Etter jeg lagde meg blogg har jeg fått slengbemerkninger på at jeg helt sikkert ble gravid med vilje for å lage meg blogg. Jeg har nå vært gravid i snart 8 måneder, og må ærlig innrømme at det er lite som sjokkerer meg lenger. Både kommentarer og uttalelser får jeg slengt etter meg ved en hver anledning, og det er jo fint å kunne bruke bloggen min for å svare dere litt på alt som blir sagt også.

For ja, jeg ble gravid med vilje for å kunne lage meg blogg! For da har jeg jo fremtiden min sikret, eller hva?

Hva i all verden… Absolutt ikke! Jeg var i uke 17 når jeg postet det første innlegget på denne bloggen. Jeg ble heller ikke gravid med vilje, som det også er noen som påstår. Jeg har ikke tjent en eneste krone på denne bloggen, bare så det skal være sagt. Jeg har fått noen ting sponset og slikt, men det er jo ikke derfor jeg blogger. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg ser på det som noe positivt at det finnes en god del unge mammabloggere. Jeg tror det er svært positivt med åpenhet rundt temaet graviditet i ung alder, og jeg er glad det er så mange som tenker som meg; de ønsker å hjelpe andre i samme situasjon. Kanskje blir det også mer sosialt akseptert å bli gravid i ung alder med tiden? 

Men allikevel, så håper jeg ingen av dere tror at så lenge man er 16 år gammel og gravid og lager blogg så havner man på topplisten, tjener flere tusen på det, og at det i seg selv lønner seg. Slik er det ikke. Jeg er daglig inne på veldig mange mammabloggere, noen tilogmed like unge som meg. Mange av dem er ikke i nærheten av topplisten en gang. Så jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg havnet der. Det er utrolig morsomt, for jeg legger jo mye arbeid og tid i bloggen, og ikke minst deler mye av det private i håp om at det kan hjelpe noen der ute som har havnet i denne situasjonen. Men vit at at jeg ble ikke gravid for å blogge, og jeg håper da ingen i hele verden tror at så lenge man blogger fordi man er 16 og gravid så har man fremtiden sikret økonomisk. Jeg tror virkelig at uansett hvordan livet mitt hadde sett ut så hadde jeg prioritert å ta en utdannelse, for det er nøkkelen til livet senere, uavhengig av hvor populær bloggen din er i dag.

Jeg setter pris på hver eneste en av dere som tar dere tid til å besøke bloggen min, og jeg hadde aldri i verden trodd at så mange kom til å lese den! Men for meg betyr dette at jeg kan hjelpe desto flere, og det setter jeg høyt. For jeg husker hvor vondt det var å gå igjennom dette alene. Teknisk sett var jeg jo ikke alene, for Fredrik var jo med meg. Men det var følelsen av å alltid være alene, følelsen av at ingen andre forstår, ingen andre vet. Og som sagt, jeg unner virkelig ikke min verste fiende å gå igjennom dette. 

Det er ofte slik at man ønsker å hjelpe så fort man har vært der selv. Og sånn føler jeg det nå, slik at færrest mulig trenger å oppleve dette på samme måte etter meg.

Del gjerne videre ♥