DA LEO KOM TIL VERDEN

Jeg har skrevet ned fødselshistorien, og tenkte derfor å dele den med dere i dag. Det er definitivt det største både jeg og Fredrik har vært med på.

Jeg våknet klokken 04:30, og forsøkte å sove igjen. Jeg kjente hvor mye jeg gledet (men samtidig, gruet meg) til dagen. Jeg sovnet ikke, og lå bare å tenkte. Tiden gikk helt sinnsykt fort, og plutselig hørte jeg den grusomme alarmen klokken 06:00. Fredrik våknet (som vanlig) ikke av alarmen, og jeg maste litt på han før han spratt opp. Vi gikk begge i dusjen og fikk tatt med oss fødebagene før vi gikk ut i regnet til mamma og pappa som ventet i bilen.


Siste magebildet.

Vi kom til sykehuset litt etter klokken 07:00 og jeg hadde fått beskjed å møte opp klokken 07:30. Litt før klokken 08:00 ble vi utdelt et rom hvor vi skulle vente på operasjon. Mamma og pappa gikk deretter ned i kafeteriaen for å hente litt mat til seg selv og Fredrik, ettersom jeg var fastende. Litt senere kom jordmoren som skulle være med med under operasjonen med 4 paracet, og jeg fikk beskjed om at operasjonen ville skje rundt klokken 11. Tiden gikk fort, men de kom raskt tilbake, og allerede klokken 10:15 kom barnepleieren som skulle være med inn med en sykehusskjorte som jeg skulle skifte til. Kateteret ble lagt (hvilket var ekstremt ubehagelig) og de trillet meg videre inn på et rom hvor vi ventet på at Fredrik skulle få skiftet. 

Så bar det inn på operasjonstuen. Venefloner, ledninger, blodtrykks-måler, nåler og plastrør er stikkord. Jeg følte meg veldig godt ivaretatt under hele operasjonen, og kan ikke få skrytt nok av kirurgene og legene. De satte etter litt spinalbedøvelsen, satte opp forhenget og operasjonen var i gang. Jeg husker så godt at jeg sa “Det forhenget ser mye større ut på film” og da lo vi litt. Fredrik satt ved meg under hele operasjonen, og det føltes veldig trygt å ha han i nærheten. De forsikret seg flere ganger om at bedøvelsen funket som den skulle, og det var veldig betryggende – ettersom jeg var skikkelig bekymret for at den ikke skulle det. (av en eller annen grunn?..)

Så kommer jeg til den delen jeg synes var mest ubehagelig, jeg hørte nemlig at de skar i meg litt ut i operasjonen. Jeg kjente ingen smerter, men det var såpass ubehagelig at jeg sa i fra med en gang jeg hørte det. Da satte de på radioen ganske kjapt, og etter noen minutter i spenning hørte vi verdens fineste lyd. Det første skriket hans! Dermed, klokken 11:05 med Mr. Probz – Waves på radioen i bakgrunnen, ble lille Leo født. 


Verdens fineste opplevelse.

27 kommentarer
    1. Så utrolig fin fødselshistorie. Sitter faktisk med en liten tåre i vær øyekrok 🙂 håper alt står bra til meg alle tre. Storkoser meg med bloggen din 🙂

    2. Gratulere så mye igjen! Håper du og Fredrik har det fint 🙂 Lurer på hva du tenker med utdanning? Har du funnet ut hva du vil bli?

    3. Det hørtes faktisk litt skummelt ut, hehe. Veldig kjekt å få høre hele historie, og det er bra at det gikk så knirkefritt som det gjorde! Du (dere) har en nydelig sønn, gratulerer så mye 🙂

    4. Så synd du bare skryter av kirurgen og legene… Kan opplyse deg om at halvparten av personene i operasjonsstua var sykepleiere. Den som ivaretar deg og din bedøvelse er sykepleier, de som tok imot barnet etter at kirurgen forløste den er sykepleier og den som ivaretar pårørende er sykepleier 🙂

    5. Mange gratulasjoner til deg kjære Jessica! <3 Så nydelig lille Leo er. Gleder meg enormt til å følge dere videre i tiden fremover.
      Mange varme klemmer til dere begge to! <3

    6. Vanlig fødsel er mye finere, og du hadde jo ingen grunner til at du ikke kunne føde vanlig, så jeg syns det var ganske teit av deg. Var du for redd for å bli for løs for Fredrik? 😀

    7. Hva vet dere om at hun ikke kunne føde naturlig?? Er faktisk ikke bare å velge keisersnitt hvis det er det dere tror. Har dere ikke noe pent og si så hold kjeft. Med mindre dere har vært i eksakt hennes sko så vet dere ikke hva dere prater om.
      Jessica, stå på! Du er tøff og ikke la noe knekke deg.

    8. Må bare få sagt at enkelte her eier virkelig ingen respekt, å skrive hat til en person man ikke kjenner engang er utrolig barnslig. Hun var 16 år da hun skulle få en nydelig gutt, tror de fleste hadde valgt å ta keisersnitt om de var i samme situasjon. Stå på Jessica og nyt tiden du har med dine kjære, du er en utrolig flink mamma:)

    9. Jeg forstår ikke helt hvordan folk kan skriva at hun ikke hadde noen grunn, det er uansett eg grunn for valgene vi tar i livet. Å hvis hun ikke vil dele det så har vi ikke noe med det og gjøre.
      Kjempe fin historie Jessica! Stå på, du er en god mor! :)))

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg