Snart er det skolestart, og med den starter også debatten rundt om man skal la barna sine fortelle om ferien de har vært på, eller eventuelt ikke har vært på, foran klassen.
Jeg vet i hvert fall hva jeg først om fremst ønsker å lære sønnen min når den tid kommer for han, om 6 år. At livet rett og slett er urettferdig. Jeg skal se ham inn i øynene og fortelle ham det mine foreldre fortalte meg når jeg klagde på at søsteren min hadde fått større iskremkule i isbaren enn hva jeg selv fikk når jeg var liten: Livet er urettferdig.
Noen har råd til ferie til Maldivene to ganger i året, andre har ikke det.
Noen har råd til å dra på Djurs sommarland, hunderfossen, dyreparken i kristiansand og legoland i løpet av sommerferien. Andre har ikke det.
Kan vi ikke bare lære barna våre det, først som sist? Jeg tror nemlig at jeg hadde blitt rimelig forbanna på foreldrene mine i ettertid om jeg skulle få alt servert på et gullfat, beskyttet og skjermet mot alle vonde følelser, for å så vokse opp og innse at virkeligheten var en helt annen enn hva jeg hadde sett for meg at den var.
Når jeg gikk på barneskolen var familien min sjeldent på ferie i fellesferien. Vi var en familie på 5, og jeg er sikker på at jeg kan telle på en halv hånd alle gangene vi var i syden i løpet av alle årene på barneskolen. Ellers var vi på en sykkelferie i Danmark en av somrene, men stort sett var somrene rolige og vi tilbrakte en del tid hjemme.
En av svært få ferier til utlandet. 2007!
Jeg tok aldri noe skade av det. Ikke ble jeg mobbet, og ikke fikk jeg det påpekt noen gang. Jeg kjente heller aldri på det. Og nei, det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes barn som blir det. Men kan det tenkes at dette handler mer om hva de voksne tenker enn hva barna gjør?
Nei, vi trenger ikke å tvinge barna våre opp til kateteret i klasserommet for å så tvinge ut av dem hva de har gjort i sommer. Men jeg synes ikke vi skal nekte de som vil snakke om ferien sin på skolen, fordi det finnes barn i klassen som ikke har vært på en luksusferie i Dubai. Da lærer vi jo barna våre at man ikke skal snakke høyt om å ha vært på en «kjedelig» ferie fordi det ikke er like bra som å ha vært i utlandet. Eller i Dubai.
Kan vi ikke heller lære barna våre å fokusere på opplevelsene i ferien, og ikke ferien i seg selv? Er det ikke bedre å lære barna å fokusere på koselige øyeblikk og fine opplevelser? Eller?
Veldig godt sagt!! Tommel opp. Det er 1 gang jeg kommenterer her, men dette var bra! I tillegg kan små ting, være store for barna. Tid sammen med nære og kjære er aldri feil.
Utrolig bra innlegg, Jessica! Ville vært enklere for barn å dele deres sommerminner dersom ferien i en helhet sto i fokus 🙂 Fortsett slik, gøy å være fast leser for en så bra blogg, og ikke minst blogger!
Hei
Jeg ble selv mamma veldig ung og om det er noen trøst så hadde jeg ikke de med til syden før eldstemann var 13.
Var heldig og fikk låne bil innimellom og ellers tok vi buss/tog og teltet rundt omkring.
Har en appåklatt som selv om jeg har råd til det ikke kommer til å velte seg i luksus, eneste oppgraderingen er at jeg nå er så gammel at jeg foretrekker campinghytter på de verste regnværsdagene.
Barn trenger ikke å reise verden rundt for å bli lykkelige de trenger å bli sett og å få egentlig med foreldrene,
Var i mange år alene med de eldste og prøvde alltid å la de få minst 15min mammatid hver dag samt 1 alene helg hvor vi gjorde det barnet hadde lyst på.
Ja livet er urettferdig men se på det slik du har mulighet til å skape ett omgjengelig vesen som ikke er bortskjemt og ufordragelig, og som tror at penger vokser på trær 🙂
Jeg må bare skrive her. Jeg leser bloggen din ofte, og gjerne i begynnelsen så jeg bare på dette som en annen typisk mamma-blogg. Men du overrasker stadig og jeg ser opp til deg. Jeg var ikke nærheten så reflektert og moden på din alder, og jeg synes det er viktig å gi skryt for at en står for sine meninger – spesielt på et slikt media hvor en får mye anonym hets fra andre. Flere av temaene du har tatt opp på bloggen din er noe som står meg nært, og det er dette og. I vårt land er det så altfor lett å bare anta at en har hatt minst en tur i syden i året, og at ferie utstyr ikke er mange år gammelt før det blir byttet ut. Stå på videre Jessica!
vi er 7 stk i familien. Vi var ALDRI i utlandet, inkl sverige og danmark. Men hver eneste sommer var vi på sørlandet. For å komme dit satt vi 2 dager i bil og 2 dager tilbake. Jeg er nå godt ut i 20 åra og har aldri vært i syden (har heller ingen planer om det). Nå går jeg under “mottoet”: hvorfor gjøre det alle andre gjør, når du kan gjøre andre ting 🙂
Vi var 7 med foreldre, og jeg har ennå ikke tatt fly, jeg er 22 år gammel, jeg har bare vært i Danmark, Sverige og Kiel båten! Jeg har alltid lært og fokusere på opplevelsen i seg selv, selvom bestevennen min var i Tenerife vær sommer, var jeg eneren hjemme, eller feks på tusenfryd! Nå i september skal jegfor første kan reise, og guttungen med! Ikke alle har like god råd, spesielt ikke med stor familie! Opplevelsen o ferien var det vi alltid snakket om på skolen, alle fortalte om dyre og flotte opplever mens jeg mine store og flotte opplever, ingen ble mobbet! Nå så har verden forandret seg veldig! Og nå er fokuset mest på de som
Har mye, de som ikke har så mye blir ofte sett ned på! Og det er nok veldig mye til hva foreldrene lærer barna sine! Voksene mennesker med barn snakker stygt om andre barn forand sine egne, ikke så rart det blir mobbing allerede på barneskolen! Verden har blitt et skummelt sted! Jeg skal lære guttungen min at alle er like mye verdt, og at opplevelsen i seg selv er noe som teller 🙂
Bestevenninen min på barneskolen, var en av de som aldri dro på utenlandsferie. Hun grudde seg hver skoleuke etter sommerferien til å fortelle hva hun hadde gjort. Det var på rundgang barna fortalte om syden og fancy ferieturer, da vi kom til henne sa hun at hun hadde vært hjemme å slappet av. Reaksjonen til læreren var å spørre “hva mer,da?”, helt til hun latet som hun hadde vært i danmark en helg, for at læreren skulle gå videre.. jeg mener “rungang” i klassen er unødvendig!!
enig i en god del av det du skriver. var selv aldri på noe tur til syden ( en gang når jeg var 3år, 10 og 15 da.. ). husker at jeg var fløu over det, og var så klart svært misunlig på at de fleste andre i klassen hadde funnet på mye gøy. ´´vi har reist på biltur i norge, så var jeg på hyttetur´´, så var det over. ikke lenger fløu, ingen pekte meg ut som fattig ( vertfall ikke som jeg fikk høre). har selv barn i magen nå, og håper vi kan få fine ferier i Norge, da når jeg tenker tilbake på dem, var de beste feriene jeg hadde 🙂
Men du burde heller lære ungen din ¨jobbe hard for det du oppnår. Jeg har vært veldig bortkjemt og er oppvokst på et fint sted med hytte og 2 uker i utlandet hver eneste sommer, da gjerne på riveriaen. Mine foreldre har jobbet veldig hardt og i stedet for å ikke si noe, har de sagt det rett ut som det er, vi har jobbet hard og ikke forvent at du oppnår like mye som oss. Dette har gjort at det er nettop det jeg ønsker, å jobbe drithardt om jeg så må for å oppnå det de har.
Selv om vi nå har hus i utlandet og derfor trenger ikke jeg stresse mye med dette, ønsker jeg selv å eie både hus og hytte samt eget hus i utlandet når jeg blir eldre og dette er noe jeg skal klare å oppnå hvis jeg jobber hardt, det handler om innstilling.
Selvfølgelig har alle lyst å reise til utlandet, å si noe annet er tåpelig for som oftest er det bare løgn.. samme hva man sier. Men opplevelse er viktig, men det å si til kids sine at de aldri skal reise til utlandet (kommentar til annonyme her..) blir helt tåplig synes jeg.
Helt enig med deg! Jeg var på min første tur med familien til Hellas, når jeg var 8 år gammel, 13 og 14 år. Vi var kanskje 3 ganger i Danmark, og en gang i Sverige. Vi dro på ferie til sørlandet da, og leide en ganske så enkel hytte!, hvert år, og besøkte familien. Når vi kom i klassen, og skulle fortelle hva vi hadde gjort, tenkte jeg faktisk aldri over, om noen hadde vært på en dyrere ferie enn meg. Jeg tror det er foreldrene som tenker på det. Kanskje fordi synes det er kjipt å se at naboen har råd til så dyre ferier. Selv så bryr jeg meg ikke om sånn. Barn skjønner jo ikke om ferien er dyr eller billig!!
Jepp. Livet er urettferdig. Mamma brukte alltid spare slik at vi kunne fære på ferie. Og da sier det seg selv at man ikke har råd til så mye annet når man sparet.. Så ble mobbet på grunn av at jeg hadde billig headset av de “rike” barna. Men det betydde ikke så mye for meg at jeg gikk i “billige” klær eller hadde “billige” ting.