TIL MEG SELV

Jeg kunne fortalt deg at du kom til å få det vanskelig i fremtiden.

At du kom til å finne deg selv gråtende en million ganger fordi mennesker suger så jævlig mye noen ganger. At du egentlig ikke har følelser for han fyren, og at han er en drittsekk uansett så han kan du egentlig bare drite i. 

Jeg kunne fortalt deg alt du måtte passe på. At du kom til å bli gravid, hvilke av vennene dine som du kunne stole på, hvilke sanger du burde høre på, og hva du burde si. Jeg kunne fortalt deg svarene på den hersens matteprøven du har snart, og hvilken eksamen du kom til å komme opp i om en god stund. Jeg kunne fortalt deg at han bestevennen din som går i klassen til kusina di kommer til å være faren til barnet ditt om tre år. Men da hadde du nok ikke trodd meg. Det vet jeg at du ikke hadde.

Jeg kunne fortalt deg hvilke valg du egentlig burde ta – kontra de du har tenkt til å ta. Ikke ta den bussen, ikke snakk med han, ikke snakk til hun. Gå på kjøpesenter den dagen, hold deg hjemme akkurat da. Ikke logg deg inn på facebook akkurat da, og ikke lik bildet til hun som er sammen med han som bor der og der.

Jeg kunne fortalt deg nøyaktig hva som kom til å skje om du likevel valgte å gå veien jeg gikk, og at du heller burde gjøre noe annet enn å være hjemme fra skolen akkurat den ene dagen fordi du følte deg litt bedriten.

Men det ville ikke forandret noe.

For det er bare noe med frykt for det ukjente, og at det er så innmari godt å vite akkurat hva som kommer til å skje. Selv om du kanskje vet at det ikke nødvendigvis er det riktige. Noen ganger kan derfor noe som er fryktelig feil føles veldig riktig.

Jeg vet at hvis jeg hadde hatt muligheten til å gå tilbake i tid for å fortelle meg selv èn ting, så hadde det vært: Nyt hvert sekund. Jeg hadde aldri vært meg selv uten alt som har skjedd i fortiden, vondt som godt.

Derfor vet jeg at jeg aldri i verden ville fortalt meg selv alt dette om jeg faktisk hadde fått muligheten. Jeg hadde aldri gitt meg selv fasiten for å gli gjennom livet uten vanskelig valg med, ja, fasiten på hånden. Hvorfor det? For det ville ikke vært å leve.

8 kommentarer
    1. På noen av de bildene du har publisert i det siste kan vi se at Leo mangler tenner nederst. Så synt. Fikk du avklart om noe forsikring dekker tannregulering i fremtiden?

    2. Så vakker liten gutt du har <3
      Kos deg masse, tiden da de er små går så utrolig fort 🙂 Ikke noe problem å bli mamma når man er 16 år, man vokser seg fort inn i mammarollen 🙂 Godt nytt år til dere alle 🙂

    3. Hei, for et nydelig innlegg. Du er så flink til å skrive og du burde skrive en bok❤️ Leo er så nydelig og du er så nydelig! Elsker bloggen din! Håper du kan skrive en bok om meninger og om livet som ung mor❤️👌🏼

    4. Alt man har opplevd e d som gjør deg til deg 🙂
      Tenke d e mye man skulle vært foruten, men alikevel har man lært vertfall en litn ting gjennom vær episode i livet.
      Utn alle nedturan hadde man neppe vært den samme!
      Du e sterk <3

    5. Selv om jeg har gjort ting jeg angrer på, som jeg ikke ser poenget i nå i ettertid, er jeg veldig enig i det du skriver. Jeg er veldig glad for de erfaringene jeg har fått ut ifra alt som har skjedd tidligere, og jeg er glad for at jeg er den jeg er i dag, og der jeg er i dag! Utrolig bra skrevet 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg