Siden 2001 har 17 levedyktige og friske fostre blitt abortert bort her i Norge av kvinner som har søkt om senabort, og fått det godkjent. 17 menneskeliv. Eller?
Og nei, det er aldri noen slags garanti for at disse fostrene/menneskene/ikke-menneskene skulle overleve om svangerskapet ble fullført, eller om fosteret hvert fall fikk sjansen sin i livet med de ressursene man bruker når barn blir født premature. Men det er aldri noen garanti uansett, så det synes jeg ikke man kan gå ut i fra.
Jeg leste her om dagen en veldig sterk historie om det som blir omtalt som mirakel-babyen fra USA. Amilia Taylor, Som i 2006 ble født bare 21 uker og 6 dager gammel. (Les hele historien HER) Amilia overlevde, og er i dag ei frisk jente på 8 år.
Det er eldre fostre her i Norge som blir abortert bort, til tross for at de kunne ha klart seg. Er ikke fostrene også mennesker om de er levedyktige?
Dette var et sjeldent tilfelle så klart, men det viser jo at fostre som er født såpass tidlig kan overleve. De har en mulighet, en sjanse. Og det, det holder for min del. Det skjer at fostre i Norge blir abortert vekk, og som har et bankende hjerte når det blir fjernet fra livmor og fostersekk. Og hva må sykepleiere/jordmødre gjøre i disse tilfellene? Jo, de må legge dem i tepper og vente på at de skal dø. Brutalt og ærlig. Noen ganger tar det over 1 time før de små hjertene deres stopper.
Det gjør vondt langt inni sjelen å skrive dette innlegget. Hele saken ryster meg enormt mye. Men mest av alt blir jeg forbanna. Hvem er vi til å bestemme hvem som skal leve og ikke?
De kvinnene som har gjort dette, jeg kan ikke snakke for dere. Dessverre. Jeg aner ikke hvordan dere opplevde situasjonen, og ei heller hva deres grunn var. Jeg regner med dere hadde gode grunner, og jeg regner med det var en tøff prosess for dere. Men jeg klarer faktisk ikke la være å se at et menneskeliv ble revet bort, uten at dette var fosterets skyld på noen som helst måte.
Og for all del, jeg prøver alltid å trå litt forsiktig når jeg skriver innlegg som disse, men jeg kan heller ikke la være å gjøre dere klar over min mening rundt det hele. Jeg prøver alltid å se at det er to sider av en sak, og jeg prøver alltid å forstå begge partene på best mulig måte. Fra mitt ståsted i dag er det veldig feil å abortere vekk et levedyktig foster. Uansett årsak. Men samtidig, hvor lett er det ikke å si for meg? Jeg vet aldri hva jeg ville tenkt om jeg for eksempel var blitt voldtatt og ikke la merke til at jeg var gravid før over 22 uker ut i svangerskapet. Jeg vet aldri 100% sikkert hva jeg ville gjort i deres sko, det eneste jeg kan uttale meg om er hva jeg tror jeg ville gjort. Men jeg kan allikevel si at jeg har sterk tro på at jeg ikke ville tatt senabort, uten at jeg har vært i denne situasjonen selv, og opplevd tankene og følelsene som også spiller en stor rolle i et slikt valg.
Jeg ser på det slik: hvis man er så “sterk” at man kan fjerne et foster som er levedyktig, er man ikke også sterk nok til å kunne adoptere det bort? Til å kunne gi det en sjanse i livet selv om den sjansen ikke innebærer at du selv tar hånd om det? det er 6 års adopsjonskø i Norge. 6 hele år.
Jeg sier ikke at adopsjon er den enkleste tingen i verden. Langt, langt der i fra. Men hvis man klarer å fysisk fjerne det fra verden, kan man da ikke heller fjerne det fra sin egen verden?
Man vet jo ikke hvor mange av disse fostrene som hadde overlevd, men jeg trodde helt oppriktig at det var ulovlig å ta livet av levedyktige mennesker, uavhengig av alder og størrelse.
Når man snakker om senabort er det umulig å la være å dra inn om abort er riktig eller galt. Som jeg har skrevet tidligere her, så respekterer jeg at det er det riktige for noen å ta abort (også senabort) men det vil aldri bli riktig for meg. Jeg respekterer hva andre mennesker velger, selv om jeg ikke alltid kan forstå. Og det synes jeg er veldig viktig å med her.
Er det et liv fra unnfangelsen skjer, eller er det et liv når hjertet starter å slå? Er det ikke et liv før man er født, eller er det et liv når man selv blir levedyktig utenfor livmor? Dette er et ufattelig vanskelig tema. Jeg føler uansett at jeg sier noe galt når jeg uttaler meg om verken det ene eller det andre.
Foster i uke 5.
Foster i uke 11. Fostrene ser altså slik ut 1 uke før det ikke er lov å abortere dem vekk. (abortgrense uke 12)
Foster i femte måned i svangerskapet (22 uker og 2 dager) Det vil altså si at det i Norge har blitt abortert vekk fostre som disse.
/Bilder hentet fra babyporten.no
Når går grensen på menneske og ikke?
EDIT: Mange som tydeligvis ikke leste innlegget godt nok. Jeg dømmer absolutt ingen, som jeg også synes jeg får med godt i innlegget. Det står klart og tydelig at er snakk om friske, levedyktige fostre. Jeg skriver ingen steder at jeg tar utgangspunkt i at mor har en alvorlig sykdom som gjør at å fullføre svangerskapet mest sannsynlig vil koste eller endre livet hennes fatalt. Da stiller saken seg annerledes.
Del gjerne innlegget videre ♥
Det er et fryktelig vanskelig tema å belyse, akkurat fordi det er så sterke meninger. Vi snakker ikke om hva som er best av Nugatti og Hapå, det er menneskeliv som går tapt.
Jeg har aldri lagt sjul på hverken til venner og familie at jeg har gått igjennom en abort. Jeg har en lidelse som ville gjort et svangerskap fatalt for meg og min helse, antakelig ville jeg ikke overlevd en fødsel – og skulle jeg mot formodning gjøre det snakker vi om et liv for meg med alvorlige handicap. Jeg synes forøvrig ikke jeg er bedre enn noen andre, uansett om svangerskapet et skapt av slurv eller uhell.
Jeg er stor tilhenger av at mennesker skal få bestemme over seg selv, og at nabo Jensen og Co skal holde munn om andres valg. Særlig mener jeg at regjeringen har spesielt lite å gjøre med den enkeltes valg. Med fare for å bli halshugget alvorlig – så må det sies, at de fleste som er imot abort er ikke for å leve, men imot å drepe. Hva som skjer med barnet så fort det er født er det nesten ingen som bryr seg med. Et liv med å hoppe fra fosterhjem til fosterhjem, barnehjem og aldri ha faste foreldre er helt akseptert. Jeg ser det fra begge sider. Og er beredt på å bli steinet for min mening, selvsagt.
Du skal ikke angre på valget du gjør uansett, jeg er helt sikker på at Leo får de beste forutsetningene som er mulig å lage! 🙂
du får svar på dette hvis du ringer en lege..
Jeg er veldig enig med deg i det du skriver her.
Synes du formulerer og skriver så bra også!
Og jeg er ikke i tvil om at du kommer til å bli en kjempe god mamma! 🙂
Line: Tusen takk for det, Line! Veldig koselig å høre 🙂
Anonym:
?
Min venninne sitt barn hadde dessverre en alvorlig sykdom som gjorde at det aldri ville overlevd utenfor hennes mage. Skal hun få kjeft for at hun i samråd med legene ønsket å avslutte dette svangerskapet? Barnet var i tillegg til misdannelser full av kreftsvulster i hele kroppen. Hun sørger over dette barnet hver eneste dag. Jeg forstår innlegget ditt, samtidig synes jeg du er litt vel bastant. Det finnes grunner til at svangerskap er avsluttet, hver glad du ikke er i deres sko.
Linn: Hun snakker om levedyktige barn som blir fjernet. Altså friske barn. Ikke foster/barn som ikke overlever utenfor livmoren.
Linn: Jeg synes ikke jeg er bastant i det hele tatt. Jeg snakker om lecedyktige friske fostre, står klart og tydelig i innlegget.
Om en kvinne ikke ønsker barn, synes jeg hun bør få ta abort når som helst i svangerskapet. Det er allerede så mange barn som venter på å bli adoptert, at jeg ikke synes man hjelper noen om man skal måtte føde enda et barn som kanskje må være blant flere titusenvis som venter på et nytt hjem.
Elida: jeg skriver at jeg respekterer de som tar abort (også senabort) jeg klarer bare ikke helt forstå det når fosteret er levedyktig og friskt.
Nå skal jeg ikke lage noe sak her, for jeg mener at alle kan ha sin egen mening 🙂 Men som ved mange slike innlegg synes jeg du kunne gjort litt bedre research først 🙂
Jeg, som deg, har litt vanskelig for å forstå at noen tar abort. Men igjen så er jo lista over grunner lengre enn lang. Å det finnes mange dårlige grunner, desverre :-/
Men det som stort sett blir glemt i slike innlegg er sykdom, å det er så rart. For det finnes mange alvorlige syke i Norge.
Jeg kjenner ei som har en veldig uvanlig sykdom, og for henne ville et svangerskap vært fatalt. I nesten 100% av tilfellene ville et svangerskap gjort kvinner med denne sykdommen lam eller blind. Skal de da tenke på fosteret i magen eller på mannen, barna og familien sin??
Det er jo ikke et valg noen burde ta, men hvis du har barn og familie fra før, så skjønner jeg godt at senabort blir vedtatt. Slik at du kan leve videre, være mor og kone. I stede for å sette et friskt barn til verden, og selv bli alvorlig syk, å ikke kunne ta vare på dine.
Jeg skriver ikke dette som kritikk mot dit innlegg, vil bare at folk skal tenke litt lengre før de dømmer 🙂
kidsandcake:
Bedre research? Gått ut i fra trygge, ordentlige kilder, kan mer enn gjerne sende deg dem? Og hva i teksten mener du at jeg burde gjort mer research på?
Jeg dømmer absolutt ingen, som jeg også synes jeg får med godt i innlegget. Det står klart og tydelig at er snakk om friske, levedyktige fostre, og jeg skriver ingen steder at jeg tar utgangspunkt i at mor har en alvorlig sykdom som gjør at å fullføre svangerskapet mest sannsynlig vil koste eller endre livet hennes fatalt.
Å si at du har gjort dårlig research blir vell litt feil, beklager den altså 🙂
Men jeg har aldri lest at noen tar opp “gode” grunner til å ta abort, var bare det jeg tenkte på.
Men for alt vi vet, så kan jo mange av de 17 være nettop med ulike sykdommer.
kidsandcake: Vet du hva, det har aldri jeg heller. Abort er jo en privatsak, og det blir kanskje vanskeligere å si noe generelt om hvorfor man skal ta det, i forhold til hvorfor man ikke skal. Misforstå meg rett her. Men økonomi, alder, støttende og trygge nettverk er jo veldig forskjellig fra person til person, og dette er noe som spiller en stor rolle i valget til veldig mange når det gjelder om de skal ta abort eller ikke. Og at det da kanskje blir “vanskeligere” til å råde noen til abort, når man ikke kjenner deres situasjon? Ikke vet jeg. Men jeg mener uansett fullt og helt at man skal gjøre det man selv føler er riktig, og respekterer absolutt de menneskene som tar abort, selv om jeg aldri ville valgt det selv 🙂
Og, ja! Absolutt. For alt vi vet kan de ha hatt sykdommer alle sammen. Men jeg gikk ikke ut i fra det her.
Ja det er klart det er en privatsak, mer en noe annet nesten.
Det er bare veldig ofte at folk refererer til de som er blitt voldtatt eller bare hatt one night stands. Og mener da at de vet “alt” om andres situasjoner.
Tenker da ikke på deg. Så burde ikke tatt dette opp på din blogg 🙂
Jeg mener at vi er heldige som har lovfestet abort, for det er så mange land i verden hvor kvinner dør under abortinngrep som ikke er lovlige en gang. Hadde jeg blitt gravid nå (er fattig student), hadde jeg nok tatt abort. Rett og slett fordi dette er et fryktelig dårlig tidspunkt for meg å ploppe ut en unge, og fordi jeg aller helst ønsker å ha tryggere rammer rundt meg før det skjer.
Vi er heldige i Norge som faktisk har muligheten til å ta abort hvis vi skulle ønske det. Og i mine øyne er det kun en celleklump før uke tolv er ferdig.
Forøvrig: bildene du har brukt i innlegget ditt er av aborterte fostre, og er mest sannsynlig tatt av en fotograf som heter Lennart Nilsson. Sånn hvis noen skulle tro at de bildene faktisk er tatt i en livmor (det er de ikke).
Hvor i all verden har du disse faktaene fra? Det er da absolutt ikke slik en senabort forgår; dessuten har Norge som prinsipp en veldig streng abortlov i forhold til land som USA og tom Sverige. Det er svært få som får innvilget senabort (som du nevner selv – 17 fostre på 13 år er ikke mange).
Ja, det er 6 års adopsjonskø i Norge; men det er når det gjelder barn født i Norge. Nordmenn kan fint adoptere fra utlandet – dog det også tar tid – men dessverre er det en del som ønsker barn som “ser ut som de selv”. Jeg tror heller ikke du tenker over hvor vanskelig det må være å velge adopsjon – jeg mener absolutt ikke at det er lett å ta abort; men jeg er ganske sikker på at å velge adopsjon sliter en hel del mer på psyken – i alle fall om man ikke har hatt nok tid til å tenke over valget.
Jeg forstår at du bare er 16 og siden du er gravid kanskje tenker annerledes på dette – men jeg håper du er fornøyd på vegne av dine medsøstre at vi er så heldige å ha den muligheten i Norge som jenter og kvinner i så alt for mange andre land ikke har. Om du føler deg klar til å få et barn nå så syns jeg det er flott at du ikke har tatt abort, fordi det er DITT valg, – men jeg vet selv som 21 åring hadde jeg personlig ikke vært klar til å bli mor på dette tidspunket i livet mitt. Med andre ord; vi er alle forskjellige.
Anngående bildene du har valgt å poste så må det påpekes at det første av en embryo, mens det andre er på grensen mellom embryo og foster (grensen går mellom 8 og 12 uker).
Medisinsk er det annsett som et foster under utvikling helt til det kommer ut, og når vi snakker om noe så personlig som abort fra et forsåvidt upersonlig standpunkt er det viktig å holde seg til medisinsk og vitenskapelig terminologi. Og sist men ikke minst så må vi ikke glemme at vi har ingen rett til å kreve en begrunnelse på hvorfor noen velger å ta abort, fordi det er DERES valg.
Andrea:
Legger med noen av kildene jeg har lagret mens jeg skrev innlegget:
http://www.dagen.no/Samfunn/Abort_etter_uke_22_blir_forbudt-69139
http://www.nrk.no/norge/absolutt-grense-for-abort-1.11445461
Hei Andrea!
Du leste tydeligvis ikke innlegget godt nok. Jeg skriver tydelig at jeg respekterer alle som velger abort, selv om jeg personelig ikke alltid kan forstå valget når det er snakk om et levedyktig foster. Jepp, vi er alle forskjellige! Og jeg føler heller ikke at jeg sier noe annet i innlegget mitt. Jeg presiserer at jeg selv egentlig ikke aner hvordan jeg ville tenkt i samme situasjon, men at det fra mitt ståsted i dag er feil å fjerne et levedyktig foster, til tross for at jeg ikke har vært i samme situasjon til dags dato.
Har ikke prøvd å påvirke noen til verken det ene eller andre, som jeg får en fornemmelse av at du mener her. Det må da være mulig å skrive sin personlige mening uten at jeg får krititikk for å påvirke andre? I gjen, jeg synes jeg presiserer godt at jeg respekterer andres valg, uavhengig av hva jeg selv mener. Jeg synes det er viktig at alle mennesker som gjør som de selv synes er riktig, selv om jeg personelig synes det er feil å abortere vekk et levedyktig foster.
Vel, der er vi nok litt uenige. Jeg tror at vi begge uansett ikke kan vite hva som er verst av adopsjon eller abort. Det er vel veldig forskjellig fra person til person. Poenget mitt var uansett at det fra mitt ståsted er mer riktig å adoptere det vekk når du allerede er kommet så langt ut i svangerskapet at fosteret kan leve på egenhånd. Kall meg gjerne umenneskelig som synes det.
Beklager at jeg ikke husket navnet embryo, og at jeg derfor brukte foster istedenfor. Husket ikke hva det ble kalt, og regnet med at menneskene som leser bloggen min var såpass oppegående at de forsto hva jeg mente. Skal selvfølgelig endre på dette, rett skal være rett.
Krever jeg en begrunnelse for hvorfor andre velger å ta abort? Langt der i fra.Jeg føler selv heller ikke at jeg skriver noe som kan antyde dette i innlegget mitt. Kan du forklare hvorfor du skrev dette, for jeg forsto virkelig ikke sammenhengen?
Foster under utvikling eller ikke, det er nå ganske så irrelevant. Er man levedyktig så er man levedyktig, mener nå jeg
Dagen er en kristen avis så det er ikke overraskende at de velger å spre anti-abort propaganda. Det at et foster har blitt født i levende livet og deretter blitt forlatt til å dø er – som det nevnes i NRK artikklen – ulovlig. Fosteret skal aborteres mens det fortsatt er i magen, men må fødes på samme måte som om det var dødfødt om det er for langt ute i graviditeten. Alle usikkre og ulovlige former for abort skal selvfølgelig ikke skje! Men det betyr ikke at om en jente eller kvinne velger å søke om senabort selv om foster er levedyktig ikke skal få dette innvilget, vi må bare sørge for at det foregår under lovlige omstendigheter.
Slik jeg ser det er dette enda en grunn til hvorfor det er så viktig å øke den selvbestemte abortgrensen til uke 20 slik at ulovlige, desperate aborter ikke skjer.
Jeg leste godt gjennom innlegget ditt takk 🙂 Og det er flott om du respekterer de som tar abort, men når du nå i tillegg skriver at du synes det er feil å ta senabort på et levedyktig foster skriver du klart og tydelig at de som tar det valget tar feil. Det er helt greit å ha en personlig mening, men på den annen side når en sier at en er imot visse former for abort er det stor sannsynlighet for at en støter noen. Jeg mener ikke at vi skal konstant være PK men dette er så ekstremt personlig at man kan på en måte ikke ta nok forhåndsregler. Jenter og kvinner som tar abort – og kanskje spesielt de som søker om senabort – har det utrolig vanskelig og det er kjent at de fleste også sliter med voldsom skyldfølelse og derfor er det siste de trenger flere mennesker som mener det de har gjort er feil. Jeg tror absolutt ikke du mener noe som helst vondt med å skrive dette og jeg er sikker på at dette er en debatt som dessverre kommer til å leve i beste velgående i mange mange år fremmover.
Har personlig erfaring med adopsjon i mer en ett tilfelle så påstanden min kommer ikke bare ut fra løse luften der altså.
Jeg håper også at leserne dine er oppegående nok til å vite forskjell på embryo og foster men dessverre er det alt for få som vet forskjell så tenkte jeg bare skulle nevne det. Men flott at du skal endre på det 🙂
Skrev vel ikke akkurat at du krever en begrunnelse for abort, det var vel heller for å påpeke at det er deres valg uansett hvor langt ut i graviditeten eller hvor levedyktig foster akkurat som at det er ditt valg å beholde ditt kommende barn. Alle tilfeller skal respekteres like mye – og jeg ønsker deg virkelig masse lykke til som mor!
Slik jeg har forstått så snakker du om senabort i Norge. Synes egentlig innlegget ditt er litt dårlig skrevet siden du skriver som om hvem som helst kan gå å ta emo senabort i Norge. Men fakta er at det er veldig få som får senabort og man må ha en veldig god grunn. Frem til uke 12 kan hvem som helst ta en vanlig abort, men etter uke 12 så regnes det som senabort og det er det veldig få som får. 17 friske fostere på 13 åt er faktisk ikke mye, og det er pga den strenge abortloven her til lands. De kvinnene som har fått innvilget senabort på ett friskt foster har en veldig veldig god grunn. Det kan være sykdom som truer livet til både mor og barn, og da bør vel kvinnen få velge selv hva som er best for henne.
Jeg har selv gått gjennom senabort, men det var pga alvorlig sykdom på fosteret som gjorde att han ikke var levedyktig. Vi måtte søke tillatelse til å utføre aborten hos en abortnemd som dømmer om dette er ille nok til å utføre abort.
Andre land igjen har det mye verre en oss, i Kina kan man jo få abort når som helst i svangerskapet. Babyen blir bare lagt til side for å dø, det er mye verre. Jeg synes Norge har en kjempebra ordning på senaborter, for det er ikke hvem som helst som kan gå å få det innvilget.