg ikke kan noe for at han har kolikksmerter.. Men han hadde han ikke smilt enda når han i går ble fem uker, og jeg kjenner jo på at det har noe med at han har brukt mye tid den siste tiden på skrik og gråt.. Fy søren så vondt det var for meg som mamma å forholde meg til det. Jeg snakker jo selvfølgelig masse til ham, har masse øyekontakt med ham, viser han så mye omsorg og kjærlighet atte hjelp, og bruker dagene mine på å gjøre det mest mulig behagelig for han selv om jeg vet at han har en del vondt.

Så i dag, når vi hadde kommet hjem fra timen vår hos den fantastisk flinke helsesøsteren vår på helsestasjonen, og jeg satte meg i sofaen med ham og snakket med ham.. Og han plutselig smilte så fint til meg, så jeg fikk helt sjokk - da sprutet tårene, for å si det sånn. Jeg gråt av glede. Min vakre lille gutt, herregud så lykkelig jeg ble.



Tenk at noe så lite som et smil kan bety så hinsides mye.

Klem.

NOAH ER EN MÅNED GAMMEL

I dag er det en måned siden livene våre forandret seg for alltid for andre gang!

Minstegutten har blitt en måned gammel allerede, og vi har fått blitt godt kjent med ham i løpet av denne tiden. Han er mye mer våken nå enn tidligere, og studerer alt fra storebroren sin til omgivelsene sine under våkentiden. Aller best liker han seg på brystet til pappaen sin, eller i armene mine.












Utseendet hans har også forandret seg en del i løpet av denne måneden. Han har enda mørkt delvis krøllete hår, mørke blå øyne, og er jo selvfølgelig verdens fineste lille gutt - sammen med broren sin. Han er lik både Fredrik og Leo, og kanskje også litt lik meg, men mest av alt er han lik seg selv ♥

Han har alt vokst ut av de første klærne sine. Klær som det er rart å tenke på at han aldri skal bruke igjen. Det er enda rarere å finne klær som han praktisk talt svømmer i nå, og som ikke kommer til å passe før minst et halvt år frem i tid - å vite at han kommer til å vokse ut av det også.

Helt siden han ble født har jeg fått spørsmålet titt og ofte. "Er babyen deres snill, da?" eller "Han er vel snill?" og så forventes det at jeg skal si noe om hvor mye eller hvor lite han sover, og om han skriker mye eller ikke. Akkurat som at det har noe med å være snill å gjøre. Jeg vet så inderlig godt at det bare er «noe man sier» men likevel merkes det litt ekstra nå som vi denne gangen, i motsetning til når Leo var baby, har fått en baby som ikke anses som "snill" Noah er verdens snilleste til tross for at han skriker en del, og vi er så takknemlig for å ha fått akkurat han inn i vår familie.

Vi synes det er rart at måneden har gått så fort, og nå føler vi at vi virkelig har kommet godt inn i hverdagen som en familie på fire. Vi er så ufattelig stolte av ham og gleder oss virkelig til å se han vokse fra måned til måned ♥

PLUTSELIG SNUDD PÅ HODET

Vel, på tide med et skikkelig ærlig blogginnlegg. Synes jeg skylder dere såpass. Dessuten vil jeg ikke legge skjul på hvordan livet som tobarnsmamma er akkurat nå, for det er fantastisk, men det er også beintøft.

Jeg nevnte det jo i en bisetning her inne i går. Noah har tendenser til kolikk. Jeg sier "tendenser" fordi en vanlig definisjon på kolikk er at et friskt barn gråter tre eller flere timer hver dag, minst tre ganger i uken i en periode på minst tre uker, og dette startet nå i løpet av de siste dagene, så det er for tidlig å si noe sikkert. Vi vet ikke om det stopper eller om det fortsetter over en lengre tidsperiode, og håper selvfølgelig inderlig på førstnevnte. Det er jo rimelig kjent at kolikk gjerne viser seg når barnet er fra 2 til 4 uker gammelt, så vi har holdt pusten fra han var 2 uker gammel og håpet på det beste. Jeg vet ikke hvorfor vi har tenkt så mye på dette og vært så redd for at han skal få det ettersom Leo aldri hadde kolikk, men det har vel kanskje noe med at vi vet at Fredrik hadde det når han var baby, og at vi derfor har vært litt ekstra OBS med begge guttene.

For å være helt ærlig ble tilværelsen her hjemme snudd på hodet ganske plutselig. Han har vært rolig helt fra han ble født, han har sovet masse, og vært en veldig tilfreds og rolig baby. Plutselig brukte han en hel kveld på å skrike, og vi tenkte at det sikkert var at jeg hadde spist eller fått meg i noe man ikke skal spise når man ammer, slik at han fikk vondt i magen denne kvelden. Ja da, dette er ikke noe å ta på vei for. Et engangstilfelle. Men så fortsatte det neste kvelden. Og neste. Og neste. Og ja, dere skjønner tegningen. Jeg skal innrømme det, vi gruer oss litt til kveldene nå fordi det føles til tider utmattende og ikke minst grusomt vondt å se han slik. Spesielt når han er helt utrøstelig. Han vekker gjerne Leo også i løpet av kvelden, noe som er uunngåelig da veggene i leiligheten naturligvis ikke er lydtette. Oppe i det hele har jeg i tillegg fått brystbetennelse med feber og hele pakka. Så man kan si det har vært noen krevende netter og kvelder.


Men jeg ser faktisk ikke mørkt på livet av den grunn. Det gjør jeg i grunn sjeldent. 

Akkurat nå tar vi dag for dag, kveld for kveld, og håper på bedring. Jeg skal også undersøke det å få time hos kiropraktor for å utelukke låsninger, selv om vi er så og si bombesikre på at det er magevondt/kolikksmerter han nå har. Jeg skal prøve å kutte melk fra kosten min i tilfelle det er melkeintoleranse han har, og om det ikke bedrer seg, så tar vi det derfra. Dag for dag. Det tror jeg er viktig.

For jeg kan ikke gå helt i kjelleren av den grunn når jeg har to barn, det hadde jeg aldri latt skje. Leo hadde aldri i verden fortjent det. Dette skal gå fint, og vi har fokus på det positive. Sent på ettermiddagen i går når Noah sovnet for en halvtimes tid sa Fredrik "Ja ja, og vi som trodde vi fikk lite kjærestetid tidligere" og så lo vi. Vi gjør alt vi kan for å se lyst på det, for uansett hva og hvor ille det eventuelt skulle bli - så er det ikke evig.

Og akkurat det kan jeg innrømme at jeg er fryktelig glad for ♥

FREDRIK + MEG =

Nå har jeg endelig etter mange spørsmål satt i gang leteaksjon etter babybilder av Fredrik og meg, for å se hvem Noah ligner på. Eller om han ligner på noen av oss i det hele tatt. Haha! Neida. Min familie påstår at han er helt lik meg som baby,mens jeg, på min side, fortsatt står fast ved at han er klin lik Fredrik. Jeg kan ta meg selv i å sitte i sofaen med Noah på fanget, å se frem og tilbake på han og Fredrik mens jeg smiler for meg selv og tenker at det er absolutt ingen tvil om hvem pappaen til Noah er. Og sånn har jeg alltid hatt det med Leo også, selv om jeg til stadighet har lesere og familie som forteller meg at Leo absolutt er litt lik mammaen sin også. Og det varmer selvfølgelig veldig ♥




 

Det blir så utrolig morsomt å se hvem han kommer til å ligne på i månedene som kommer. Vi ser tydeligere og tydeligere trekk i utseendet hans for hver dag som går, og det er så herlig. Kanskje ender han opp med å bli helt like storebror som baby? Vi gleder oss til å finne ut av det ♥

Fredrik + meg =

NOAH SITT ANTREKK

God mandag, alle sammen ♥


Dere som har fulgt meg siden Leo var baby, vet at jeg av og til pleide å ha blogginnlegg som disse - der jeg viste dere hva han hadde på seg. Dette begynte jeg faktisk med på grunn av at mange av leserne mine etterspurte det. Derfor tenkte jeg at jeg kunne gjøre det nå som Noah er baby også. Dere vet jo at jeg ikke er særlig opptatt av og alltid handle svindyre merkeklær til barna mine: Jeg tenker faktisk ikke over merker når jeg handler, og kjøper heller det jeg synes er fint, det som barna er komfortable i - samt så prøver jeg å handle mer av de klærne som jeg ser holder og som har god kvalitet (Og det er virkelig ikke alltid det dyreste, altså!)












Denne bodyen har Noah faktisk etter storebroren sin, og er ett av de få plaggene vi har igjen etter Leo fra han var baby. Akkurat det gjør det litt ekstra morsomt for Fredrik og meg å se at Noah bruker den!

I dag har vært en fin dag. Slitsom, - men veldig fin! Følte meg som tidenes husmor og supermamma når Fredrik og Leo kom hjem klokken tre, og jeg hadde rukket å lage middag fra bunnen av, samt rydde og vaske mesteparten av leiligheten vår med ammepauser hvert 10ende minutt. Haha! Jeg skal IKKE gjøre det samme i morgen, det er helt sikkert. Enda hvor fint det var å ha middag på bordet før solen gikk ned var det ikke verdt alt stresset. Takke meg til middag etter solnedgang, altså.

Nå venter jeg bare på at minstemann skal våkne, og så tenkte jeg meg å komme meg en liten tur ut med ham før det plutselig er kveld nok en gang. Vi snakkes!

DET BESTE I HELE VERDEN

... Er å våkne opp slik som dette etter en lang natt ♥


Jeg har nemlig vært våken store deler av natten for å passe litt ekstra på Noah. Vi var innom legevakten en tur i går kveld, for han er blitt smittet av storebror - som igjen har dratt med seg noe hjem fra barnehagen. Har mistet tellingen på hvor mange ganger Leo har vært syk i høst. Det er virkelig helt håpløst på denne tiden av året med tanke på sykdom i barnehagen! Helt siden vi merket at Leo begynte å vise tegn til at han brygget på noe nok en gang, har vi vært ekstra påpasselige med håndhygiene når han kom hjem fra barnehagen. Men det var tydeligvis uunngåelig likevel. Fredrik og jeg kjenner til og med at vi ikke er helt i form. Jaja! Uansett - jeg vil ikke gå noe nærmere inn på det, men de ville hvert fall sjekke Noah ettersom han kun er 3 uker gammel denne uken, og de fant ut at det ikke var noe alvorlig, og at vi bare skal følge med på ham slik vi har gjort.

Vi var dessuten på vektkontroll på helsestasjonen i dag, og det er ikke så rart at han har vokst ut av klærne sine de siste dagene. Noah har nemlig gått opp svimlende 780 gram på 10 dager! Han veier nå 5230 gram, og det gjorde meg til verdens lykkeligste å se at han tross litt sykdom går så flott opp i vekt, og ellers er en så fornøyd liten gutt.






Vel, nå er i hvert fall helgen godt i gang her hjemme! Det er mye som skjer i helgene fremover, men denne helgen skal vi bare være hjemme. Mest med tanke på minstemann stakkars.. God bedring til lille skatten vår, som vi håper blir helt bra igjen så fort som mulig! Jeg ønsker dere alle sammen en veldig fin helg ♥

FORELSKET PÅ NY!

Hei alle sammen! I dag var både Noah og jeg med for å hente Leo i barnehagen, og det var så herlig. Jeg fikk på meg bæreselen og gikk opp til barnehagen for å møte Fredrik på veien, og selv om det var litt kaldt gikk det overraskende fint. Det var så deilig å gå opp dit med Noah sovende på meg. Leo synes nok det var ganske stas at lillebror var med for å hente ham i barnehagen, og ville kose ham så fort vi kom inn i rommet på avdelingen hans. Så glad for å se oss igjen!











Han hadde som vanlig storkost seg i barnehagen, og vi gikk hjem i høstkulda sammen alle fire - og plutselig begynte det å snø også!

Og så har vi jo vært på noe i dag som vi har gledet oss til i lang tid allerede! For et par timer siden var Fredrik og jeg (Og Noah, selvfølgelig) på visningstime for å se nyfødt-bildene vi hadde tatt av Noah - og de var virkelig bare helt vidunderlige! Herrejesus - for noen flotte bilder. Fredrik og jeg ble helt forelsket på ny der vi satt. Jeg så umiddelbart at han har blitt mye større siden vi tok bildene, og det er jo bare 14 dager siden vi var i studio. Men uansett tror jeg aldri at jeg har sett finere nyfødt-bilder før, men slik føler vel alle foreldre det om bilder av barna sine ;-) Angeren for at vi ikke tok slike bilder av Leo blir bare større for hver dag som går, så jeg prøver å ikke tenke så mye på det fordi jeg rett og slett blir litt trist av tanken. Haha, uff! 

Så for å si det sånn: Jeg gleder meg veldig til å vise noen av bildene til dere. 

I morgen er det planleggingsdag i barnehagen, så både Leo og Fredrik blir hjemme med oss, selv om Noah og jeg blir borte litt i løpet av dagen fordi vi blant annet skal på helsestasjonen for å veie ham. Det skal virkelig bli godt med helg nå snart. Kan ikke vente! ♥

LILLE BADENYMFEN

God kveld alle sammen ♥

 Tidligere i kveld var Leo og Fredrik alene en liten halvtime mens jeg trillet en tur med Noah - før han nå fikk et lite bad for en stund siden. Noah liker godt å bade allerede, han slapper tydelig av mens han ligger og kikker på Fredrik og meg med de fine øynene sine fra badebaljen. Lille vakringen!










Jeg husker så inderlig godt tilbake til denne tiden med Leo, og minnes godt at han også likte godt å bade. Noah har litt krøller nå i det mørke håret sitt, og akkurat det hadde Leo også på samme alder. På mange måter er de så like, men samtidig så ulike. Jeg kan for øvrig allerede se at håret til Noah begynner å lysne, så den mørke hårfargen han nå har etter meg kommer nok mest sannsynlig til å bli like lys som den både Leo og Fredrik har. Leo var jo også født med masse mørkebrunt hår, og nå er han jo mørk blond. Haha!

Minstemann har sovet usedvanlig mye i dag, så da har jeg vært nøye med å fokusere på Leo og å tilbringe tid med ham. Det er vi begge veldig bevisste på når Noah sover, og det ser virkelig ut til at Leo trives godt i den nye rollen som storebror. Nå sover minsten igjen, og Leo har fått lakenskrekk. Haha, slik er det bestandig - sover den ene, kan du vedde på at den andre enten er våken, eller snart våkner. Travelt!

Ellers går vi bare og gleder oss til i morgen! Da skal vi nemlig få se resten av nyfødt-bildene vi tok hos fotograf av Noah. Nyt kvelden ♥

VI ER I GANG!

God fredagskveld alle sammen! Nå har blogg.no vært nede i absolutt hele dag, så det er grunnen til at det ikke er blitt noen oppdateringer her inne før nå. Men nå ser det ut til at alt er i orden igjen, så tommel opp for det!

I dag har vi gått i gang med noe jeg har sett frem til å begynne med i lang tid allerede: Nemlig planlegging av Noah sin dåp! I dag har jeg fått booket dato hos kirkekontoret, og dåpen skal finne sted i januar. Herregud som vi gleder oss allerede!

Jeg satt dermed i gang med å skrive invitasjoner allerede tidligere i dag, slik at de er ferdig skrevet og klar til å sendes ut om en måneds tid. Greit å være tidlig ute når vi likevel har dato og klokkeslett i boks, spesielt når det er jul og desember i mellomtiden. Sist gang, når vi gjorde klart til Leo sin dåp, gjorde jeg nemlig en stor feil jeg ikke vil gjøre igjen. "Vi trenger jo ikke å stresse med invitasjoner, det er jo enda en god stund igjen!" Tenkte jeg. Vel, plutselig kom jeg på et par uker før dåpen at de ikke hadde blitt sendt ut. Haha! Så derfor tenkte vi at det var like greit å ha alt klart, slik at vi kun trenger å sende de rett ut når det begynner å nærme seg.






Det blir en del planlegging nå fremover slik at jeg kan slippe å tenke så mye på dåp i julen og førjulstiden i desember, og det skal bli så bra. Jeg er allerede godt i gang med å se litt på pynt, duker og alt annet vi trenger til den store dagen. Det hadde jo vært fint å kunne bruke noe av det vi hadde i Leo sin dåp, men det har vi jo alt kvittet oss med. Haha! Noen ganger hadde det virkelig vært greit å ha visst på forhånd at vi kom til å få enda et barn så tett på Leo, for siden vi ikke akkurat hadde flere barn i tankene har vi jo i mellomtiden kvittet oss med det meste etter Leo var liten.

Nå har vi en rolig fredagskveld som vi nyter hjemme! Jeg har jo nærmest gått helt i dvale her hjemme siden vi fikk Noah, så i helgen skal vi komme oss litt ut og det skal bli veldig deilig. Håper dere koser dere i kveld, og ønsker dere en riktig fin helg ♥

NÅ ER DET OSS TO, LILLE VENN

Nå er det oss to, lille Noah. Du og jeg! I morgen starter det, og det neste året skal vi tilbringe hver eneste morgen til ettermiddag sammen.

Jeg koser meg sånn med tanken, og føler meg så utrolig heldig. Jeg har jo ingen vanlig jobb, og kan jobbe hjemmefra samtidig som jeg går hjemme og nyter dagene med deg. For i hvert fall ett år til skal jeg gå hjemme med deg for å gi deg en så god start på livet som jeg får gitt deg. Akkurat slik jeg gjorde med broren din også. Jeg blir glad av å tenke på alt vi skal finne på og av hva som skal skje de neste månedene!

Kontroller på helsestasjonen for å følge med på at du vokser slik du skal, trilleturer, handleturer, koselige og rolige morgener i hjemmet vårt, og for å ikke å glemme alle milepælene du skal gjennom. Det første smilet, de første skrittene, og den første latteren. 




Jeg kommer nok til å savne storebroren din så mye at jeg kommer til å ha han hjemme noen dager fra barnehagen innimellom, slik at han kan tilbringe litt ekstra tid med oss han også. Han har godt av å være i barnehagen med andre barn, men det blir koselig å ha han hjemme med oss noen dager i blant også - så får han litt av begge deler!

Jeg gleder meg så mye allerede til alt det fine vi har i vente ♥

DAGEN VI HAR VENTET PÅ


Endelig! Nå er det veldig snart helg igjen, og i morgen er også en dag vi har ventet på helt siden Noah kom til verden. Vi skal endelig på sykehuset for den forhåpentligvis siste oppfølgingstimen hans. Jeg har jo smått nevnt for dere tidligere at vi hadde ekstra oppfølging på slutten av svangerskapet med flere ultralyder, uten at jeg har ønsket å gå nærmere inn på det her på bloggen.

Etter at han kom til verden og vi har fått begynt å bli ordentlig kjent med ham, kjenner vi oss veldig trygge på at alt er som det skal. Men det kan man jo ikke alltids se utenfra, så det er likevel godt at det har blitt fulgt opp, for å være helt på den sikre siden. Han er jo så utrolig flott og god, så selv om vi har ventet lenge på dette er vi ikke så bekymret lenger som det jeg var på et tidspunkt i svangerskapet ♥

Denne helgen får vi litt besøk av søsteren min som gleder seg stort til å se nevøene sine, og så skal vi egentlig bare ta dagene litt som de kommer. Jeg gleder meg naturlig nok veldig til jeg er i bedre form slik at vi kommer oss mer ut alle sammen her hjemme, men inntil da tar vi det med ro med god samvittighet. Det viktigste er at vi tilbringer tid sammen!

Helg blir uansett veldig godt, det er jo faktisk den siste helgen før hverdagen starter for alvor her hjemme - hvor jeg er hjemme i permisjon med Noah, Leo er i barnehagen, og Fredrik på jobb. Det blir nok godt å komme tilbake til den ordentlige hverdagen, selv om den er litt annerledes nå! Ønsker dere alle en god helg ♥

NYFØDT FOTOGRAFERING

Hei, dere! Nå er vi kommet hjem for en stund siden fra noen koselige timer i studio, hvor vi har vært på nyfødt fotografering! Det føles så utrolig godt å ha det unnagjort siden vi aldri rakk å ha nyfødt fotografering med Leo, og siden jeg vet hvor mye jeg har savnet å ha slike bilder å se tilbake på.

Vi ble vel i studio i underkant av 3 timer. Nyfødt fotografering tar nemlig en hel del med tid! I starten var Noah ganske våken, så det ble noen få våkenbilder før han omsider sovnet og vi fikk unnagjort resten av bildene. Han er så rolig av seg og sov godt underveis, våknet kun litt på slutten og var litt urolig da! Det var så god stemning, Fredrik og jeg spiste frokost og gjespet om kapp, og tiden føk avgårde. Det føltes ikke ut som at vi var der så lenge som det vi var, men det er vel bare et godt tegn på at vi koste oss skikkelig! Bildene ble tatt i flere forskjellige settinger og med litt ulike antrekk, fotografen var kjempedyktig og Fredrik og jeg satt på sidelinjen og nøt synet av vakre, lille Noah.






Om 14 dager skal vi på visningstime for å se på bildene, og dere kan tro vi gleder oss til det! Jeg er så spent på resultatet og kjener meg veldig sikker på at det ble utrolig mange flotte bilder. Jeg vet allerede at hun fikk hvert fall ett bilde hvor han faktisk smilte rett før han sovnet. Lille vakringen!

God torsdag, alle sammen ♥

I DAG HAR JEG TERMIN!

Men her sitter vi jo med gutten vår, og han har vi fått gleden av å ha her allerede i 8 dager nå! Det var så morsomt, men samtidig rart å se termindatoen dukke opp på kalenderen vår i dag. Den blir jo nevnt titt og ofte i graviditeten på alle kontroller, legetimer og øvrig oppfølging - så jeg følte på en måte at det virkelig symboliserte at nå var svangerskapet over for godt. Siden jeg gikk på minipiller når jeg ble gravid, vet jeg ikke når menstermin egentlig er. Men ultralydterminen som vi har fulgt ble flyttet flere ganger i løpet av svangerskapet. Først fikk jeg beskjed om 13 oktober, så 15 oktober, før den ble flyttet for godt til 18 oktober på ordinær ultralyd!

Tenk at om jeg ikke hadde hatt keisersnitt, så kunne det hende at jeg fortsatt hadde sittet her med den store babymagen. Det er absurd å tenke på nå som vi har møtt ham allerede. Noah var jo faktisk 4000 gram når han ble født 8 dager før termin, så tenk hvor stor han kunne blitt om jeg hadde gått på overtid! Jøye meg. En jordmor på sykehuset sa at det kanskje var like greit det ble keisersnitt, ettersom hvis jeg hadde gått en del på overtid kunne han jo fort blitt 5 kg, og da var det visst ikke sikkert det hadde vært mulig å føde ham på naturlig måte for meg.








I dag har vi i hvert fall vært på en liten trilletur ute i høstværet. Den første ordentlige trilleturen hadde vi i går, da gikk vi en liten tur ned på butikken. Det var så koselig å bruke den fine vognen igjen som Leo også brukte når han var baby! Fortsatt like god å trille som det vi husket fra når Leo var liten baby for et og et halvt år siden.

Lille skatten sov så godt i vognen sin underveis, og vi fikk gått oss en liten tur ned til byen. Ellers blir dagene våre nå stort sett tilbrakt hjemme, det er så uendelig godt å ha Fredrik hjemme med oss. Masse tid til å bare bli kjent med den lille og til å nyte hver eneste time sammen. Jeg synes det er så utrolig trist at Fredrik ikke har ordentlig pappapermisjon denne gangen heller, men sånn er det bare og da må vi gjøre det beste ut av det. Vi har i det minste dagene sammen frem til mandagen før Fredrik skal tilbake på jobb igjen!

Nå sover minstemann og Fredrik er ute for å hente Leo i barnehagen, så nå sitter jeg bare og gleder meg stort til det kommer en smilende gutt løpende inn dørene her som forhåpentligvis har hatt en veldig fin dag i barnehagen i dag. Nyt tirsdagen!

EN FANTASTISK START

I dag er det en hel uke siden lille Noah kom til verden. Tenk det, 1 uke allerede! Og jeg som trodde tiden fløy med ett barn.. Vel.. Jeg tok feil!

Fredrik og jeg har vært en tur på sykehuset i dag for hørselsjekk og for å veie minsten, samt for å få litt ekstra ammeveiledning som jeg ønsket. Han har allerede tatt igjen fødselsvekten sin og litt til, og det gjorde meg så utrolig lettet og glad. Det var veldig rart å være tilbake på sykehuset, det er jo faktisk ikke mer enn bare noen få dager siden vi dro derfra, men det føles merkelig nok ut som det er en evighet siden allerede!



Jeg føler vi har fått en helt fantastisk start her hjemme på den nye hverdagen som en familie på fire. Fantastisk, men tøft. Mest på grunn av Leo som har vært syk - selv om han nå endelig er frisk igjen. Ber til barnehagegudene om at han nå holder seg frisk en stund! Lille Noah er foreløpig kjemperolig, sover godt, og spiser godt. Verdens nydeligste lille gutt (Sammen med broren sin, selvfølgelig!) som vi har forelsket oss helt i.

Noe jeg har lagt spesielt godt merke til siden vi fikk Noah forrige mandag er at Fredrik og jeg får minimalt med tid til hverandre, mye mindre enn når vi bare hadde Leo! Naturlig nok, da - men fortsatt litt uvant. Vi er blitt enige om at sånn må det bare være nå som vi er inne i barseltid og med en Leo som er i full gang med toårs-trassen allerede, så når ting har roet seg her hjemme og vi er kommet ordentlig godt i gang skal vi sette av mer tid til hverandre og forholdet vårt. Vi vet jo hvor viktig det er!

Verdens fineste guttene mine ♥ Håper dere alle har fått en flott start på den nye uken, det har vi!

DA NOAH KOM TIL VERDEN

Fødselshistorien med Noah.

I dag er lille Noah tre dager gammel. Han kom med andre ord til verden for tre dager siden, på en kald mandagsmorgen som vi aldri i livet kommer til å glemme. Her kommer historien om hvordan det gikk når han kom til verden, og hvordan vi opplevde det.

Jeg snur meg for endte gang rundt i senga. Det er 10 oktober og klokken nærmer seg 04:00. Det er kun to timer til vi skal stå opp og gjøre oss klare til avreise til sykehuset. Bare tanken alene gjør meg stresset. Nå har jeg bare to timer å sove på! Jeg kommer jo til å være helt utkjørt. Men så har jeg med tiden lært at det ikke nytter å bekymre seg for ting man ikke får gjort noe med, og klokken var like fullt snart 04:00 uansett pokker hva jeg skulle mene om det. Og så, til slutt, fikk jeg endelig sove!

Jeg våkner av en ulende alarm på mobiltelefonen min, og spretter deretter opp av sengen raskere enn noen gang. Med en enorm frykt i tankene om å forsove meg - får jeg kjapt rukket å se hva klokken er på den ulende mobilen min også. 06:03. Jeg puster lettet ut før jeg sier til Fredrik med rolig stemme at han må våkne. "Mhm!" Får jeg overraskende fort til svar før jeg går på badet for å stelle meg, og for den siste dusjen før keisersnittet.

Jeg kommer inn på rommet igjen klar til å kle på meg etter dusjen når synet møter meg: Fredrik er halvveis ute av sengen, men han sover! Jeg må le. Okei, så er det i hvert fall ikke bare jeg som er trøtt denne morgenen. Raskt kommer han seg opp og får kledd på seg, og mens jeg pakker de aller siste tingene til baggene våre, gjør han morgenstellet med Leo. Mamma kom på besøk til oss dagen før fordi hun skulle passe Leo mens vi var på sykehuset, samt at hun gjerne ville kjøre oss til sykehuset, så plutselig er hun våken hun også og vi er straks klare.

Vi går ut av dørene hjemme, Fredrik med baggene våre og Leo, og jeg med den store magen min. Det går plutselig opp for meg at neste gang vi befinner oss her hjemme, så er lillebror med. Tanken er umåtelig rar, nesten litt utenkelig. Vi kommer oss omsider ut til bilen og plutselig er vi på vei til sykehuset. Kun noen timer unna å få treffe vår vakre lille gutt nummer to.

Mamma skal fortsette hverdagen som normalt hjemme med Leo de dagene vi er på sykehuset, med alle hverdagsrutinene han kjenner til. Leo skal i barnehagen etter at mamma har kjørt oss til sykehuset, så han ble med på den spennende kjøreturen til Tønsberg. Like blid og fantastisk fornøyd som han alltid er! "Mamma elsker deg Leo, neste gang vi sees så har du blitt storebror!" Han smiler til meg med det lille vakre smilet sitt før jeg gir han et kyss og sier hade. Nå står bilen utenfor sykehuset og vi må ta farvel med ham. Fredrik får også sagt hade til Leo, og vi får sagt hade til mamma som nå skal kjøre Leo til barnehagen. Hun ønsker oss masse lykke til og lover at hun skal passe så godt hun kan på Leo mens vi er borte fra ham.

 Spente går vi inn og bort til heisen. Vi skal opp i fjerdeetasje og føde-barsel avdelingen. Klokken er nå ca 07:10. Vi hadde fått beskjed om å møte opp 07:30, så vi er foran tidsskjemaet. Heldigvis! Vi blir møtt av en veldig koselig og imøtekommende jordmor som skal følge oss ut dagen, inkludert på operasjonsstuen. Vi blir bedt om å vente i den lille kantinen på fødeavdelingen. Fredrik og jeg finner et bord, og finner oss to plasser over hverandre før vi vi bare blir sittende og se på hverandre. "Er du klar nå?" Spør jeg han spent. Han smiler før han sier "man blir aldri helt klar for noe sånt som det her tror jeg, Jessica"

Det går noen minutter før jordmoren kommer tilbake, og nå blir vi tildelt et eget rom. Et rom vi skal vente på til vi får videre beskjed om når keisersnittet skal finne sted. Jeg får sykehusskjorte og beskjed om å skifte til den og til å ta av meg alt annet, og videre beskjed om at vi skal inn på operasjonssalen klokken elleve. Det er enda noen timer til, så vi får slappe av på rommet inntil da. De neste timene går unna på et lite blunk. Jeg får paracet, tar blodprøver, og anestesilege kommer for å snakke med oss og forteller om bedøvelsen jeg skal ha, samt svarer på spørsmål om vi hadde noen. Omkring halv elleve får vi beskjeden: Vi skal inn allerede nå! Nervene begynner virkelig å ta overhånd og jeg kjenner at jeg er engstelig, veldig nervøs og selvfølgelig også fryktelig spent. Jeg blir trillet ned til utenfor operasjonssalen, og Fredrik blir tatt med for å skifte til blå sykehusklær som han skal ha på seg inne på operasjonssalen. Jeg får lagt inn kanyler på begge hendene, satt opp håret mitt, og jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt underveis. De forteller meg hva de gjør og opplyser meg underveis, og selv om jeg enda kjenner nervene godt, så hjelper det litt å vite hva som skjer og hvorfor.




Jeg skjelver som et aspeløv når de skal sette bedøvelsen, men det går greit. Jeg holder hånden til Fredrik som sitter foran meg som om jeg aldri skal slippe, og den merkelige følelsen av at jeg er bedøvd i hele underkroppen, fra navlen og ned, kommer raskt. Jeg kjenner den igjen etter sist keisersnitt med Leo. Og så er operasjonen i gang. Jeg følte meg litt uvel av og til underveis, men det ordnet de fort med riktig medisiner og ekstra oksygen.

Noen minutter ut i operasjonen river det skikkelig til i magen uten at det gjør vondt, og jeg skvetter til. "Oi, det der føltes skikkelig rart!" Sier jeg høyt. "Ja, nå blir det veldig snart baby her" hører jeg fra andre siden av forhenget. Noen sekunder etterpå hører vi noen klynk før det kommer et skikkelig babyskrik! Han er her nå, og jordmor kommer med ham til oss bak forhenget. Klokken 11:04 var han ute av den trygge magehulen, og ute i den store, skumle verden! Han har helt mørkt hår, og er en stor og velskapt gutt! Så fin han var, så perfekt. Så innmari stolte som vi ble, og for et overveldende og rørende øyeblikk det var.



 


Det å høre skriket hans for aller første gang... Jeg nekter å tro at hvordan barnet kommer til verden har så mye å si lenger da. Keisersnitt eller naturlig fødsel. Han var helt frisk og rask, og alt gikk komplikasjonsfritt. Det er det som betyr noe. Han ble født og alt gikk bra med oss begge. Jeg er sikker på at jeg følte en like stor kjærlighet til barnet mitt i det sekundet, som det jeg hadde gjort om jeg hadde født han naturlig. Jeg gråt, gråt, gråt og gråt litt til. Og Fredrik var bare så stolt der han hadde lille Noah i armene sine mens han kikket ned på meg. Den mest fantastiske følelsen i hele verden ♥

hits