ET BEVISST VALG

Som forelder er jeg klar over at jeg kommer til å møte nye utfordringer med tiden. Kanskje ikke nå, kanskje ikke i morgen – men en dag.

Og det vet nettstedene om barn og barneoppdragelse veldig godt. “Slik får du barn som ikke maser” og “slik får du barn som gjør ditt, slik får du barn som gjør datt”

Eller for eksempel : “Slik får du barnet ditt til å bli sånn og sånn” og “Gjør barnet ditt dette? HER er løsningen!”

Og for ikke å glemme, den gode gamle “slik unngår du at barna dine gjør dette!”

Alle forskerne er alltid enig i at den aktuelle barneoppdragelses-metoden eller metoden for å unngå situasjoner med barn er den aller beste. Merkelig, ja, kanskje. Men det er ikke poenget.

Det er mange snarveier til alt i dagens samfunn, og vi vil stadig ha flere. Men jeg vil ikke ta snarveien med barna mine. Jeg har lyst til å møte på situasjoner hvor jeg kan reflektere over ting, tenke. Situasjoner hvor jeg kan spørre meg selv og tenke over “Okei, hva skal jeg gjøre nå?” uten å faktisk ha fått svaret servert gratis fra en eller annen babynettside.

For jeg vil ikke ha hjelp til hvordan jeg unngår alle situasjoner, eller hvordan jeg glir gjennom barneoppdragelsen knirke- og smertefritt. Det tar vekk all moroa.

Jeg vil kjenne på alle situasjonene ved å være mamma. De morsomme stundene, de mindre morsomme stundene, og alt som følger med. Jeg vil ikke ha masse hjelp til alt med barneoppdragelsen, ikke fordi jeg tror jeg er en bedreviter som kan alt og vet alt mye bedre enn andre, men fordi jeg ikke vil slippe å tenke.

Jeg vil måtte tenke for å svare på det barna mine spør om, og jeg vil måtte reflektere over hvordan jeg skal løse problemene som oppstår under barneoppdragelsen. Jeg vil ikke at noen allerede skal ha funnet løsningen for meg. 

Det blir litt som å sitte med fasiten når man har matteprøve på skolen. Ja, man får svarene og du får kanskje full score på prøven, men når alt kommer til alt har du ikke lært stort.

Hva tenker dere?

3 kommentarer
    1. Jeg tenker det er greit å lese seg opp litt og hente litt tips og informasjon her og der, men det er viktig å være kildekritisk og tenke at man til syvende og sist kjenner sitt eget barn og praksis/livet best selv:)

    2. Helt enig, og det gjelder barneoppdragelse og mange andre ting. Det er ingen fasit, og man tjener ingenting på å gjøre det A4, og så “perfekt og riktig” som man skal ha det til. Bra at du tør å ta opp sånne ting i et samfunn der alt skal gjøres etter boka, og feilfritt. Du skriver så reflektert og fint om tankene dine, liker også de gode sammenligningene dine.:)

    3. Med tre barn, så vet jeg at en ting som funker på den ene overhodet ikke funker på nr 2 eller nr 3. Selv med lik oppdragelse er de tre individer med forskjellige personligheter og behov. Det finnes ingen “fasit”, vi (foreldrene) derimot lærer ved å prøve og feile. Sånn er det å være forelder, det kommer lite gratis uansett hvor mye man leser seg opp. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg