Jeg har mine tvil om dagen. Burde jeg bare flytte? Vil jeg egentlig flytte? Bør vi bare si opp leiligheten?
Jeg tenker alt for mye. Jeg overtenker og lager problemer som egentlig ikke er der i utgangspunktet. Jeg er litt redd for fremtiden og jeg bekymrer meg veldig mye mer enn det de fleste kanskje tror. Jeg må søke barnehageplass til Leo, men da må jeg vite hvor jeg bor om ett år. Jeg har reservert skoleplass her i Larvik, men jeg vet ikke om jeg bor her om ett år, og da må jeg ordne reservert skoleplass til det stedet jeg eventuelt flytter til. Alt er så forvirrende og vanskelig. Jeg har så mange spørsmål, men alt for få svar til dem.
Jeg håper at dere ser at alt ikke er så sort-hvitt som det ser ut til. Og jeg skjønner at det kan se sort hvitt ut, ettersom jeg ikke kan dele absolutt alt.
Jeg skal være ærlig med dere om dette: Livet mitt har forandret seg veldig den siste måneden. Jeg vet ikke hva jeg vil lenger.
Jeg begynner å kjenne at alt som har skjedd faktisk har dratt meg langt ned i gjørma. Men jeg nekter å la det skje. Av og til vil jeg bare gjemme meg vekk fra alt og alle, noe som er så ufattelig ironisk når jeg blottlegger så mye av livet mitt her inne samtidig. Men jeg vet at å gjemme meg vekk ikke vil gjøre noe bedre. Jeg vet at Leo ikke hadde fortjent å ha en mamma som gjemmer seg vekk.
Jeg liker ikke å leve i usikkerhet. Det er vel egentlig det jeg vil frem til. Og det er vel egentlig det jeg føler at jeg gjør nå.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg ikke gruer meg til fremtiden, at jeg bare gledet meg og at alt var kjempeflott, men jeg gruer meg litt. Jeg er litt redd.
Jeg er gravid, og det ble slutt mellom meg og barnefar i går.. Hvordan det blir videre og hva som skjer etter det vet jeg ikke.. Men tusen takk for at du deler dette og kan være til hjelp for andre som er i en vond situasjon.
Jeg har lest bloggen din siden du var nesten nettopp blitt gravid, og vil bare si at du er en inspirasjon for mødre i alle aldre! Du er kjempe flink, stå på! Du fortjener så mye skryt du kan få 🙂
Gjør det som et bra for deg, Leo har det bra hvis du har det bra. Fredrik kan være en god pappa for Leo selv om dere bor på Gjøvik. Det er faktisk en konsekvens av å ikke være i et forhold med barnemor. Du bør tenke framover, hvordan du og Leo skal klare dere best mulig.
Beundrer deg jessica jeg er 21 og har min første sønn på 4 mnd nå. Jeg syns du er flink jeg som klarer deg så bra midt i et samlivsbrudd .. Tror ikke jg hadde talkket de likebra! Stå på
Gud være med deg, ingen grunn til bekymring. Vend deg til ham, den eneste som kan gi deg styrke:)
Jeg er selv gravid og det ble slutt med barnefar når jeg var ca 10 uker på vei, jeg har tatt den harde beslutningen om og flytte et stykke unna, for og føle at jeg får mer støtte, jeg flytta tilbake til mamma og den dag i dag angrer jeg ikke for at jeg tok den beste beslutningen for meg og lille i magen. Faren kan fortsatt stille opp om han selv ønsker det. Men det er tøft!
Jeg slenger meg på og kaster inn en kommentar jeg håper vil hjelpe littegrann. Det viktigste er at du og barnet trives,det er enormt viktig at du som mor trives,får litt fri,kan tenke på deg selv og slappe helt av. Lev i nuet,tror du det er best å flytte til feks Gjøvik,bli boende i Larvik,kanskje? Hver for dere eller sammen? Ha i bakhodet at barnefar også skal ha samvær,da er det kanskje dumt å flytte milevis unna.
Skjønner at det er frustrerende og at du er rådvill. Det er viktig med gode venner,familie eller evt utenforstående du kan prate med,både løst og fast. Men du skal vite at blir du alene med sønnen din,så er det ikke klin umulig! Jeg jobber 100%,har en sønn på 13 mnd som går i barnehage,har 100% ansvar for han osv… Men det GÅR! Det gjør det så absolutt. Tenk deg nøye om,diskuter med barnefar,venner/familie,så skal du se at det løser seg 🙂 dette var ikke ment som noen “skjennepreken” eller “dette er oppskriften på lykke” 🙂 Du er helt fantastisk til å blogge,Jessica! – sikker på at du er en like fantastisk og ressurssterk mor også!
Hei Jessica!
Fremtiden er skummel å tenke på om en har barn eller ei. Jeg forstår godt at det er skummelt og ekkelt å tenke på hvor dere vil være om ett år og om dere kommer til å trives. Bare gjør det som er best for deg. Leo er lykkelig når du er det! Lykke til, jeg ønsker deg alt det beste❤️
Jeg ville flyttet dit du har nettverk..
Hva om du blir boende i larvik og fredrik går inn i et nytt forhold, hvordan vil det være for deg å være der da?
Leo er liten, og om dere sammarbeider godt så vil samvær alltid ordne seg, BF til mi prinsesse bodde i drammen, jeg i hamar.. men vi klarte det, i en periode bodde han i sandefjod..
Dra dit du har familie!
Vil bare si at om du velger å flytte tilbake til Gjøvik, så må du søke vgs på nytt. Så vidt jeg vet kan ikke en reservert skoleplass i ett fylke “overføres” til et annet fylke ved flytting. Du må søke Vg1 på vanlig måte, med karakterene fra 10. klasse. Frist 1. mars.
Det er seff lov til og være redd. Og jeg tenker at du skal ikke stresse med det med skoleplassen og slikt. Vis du flytter så Leo prioritert i barnehage vis han alt går i barnehage da så klar. For de prioriterer folk som flytter.
Men jeg skjønner du tenker på Leo. Men Leo skal også ha en mamma som funger og ikke (som du selv sier) er nede i gjørma. Gjøre det som vil hjelpe deg og Leo i fremtiden. Og vis og flytte er det, så kanskje du skal vurdere det.
Skjønner godt at du er er både redd og usikker. Hvem ville ikke vært der i en sånn situasjon?
Kanskje du bør lage deg ei liste for/mot å flytte?
Hvem kan du forvente hjelp fra? Hvem kan hente Leo i bh? Kanskje ha han over natten om du trenger å jobbe med lekser. Hvor er DITT nettverk? Dine nærmeste (trenger ikke alltid være egen familie) og dine venner? Hvor er der lettest/billigst å få bolig? Hvis du blit, hva skjer om Fredirk finner en ny? Vil han/familien hans fortsatt være der for deg? Og mange andre ting. Uansett hva du ender på, jeg er sikker på at du lander på føttene.
Hadde jeg vært deg hadde jeg flyttet dit jeg har venner og familie, Fredrik kan komme til dere på besøk og dere kan dra til han på besøk.
Men tror du kan ha veldig godt av å flytte nærmere familien og vennene dine, mye støtte å få fra de når du er nærmere de enn når du bor i Larvik! Stå på jessica, du er utrolig sterk!
Hei kjære du!
Jeg er selv mor til ett lite barn, eller egentlig er hun ikke så liten lenger, hun er blitt 14 mnd..! Jeg vet at ikke alt er svart/hvitt. Mye foregår inne en leilighet som man ikke nødvendigvis vil dele med alle andre. Jeg er fortsatt sammen med barnefaren og er glad for det! Men vi kjempet, lenge.. Men nå har vi det bra!
Når mor har det bra, har barn det bra. Skjønner du tenker det er best for Leo å ha barnefaren i nærheten. Men kommer du deg videre da? Og har du det egentlig bra? Syns du bør være “egoistisk” og bo der hvor du har det best! Barnefar kan komme på besøk og det samme kan dere, akkurat som du gjør med din familie nå! Leo vil greie seg helt fint med å bare bo hos mor, hvis mor har det bra! Kom deg videre og spar opp litt overskuddsenergi!
Jeg heier på deg ditt sterke menneske!❤️
Gjør det som er det beste for deg. som de andre skriver over her også, at jeg skjønner kjempegodt at du tenker at det beste for Leo er å ha barnefar i nærheten. Men du må også tenke på deg selv også, er du lykkelig i denne situasjonen? Vil du fortsette og leve slik? Leo vil jeg tru vil være gla over og ha en lykkelig og gla mamma(ikke missforstå meg). Så mitt råd er at du må tenke litt på deg selv, og vit at du gjør ikke Leo noe vondt med og evnt flytte til gjøvik feks igjen:) < 3
Hei! Aldri kommentert før, men du kan søke privat barnehage i en kommune du ikke bor i (du får jo svar såpass seint at da vet du mer). Skriv bare i kommentarfeltet at dere planlegger å flytte, om du ikke flytter takker du bare nei til plassen. Men kommunale barnehager tror jeg du må bo i kommunen for å søke i. Lykke til 🙂
Anonym: Åh, tusen takk for rådet!! 🙂
Klem