Jeg er en sånn person som klager mye.
Egentlig har jeg ikke så mye å klage over. Eller har jeg kanskje det? Nei, mest sannsynlig ikke. For jeg har jo «en stor leilighet og har råd til å dra på kafe hver dag» ergo må livet mitt være helt perfekt.
Jeg er så glad. Eller er jeg egentlig det? Jeg smiler på bildene jeg tar til bloggen. Jeg sier jeg har det fint hvis noen spør. Nei, av og til gjør jeg faktisk ikke det en gang. Jeg har tatt avstand fra den egentlig obligatoriske «Det går fint» greia som de fleste jenter har. Jeg kan si at jeg har det helt jævlig, og at jeg helst bare vil være i fred. Jeg anbefaler det til alle andre jenter der ute.
Men kanskje er det måten å takle vanskelige ting for noen? Å fortelle seg selv og alle rundt seg at «det går fint» selv om man ligger våken hele natten? Ikke vet jeg.
Jeg hater å være i situasjoner hvor jeg føler meg hjelpeløs. Jeg hater å ikke ha kontroll. Men man kan ikke alltid ha kontroll, og sånn er det bare. Det har jeg virkelig fått kjenne på de siste ukene. Det er en del av det å leve.
Av og til føler jeg at den største feilen jeg har gjort i livet er å stole på andre enn meg selv. Men så synes jeg det er urettferdig fremfor de menneskene jeg kommer til å møte i fremtiden, for de skal ikke måtte lide på grunn av mennesker jeg har møtt i fortiden.
De siste dagene har jeg hørt mye om at det er mange som synes synd på meg fordi jeg har en sønn oppe i det hele, og at det må gjøre ting vanskeligere. Men det gjør det i grunn ikke. Hvis jeg våkner og føler meg helt nede, kan jeg kikke på sprinkelsengen borte i hjørnet og på det lille hodet som stikker opp bak sengekanten. Jeg prøver å tenke på hva Leo ville sagt til meg om han kunne snakke. Noe sånn som “Ey, du er mamma og du kan ikke bare gjemme deg bort fordi du er lei deg. Du har et ansvar, og du har meg. Ta deg sammen” Og da føles det kanskje litt bedre. Ikke alltid, men noen ganger. Og noen ganger er bedre enn aldri.
Jeg takler sorg på en bisarr måte. Jeg vet at den er der, men jeg vil bare ikke tenke på den. Litt som når jeg gikk på skolen og skulle ha matteprøve dagen etter.
Jeg liker ikke å innta en form for offerrolle, og det er egentlig ganske åpenbart med tanke på hvordan jeg formulerer innleggene mine om denne vanskelige tiden. Jeg liker ikke at noen synes synd på meg, og jeg vil ikke at noen skal synes synd på meg. Jeg vil ikke at du som leser dette, akkurat nå, skal synes synd på meg i det hele tatt. Jeg vil bare at du som leser dette setter ekstra pris på det du har i dag, for i morgen kan det faktisk være borte. ♥
Det der var utrolig godt skrevet! Og nei – du skal ikke late som, du trenger ikke det. Har du lyst til å hyle, så hyl…. har du lyst til å si at du har det pyton, så gjør det! Klem til deg <3
Flott skrevet😊 er sunt å vise følelser😀 så du trenger ikke bare å vise dine bestrider vil gjerne ha et bilde og blogg av deg sur grinete og lei deg
Bra skrevet! 🙂 ta gjerne en titt innom min blogg: http://viccansittliv.blogg.no/
Man leser mellom linjene at du føler Fredrik har sviktet deg,og det er en helt normal følelse. Likevel,han er 17 eller 18 år,og har rett til å leve sitt liv uten skyldfølelse.
Ønsker dere begge lykke til videre.
Hei!
Jeg ville bare si at jeg er imponert over deg. Nå kjenner jeg deg jo ikke, men ut ifra det jeg har lest på bloggen din synes jeg du virker utrolig moden for alderen, reflektert og hensynsfull ovenfor de rundt deg. Synes også du virker som en kjempeflott mamma. Fikk vondt av å lese at det var blitt slutt mellom dere, men synes det virker som du takler det veldig bra. Stå på videre, du har hele livet foran deg og masse å se frem til 😊
Hei, jeg skal til Larvik med min 7 mnd gamle jente neste helg 🙂 har du noen tips til gode spisesteder/kafeer? 🙂
Kjenner meg så utrolig godt igjen i dette!! For en fantastisk blogger du er, ingen tvil om at du inspirerer!!
Problemet med slike som deg som skal kontrollere omgivelsene sine er det at dere er veikere enn oss andre ordinære dødelige.
Nybakt mamma (29): Utrolig hyggelig å høre! Setter så uendelig stor pris på kommentarer som disse, de betyr så mye!! Tusen hjertelig takk <3
Klem
Anonym: Big horn i Larvik er helt fantastisk!! Ellers er hungry heart i en bakgate i sentrum en av mine favoritter når det kommer til cafe 🙂
Håper dere koser dere!
Klem
Godt skrevet Jessica <3
💜
Hei. Jeg vil bare si til deg; Du gjør en fantastisk jobb og virker som en utrolig reflektert, voksen og sterk jente. Jeg fikk selv en datter for 9 uker siden i en alder av 24 år, og alt jeg kan si er at det er tøffe dager og det krever sitt å gi alt man har 24 timer i døgnet til en liten en. At du klarer dette i den alderen du er i synes jeg er ikke annet enn imponerende. Husk at det er lov å være sliten, lei, sint eller trøtt. Det er bare menneskelig som selv nybakte mødre på 30 år tillater seg. Vi som er mødre, som kanskje er litt eldre enn mange av de som kommer med stygge kommentarer; Vi ser hvilken fantastisk jobb du gjør og alt du ofrer for den lille gutten din. Vit det og sorter ut alt annet. De skulle fått gå en dag i dine sko før de satt seg ned bak tastaturet. Da ville nok pipa hatt en annen lyd. Stor klem
For et Flott og reflektert innlegg, du setter ord på noen tanker som mange har.