Åh! Herlige juli. Det var jo rundt disse tider i fjor jeg fant ut at jeg var gravid med Leo! Er det ikke rart hvor fort tiden egentlig går? Helt vilt synes jeg. Og nå nærmer Leo seg 4 måneder..?

Jeg husker så godt hva jeg holdt på med. Vi så på prison break i hybeleiligheten, jeg var ute på nattbyen i Larvik sentrum med kusina mi, og vi spiste haugevis av taco! Det var bare èn ting som plaget meg, magesmertene. For det var jo sikkert bare menssmerter, de var bare litt verre enn vanlig. De samme smertene skulle senere vise seg å være noe HELT annet.

Jeg tror det alltid vil føles litt spesielt i starten av denne måneden alle årene fremover!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Jeg fant igjen boken min fra svangerskapet i flyttekaoset. Beklager min forferdelige håndskrift, den har alltid vært sånn. Oversettelse: Var på ultralyd og fikk se den for første gang. 5 mm stor. Hjertet gikk og alt var som det skulle.

Uke 6. Det vil si 25 juli 2014.

Jeg skal fortelle dere noe som jeg aldri trodde jeg kom til å fortelle andre enn min samboer, men når det tross alt endte som det gjorde kan jeg likevel dele det med dere.

Noen få uker etter jeg fikk den store nyheten slengt i ansiktet, begynte jeg å drømme om denne babyen (som for øvrig var helt fjern for meg) Jeg drømte at babyen min snakket til meg, og at babyen fortalte meg at jeg ikke måtte fjerne den. Jeg tror Fredrik mistet tellingen på hvor mange ganger dette skjedde, for jeg husker alltid at han vekket meg og jeg hylgråt som bare det. Jeg tror underbevisstheten min fikk kjørt seg de dagene der ja. Neida, men fra spøk til alvor, kanskje var det sånn at jeg innerst inne visste at jeg kom til å beholde? At jeg ikke kom til å klare å ta abort? Dette har jeg tenkt mye på i ettertid, men hvem vet.

I dag har Leo vært blid som bare det , og vi nyter hver dag så mye vi kan! Det er jo tross alt hans første sommer utenfor magen ♥