God kveld!
Siden fødselen (og ja, jeg kaller det fødsel) er relativt fersk i minnet enda, tenkte jeg å dele litt mer om hva min opplevelse av keisersnitt var, også fordi det er flere som har etterspurt dette. Fødselshistorien har jeg jo allerede delt med dere, og den finner dere HER
Når Leo var født fikk jeg se ham i et par minutter, før Fredrik og sykepleier (jordmor? Barnepleier? Jeg gikk nemlig litt i surr av alle menneskene) gikk for å måle ham, veie ham, og utføre den første undersøkelsen. Jeg tror faktisk jeg gråt fra minuttet han ble født og til de var ferdig med å lappe meg sammen (som Fredrik så pent kalte det)
Jeg ble etter litt tid kjørt på oppvåkningen. På veien måtte jeg gjenta høyt for meg selv flere ganger at alt var over, for det var så ufattelig rart. Så da lå jeg der, da. Bittelitt neddopet på morfin, i ganske kraftige smerter (ja, til tross for morfinen) og halvveis høy på livet. Ja, samt nedstemt i barseltårer, og glede, og med litt vondt av at Leo ikke var i nærheten. Jeg lå og duppet av og våknet opp hvert kvarter vil jeg si, og fikk med tiden følelse i beina mine igjen.
Jeg ser nå hvor trist det er å tenke på at jeg ikke kunne tilbringe de første timene til Leo sammen med ham. For noen betyr kanskje ikke det så mye (det vet jeg forøvrig lite om) men for meg var dette et nederlag, og definitivt noe jeg tenkte lite over før jeg gjennomgikk keisersnittet. Etter noen timer fikk jeg den gledelige beskjeden om at Leo og Fredrik kunne besøke meg noen minutter på oppvåkningen. I det de kommer inn utbryter jeg hvor glad jeg er samtidig som jeg hulker som et lite barn. Etter litt kos og tårer fikk jeg beskjed om at de måtte dra igjen. Dette fordi det alltid må være en jordmor eller sykepleier tilstede ved besøk på oppvåkningen, og at de ikke har kapasitet til å ha noen værende der med alle som kommer på besøk. Noe som selvsagt er, og var, forståelig – til tross for at det stakk litt å ikke kunne tilbringe mer tid med dem.
Etter enda noen timer (jeg er rimelig sikker på at jeg var på oppvåkningen i 2,5 eller nærmere 3 timer) ble jeg med gledestårer i øynene trillet inn på familierommet som jeg raskt fikk beskjed om at vi hadde fått. Endelig kunne jeg tilbringe så mye tid som jeg bare orket med dem begge to!
Men tja, det ble heller ikke som jeg trodde. Jeg var (og følte meg, forsåvidt) lenket til sykehussengen. Jeg har jo tidligere nevnt her inne hvor utrolig vondt det føltes å ikke kunne bidra med Leo. Eller, med andre ord; å ikke kunne passe på mitt eget barn uten hjelp. Heldigvis har Leo verdens beste pappa som bidro som aldri før samtidig som dette pågikk. Jeg vil ikke tenke på hvordan det kunne vært dersom jeg var alenemor i denne situasjonen, da hadde jeg faktisk vært totalt avhengig av jordmødrene som jobbet på barselavdelingen. Ikke misforstå, vi tok i mot all hjelp og tips fra dem, men da hadde jeg måtte være avhengig av dem på en helt annen måte, da jeg ikke klarte å stå oppreist det første døgnet en gang.
Jeg har kjent på følelsen av dårlig samvittighet før jeg gikk gjennom keisersnittet. Jeg følte meg av og til som en dårlig mor som gikk igjennom et keisersnitt kontra en vanlig fødsel, når jeg vet hvor mye bedre det er for både mor og barn at det blir gjort naturlig. Jeg har allikevel med tiden innsett at jeg føler jeg gjorde det riktige, og at dette var til det beste for oss begge to.
Jeg fikk en kommentar her inne (eller på innlegget med fødsels-historien) hvor det var noen som påpekte at naturlig fødsel er så mye bedre. Og ja, for all del – det kan det godt være. Jeg kan jo ikke uttale meg om det, da jeg kun har vært i gjennom et keisersnitt. Men jeg ønsker ikke en naturlig fødsel VS keisersnitt diskusjon heller, jeg deler kun egne erfaringer på grunn av etterspørsel og fordi det helt sikkert kan hjelpe noen som kanskje har fått for seg at keisersnitt er en “enkel utvei” for alle som “velger” det. Ja, og at jeg selv ønsker å dele dette. Og bare så det skal være sagt; for meg var det ingen enkel utvei. Det kan godt hende det er det for noen, for vi mennesker er forskjellige, og opplever ting forskjellig. For alt jeg vet kan det være mange som opplever keisersnitt som en drøm, og mange som opplever det som et mareritt. Det samme med naturlig fødsel! Som sagt deler jeg kun mine erfaringer.
Forøvrig tror jeg ikke at jeg ville ha valgt en naturlig fødsel dersom jeg fikk muligheten til å spole tilbake, men jeg tror neppe jeg går igjennom dette igjen. Dette er jo også lett for meg å si nå som jeg ikke er gravid lenger, men allikevel..
Jeg ser (til tross for smerter) tilbake på tiden på sykehuset med et smil. Klart var det vondt, jeg hadde jo satt et barn til verden! Og vondt er det vel strengt tatt uansett, er det ikke?
Utrolig hvor sterk du er! Ikke dårlig til å være 16 år og være så voksen for alderen, og skrive så voksent. Så er du jo mamma for en liten gutt da. Så du er utrolig sterk som kom deg gjennom dette, og fortsetter å komme deg gjennom det! Stå på, heier på deg 🙂
Det er klart det er forskjell på keisersnitt og vaginal fødsel, men vondt er det, uansett.
Ved vaginal fødsel er smertene (som oftest) verst i forkant av fødselen med åpningsrier, pressrier og at det er vondt å presse ut babyen. Ofte blir en sydd i etterkant fordi en enten er blitt klippet i (for ikke å revne) eller en har revnet. En er uansett og øm og kan ha en del ubehag i dagene etter.
Ved (planlagt) keisersnitt er det ikke vondt i forkant, men det kan rive og slite en god del i stingene og klø i såret i dagene (ukene) etterpå.
Hva som er best/verst spiller ingen rolle. Ofte opplever man at det liksom skal være en “konkurranse” om hva som er best/verst, gjerne etterfulgt av noen skikkelige skrekkhistorier, der en stakkars førstegangsfødende nesten skremmes vettet av, før hun har fått babyen. Hvorfor? har jeg ofte tenkt.
Jeg har både født vaginalt og tatt keisersnitt. Best/verst? Begge deler har både sine fordeler og ulemper, man skal uansett måte være stolt over å ha satt et barn til verden.
Synes du er ikke skal bry deg om hva folk sier, kos deg med babyen du 🙂
Men psssstttt… tror ikke du ble kjørt på intensiven etterpå, du ble antakelig kjørt på oppvåkningen? Ikke så lett når man er i barsel-/morfinlykka 😉
Anonym: Veldig godt skrevet, og helt sant det du skriver der! Har selv lagt godt merke til at det føles ut som en konkurranse om å ha hatt den verste fødselen, og synes det er ufattelig trist.
Skal kose meg og nyte tiden med Leo! Tusen takk <3 Og herregud, mente selvfølgelig oppvåkningen.. Er det mulig.. Litt i ammetåka her!!
Så fint og ærlig du skriver om din opplevelse av keisersnittet!
Ikke meningen å pirke, men du skriver at du bare deler din erfaring. Det gjorde du ikke for noen dager siden, da du kom med en påstand om at smerte er som regel borte når man har født vaginalt : ) Men så viser du innsikt her og beskriver din personlige opplevelse av det hele. For smerten er forskjellig fra menneske til menneske og også uavhengig keisersnitt og vaginal fødsel : )
Du har en kjempeflott blogg! Ha en fortsatt kjempefin påske!
Viktoria: Hei du 🙂 Så koselig at du synes det, tusen takk for fine ord!
Jeg skrev aldri bastant at alle smerter er borte når man har født vaginalt, og forklarte godt i kommentarfeltet hva jeg mente.
Ha en fortsatt kjempefin påske du også, og tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar 🙂
Nesten som jeg skulle skrevet dette selv, faktisk! Stå på Jessica, du er knalltøff!! 🙂
Keisersnitt er noe som må søkes om og i utgangspunktet vurderes utfra fare for sikkerheten for mor og/eller barn. Det er noen som får det innvilget ved alvorlig angst for vaginal fødsel. Keisersnitt er en forholdsvis stor operasjon hvor det kan oppstå komplikasjoner i etterkant derfor må man fylle overnevnte vilkår
Sandrakaggerud.com: Tusen hjertelig takk! Utrolig hyggelig å høre!! 🙂
Hvis det va min kommentar du tenkte på ang å velge letteste utvei, så mente æ absolutt IKKE at du hadde gjort det, æ sa bare at mange trur at det kanskje e en lettere utvei, men mange oppleve ikke keisersnitt så bra som du sir du gjorde. Æ delte bare min erfaring og opplevelse ved keisersnitt. Og det e faktisk mange som velge keisersnitt fremfor vaginal fødsel pga fødselsangst, og som i ettertid ser at det ikke va så rosenrødt med keisersnitt allikevel. Men som æ også sa så vet man ikke ka et keisersnitt innebære før det e overstått. Og som du sir så e alle keisesnitt og vaginale fødsla forskjellig fra person til person.. Æ sa også at æ e glad det ble keisersnitt for at barnet mitt skulle komme ut trygt, da han lå i seteleie og va en eventuell risikofødsel. Æ ba om keisersnitt to daga over termin, da æ va så sliten at æ ikke visste om æ blei å klare en vaginal fødsel siden setefødsla e mye mer krevende enn når hodet e ned. Æ fikk ikke det, æ måtte vente å se om fødselen starta av sæ sjøl. Og nu i ettertid trur æ at æ hadde angra på keisersnitt hvis æ hadde fått keisersnitt når æ ba om det, og satt igjen etterpå og ikke visste om fødselen kom til å starte elr ikke.
Som sagt, æ pekte ikke på at du på noen som helst måte valgte keisersnitt pga enkel utvei.. Æ føle mæ kanskje litt tråkka på når du også i parantes skriv at du kalle keisersnittet som fødsel, når æ delte min dypeste skuffelse om at æ følte æ ikke hadde født. For æ føle kanskje du skreiv det i parantes litt fordi æ skreiv at æ følte det sånn som æ følte det. Rett mæ hvis æ tar feil..
Du skriver kjempebra Jesicca! Om keisersnitt eller vaginal fødsel er best er nok en evig diskusjon, men jeg tenker nok det handler mest om hvem som føder for vi mennesker er jo forskjellige på alle andre måter så vi er nok det når det kommer til fødsel også!
Ha en fortsatt fin påske Jesicca og nyt tiden med den lille og Fredrik:) Du stråler!
Utrolig fin blogg og modig du er 😊
Du virker som ei tøff jente! Leste her om dagen at du skrev at vaginal fødsel så forsvinner smerten etter fødsel, og det trenger ikke være sant, men følte du fikk retta det opp nå 🙂 jeg har bare opplevd vaginal fødsel så keisersnitt kan jeg ikke sette meg inn i. Men vet at etter 2 og ett halvt døgn med rier så er man rimlig tappa når dette barnet skal presses ut. Og endte opp med haste operasjon etter fødsel pga mye blodtap. Så jeg måtte ligge 10timer på oppvåkning uten mann og barn, og endte tilslutt opp på lukket avdeling med kun baby. Mannen fikk ikke sove der. Så de nettene var det mye tårer når jeg ikke hadde energi til å reise meg eller noe, fordi blodprosenten var så lav. Min fastlege sier jeg får tilbud om keisersnitt ved neste barn pga alt som skjedde da skremte meg.
Kjenner meg veldig igjen når du sier det var trist å ikke kunne være med babyen de første timene. Jeg fikk heldigvis lov til å løfte lille baby og holde på så mye jeg orket, så lenge jeg orket å sitte oppreist, rimlig sår nedentil etter vaginal fødsel.
Ingen har like fødselshistorier og alle føler smerte forskjellig. Du er tøff! 🙂
Anonym: Oi, du tar veldig feil!! Ingenting her er rettet mot deg overhode, det kan jeg garantere deg! Og tenkte ikke på din kommentar heller! 🙂
Har bare snakket med mennesker som mener at keisersnitt er enkel utvei, og det er det jo ikke for alle. Jeg beklager om du følte at dette var rettet mot deg i det hele tatt, for det stemmer absolutt ikke!
Håper du får en fin kveld videre 🙂
Hei! Jeg leste at du pumpet, siden det gjorde så vondt å amme. Jeg var i din situasjon for kun noen mnd siden, det gjorde sykt vondt å amme . Jeg fikk tips om å bruke skjold på brystvortene og etter en uke med skjold trengte jeg de ikke lengre og jeg kunne amme normalt:) da gjorde det ikke vondt lengre 🙂
Kunne du lagt ut bilde av arret etter keisersnittet?
jeg har sjøl født både me KS (akutt) og vaginalt.
Syns KS va desidert d verste jeg har opplevd i hele mitt liv og håper jeg aldri havner i en sånn situasjon at jeg må ta KS igjen. KS va me eldste, og måtte gjøres i full fart. Vaginal fødsel va så mye bedre syns jeg, for følte jeg hadde mer kontroll på situasjonen, sjøl om jeg måtte klippes og ha hjelp av sugekopp for å få mini ut.
Men tøft gjort å gå gjennom dette i din unge alder 😀 jeg følte meg for ung og umoden når jeg fikk mitt første barn som 23åring :p no e jeg 28 og har 2, og ska ikke ha fler ( e og 100% alene me begge )
okei, det va nu bra å høre:-) da va det avklart 😃 æ bble bare plutselig så usikker på om det va min kommentar du hinta til 🙂
det e absolutt ikke enkleste utvei, keisersnitttkeisersnitt e risikofylt også i tillegg, og ondt :-p
Jeg har akkurat født selv, og jeg opplevde de samme følelsene som deg da jeg ikke fikk de første timene med babyen min. Jeg fødte normalt, men det oppstod komplikasjoner etter fødselen og jeg måtte hasteopereres. Så jeg lå på opvåkningen i et halvt døgn før jeg kunne få besøk fra mannen min og gutten min. Det var så utrolig tøft!
Jeg syns debatten om keisersnitt vs vaginal fødsel er tull, hva folk “velger” skal vel ingen legge seg opp i. Og det er i hvertfall ingen sammenheng mellom keisersnitt og det å være en dårlig mor! Venninna mi tok keisersnitt og hun er verdens fineste mamma <3 Syns du er svært oppegående til å være 16 år, og du er nok en kjempegod mor. Ikke tro på de som mener noe annet!
Hei, flott at du skriver om din erfaring med KS! Og at du belyser det mange unge kommende mødre tenker, at det er en enkel utvei. Men om en har vært med på som i mitt tilfelle, eller selv har gjennomgått denne operasjonene skjønner en godt at det ikke er en enkel utvei! Det er flott at du påpeker det, for keisersnitt er dessverre ikke det beste for barnet. Under en vaginal fødsel presses barnet ut, og den “veien” den må gå er viktig for plant annet at vannet i lungene skal presses ut! Ved et KS løftes bare barnet rett ut fra fostervannet, og har da ofte mye væske i lungene. Det er også viktig å ta i betraktning at hvis du føder ved keisersnitt blir livmoren mer skadet i den form av at den blir skåret i. Vi er skapt slik at livmoren skal kunne reparer seg selv igjen, og være klar for å bære frem et barn 9 mnd etter, noe som er helt fantastisk! Men det er ikke alltid det går slik, og jeg har selv vært med på en operasjon der kirurgene kunne se babyen gjennom livmoren (noe som ikke er normalt) fordi livmoren ikke hadde blitt så stekt som den skulle ha blitt etter det siste KS til denne damen.
Så det er flott at du setter lys på at KS ikke er den beste løsningen! Det er ment fra naturens side at vi skal fødes vaginalt, og de gangene det er mulig skal dette gjøres! 🙂
Kos deg i denne nye fine tiden sammen som familie! 🙂