MAMMASJOKKET

Som jeg tidligere har nevnt er det mye som ikke ble som jeg trodde da vi fikk Leo. Jeg, som alle andre førstegangs gravide, visste ikke hva jeg gikk til. Ikke at det ville ha forandret noe uansett, men det er jo et sjokk. 

Hvorfor leser jeg så sjeldent om mødre som snakker ut om hvor slitsomt det faktisk kan være? Hvorfor snakker vi så lavt om det? Er det ikke bedre at vi er åpne, slik at andre gravide kan være mer forberedt enn vi selv var?

Jeg har jo tross alt ikke vært mamma særlig lenge, men jeg merker jo allerede hvor mye det krever. Og hvilket stort ansvar det er, ikke minst. Jeg føler at vi har vært utrolig heldige med Leo sånn sett, for han er i grunn en ekstremt rolig baby, sover lenge (og mye!) og han skriker relativt lite. Dere som har hatt eller har kolikk-babyer, jeg vet søren ikke hvordan dere har klart det, men all respekt til dere. Jeg bøyer meg i støvet!

Fra å alltid bare ha meg selv å tenke på, hva jeg skal ha på meg, hvordan jeg skal sminke meg, og et drøss av andre egentlig totalt ubetydelige ting, er det en stor omveltning til å ha ansvaret for et lite menneske som er totalt avhengig av deg. Som trenger deg, hele tiden, og som vil trenge deg de mange av de neste årene i livet sitt også. Når man får vite at det er 9 måneder til man skal bli mamma for første gang, føler man kanskje at man har nok av tid til å forberede seg, og til å klare å venne seg til den store overgangen. Det er jo så klart veldig vanskelig å være forberedt på noe man aldri har vært gjennom tidligere, så 100% forberedt tviler jeg på at man blir.

Det er frustrerende å våkne for endte gangen på en natt fordi babyen skriker som aldri før. Det er frustrerende å være oppløst i barseltårer og ekstremt mange følelser samtidig som dette pågår. Jeg kan, heldigvis, ikke uttale meg veldig mye om hvor ekstremt slitsomt det er, rett og slett fordi hver dag ikke er ekstremt slitsom. Men mer slitsomt enn jeg trodde, det er det. Før jeg fikk Leo ble jeg alltid fortalt at det ikke kom til å bli som jeg trodde, og jeg tenkte alltid at det umulig kunne være så langt unna hva jeg så for meg, men det ble det. 


Og vi har jo alle hatt det verst. Den verste fødselen, og den verste spedbarns tiden. Noen ganger føler jeg at det er konkurranse om å ha hatt det verst, og det er jo ufattelig trist med tanke på at det for mange av oss er det største vi opplever gjennom livet. Uansett føler jeg at jeg må kunne uttale meg om at jeg synes det er slitsomt med en liten baby selv om det eksisterer alenemødre med kolikk tvillinger. Det setter allikevel ting litt i perspektiv, og vi føler oss heldige som har en så rolig baby.

Samtidig føler jeg at det er slik det burde være. Slitsomt, og tøft. Å ha et barn er ikke alltid en dans på roser, det kan være utrolig slitsomt, og man kan føle seg helt utslitt og frustrert, men det er ingenting som er mer unikt og givende enn å ha et barn, og det veier så fryktelig opp mot alt det slitsomme som følger med når man får et ♥

58 kommentarer
    1. Vell, jeg var selv igjennom ett hastekeisersnitt, og jeg vil egentlig ikke påstå at det var så veldig slitsomt jeg. Barnefar stilte opp når jeg fikk beskjed om at jeg kun skulle opp å gå noen minutter om dagen, familien min stilte opp og hjalp meg i tiden etterpå, og det eneste jeg synes var slitsomt var egentlig å få til ammingen. Jeg hadde ikke bra nok melk, og det måtte jeg bare ta til meg. Men jeg kan ikke stå å si at jeg følte det var slitsomt. Jeg var vell mer forberedt på det som venta meg og jeg visste at jeg ikke fikk sove. Vi fikk ei datter som sov fra 20.00 – 08.00 omtrent hele tiden uten at hun forlanga mat på natta. Så vi var veldig heldig. Men jeg synes det blir feil å si at det er slitsomt. Jeg elska hvert ett sekund jeg fikk med babyen, og de få gangene hun våkna på natta, så syntes jeg det var så behagelig å gi henne ei flaske, sitte i gyngestolen å bare beundre henne. Jeg fikk selv unge i ung alder, bare at jeg var 17 år. Nå satser vi på en nr to snart, og jeg kan ikke glede meg mer til småbarnstiden enn det jeg gjør.

    2. Anonym: Så godt å høre! Og det er jo noen som ikke synes det er slitsomt overhode også, og det er jo bare positivt! Lykke til med nummer to, og tusen takk for kommentar 🙂

    3. Jeg var selv 16 når jeg fødte vesla som nå er 2 år, første fødte. Er nå snart 20 år. Jeg hadde vanlig fødsel, men fikk ikke akkurat noe sjokk. Såklart var det vondt, men jeg visste jo det på forhånd. Kan jo ikke akkurat regne med at en fødsel er smertefritt. Det vondeste med hele fødselen å tiden etterpå var jo stigende. Ser ikke helt hva du skal fram til med dette innlegget. Er vel heller det at du er mere pinglete enn visse andre. Sminket meg når jeg gadd, og syntes ikke akkurat at det er slitsomt å ha barn. Det er noen mann må regne med når man blir gravid. Har ikke akkurat vært igjennom et keisersnitt, men kan ikke tenke med at det er vondt verre enn en fødsel 😉

    4. Anonym: Hei 🙂

      Det jeg skal frem til er at jeg synes det er slitsomt med barn, i likhet med veldig mange andre 🙂 Men vi er forskjellige, og alle synes selvsagt ikke det er like slitsomt. Jeg vil ikke si jeg er pinglete som synes det er slitsomt med barn, haha!

    5. heisann…
      Støtter deg fult ut! Har 3 barn. De to eldste er 14 og 17 og sistemann er 7 mnd. Her sover vi enda ikke natta igjennom og ja, det er fryktelig slitsomt til tider!! Selvfølgelig er det også en deilig tid, men det må være rom for å si at man er sliten😊 Jeg ville ikke vært foruten en eneste dag !! Både de slitsomme og de behagelige 🙂
      PS. Jeg skjønte helt fint innlegget og pingle kan hun være selv😜😜 😉

    6. Jeg bøyer meg i støvet for DEG jeg, for du har forstått noe veldig viktig, og det er nettopp dette med å belyse et tema som ikke mange prater om.
      Jeg venter selv mitt første barn i August, og jeg prøver å forberede meg selv på at det vil bli ekstremt slitsomt, ihvertfall med tanke på at samboeren min har to barn fra før som vi har 50% omsorg for, så jeg går egentlig inn i dette som første og 3 barns mor på en gang 😛
      Takk for at du får meg til å forberede meg enda litt mer 🙂
      Du er kjempe tøff som tør å belyse dette temaet, for du vet nok veldig godt at noen alltid vil finne noe å hakke på og ihvertfall med slike innlegg, ikke la det gå inn på deg, du er langt i fra den eneste som syns det er slitsomt å nettopp å fått barn 🙂

    7. Du skriver så reflektert og voksent, ingen tvil om at du kommer til å mestre mammarollen med glans!

    8. Så er der jo sån at du kan allerede ha en Kollik baby selv da det kommer på rundt 2-6ukers alder 😉

    9. Ha ha,ja pingle kan hun være selv;) For det ER slitsomt med barn!Og det ER et sjokk å få en baby!!Men heldigvis,så utvikler en seg underveis,og vokser med oppgaven;) Nå venter vi nr 3,og det blir bare 2 år mellom hvert barn,,men det går!Og akkurat som deg,så dropper jeg ofte sminken og andre uviktige ting,jeg gidder ikke bruke tid eller slite meg ut på det som ikke betyr noe!

    10. Og det virker som om noen her er mye frekkere og større i munnen enn de ville vært mot en eldre mamma?Så godt for DERE at det ikke var slitsomt eller vondt,men sannheten er at de fleste syntes det er minst like slitsomt,om ikke mer,enn denne unge mammaen!
      Jeg tror du gjør en super jobb,unge frøken!!

    11. Jeg er faktisk positivt overrasket over mammarollen jeg, og synes ikke det er så slitsomt som flere skal ha det til 🙂 Min lå jo på meg omtrent 24/7 i flere mnd, men uansett så var det ikke så ille 🙂 Men det er jo såklart forskjellig hvordan folk takler det.

    12. Hei og gratulerer. . tror nok mange har sagt det blir slitsomt og tungt. Men som alle førstegangs mødre jeg har Vært bort( I uansett alder) tror at man overdriver og dette klarer man lett. Litt søvn mangel pytt pytt.. Dette er en situasjon man må oppleve for å vite noe om. Og alle fødsler og nyfødt tid er unike og forskjellige. Som jeg tenke når jeg fikk 1 mann hva I hel. …. har jeg finnet på nå. He he 2 mann da viste jeg alle fall litt mer. Lykke til videre og det går helt fint..så lenge du tar vare på ditt barn behov mat søvn og nærhet er du en god mamma.

    13. Jeg er 17 år og har et barn på snart 1 år. Jeg velger å ikke være anonym for jeg står for det jeg sier. Du har knapt fått kjennt på mammarollen og sier det er slitsomt allerede? Jeg føler meg som en alenemamma da barnefar knapt letter Ræva opp fra sofaen og kan med hånden på hjertet si at det blir verre. Hvordan skal du klare mammarollen hvis du er så innstilt på at det er skikkelig slitsomt allerede?

    14. Ann Christin Jonas: jeg klarer da det helt fint? Skriver ingen steder at det er skikkelig slitsomt hele tiden? Skriver jeg synes enkelte dager er slitsomme!

    15. Gratulerer med en skjønn liten sønn!
      Ja, det er slitsomt! Ja, det er fantastisk! Man får ikke alltid hvile, man får ikke alltid sove. Man er superstolt ene øyeblikket og kjempe sliten neste. Følelsene svinger mye når man er nybakt mamma. Jeg tror det bare er positivt å kjenne på disse følelsene, negative som positive. For de fleste vil kjenne litt av begge deler. Aldri har jeg vært så glad og lykkelig som da mine barn kom til verden. Samtidig har kjent på følelsen av å være frustrert, trøtt, sliten og redd.
      Jeg tror de fleste står bedre rustet til å takle hverdagen hvis man tør å kjenne på de ulike følelsene og bearbeide disse.
      Lykke til i tiden som kommer!

    16. Blås i alle som sier det ikke er slitsomt! Har ikke barn selv men har venninner med barn. I tillegg er jeg tante til fire og jobber i barnehage. Det å ha barn er slitsomt, ikke alltid men til tider. Jeg har fått mye kunnskap om barn og utrolig mye kunnskap om fødsler. Men kan ikke si så nye mer for vet jo ikke hvordan det er. Bare alt jeg har hørt. Men veldig fint med dette innlegget! Jeg lærer mye av deg selv om jeg er 23 år. Det betyr ikke at det blir likt for meg, men veldig greit å være forberedt når tiden kommer 🙂

    17. Hei kjære du ❤️ var 18 når jeg fikk min første, og selv med mye hjelp blir man gående i en slags tåke, jeg husker utrolig lite av de første 3 mnd, og det har nok noe med at jeg gikk rundt i halvsvime mye av tiden (TA MYE BILDER, MYE GÅR RETT I TÅKA)
      Viktig at dere tar vare på hverandre, men selv nøyt jeg ikke permisjonen før jentungen var 5/6 mnd og hun hadde en god innarbeidet rutine 🙂
      Sov når du kan, og nyt baby og kos – selv om man føler seg utslitt og maktesløs ❤️

    18. Selv om enkelte hevder at det ikke er slitsomt, så er det det for de fleste – men for mange så sitter det langt inne å innrømme det. Alt skal bare være roserødt og flott, men sånn er ikke livet. Det går opp og ned, og i perioder så kjennes det ut som om det går mest ned.
      Man kjenner ikke babyen sin, man er redd for at den er for varm, for kald, sulten , mett, luft osv., og det er jo slitsomt.
      Bruk de du har rundt deg til å hjelpe seg – du er ung og uerfaren, men du vokser med oppgaven.

    19. Hei! Må bare si at du er en utrolig flott jente virker det som. Jeg har lest bloggen din fra dag 1 og vært jevnlig innom. Jeg må bare nevne å si at du er en utrolig sterk jente! Jeg har selv vært gravid, men endte med abort og jeg angrer den dag idag. Jeg er 17 år og var det da jeg også gikk gjennom dette. Du er sterk som valgte å komme deg gjennom dette å sitte igjen med lille Leo i armene dine. Kos deg masse videre! Klem!

    20. Hei! Jeg er 22, og har en datter på snart 7 mnd. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Man vet ikke hva man går til, og ja, det er som oftest mer slitsomt enn det man tror. Håper ikke du tar deg nær av de negative kommentarene. Det er en stor belastning for kropp og psyken å gå gjennom en graviditet og få et barn, keisersnitt eller ei. Jeg synes du virker som en super jente, og en flott mor. Jeg heier på deg!

    21. Så fantastisk koselige bilder!<3 Jeg har ikke vært innom min egen blogg på en stund så jeg har ikke fått gratulert deg som nybakt mor kjære Jessica! Ønsker deg alt godt i tiden fremover og håper du koser deg masse.
      Mange varme klemmer til deg og den nydelige lille prinsen Leo. <3

    22. Hei. Flott innlegg 🙂 Å få barn er ikke bare rosenrødt. Jeg er over 40 og har 3 barn,første fikk jeg som 19 åring. Det gikk kjempefint og hadde drømmebaby,ingen kolikk eller nattevåk. 4 år etter kom barn nr 2,kolikkbarnet,som i tillegg viste seg å ha 2 diagnoser som ga plager. Sov ikke en hel natt på 5 år,ut og inn av sykehus osv,men vi klarte det. Man klarer det man må.
      Nr 3 er en skikkelig attpåklatt,og igjen fikk jeg “drømmebarnet”,men klart det er slitsomt når man ikke får uavbrutt søvn.
      Kos dere med Leo,ta dagene som de kommer,ta imot avlastning fra besteforeldre når dere er klare til det.
      Er sikker på at du mestrer dette strålende 🙂

    23. Hei:-) Jeg var selv ung mamma, og datteren min ble også tatt med keisersnitt. Jeg synes som deg at alt var veldig slitsomt og overveldende til å begynne med. Men så begynte jeg å få rutine på mating og soving, og da ble livet litt lettere. Jeg fikk da ork til å ut blant folk igjen.Men dagene ble veldig lange, for alle veninnene mine gikk på skole, og i helgene festet de. Så det var da jeg oppdaget hvem de virkelige vennene mine var. Har snakket med flere som fikk barn tidlig om dette i etterkant, og alle følte det på samme måte. Poenget mitt er at bare vent et par måneder, og så vil alt bli mye letter. For ut fra bloggen din, så leser jeg ar du er en meget voksen og reflektert jente, tross din unge alder. Så dette klarer du ❤❤❤ Hvis jeg skal gi deg ett godt råd, så vil det være at du bør innarbeide gode rutiner for mating og soving tidlig! Det vil du ha igjen for hele småbarnsperioden til lille gullet ditt❤❤💙💙

    24. Gratulerer med baby❤️
      Det er fint at setter fokus på dette, for dette er noe alle foreldre føler i større eller mindre grad. De som sier de ikke følte at de bør slitne har enten glemt litt hvordan det var, eller juger for seg selv. For det å ha barn er en tøff 24 timers jobb, men man finner virkelig ikke bedre jobb heller!❤️
      Men jeg kan med hånden på hjertet si at det vil bli mer slitsomt og mye mer krevende. Kanskje du noen ganger vil føle på følelser du ikke vil snakke høyt om i forhold til barnet, og det er helt greit og lov. Du kan ikke være bedre enn hva du er❤️
      MEN når det er sagt, så er det tøft i starten! Kroppen er i hormonell ubalanse, du har blitt kastet i noe du ikke aner hvordan du skal håndtere, folk har forventninger til deg, og du kjenner på kroppen en helt annen liga i forhold til det å være trøtt!! Lykke til og kos deg, og nyt virkelig tiden nå i starten❤️

    25. hei og gratulerer. Jeg har født fem barn på seks år og alle med keisersnitt. Siste keisersnitt blei en katastrofe. Les gjerne om det på bloggen min. foreldre.no har akkurat hatt en reportasje om det. ellers så synes jeg du er tøff som går ut å sier at det er tøffere enn du hadde trodd. for det er det jo mange som ikke tør. Godt jobba og nyt tiden

    26. Applaus til deg og ærligheten din! Du skriver så mye bra, og dette er så viktig! Vær stolt av deg selv og det du bidrar med i nettverdenen. Hilsen mamma til 1, 30 år

    27. Det er slitsomt å bli mamma, særlig når det er første gang. Jeg sov ikke hele natta igjennom før sønnen min var 1 år. Du bør spørre om hjelp uansett hva det gjelder, helsesøster er der for å hjelpe til, det er ikke noe spørsmål som er for dumt 🙂

    28. Nydelig gutt 🙂 gratulerer, men bare så du er klar over det, så var vår sønn også ganske rolig i førsten men fikk etterhvert kolikk. kolikken pleier og starte fra 4 ukers alder. så det er ikke sikkert du slipper unna :/
      Men alt det andre blir lettere etterhvert når man får litt rutine på det 🙂

    29. Jeg holdt på i 24 timer med jenten min , ble tang og sugekopp uten bedøvelse … Ble hasterkesersnitt til slutt , å jeg kom meg ikke før om 6-7 uker .. Å slet veldig med å gjøre ting med henne .. Eneste jeg kunne var å amme henne å ikke skifte en bleie engang . Jeg følte meg helt ødelagt … Jeg kunne ingenting , det er sårt men kom seg til etterhvert:)
      Med gutten ble jeg satt i gang i uke 39, 12 timer med fødsel , måtte inn på operasjonsbordet igjen for 2 gang å jeg tenkte å nei ikke keisersnitt igjen.. Men slapp unna men da fikk jeg satt inn epidural masse masse bedøvelse å ble forløst med tang , han kom ut men så klarte jeg ikke å røre på noe på kroppen min jeg så ingneting å jeg ble borte… Jeg mistet 4 liter blod og hadde 20% igjen i kroppen … Jeg ble tatt på overvåkning, fikk blod hele tiden .. Jeg husket ikke min egen sønn engsng jeg var helt vekk , ble sydd igjen veldig slapt nedentil så måtte bestille ny legitime for å fikk dette på nytt , å det var helt forferdelignå gå slik . Var på sykehuset i 1 uke .. Jeg slet med å reise meg opp , dusje , legge meg ned sitte , jeg var veldig svimmel å dårlig .. I over 9 uker klarte jeg ingenting . Min fødsler er ingen dans på roser å jeg syns du er heldig som fikk det så bra , du har bedre helse enn det jeg hadde for jeg klarte ikke annet enn å ligge med begge fødselene mine..
      Helsen din blir bedre etterhvert tro meg 🙂 <3. Må bare pleie deg selv å ta det med ro å lytte til kroppen din når du trenger ro 🙂

    30. Setter stor pris på at du er så ærlig! Flere, spesielt toppbloggere burde vist flere sider av seg selv. Stå på!

    31. Jeg støtter deg. Selv fikk jeg datteren min veldig tidlig, det var veldig tøft og slitsomt. Nå 5 år etterpå er jeg gift og vi venter barn. Det å skulle bli mamma igjen, når jeg har mannen min er veldig godt! Var skremmende med datteren min, ble alenemamma og alt i ung alder! Men selv om man har mann eller familie rundt seg, kan det være slitsomt… Tror bare det er sunt å kjenne litt på også, det viser jo at man virkelig tar babyen og den nye tilværelsen på alvor!, og ja til dere andre som ikke har det sånn, så mener jeg ikke at dere ikke tar ting på alvor. Lykke til videre😊😊

    32. Så flott at du belyser et tema som faktisk blir litt hysjet ned, synes jeg. Det virker som at alle andre mammabloggere skriver om så fint og flott, men ingen skriver om hvor utrolig slitsomt det kan være. Stå på og nyt babytiden! <3

    33. Gratulerer med lille Leo, synes du virker som en moden og ansvarlig mamma. Selv ble jeg alenemor til et kolikkbarn i en alder av 18. Klart det er slitsomt, og til tider føles urettferdig. Men tror de fleste er enig at det er så verdt det, og ikke vil bytte det ut med noe! Flott du belyser temaet, tror det er litt tabu å si man blir sliten

    34. Det ER virkelig kjenpeslitsomt! Er så enig med deg og synes det er bra du sier noe om det så andre kan være forberedt. Jeg ble selv mamma som 28-åring og fikk helt sjokk over hvor slitsomt og stort det var. Kanskje jeg var dum og burde skjønt det, men jeg tror faktisk ikke man kan forstå det før man har vært der. Veldig bra du belyser dette synes jeg 🙂 Og bare vent, det blir både lettere og morsommere. Fikk akkurat nr 2 nå og det er en helt annen situasjon, er så avslappet og synes nesten det er koselig å våkne litt på natta. Skal sies at han er rolig da..
      Lykke til fremover, hold ut!

    35. Gratulerer med baby.
      Det er sant at det er slitsomt, og det kommer det til å være fra tid til annen gjennom årene. Har en gutt på 16 og ei jente på 7. Nå er puberteten i gang her på eldstemann, og jeg kan love at det er slitsomt. Så slitsomt til tider at du skulle noen ganger ønske du ikke hadde fått barn. Vet det er tabu å si slikt, men tror det er noe alle foreldre har tenkt en eller annen gang. Men unger er fantastisk alikevel, på godt og ondt.
      Lykke til, jeg er sikker på at du klarer det flott.

    36. Det var tidlig!
      Jeg ble mamma når jeg var 17 år, gutten blir 2 år nå i april. Men den første tiden var magisk, ikke veldig slitsom…..selvfølgelig værre noen dager men hallo…det blir mye værre. Gutten min såver enda ikke rundt men den første tiden var ingenting i forholdt til når han ble større!
      Lykke til videre viss du sliter allerede….du har jo nesten ikke smakt på mammarollen.

    37. Maria: Så er det jo slik at guttene våres ikke nødvendigvis er like da. 🙂
      Jeg synes det er helt naturlig at jeg synes noen dager kan være slitsomme med en nyfødt baby.

    38. Hei.
      Så utrolig flott du tar opp ett sånt tema! Jeg ble gravid en uke etter fylte 19 og hadde ikke anelse om hvordan ting skulle bli. Jeg hadde en relativ fin fødsel og var fin og rask rett etterpå, hadde en fantastisk fin uke hjemme med en gutt som sov 24/7 (han hadde anelse av gulsot) men når han ble 2 uker gren han konstant, vi gikk i over en uke og bar på han på tur, og når han var 3 uker ble han dødssyk med en alvorlig tarmsykdom og vi fikk mye sykehustid og mange operasjoner. Han er nå 18 Mnd og vi er enda slitne. Alle jeg møter som snakket om hvor fantastisk det vil bli å få barn, ja de svarer jeg fort tilbake på at ting er ikkje som folk forventer. Det er den beste og lykkligste tiden, ja, men Gud så slitsomt det er til tider og få tid til alt, og til degselv! Stå på Jessica, jeg har troen på at du klarer rollen med glans, uansett hva hindring du kan møte på!

    39. Jeg tror det er lett å glemme den slitsomme tiden. Man fortrenger det litt. Ja, det er slitsomt om man har netter uten mye søvn, men akkuratt hvor slitsomt det faktisk er tror jeg de aller fleste av oss glemmer ganske raskt. Jeg selv har en sønn på 1 1/2 år nå og kan huske jeg sa det var slitsomt og at jeg slet med å finne tid til å bare ta meg en rask dusj på 5 min, men nå når jeg tenker tilbake på det så klarer jeg likvell ikke forstå hvorfor jeg “sutret” sånn 😛 Jeg klarer rett og slett ikke huske hvor SLITSOMT det er, uansett hvor mye jeg prøver. Jeg er nå gravid med nr. 2 og har forberedt meg på en ganske tung periode når lille er født, for han på 1 1/2 år kan fortsatt våkne om nettene og senest i natt så fikk jeg kanskje bare 2-3 timers søvn – usammenhengende. Men jeg tror realiteten kommer å slår meg i ansiktet den dagen jeg står der på natta med to barn som ikke vil sove og jeg gråter av utmattelse, for jeg tror rett og slett ikke kroppen og hode vil huske hvor slitsomt det kan være med spedbarns perioden. Så mitt poeng er vel kanskje at det ikke bevisst at de som allerede er mødre ikke forteller hvor slitsomt det faktisk er, det er nok mer at vi glemmer det så fort vi har et godt øyeblikk med babyen vår, for det gode veier faktisk opp mot det vonde – heldigvis 😉

    40. Gratulerer med en nydelig gutt!
      Jeg synes du formulerer deg utrolig fint og ydmykt over det å ha blitt mamma. Det er et mirakel å få et barn. Uten tvil. Men det må være lov å si at det er fryktelig tøft også. Jeg husker at jeg var så sliten av mating og lite søvn at jeg lurte på hvordan jeg skulle klare dette. Det må være lov å ha alle følelsene, og det må være lov å si det høyt! Å bli mamma, og få et barn, er fantastisk. Men det ER slitsomt og tøft også. Og når det blir tabu kan det være risiko for at mor holder det inni seg, og at det vokser ut av proporsjoner. Det skjedde for meg. Det beste man som nybakt mor kan gjøre er å tørre snakke om begge sider av barseltida, med noen man har nær. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det. Det er ingen skam at den første tida er både fantastisk og vanskelig på en gang for mange. Du er klok som tør å si noe om dette! Kudos til deg. Jeg var 30 når jeg ble mamma, og jeg turte ikke dele nok. Du er sterk!
      Og om du føler at det er tungt, med mating, våkenetter, gråt osv: Det kommer til å bli bedre, jeg lover! Det går over! Og akkurat det er det godt å prøve å huske på når tårene renner av og til 🙂 (Jeg var sikker på at det kom til å vare evig nemlig, men det gjorde selvsagt ikke det;) )
      Og om du har noen som kan avlaste deg innimellom, sånn at du kan sove litt, hjelper det på også. Og husk å spise og drikke nok! Vet det virker banalt og si, men det er lett å glemme seg selv litt. Mat og drikke er bensin på tanken.
      Lykke til framover, dette klarer du! 🙂

    41. Ja, det er slitsom første gangen man får barn,
      enten man er 16 eller 36. Men det blir bedre, heldigvis ☺. Du blir mer vant til barnet og situasjonen og du leser barnet lettere. Prøv å sove
      når baby sover og hvil deg mest mulig mellom
      slagene, du har nettopp utført en stor bragd ,
      det å sette et nytt liv til verden.

    42. Flott innlegg!
      Helt enig, er mamma til 2 engler, som jeg elsker over alt på denne jord. Nr 2 hadde kolikk i 7 mnd og nr 1 var ja, nr 1, med sine utfordringer. Det ER slitsomt å være mamma til tider!!! Og det er fullstendig lov til å si det! Uansett hvor fantastisk det også er! Utrolig hva man kan bli vant til også. Jeg forventet liksom ikke mer enn et par timer med søvn i døgnet med nr 2, så alt over var bonus. Klart det var slitsomt selv om jeg også koste meg masse! Man kan bli så sint, frustrert, sliten og trøtt og alt på seg selv og disse søte små, men så er det bare et lite smil eller en liten klem som skal til så er alt glemt. Hvis man med hånden på hjertet mener at det aldri er slitsomt innimellom så virkelig, all cred!!! Men ikke rakk ned på dem som syns det. Man kan ikke uttale seg nedlatende om andre man ikke kjenner på den måten. Umodent!

    43. Til dere som slenger med leppa: Hvorfor?!
      Å føde, og å bli mamma, er en individuell opplevelse. For noen er det magisk, som en av dere sier oppi kommentarfeltet her. For andre er det magisk OG tøft, og for andre, så er det dundre meg mest tøft en stund. Sånn er det! Noen har det enkelt, andre har det ikke fullt så lett. Ulike opplevelser med andre ord. Og det må da være helt greit? Så fantastisk for dere som synes fødsel og/eller barseltid var lite utfordrende! Det mener jeg virkelig:) SÅ heldige dere er! Alle ønsker seg en slik opplevelse som dere skriver om.
      Men at dere ikke respekterer at andre har sin opplevelse, og snakker om at folk som er slitne eller strever i en ny hverdag, er dårlig egnet som mødre, eller tåler lite, det er helt hårreisende! Respekter at man er forskjellige! Og ikke sitt der og sleng dritt! DET er det siste man trenger, i det som for mange er en utfordrende tid.
      Hva er det dere får av tilfredsstillelse av å være slik? Føler dere at dere er bedre enn andre? Om noe, virker det som dere tråkker på andre for å framstå bedre selv. Jeg synes hvertfall det er rart at dere formulerer dere på en slik måte.
      Du svarer så fint, og det virker som du har skjønt at disse negative kommentarene ikke skal få betydning for deg. Jeg vil absolutt anbefale deg å prøve å ikke høre på dem. Det er nok av både unge og voksne damer som forstår deg og er enig med deg, kjære blogger 🙂

    44. Hei.
      Jeg har nå en uke foran meg med mange arrangement på jobb og dermed også give away’s på blogg og på stand i sentrum! Vil du bli med i trekningen av årets påskeegg og hudpleie?
      Jeg trenger også flere frivillige til å bli med på kurer/ansiktsbehandlinger som gjøres 2 ganger pr.uke over en periode på 3 uker. Vil du bli med? Eneste du trenger å gjøre er å poste før/etterbilder!
      Klem klem <3

    45. Folk er bare rare… Her skriver du et reflektert innlegg om at ja, det er slitsomt å få barn. Det krever deg 24 timer i døgnet og de stille stundene skal du bruke til ALT det andre, få dusjet, spist, rydde, vaske klær, ta i mot besøk… Flott at du ikke bare skriver rosenrødt. De som aldri har følt det slitsomt kan gå hjem og kose seg i sin egen fortreffelighet spør du meg. Håper du fortsetter å være åpen, ærlig og reflektert. Folk må jo gjerne kommentere og fortelle at slik hadde ikke de det, men hvorfor er de så nedlatende? Kanskje de lider av hukommelsestap 😉
      Stå på du, det vil bli masse opp og nedturer, men slik er livet…
      Ønsker deg en god dag.

    46. Mange mamma eller pappa blogger, blogger om hvor fint det er med barn, du skriver SANNHETEN, og derfor velger jeg å lese din blogg.
      Jeg har ikke barn, men kjenner noen unge foreldre, og de sa det samme som deg, det kan være slitsomt til tider.
      Hvorfor skal man pynte på sannheten????
      Stå på, kommer til å bli en aktiv leser av din blogg.
      Fortsett med å skrive sannheten, og drit i alle andre som sier noe annet.

    47. Jeg syntes barseltiden var helt fantastisk! Verdens snilleste baby som bare sov og aldri gråt! Men jeg vet at det ikke er en selvfølge at han er så rolig, for det er hardt å være mamma, og flott at du faktisk er ærlig! 🙂
      Jeg har aldri fått med meg at folk skal ha det værst 😛 Men jeg kan i hvert fall si at jeg har hatt den beste barseltiden 🙂

    48. Hugs en ting. Selv om Leo ikkje er så gammel enda, så kan han forsatt få kolikk. Det er luftsmerter som egentlig ikkje kommer ut, som kan vare helt til de er 3 mnd.
      Det som er viktig er å få barnet til å rape mye. Da kan man slippe unna kolikk.
      Kos deg som mamma, når han blir eldre blir det mer krevende 🙂 Snakker av erfaring.
      Lykke til fremover 🙂

    49. ikke alle som har det slitsomt i starten når de får en unge. Jeg feks fikk en herlig gutt, som ikke gråt eller skrek, sov mye og var kjempe snill. Det eneste jeg kan si jeg sleit med var melkeproduksjonen, fordi den var alt for høy! Han klarte ikke å tømme meg og jeg ble sprengt og fikk brystbetennelse. Nå som han er 7 mnd så vil jeg si at det blir mer slitsomt etterhvert nå som han kommer seg rundt , ikke sover like ofte osv. Men jeg har vært så heldig med han her, og elsker han så høyt!
      Noen av oss er vel bare heldig, men det endrer seg vel når han blir eldre, enn eller annen gang så blir vel han trass også, hehe. Men syns det ser ut som dere klarer det bra, og lykke til videre 🙂

    50. jeg skriver ærlg ut på bloggen min hvor slitsomt det var/er!
      Min frøken er 14 dager i morgen, og jeg lover deg at jeg vet nøyaktig hvordan du har det!
      Det er helt forferdelig å faktisk komme hjem fra sykehuset, å være alene! Og ha det skikkelig tungt, være sliten og trøtt, også må du opp på nettern før å amme… Jeg var utslitt i begynnelsen… Når hun sov skikkelig masse gikk jeg å la meg på dagen sammen med henne…

    51. Gratulerer som mamma 🙂 Jeg forstår godt hva du mener, med nr
      1 syntes jeg ikke det var så slitsomt, hun var forholdsvis rolig og sov en del, men henne ammet jeg ikke da jeg og hun ikke fikk det til. Derimot med både nr 2 og nr 3 har jeg vært utrolig sliten i starten. De hang på puppen 24/7 de første 3 mnd og sov kun når jeg trillet de eller når de lå oppå meg. Nr 2 sov ikke igjennom natten før han var nesten året og nr 3 sov ikke igjennom natten før hun var over 2 år. Så nattesøvn har vært ganske fraværende noen år, spesielt med tanke på at det kun er 1,5 år mellom nr 2 og nr 3 så det “overlappet” nesten hverandre. Nå derimot er barna 7,5 år, 4,5 år og 3 år, nattesøvnen er virkelig tilbake 🙂
      Men jeg er enig med deg, det er ofte tabu det at det ikke blir som forventet, slitsomhet.etc
      Du har så masse å glede deg til at uansett hvor sliten du er så vil du alltid se lyset i tunnelen 🙂 glede deg over nye faser babyen kommer inn i og utviklingen 🙂

    52. Jeg tror mange glemmer hvor slitsomt det var. Når jeg tenker tilbake, er det slitet med amming, pumping og frustrasjonen over å ikke få til det som skulle være det det enkleste og mest naturlige av alt som var verst. Ga opp etter tre måneder, men når jeg tenker etter så var det jo faktisk andre ting også, men det har jeg lagt vekk… Man tenker ikke så mye på de tingene tror jeg. At jeg tidvis måtte legge en skrikende hylemaskin i krybben sin, lukke døra og sette meg på trappa og brøle HØYT i frustrasjon… At jeg ikke sov en hel natt før etter nesten et år… At jeg så godt som aldri hadde noen alenetid… At bikkja ikke fikk det hun trengte av tur og trim fordi jeg ikke kunne gå for lenge uten å pumpe… At gulsott gjorde at vi måtte opp hver 4. time for å mate henne med medisinsprøyte da hun var for trøtt og svak til å suge… Nei, det har egentlig glemt 😛
      Uansett tror jeg det er vanskelig å forstå en slik situasjon, slik ufattelig frustrasjon over noe man elsker så uendelig høyt. Jeg gjorde det ikke, selv etter å ha blitt fortalt hvordan både jeg og samboer var som babyer 😛 kos deg i mammarollen, den som (klisjéfyllt nok) ikke kan beskrives før en har barn selv, og selv DA er det vanskelig å sette ord på alt!

    53. Kjenner meg igjen, jeg var 17 da jeg fikk mi og måtte kombinere skole og alenemorsrollen på en gang.. Det blir ikke mindreslitsomt i allefall, og det er helt greit. Ikke fordi jeg ikke blir sliten og noen ganger ønsker at jeg bare kunne hatt meg selv å tenke på, men fordi det er så mange gode øyeblikk også.. Det kan jo vær derfor noen setter seg på bena og hyler at det ikke er slitsomt og at du må være en dårlig mor som synes det, fordi de har så mange gode minner også. Ellers så er der jo disse som på død og liv skal forsvare en fasadesom de har bygget opp om att de har det ‘perfekte’ liv og barn og hus og alt..
      Husker jeg gleda meg sånn til hun ble eldre, men nå skulle jeg ønske hun var mindre, for det var jo faktisk lettere da haha.. Hun er 1 1/2 og jeg er 19 nå forresten 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg