GJESTEINNLEGG

God lørdag til alle dere! 

Jeg har hatt en strålende start på helgen, og det håper jeg dere også har hatt. Faktisk har denne vært en av mine virkelig gode. Jeg fikk en mail i går og den rørte meg skikkelig. Jeg ble egentlig ganske målløs. Derfor måtte jeg bare spørre om jeg kunne dele den med dere, noe jeg fikk lov til, så her er den. Jeg gjorde den til et lite “gjesteinnlegg” i og med at det ikke er jeg som har skrevet det.

Jeg er så utrolig takknemlig. ♥


 

Hei!

Først av alt – du har en fin blogg. Jeg synes du balanserer godt det du deler og ikke deler, så du beholder integriteten og privatlivet ditt, samtidig som du lar leserene bli kjent med deg.

Jeg har lest blogger i blant, og har det med å snuble forbi blogger til mødre med barn på alderen baby til 2-3 år. Selv har jeg en jente på 16 måneder, og jeg tror det er litt naturlig å søke etter andres tanker og erfaringer. 

Jeg er nesten dobbelt så gammel som deg (Eller ikke helt. Jeg er 32). Jeg ble førstegangsmamma et knapt halvår før deg. Jeg var syk i svangerskapet. Det endte med keisersnitt. Det tok meg flere uker før jeg innså at babyen var der for å bli. Jeg klarte ikke å få tid til å spise/sove og talte ned timer til mannen min kom hjem fra jobb. Jeg fikk ikke til å amme. Jeg har grindsengen hennes på vårt soverom fortsatt, til tross for at vi eier et stort hus med flere tomme rom. De tankene du hadde i starten om at dette går aldri i verden å gjøre alene – jeg delte de tankene. Ære være avlastning. Og disse tankene ble da gjerne etterfulgt av dårlig samvittighet fordi jeg ikke fikk til husarbeid, sminke, søvn, middager fra bunnen av og litt scrapbooking med babyen på armen. 

Det er helt sikkert mange som har delt dette med deg allerede, men jeg tenkte at det trenger ikke stoppe meg i å dele dette med deg:

Jeg er dobbelt så gammel som deg. Jeg har universitetsutdannelse. Jeg eier hus, dobbel garasje, to biler. Jeg er gift. Barnet var planlagt (flere år i forveien faktisk). Jeg har høy inntekt – så høy inntekt at mannen min kunne ta et ulønnet år hjemme, så jeg er karrierekvinne med husfar og et barn som ikke skal i barnehagen før hun er to år. Også dette planlagt. Vi hadde alt på stell. Ressurssterke. Vi hadde levd i mange år med “når skal dere ha små, da”?-spørsmålet hengende over oss i flere sammenhenger. 

Og jeg sleit med alt det du sleit med. Jeg sleit meg gjennom graviditeten. Jeg sleit med tårer. Jeg sleit med tanker om at jeg ikke var bra nok, at jeg ikke skal lære henne opp godt nok. Jeg sleit med tanker om hva andre synes (er jeg for gammel? Burde jeg ikke ha høye hæler på når vi går tur? Synes de jeg tar for mange bilder? Utvikler hun seg riktig? Burde vi øve på noe?). Jeg synes barseltiden var fin – men slitsom. Jeg ble mentalt utmattet. 

Men jeg ble fortalt at dette var normalt. Jeg fikk avlastning, forståelse, folk delte historier om egne svakheter. Ingen sa at jeg var for gammel, for ung, en hore, at barnet mitt burde vært abortert, at jeg ikke hadde ting på stell… Min baby hadde bare to dyner. Ingen dagseng. Hun ble født for tidlig, veide omtrent 1500 gram når hun kom til verden. Jeg kostet skattebetaleren i Norge trolig over 2 millioner kroner i operasjon og tre ukers sykehusopphold for meg og datteren min – og ALDRI har noen stilt meg til veggs med dette og anklaget meg for noe annet enn å gjøre mitt beste.

Jeg håper du kan lese dette på en dårlig dag, og at det hjelper på å lette litt på dagen din. Du er en god mor, du er hjertevarm. At du er usikker på om du gjør alt rett, er et tegn på at du er moden og reflektert – ikke arrogant og selvsikker. At du søker informasjon og tips betyr at du utvikler deg. Du lærer. Og du lærer like godt og fort som andre mødre. Du er en god person. Du er ikke din alder. Du er ikke ditt barn. Du er ikke din utdanning eller din jobb. Du er ikke bankkontoen din. Du er ikke pantedokumentet på huset ditt. Du er deg. Du er følelser, du er latter, du er smil. Du er ditt barns omfavnelse og du er deg selv. Du er i stadig endring. Og du er god nok. Du er sterk. Du er svak.

En seksårig utdannelse på universitetsnivå, en karriere omringet av slipstvang – det hadde ikke gjort deg til en bedre mor. Det hadde ikke gjort deg mer selvsikker. Jeg lurer fortsatt på om jeg gjør ting riktig, burde vi dra ut oftere, burde jeg jobbet mindre, burde vi få en til, burde vi flytte for å komme nærmere besteforeldrene, lider hun over å se meg i tre timer før leggetid hver kveld og kun bruke dagene med faren sin… når det var jeg som var hele hennes liv til hun fylte et år?

Penger og eiendom, utdannelse…. hva hjelper det når tenner verker? Når de har slått seg, fått mareritt? Når de lærer seg å reise seg opp, sette ting sammen, drikke selv av glass, gå, klatre opp i sofaen og opp i sengen uten hjelp? Klatre ned trapper og kaste ball? Hva betyr det når de ler, når de ellers er trygge og har det godt?

Du viser mye sunt bondevett. Tanker rundt alkohol, at folk må kunne ta egne valg, vedrørende mobilbruk, at dere ikke røsker alt opp med rota ved et brudd, at du setter sønnen din først men samtidig prøver å beholde litt identitet. Det er ikke alderen din. Det er deg. Og jeg kjenner meg igjen, selv om vi er fra forskjellige stadier i livet så er vi kanskje likevel litt like. 

Jeg skriver mye og kanskje litt alvorlig nå. Jeg er ikke så gravalvorlig av meg. Om du noensinne føler for å maile med noen andre som er et par måneder lengre i løypa enn deg selv, enten for råd, meningsutveksling eller hva som helst, så si gjerne i fra.

Jeg håper at mine ord kan veien opp minst tre “Du er for ung!”-kommentarer du måtte få. Helst fire.

 

19 kommentarer
    1. Virkelig vakkert innlegg! Å det er helt sant som hun sier Jessica, fy flate for ei jente du er! U go girl! ❤️

    2. Hei, Eg har lest bloggen din veldig lenge, eg er selv gravid no og venter en gutt i Mars.. Mailen du har fått var veldig god å lese, er glere ganger eg føler meg litt ubrukelig, kanskje eg burde ha tatt abort, ka om eg blir ei dårlig mor for min sønn. Dette gjesteinnlegget her hjalp meg veldig mye. Eg er litt eldre enn deg (er 24) Men det hjalp faktisk veldig å lese at du er ikkje aleine uansett om du føler seg aleine. Eg blir aleinemor ja, men det er fordi barnefaren vil ikkje ha ungen og er derfor ute av bilde. Men eg vil også sei at eg har lest bloggen din ei god stund og eg liker veldig godt det du skriver. Er veldig skjeldent eg blir avhengig av å lese blogg eller andre ting men etter eg begynte å følge deg og lese bloggen din så trudde eg faktisk du var eldre enn det du er, eg tenkte meg at du er no minst 25-27 år.. Men da viste seg at du var bare 17 år. Men måten du skriver på og oppfører deg i innleggene dine så er DU veldig voksen/moden med tanke på alderen din. Elsker å lese bloggen din kvar dag, står opp 9 kvar morgen for å sjå om du har skreve nytt innlegg. Eg liker veldig godt bloggen din og måten du skriver på er kjempe koselig. Du viser oss andre unge mødre at som ung mor så er ikkje livet så perfekt eller ein dans på roser sånn som dei fleste skal ha da til å vere. Eg er kjempe glad for at du skriver om dagar som er dårlige og dagar som er kjempe koselige. Dette er min grunn til at eg følger deg! Stå på og fortsett!

    3. Det synes jeg virkelig stemmer. Jeg er like gammel som deg og har kun erfaring med barn fra småsøsknene mine. Jeg er kanskje ung ut ifra alderen jeg og, men jeg vil absolutt ikke si at jeg er dummere eller mer uviten enn damer på godt over 30. Tvert i mot faktisk. Og når jeg leser bloggen din, og når jeg leser det du reflekterer og hva dine synspunkt på ting er, forstår jeg med en gang at du er en moden og sterk person. Jeg kan ikke forstå at det er så mange voksne mennesker der ute som mener at du er “for ung”. Kanskje jeg ikke forstår dem fordi jeg er like gammel som deg, og vet med meg selv at jeg også hadde taklet en slik situasjon. Man må jo bare det! Man har faktisk ikke noe annet valg enn å takle det. Jeg synes du er en utrolig voksen 17 åring. Uansett om jeg er født samme år som deg, skal du vite at jeg ser opp til deg! Jeg håper jeg en gang får muligheten til å bli en like god mor som du er når de dager skulle komme! Jeg er så utrolig imponert over at det finnes slike personer som deg. Du er best.<3 håper du får en fantastisk helg videre!

    4. Så fantastisk at noen, i en travel hverdag, tar seg tid til å skrive enn sånn fin mail til deg.
      Forstett sånn som du har begynt blogglivet ditt, og tenk på denne mailen av og til.

    5. Jeg ble tvillingmor for 6 mnd siden og dette ga meg tårer! Gud, noe så herlig!! For et fantastisk menneske❤️

    6. Takk for at du delte dette og takk til mammaen som skrev til deg, dette tror eg flere av oss mammaer trengte og lese 💕

    7. Så flott skrevet av henne 🙂 Er nok mange som har nytte av å lese dette.
      Stå på Jessica, du er topp

    8. For en utrolig flott dame. Helt sant vært eneste ord hun skriver. Ta det til deg og husk at det er sant. Ble rørt. <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg