Jeg har sett mye diskusjoner rundt akkurat dette de siste månedene, og tenkte å dele mine tanker rundt det. Det er jo tross alt en problemstilling jeg selv har befunnet meg i, og det er ingen enkel situasjon. Skal mannen også ha muligheten til å være med å bestemme om kvinnen skal ta abort eller ikke?
Du blir uplanlagt gravid, kjæresten din/barnefar ønsker sterkt at du tar abort. Du ønsker ikke å ta abort. Er det da rimelig av han å forvente at du skal ta abort allikevel? Skal hans mening ha like mye å si som din, ettersom det tross alt er hans eventuelle barn også? Er det riktig å sette han i en situasjon han i utgangspunktet ikke ønsker, fordi du selv ikke klarer å gjennomføre en abort?
Skal menn ha muligheten til å bestemme over en abort som ikke en gang finner sted i deres kropp, eller skal kvinner kunne velge hva de vil uavhengig av hva mannen måtte mene?
Samtidig, så har de begge vært med på å ha sex. De visste begge hva sex kan føre til. Kvinnen kan aldri fraskrive seg ansvaret på samme måte som mannen kan. Han kan pakke tingene sine og flytte til utlandet, og de kan begge være enige om at han ikke skal ha noe med verken hun eller barnet å gjøre i fremtiden. Det får aldri en kvinne gjort. Men igjen, så er det da kvinnen som i første omgang setter barnet til verden, så mulig det ikke er så urettferdig allikevel?
Hvis vi snur på det, om kvinnen ble gravid og ikke ønsker barnet, men mannen ønsker det sterkt, har han likevel ingenting han skulle sagt dersom hun bestemmer seg for abort. Er det i seg selv rettferdig? Absolutt ikke.
Verden er ikke rettferdig. Naturen er ikke rettferdig. Og inntil den dagen menn kan bli gravide vil dette heller aldri bli 100% rettferdig. Men en ting skal være helt sikkert, det er ikke på noen måte rettferdig at kvinner ikke skal kunne bestemme over sin egen kropp.
Hva tenker dere?
Del gjerne innlegget mitt videre dersom du er enig ♥
Ønsker deg en hyggelig dag videre 🙂
Synes at man alltid skal ha en samtale med partner om abort. Men jeg synes at mor har mer bestemmelsesrett med tanke på at det er kvinnen som skal bære barnet og sette livet på vent under permisjon og muligens graviditeten (avhenger av formen)
Det er i hovedsak kvinnens valg, og hun har absolutt det siste ordet. Men far burde absolutt ha noe han skulle sagt han også.
Jeg mener at om gutten vil du skal ta abort, og du ikke vil, så kan han si fra seg all rett som far. Den eneste forskjellen her er at barnet lovlig sett ikke er hNs men at det lever. Nesten samme som en abort
Vanskelig avgjørelse, men til syvende og sist er det kvinnen som bør bestemme.
Jeg mener at gutten skal få komme med forslag til hva han selv ville valgt, men det er jo kvinnen som bør bestemme! Men kunne de blitt enige er det absolutt det beste, enn at kvinnen skal ta hele avgjørelsen! 🙂
Da deg gjerne en tur innom bloggen min 🙂
Jeg må si at jeg er veldig uenig i at kvinner ikke kan si fra seg ansvar på samme måte som menn. Kjenner flere alenefedre, inkludert Min egen far. Der har mor sagt fra seg alt av ansvar Og har ingen kontakt i dag.
Det med abort er vanskelig, men syntes faktisk begge to har en like stor stemmerett. Her må man bli enige om hva som er best for dem og ikke minst barne!
Nei. Fedre har ikke og burde ikke ha stemmerett for det. Men hans ønsker må gjerne tas i betrakning. Han får heller si i fra seg farskapet om han er uenig med avgjørelsen om å beholde.
Dette er og vil alltid være kvinnens valg. Kvinner og menn kan ikke alltid være likestilte på absolutt alle områder.
Min kjæreste er pappa til en gutt. Han ble lurt av en jente. Hun løy om P-piller. Hun “elsket han over alt på jord” etter å ha møtt han 1 gang. I dag gjør hun alt for å sabotere og lage et vanskelig forhold mellom han og sønnen. Hun er psykisk ustabil, noe som går utover sønnen. Det er veldig vanskelig å ta stilling i den debatten, desverre i denne situasjonen går mye av valgene som ble tatt utover barnet som ble født. Det er ikke bare bare å ikke stille opp som far når du vet at du selv har et barn der ute.