INGEN DANS PÅ ROSER

Jeg prøver alltid å fremstille hvordan livet mitt er på en mest mulig ekte måte gjennom bloggen. Jeg håper at dere som leser føler det på samme måte! 

For nøyaktig 16 dager siden begynte jeg å blogge. Hvorfor startet jeg å blogge? Jeg vet ikke helt. Det føltes bare så riktig ut. Jeg tror mange misforstår hvorfor jeg har begynt å blogge. Jeg hadde selvsagt ingen intensjoner om å bli gravid som 16 åring, og hadde egentlig ingen planer å begynne å blogge sånn ordentlig. Men jeg er så utrolig glad for at jeg begynte at jeg ikke får sagt det en gang. Historien min har nådd ut til så sinnssykt mange, og det er jeg så utrolig glad for. Når jeg fant ut at jeg var gravid (og utover tidlig i svangerskapet) fant jeg ingen som hadde vært i en lignende situasjon, ingen som hadde følt på det jeg har vært i gjennom i løpet av graviditeten, og det at andre mennesker i min situasjon kan lese og kjenne seg igjen i det jeg har skrevet om betyr så masse for meg. 

 Egentlig ante jeg så lite før jeg flyttet hjemmefra.

Hva ting egentlig koster, hva det vil si å sette pris på noe, og hva urettferdighet egentlig er. 

Jeg hadde alltid haugevis av mat i kjøleskapet, jeg hadde alltid nyvaskede klær på sengen min, jeg hadde alltid så mye mer enn det jeg faktisk har funnet ut at jeg behøver. For øyeblikket bor jeg i en leilighet på 20 kvadratmeter. Og det, mine kjære lesere, det skal jeg love dere at er lite. Garantert mindre enn soverommet til 80% av dere. Men, jeg har mat hver eneste dag, og jeg merker at jeg setter så enormt stor pris på alt jeg får av andre mennesker. Mye mer enn det jeg gjorde før. Før trodde jeg at jeg satte pris på det når jeg fikk enda en ny genser som jeg sikkert hadde ti andre av, bare i andre farger. Men nå vet jeg at jeg setter pris på ting. 

 Og nei, det er faktisk ikke urettferdig at broren din fikk 200kr mer enn deg når han skulle ut å handle klær. Urettferdighet er at jeg skal sitte her å klage over for eksempel hvor liten leiligheten min er, når det finnes små barn til og med her i Norge som lever under fattigdomsgrensen og har lite penger til mat, hver eneste dag.

Det er også noe annet mange misforstår med hvorfor jeg lagde meg denne bloggen. Jeg vil på ingen måte oppfordre andre unge jenter til å bli gravide i ung alder. Absolutt ikke. Men om det er noen som blir det i fremtiden (og det gjør det garantert) så vil jeg at de skal velge med omhu. De skal uansett hva gjøre det som føles riktig for dem, og det er noe jeg synes er utrolig viktig. Spesielt etter å ha vært i gjennom det selv.

For jeg vil virkelig oppnå noe med denne bloggen. Jeg vil ikke misbruke det faktum at det er flere tusen mennesker innom bloggen min hver eneste dag. Det er viktig for meg å bruke bloggen som stemmen min, for her vet jeg at mange får med seg det jeg skriver. Og jeg vet hva de fleste jenter på min alder ville ha tenkt om de ble gravide som 16 åringer.

“Mamma kommer til å drepe meg”

“Jeg må få tatt abort uten at mamma og pappa vet om det”

“Jeg må ta abort fordi jeg klarer det ikke”

Jeg tror mange som har blitt gravide i ung alder har tenkt minst en av disse tankene. Jeg ønsker at man skal tenke annerledes. Og misforstå meg rett, om noen virkelig ønsker abort så skal de selvsagt ikke tvinges til noe annet. Men jeg har erfart selv at man kanskje tenker litt dypere så fort det verste sjokket har lagt seg. 

For man kan absolutt klare det, selv om det kan være vanskelig å forstå når du sitter der med positiv graviditetstest i ung alder. Og moren din vil garantert ikke drepe deg. Jeg lover. Tenk alltid at det kunne vært verre. Sett pris på at det ikke er noe verre. Jeg blir så innmari lei meg når jeg hører om mennesker som angrer fordi de lot seg overkjøre av noen når de ble gravide i ung alder. Vær ærlig mot deg selv. Alltid. Hvis du lar være kommer det til å slå hardt tilbake på deg senere.

Tenk alltid at du skal stenge alt annet enn dine tanker ute. Tenk at ingen andre bestemmer. For det er absolutt ingen andre enn deg som bestemmer, og det er lett å tenke at andre kanskje har litt makt over hva du skal bestemme deg for når de argumenterer for hvorfor de synes abort er mest riktig i din situasjon. Jeg vet. Det er så viktig for fremtiden din på alle mulige måter. Aldri sitt på venterommet på en abortklinikk om en bittebitteliten del av deg sier deg at dette er galt. Aldri gå en dag over 12 uker i et svangerskap om det er noe i deg som sier at “jeg kan faktisk ikke fullføre dette”. Lytt til deg selv. 

 

Jeg vet kanskje ikke helt hvorfor jeg begynte å blogge, men jeg vet definitivt hvorfor jeg skal slutte når den dagen kommer i fremtiden! Jeg skal vise alle gjennom bloggen min at jeg klarer rollen som ung mor, og at jeg klarer å få tatt meg en god og lang utdannelse til tross for barnet. Jeg vet hvor mange som ler av meg hver gang jeg forteller om det, og det synes jeg er trist. Det er trist at det er så mange som har gitt f i å skaffe seg en utdannelse, så andre mennesker ikke tror meg når jeg sier det, kun fordi jeg blir ung mor. Men jeg skal vise dere, alle sammen!

Og forresten, nei, det er absolutt ikke synd på meg, Jeg har en seng å sove i, og tak over hodet. Jeg er rikere enn 70% av verden. Men det betyr ikke at livet mitt er perfekt.

 

Magebilde fra i går, 19+2

Del gjerne dette innlegget videre ♥ Og igjen, en uendelig stor takk for all oppmerksomhet rundt bloggen. Dere gjør meg så ufattelig glad!

9 kommentarer
    1. Det er så sant det du sier! Jeg er 18 år og har nettopp flyttet til Oslo alene, og jeg merker at jeg setter så utrolig mye mer pris på ting jeg får nå, enn det jeg gjorde før. Man merker hva ting koster for og si det sånn! Plutselig må man ut å handle selv, vaske klær og rett og slett alle de tingene som bare har “ordna seg selv” før, må man nå faktisk ta tak i å gjøre.
      Ellers så vil jeg bare si at jeg synes du er skikkelig tøff som har valgt å bli mor nå. Hvorfor skal man la vær å få barn som 16 åring bare fordi samfunnet ikke synes det er “greit”? Heller ikke som 18,19,20,21 åring er det ikke akseptabelt å få barn fordi da er man tross alt ikke ferdig med utdanning. De som tar et slikt valg i ung alder har i alle fall min stemme! En ung jente som skal bli mor for første gang stiller ikke noe svakere enn en eldre som skal bli mor for første gang. Bare fordi man er ung, så betyr ikke det at man klarer seg dårligere i morsrollen. Det kommer helt an hvordan man er som person, det. Jeg synes du er veldig heldig, og hadde jeg blitt gravid nå hadde jeg aldri tatt abort. Alle sier at man ødelegger ungdomstiden, men handler ungdomstiden BARE om å drikke alkohol og å være ute hver helg? For hvis den ikke gjør det, så ser jeg ikke noe problem med å ha et barn. Man kan jo ta de med seg når man er med venninner o.l., og det er rett og slett bare en hel del dårlige argumenter. Jeg skulle ønske det var sånn som det var for 40-50 år siden da folk ble foreldre i ung alder. Jeg sier ikke at det burde være VANLIG å få barn ung, bare at det burde være greit, og an man ikke bør se ned på de som tar et slikt valg. Man bør heller se opp til dem! Vi unge jenter er voksnere enn det ordentlig voksne/foreldre tror. Det er få som blir gravide planlagt i den alderen, og når man tar et valg om å beholde barnet viser jo det at man er voksen. Barnet ditt er heldig som får en så ung mamma, og dere kommer til å få mange fine år sammen. Og jeg tror barnet ditt kommer til å få en like fin, hvis ikke bedre oppvekst enn de som blir født av en som er eldre 🙂

    2. Jeg er så stolt over deg, Jessica! Du er så sterk og så unik og flott! Stå på videre, for dette fullfører du! Jeg savner deg masse, og lykke til videre ❤️

    3. Flikeste vennen!
      Du skriver så utrolig bra, det skal du ha. Du er sterk, og dette klarer du. Stå på videre, for dette skal gå så fint, og det skal du se <3

    4. Flott å lese bloggen din! All respekt til deg, for dine refleksjonar og valg. Du blir ei flott mor, og du skriv veldig bra!☺Lykke til vidare – men(erfaringsbasert tips…) kjøp for all del ikkje fleire klær under str 62!😇

    5. Kaktus og baktus: jeg prøver ikke å bli like populær som noen i det hele tatt, jeg.

      Jeg ønsker å formidle historien min videre til andre mennesker sånn at jeg kanskje kan inspirere og hjelpe de som går igjennom det jeg gikk igjennom tidlig i graviditeten. Det er bare morsomt og spennende at det er mange som fortsetter å lese bloggen min og hverdagen som gravid 16 åring 🙂

    6. Anonym: Hei Anonym!

      Nei, det har jeg ikke. Aner ikke hva hun synes, men bryr meg ikke om hva andre måtte synes uavhengig av hvem det skulle vært. Jeg er nå gravid uansett 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg