Jeg har snakket frem og tilbake med ei 14 år gammel jente på mail en stund nå. Hun ville ikke at jeg skulle offentliggjøre navnet hennes, og det forstår jeg. La oss kalle henne Lene.
Lene ble for ikke så lenge siden gravid, og hun er bare 14 år – selv om hun fyller femten før hun får barnet sitt. Hun har bestemt seg for å beholde barnet sitt fordi hun føler at det er mest riktig for henne.
Og familien hennes har vendt henne ryggen.
Familien hennes argumenterer med at “barn ikke skal få barn” og at det er uhørt at hun skal få barn så tidlig. Jeg orker ikke nesten ikke å lese om det en gang, enda mindre å høre om det. Jeg blir fysisk uvel og kvalm av tanken på at dette er hvordan noen behandler sin egen datter, kun fordi hun er med barn.
Hver gang jeg hører “barn skal ikke få barn” så får jeg lyst til å stille vedkommende et knippe spørsmål.
Hva vet vel du om hvordan andre unge jenter takler abort, er en av dem. Hvorfor tror du at hvis noen takler en abort greit, så betyr det automatisk at alle gjør det. Hva vet vel du om hva som er best for andre som har havnet i en vanskelig situasjon? Hvordan vet du, bastant, at abort er beste løsning uansett hva? Jeg sier absolutt ikke at abort aldri er riktig, jeg sier bare at det ikke alltid er det.
Jeg vil legge litt press på deg som forelder, som forteller din 14 år gamle datter som har det vanskeligere enn noensinne, som trenger deg som forelder og støttespiller mer enn noen gang, “at barn ikke skal få barn” når hun sier at hun har bestemt seg. Hun har er blitt gravid, og hun har tatt en avgjørelse. Om hun har brukt prevensjon eller ikke er så relevant lenger når hun har bestemt seg, og jeg tror ikke det hjelper å kjefte henne huden full om hun ikke skulle ha brukt det.
Det er ikke et alternativ at du drar henne i armene opp på legekontoret og bestiller time til abort. Det kommer ikke til å fungere, og det kommer heller ikke til å skje.
Klart, du kan jo presse henne. True henne, og drive med utpressing. Men hvilket forbilde er du egentlig for datteren din da? Hvilke signaler sender du? Du lærer henne at det er greit å presse andre mennesker til ting de ikke har lyst til, fordi du personlig ikke er enig i valget de planlegger å ta. Det lærer du datteren din at er helt greit.
Kan vi ikke bare legge gjøre ting klinkende klart her: og det er at det på ingen måte er ditt valg å ta. Spesielt ikke når datteren din kommer til deg og forteller deg at hun har bestemt seg. Babyen kommer, og da gjør den det. For sent å snakke om prevensjon. For sent å nekte henne å sove hos kjæresten. Da er det på tide å være den forelderen du hadde ønsket deg om du var i hennes sko. Den forelderen som eier et snev av empati og respekt. Du kan skjerpe deg, svelge fordommene dine, og gi datteren din den støtten hun fortjener.
Og selvfølgelig kan hun klare det. Hun fortjener den sjansen som alle andre mødre får.
For det er ikke det at jeg ikke aksepterer at noen mener at barn aldri skal få barn, det er bare det at jeg er et levende bevis på at det kan gå helt fint.
Så hvis du som forelder kjenner deg igjen i dette, tenk over en ting.
For hvis du forteller en fugl at den ikke kan fly, uansett hva den tror selv, at den aldri kommer til å klare det, så kan den gå hele livet uten å i det hele tatt prøve.
Slik skal det ikke være.
Og kjære deg, Lene, det blir bedre!
Følg Mammasom16 på Instagram HER.
Leste dette idet jeg TROR fikk positiv test (veldig svak) , sånn akkurat nå … Herregud haha
Regnes ikke som barn da jeg er 18, 19 i år da men ..
Anonym: Oi, herregud! Gratulerer da 🙂
Hei. Veldig fint innlegg, men jeg lurte på noe. Skal du starte på skole til høsten igjen? Hvilken klasse stater du i da? Og hvilken linje? Kjempe stor fan❤️
Eg ser ikke hvordan en førelder i de heile tatt kan tenk tanken på og vend ryggen sin te deres barn? da e jo snakk om barne deres, og deres jobb e og altid vær deres støtte spiller? det førandra ikke det faktunmet at datra e gravid da føreldran snur ryggen åt ho berre førdi ho ha gjort noen valg som dem mein e feil. her e da verkelig noen som burde få haue ut av ræva og gjør derres jobb som føreldra og støtt ho i valget sitt.
14 år er selvfølgelig en veldig ung alder,så om foreldrene er bekymret for jenta si så kunne jeg forstått de veldig godt,men å snu ryggen til istedet for å støtte datteren sin og gi henne hjelp i dette her,nei vettu hva jeg blir faktisk litt små sint! Stakkars jente har nok å tenke på nå når hun venter barn og da er familie en stor trygghet å ha men hun må da stå alene uten de.Jenta vil jo selv ha barnet og da er det nok ekstra vondt når hun ikke får støtte:( ….Utrolig stygt gjort at de ikke stiller opp for henne..Ja hun er veldig ung men hun kan bli en like god mamma som alle andre<3.Uff,håper virkelig foreldrene vender fort om og stiller opp for denne jenta!!
Hehe ja ble litt svimmel her nu …
Men over til inlegget, så trur æ min mor mest sansynlig ikke hadde ønska for meg å få barn så ung som 15, ho hadde nåkk ikke ønska det nu som æ blir 19 heller. Men snudd ryggen til meg hadde ho ikke! Man kan ikke altid være enig i det alle velge, selvom man e familie. Men man må akseptere det, å vertfall når d e nåt så stort som har med ens egen kropp og gjøre! Å tvinge nån til abort e ONDSKAPSFULLT!
Jessica, vet du hva? Du virker som et utrolig bra og godhjertet menneske og mor. Det er så utrolig bra at du hjelper andre som trenger det! Stå på 🙂
“For det er ikke det at jeg ikke aksepterer at noen mener at barn aldri skal få barn, det er bare det at jeg er et levende bevis på at det kan gå helt fint.”
Må bare arrestere deg litt her. Det er flott å lese at det gikk fint for deg, og som du sier, det *KAN* gå helt bra. Men det kan også gå rett til helv… er man 14 – 15, så er man et barn selv, og det er dessverre ikke alle som takler å bli foreldre så tidlig (sånn sett er det vel noen som aldri helt takler det uansett alder, hehe).
Med mindre familien trår meget støttende til, så vil det bli veldig vanskelig, for å si det mildt. Man kan klare det, for all del.. men jeg vil tro at det er mye større sjanser for at hun ikke gjør det.
Kjenner meg desverre alt for godt igjen.. Er 19 år (20 neste lørdag) og gravid med nr.3! Ingen i min familie annet enn min far vet om det, rett og slett fordi jeg gruer meg. Men som du sier, er også jeg et levende bevis på at det er mulig. Håper virkelig det ordner seg for denne jenta, for jeg unner ingen dette her.
PD: Skjønner hva du mener, men kunne ikke skrive noe mer enn “kan” ettersom jeg ikke har noen bevis eller statistikk å vise til, annet enn alle jeg kjenner/bekjente som har vært gjennom det samme i ung alder. Men fant heller ingen statistikk som viste at det var større sannsynlighet for å ikke klare det, så vi er jo egentlig like langt. Når det er sagt er det vesentlig større sannsynlighet for å klare det med en støttende familie! 🙂
Kristine: Tusen takk! Dette varmet <3
God klem!
Alder er bare ett tall. Det har nok mye mer med den mentale alderen å gjøre. Om man er voksen nok til å håndtere det! 🙂 stå på “Lene”
helt greit att det er litt tidlig for en 14 åring å få barn… MEN det er dårlig, sykt dårlig gjort av foreldrene å ikke støtte henne å hjelpe henne med barnet siden hun vil beholde det… jeg fikk barn som 16 selv som er en smule ungt, jeg valgte å beholde gullet mitt, mine foreldre reagerte en smule på det men de støttet meg forde, synd og skam att ikke denne jenta får det. 🙂
Hvis jeg hadde hatt en datter på 14, og hun hadde blitt gravid; først hadde jeg vært i sjokk, og så prøvd å støtte henne så godt jeg kan. Det er trossalt mitt barn som er i en vanskelig situasjon. I en sånn situasjon hvor man trenger sin mor/ familie mest.
Flott innlegg! Det er ikke ideelt å bli gravid som 14 åring, men når ting først har skjedd og de blir gravide må man som du sier støtte dem, noe annet er helt sykt! Forferdelig at disse foreldrene oppfordrer til drap på sitt eget barnebarn. Det er flott at du stiller opp som støtte for denne stakkars jenta, og jeg håper det går bra med både mor og barn.
Sludder og vås – abort er bare litt slim som suges ut. Hypen om å “ta liv” er til å spy av!
per: Hva det ER er vel egentlig ikke så viktig. Jeg tenker mest på hvordan det kjennes ut, følelser som dukker opp når du står i den situasjonen, og at ting kan føles veldig vanskelig. Det er jo en grunn til at 1/5 sliter psykisk etter en abort, derfor tenker jeg det er fint at det er noe man har respekt for.
Tror veldig mange kvinner forstår hva jeg mener her, og har full forståelse at det er vanskelig for deg og andre menn å forstå hvilke følelser det er snakk om – når det tross alt er kvinner som kjenner på de og som blir gravide.
Takk for kommentaren din!
Sofie: Takk for en flott kommentar! Utrolig enig med deg!
Mamma som 16: Har full forståelse for at* skulle det stå
Tonje bjørkå: Helt enig med deg her! 🙂
Klem
så utrolig fint skrevet! Jeg er helt enig med deg! <3 Stå på <3 <3
alle har vel i utgangspunktet mulighet til å bli gode foreldre, men det ligger jo til dags mye mer en kun hva man “føler” , jo yngre man er jo mer støtte trenger man på alle måter. Har til gode å møte en 14 åring som vet ka voksenlivet betyr, og personlig synes jeg at man trenger både fornuft, økonomisk trygghet og noe år på ræva før man burde få barn. Selfølgelig burde foreldrene stille opp, men 14 åringen vet nok heller ikkje hva ansvar hun kommer til å få. jenter blir styrt av følelser, sånn er det bare
Sant barn skal kanskje ikke ha barn, men skal foreldre kunne kalle seg foreldre om dems barn er gravid. Min mor fikk meg da hun var18 vi kommer fra et annet land. Og der er det mer uvanlig ( gift før sex) da ville bestefar kaste hun ut. Men da satt bestemor ned foten og sa “kaster du ut ho kaster du ut meg og søsteren til mamma” sikkert ikke mye interessant men påenget mitt er at foreldre skal støtte deg uansett hva, for hvis ikke de, hvem ellers? Nå er alle glade for at mamma ble gravid den gangen. Fordi hadde ikke hun fått meg for 18 år siden hadde hun ikke fått barn
Heilt enig i det du skriv, etter æ skjøl ble mamma som 18 år for 2 mnd sisans så skjønna æ mora til “Lene” vældi godt, men som forelder så skal man alltid vær dær å støtte barnet sitt selv om det ikje va d man ønska selv. Åsså må æ sei at du e en heilt fantastisk mamma til fine Leo, han ser smilanes å fornøyd ut å det villa ikje vært nåkka forskjell enten du hadde vært 16 eller 30 år☺️
På hvilken måte har foreldrene vendt henne ryggen? Har de kastet henne ut? Eller er de bare generelt skuffet over henne?
Vil bare aller først si at det siste de bør gjøre er å kaste henne ut, men jeg skjønner godt foreldrene. Hvem tror du blir sittende med ansvaret, både for 15-åringen og for babyen? Jo, det er foreldrene hennes.
Hvor godt kjenner du til situasjonen? Har du “snakket” med foreldrene? Eller er ditt skarpe innlegg kun basert på den enes side i saken? Hvis så, så er det ikke lengre siden du selv var 14 og burde kanskje vite at en 14-åring kan overdrive ganske så sterkt.
Kansje foreldrene ser seg ferdig med “unger” så får de plutselig en baby de skal ha ansvar for, i tillegg til 14-åringen.
Håper du kjenner til begge sidene i saken, ellers synes jeg det er dårlig gjort å henge ut foreldrene på denne måten, anonymt eller ikke.
Og ja, du har klart det, men det er dermed ikke sagt at alle andre klarer det, og så er det ganske stor forskjell på en som er 14 og en som er 16.
Nei, jeg sier ikke at de skal tvinge henne til å ta abort, personlig er jeg i mot abort i de aller fleste tilfeller, men jeg synes at alle får gjøre sine valg.
Jeg blir så trist når jeg leser sånt. Mennesker, uansett alder, fortjener respekt for sine avgjørelser. En trenger ikke nødvendigvis være enig, eller forstå det, men en SKAL respektere det. Ja, 14 år er uhyre tidlig å bli gravid i mine øyne. Men hvis en vil, så kan en klare det. Hva er best mon tro? En fjorten år gammel jente med en mentalaldwe på 30, eller en 30 år gammel dame med en mentalalder på 14? Jeg vet hva jeg synes er best.
Jeg håper det ordner seg for Lene og jeg vet hun klarer det om hun vil. Jeg synes derimot synd i familien som velger å ikke støtte henne og som mest sannsynlig aldri vil kunne vinne tilliten til datteren igjen.
Forresten, du var helt nydelig på det bildet Jessica. Du ser kjempe bra ut! Og lille Leo er jo bare den mest bedårende og søte lille gutten jeg har sett!!
Skjønner ikke hvordan en forelder kan presse et barn til en så fatal beslutning. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg 100% sikkert hadde fått full støtte av mine foreldre dersom jeg var 14 og gravid.. Nå er jeg riktignok nesten 10 år eldre, og har ikke enda barn… Følelsen av at foreldrene ikke støtter henne, den må være sår, spesielt i hennes situasjon 🙁
Jeg var 14 år når jeg ble gravid, å 2 uker etter jeg hadde blitt 15, ble jeg mamma til en nydelig guttebaby. Å nå i dag blir han 13 år.
Barn skal ikke få barn hørre jeg hele tiden. Hvem bryr seg om det nå?
Jeg hadde aldri klart meg uten min familie som har støttet meg igjennom alt. Foreldre skal være det for barne sitt uansett hva alder du er. Om du er 14 eller 40 ska du som foreldre alltid vær der.
Du kan be hun kontakte meg hvis hun vil ha noen å snakke med:) sender deg en melding på instagram:)
Anonym:Veldige bra skrevet.Faktisk mange som går gjennomgår detta her. Fordi ikke foreldrene liker det.Skjønner dem er i sjokk og jenta. Angående abort er vanskelige for mange. Mange ganger riktig gjort med lykke og mange ikke pga tvang. Du er nok et godt forbildet for dem som sliter med det.Stå på og hjelp dem igjennom det for de som sliter/ ikke ☺
En gravid 14-åring er like fullt underlagt foreldrenes fulle ansvar og omsorg som et barn. Dette betyr at selv om en 14-åring bestemmer seg for å beholde barnet fordi det er det som føles riktig for henne, så betyr ikke det at det er hennes avgjørelse å ta alene. For de som plutselig må ta seg av to barn, det blir foreldrene hennes, og IKKE henne. Hun kan ikke ta seg en jobb utenom skolen, det kan hun ikke før hun er 16 år. Hun kan heller ikke bare slutte på grunnskolen for å ta seg av barnet, hun kan ikke velge bort skole før hun er 16 og begynner på VGs. Hun kan ikke kjøre barnet på legevakta, til kontroller eller barnehage før hun er 18. Alt dette må hennes foreldre ta på seg. De må på veldig mange måter bli foreldre til barnebarnet sitt, og når de er i den situasjonen at de er nødt til å ta på seg det hele og fulle ansvaret for å kjøre, kjøpe inn utstyr og mat og eventuelle medisiner til barnet som kommer, og i tillegg har det hele og fulle ansvaret for nøyaktig det samme for sin 14-årige datter, da mener jeg at de også har mye de skulle sagt i saken. En 14-åring kan tenke at dette er hennes valg og ansvar, men når du blir gravid som 14-åring kontra 16-åring, så er det faktisk ikke det. Synes foreldrene er i sin fulle rett til å fortelle henne hva hun skal gjøre. Fordi hun er et barn som får barn. I mine øyne er 16 år også ungt, men 16-åringer flytter ut, jobber og selv om de ikke kan ta lappen på enda 2 år, er de LANGT bedre stilt til å ta vare på et barn uten mye hjelp fra foreldrene. Blir vanskelig å sammenligne 14 med 16.
Litt enig i komentaren fra “L” over her
Mene at man kan få barn når man vill, men ikke få d vist du har ment å legge d over på foreldre, som en 14 åring kansje må en del pga skole og ting en ikke kan gjøre ennå?
Men vis man virkelig er i stand til å ta vare på et barn og er 110% sikker, go ahead
En 14 åring vil kansje også tenke mere på at d er det som er rett, istede for og faktisk tenke over hele situasjon og ha alt planlagt. Som hvem som skal passe barnet, og alt som er nevnt i komenteren over..
Men foreldrene er grusome dersom de tvinger til abort!! De kan heller snakke med henne og hjelpe henne og tenke!
Forstår at mange er kritiske til at ” barn får barn”, 14 er veeldig tidlig å få barn, det blir en brå slutt på ungdomslivet som så vidt har startet. Men det betyr ikke at hun ikke kan bli en god mor som velger barnet sitt fremfor alt. Jeg kjenner ei som fikk barn da hun var 14 hun har tatt fullt ansvar, gått ferdig skole oh fått seg jobb og leilighet. Selv fikk jeg barn som 16 åring å har fra dag 1 vært klar over at livet forandres når man får barn, har aldri satt bort ungen min til andre eller gitt fra meg ansvaret for henne. Ikke har pappaen hennes heller, nå er vi 23 å snart 2 barns foreldre, sammen. Om man blir en god eller dårlig foreldre har ikke noe med alder å gjøre, det har med den mentale forståelsen om at livet ikke blir det samme. Forstå barnets behov å være villig til å gjøre alt for at du og barnet skal ha en fin fremtid. Finnes mange godt voksne som ikke klarer ta vare på barnet sitt så hvem kan si at ikke en 14 år vil gjøre det bra.
Kjenne eg blir små irritert slik som han ene her oppi kommentarfeltet sa “ta abort er bare slim så blir suget ut”. Om en ønske å beholder barnet så må en få gjør det, uansett kor mye de rundt henne sier “ta abort”. Abort er ikke bare bare det helle! En kan faktisk få vanskeligheter med å få barn igjen etter en abort!
Ingen forelder synes noe om at en blir gravid i ung alder, hvem av forelder er det ikke som blir sjokka, skuffet å kanskje sint(?), men da det er sagt så vil det gå over at det har skjedd.
Du er så flink til å skrive Jessica! Veldig god mor for Leo, og stå på med bloggen! Håper og tror du vil komme på fyste plass en gang i framtiden.
Jeg har en gutt på 4 mnd nå. Jeg er selv 23.
Når vi var på sykehuset fortalte jordmor meg at det er altfor mange som får barn FORSEINT. Jenter er laget for å få barn TIDELIG. Å hun sa at jenter fra 16 årsalderen å oppover får som oftest best fødsel og kommer seg MYE raskere enn en ei dame på 30..Kvinner som velger å få barn i sen alder har en risiko på å føde ett sykt barn.Hvis noen velger å få barn i ung alder så er det topper! 🙂 jeg må si den jenta er tøff, og modig. Hun har tatt ett valg. Hvorfor gå imot? Masse lykke til, og gratulere til jenta😊
Jessica du er virkelig en god mor! 🙂 jeg elsker bloggen din. Jeg ler hvergang du legger ut morsomme innlegg hvor Leo har gjordt litt “ugang” haha! Stå på😊 💟 klem 😊
Bra innlegg
Å støtte sitt barn burde aldri være under vurdering. Uansett hva barnet ditt velger å gjøre. Vær der, hold rundt barnet ditt med all den kjærligheten du har. Det burde være den naturlige reaksjonen- uansett situasjon. Og det kan jeg si, fordi det skjedde meg som mor. Mitt barn er høyest prioritert, høyest elsket! Det burde det pokker være for dere andre foreldre der ute også!
Jeg var selv nesten 14 og et halvt når jeg ble gravid, nå er jeg snart 18 å har ei datter på 2 og et halvt! 🙂 håper at hun får støtten hun trenger når barnet kommer! Lykke til💜
Det kan gå bra, ja, men også dårlig dessverre. Vet om ei som er 15 år med unge og hun tar seg ikke av ungen. Det er moren hennes som gjør det! Bare det beviser at hun ikke burde hatt barn…
Foreldrene til Lene får nok et enormt ansvar. Hun er ikke ferdig på grunnskolen engang, og noen må ta seg av babyen i mens. Skjer det noe må foreldrene hennes kjøre på legevakta. Sier IKKE det er greit å vende henne ryggen, men hun er faktisk et barn som foreldrene har ansvar for og da får de ansvar for en til…
Jeg var selv 18 da jeg fikk min og alle støttet meg, men det er store forskjeller. Jeg fikk permisjon fra vgs, jeg har lappen og bil så jeg kan kjøre hun på kontroller og til barnepass, større mulighet til jobb osv.
Om Lene er selvstendig, har egen bolig, økonomisk trygghet, og er i et fast forhold med barnefar, og ser for seg en fremtid med han som en familie, ser jeg ikke noe problem for at hun skal beholde barnet.
Bor hun hjemme under foreldrenes tak, lever av deres inntekt, forstår jeg reaksjonen deres. Kanskje de selv har yngre barn enn Lene, som de også må forsørge. Kanskje inntekten deres ikke er på topp, og de ikke har økonomi til å ta inn et barn til i huset.. Kanskje de selv ønsker seg flere barn, men ikke har mulighet til det pga økonomi, barn koster! Kanskje de ser frem til at barna deres blir voksne og får seg egne hjem, slik de kan starte på livet som “foreldre til voksne barn”. Å ha ansvar for små barn er en krevende og stor oppgave. Og vi vet jo ikke hvilken situasjon foreldrene til Lene er i?
Klarer Lene å stå på egne ben, gi barnet trygghet, og er i et fast forhold med barnefar- kjør på! personlig synes jeg det er et viktig faktum at mor og far bor ilag når de blir foreldre, det er til barnets beste, trygge rammer.
Om hun blir nødt å leve av foreldrene sine, synes jeg ikke dette er en avgjørelse som bare er hennes… De må i stor grad hjelpe henne, uansett hvordan man vrir og vender på det.
Det er umulig å vite hva som faktisk hva har skjedd i denne situasjonen når man hører historien til ene parten fra en tredjeperson. Vi vet ikke hva foreldrene faktisk har sagt eller meningen bak. Jeg forstår godt hvorfor foreldre reagerer. Som andre her har sagt, hvis Lene er i stand til å ta vare på barnet selv er dette en annen sak enn om foreldene hennes må ta vare på henne og en baby. De er nok bare bekymret for henne og vil prøve å overtale henne til det de mener er best. Men jeg er enig i poenget ditt. Det er uansett ikke riktig å tvinge noen til abort. Foreldre skal støtte sine barn og å stå i denne situasjonen alene er nok mye vanskeligere for Lene. Dette vet foreldrene og det kan være derfor de bruker den type hersketeknikk.
Mitt poeng er at man skal ikke være så raske med å dømme noen når man ikke engang kjenner hele historien.
Det er også stor forskjell på en 16åring og en 14åring. Men det er så inviduelt hva man klarer uansett at å dra alle under en kam blir for dumt. Det var vel også poenget ditt; )
Lykke til Lene, håper alt ordner seg for deg!
Jeg vet at hvis datteren min på hadde blitt gravid når hun var 14 år, så ville det blitt utrolig vanskelig at hun skulle beholdt noe barn. Hun er et barn selv enda, som krangler med lillebror på 4 år som hun selv skulle vært 4. Det hadde garantert blitt skilsmisse mellom mannen min og meg også, da belastningen hadde blitt altfor stor for oss, både emosjonelt og økonomisk. Jeg vil også si at jeg har selv tatt abort som 16 åring og er veldig glad glad for det idag. Det var en rett avgjørelse for meg den gangen. Håper at det ordner seg til det beste for alle parter når det gjelder Lene.
Skjønner foreldrenes reaksjon. En 14 år gammel jente har ikke økonomi og ressurser nok selv til å ta vare på et barn. Hun er helt nødt til å få hjelp et eller annet sted. At den 14 år gamle jenta legger et så stort press på foreldrene sine, som gjør alt de bare kan for at hun skal få en god oppvekst, er både respektløst, frekt og umodent. Har man ikke nok ressurser selv, og klarer å ta vare på et barn uten hjelp, så bør man ikke ha barn. Å slite etter å ha tatt abort, er selvfølgelig en vanlig reaksjon, men også noe som man kan få hjelp til i etterkant.
Per – vil bare si at abort ikke “bare er slim som suges ut” …. skjønner du ikke vet så mye om det. Man må vente til etter uke 6 med å ta medisinsk abort og etter uke 9 for å ta kirugisk. En venninne av meg var i samme situasjon, gravid og ingen/lite midler til til å kunne klare det. Hun fikk besjed om å måtte vente helt til uke 7! Det er alt for lenge å vente når man føler for at abort er det rette valget. Da føles det ut som at an tar et liv. Etter hennes opplevelse ønsker jeg ikke å ta abort.
Jeg er 100% for fri abort, men ikke at man må vente så lenge! Håper hun var et tilfelle, og ikke det er tilfelle hos “alle” andre som har stått i den situasjonen.
Så bra skrevet av deg, kunne ikke vært mer enig i det som du skriv at man ikke bare kan gå og si til hun jenten som er gravid at barn ikke skal få barn fordi at det er veldig forskjellig hvordan folk oppfører seg og hvor reflektert de er
Må si at foreldrene mine mener det samme som du skrev i dette innlegget at barn ikke skal få barn, har hatt ro kjærester og begge gangene så har eg blitt styrt for mye av foreldrene mine over hva eg dikk lov til å gjøre med kjæresten min og ikke fikk lov til
De satt til og med en og en i mellom meg og typene mine for å sjekke hele tiden at vi ikke skulle gjøre noe dumt, som de mener er dumt at eg og kjæresten skulle ikke ligge sammen på denne tiden
Eg var femten år første gangen eg fikk kjæreste og 17 andre gangen
Hei Jessica,
Jeg er nå en litt eldre “voksen” enn deg, men skal ærlig innrømme at jeg ofte er innom og titter litt på bloggen din. Mest fordi jeg er lærer av yrke og ofte undersøker litt hva mine elever leser på nettet. Jeg synes ofte det er greit å kunne fremme litt diskusjoner som elevene mine kan relatere til.
Nå har det seg slik at fredagsdiskusjonstimen vår i dag relaterte seg til ditt innlegg om 14-åringer som får barn. Vi fikk en god og ordentlig diskusjon rundt temaet du tar opp her, og det treffer rett i aldersgruppen til mine elever.
Jeg vil si til deg som jeg sa til mine elever; Respekt skal vi vise hverandre uansett, men jeg håper dere av den “yngre” garde også noen ganger kan høre på oss som er litt eldre enn dere, istede for å avskrive oss som uvitende. Vi har tross alt levd livet vi også og gjort oss mang en erfaring langs veien. Agendaen til de fleste foreldre er ikke å gjøre livet til tenåringen værst mulig, men å veilede dere til riktige, gode, sunne og fornuftige valg! Jeg lurer jo litt på i mitt stille sinn hvem en gravid 14-åring forventer at skal forsørge seg og barnet? For det er som det blir nevnt over her, ingen 14-åring som er i full jobb. Jeg sier ikke at det er feil å få barn når man er 14, men det er kanskje litt naivt? Det er så mye i verden som vi foreldre ønsker at dere barna våre skal få oppleve før alt ansvaret skal tynge. Og igjen, vi sier det ikke fordi vi ikke ønsker dere godt, men nettopp fordi vi vil dere vel. En 14-åring føler seg stor og voksen, jeg husker da det selv, men man er ikke voksen. Jeg ser tilbake nå (ofte i en diskusjon med mine egne barn) hvor jeg prøver å tenke tilbake på da jeg var ungdom/tenåring, jeg følte meg voksen, men etter jeg selv ble voksen har jeg forstått at jeg ikke var så voksen allikevel. Noe å tenke på…
Jeg håper jo selvfølgelig at tilfelle her ikke er sånn at de har kastet barnet sitt på gata, men at de er skuffet, redde og fortvilte foreldre, det må de få lov til å være. Prøv å se saken fra begge sider, se de engstelige foreldrene også. Ikke avskrive oss som udyr, fordi vi ikke omfavner alt dere kommer med. Hør på oss, hør på livserfaring vår, husk at vi har levd litt lenger.
Veldig god kommentar fra Marthe over her. Synes det er flott at du tar opp dette temaet i klassen, det er viktig at tenåringene får debattere om dette med en så velreflektert lærer. Det at man føler seg helt voksen og utlært som 14-15 åring tror jeg vi alle kan skrive under på. Og foreldre er teite når de prøver å fortelle oss hva vi skal gjøre. Men man må ikke glemme at det er foreldrene som er de voksne og at de gjør hva de kan for å rettlede en for at vi skal bli så godt rustet for voksenlivet som mulig. Derfor synes jeg faktisk det er svært viktig at foreldrene reagerer som de gjør, med skuffelse og fortvilelse (jeg velger å tro at de ikke har kastet 14 åringen ut av huset) nettopp fordi hvis hun virkelig er helt bestemt på å føde barnet og ta seg av det på den måten hun som 14 åring kan, så vil motgang være et tyngende stikkord i hverdagen.
Jeg tror mange foreldre får følelsen av å ha gjort noe feil i oppdragelsen når deres døtre på 14 år har hatt sex og blitt gravide. Det er utenkelig for mange foreldre at barna deres på 14 år i det hele tatt vet hva sex er. Det er ikke unaturlig at foreldre reagerer, og som alle mennesker gjør i livet, så gjør man feil. Det er forferdelig at hun må stå igjennom dette alene. Men enda verre er det at hun får en traumatiserende og ellers fæl opplevelse om å få barn. Det kan gjøre det vanskelig for henne senere i livet, og det vil alltid være en belastende tanke å ha i hodet. Å få barn skal være en magisk opplevelse uansett omstendighetene. Som foreldre har man ansvar for å ta vare på barnet sitt og snakke om alle mulige løsninger som finnes, men kanskje holde seg unna selve avgjørelsen. Jeg håper at hun får støtte av venner og barnefar sin familie, og at det etterhvert løser seg. Veldig fint innlegg, jeg håper du forsetter å skrive slike innlegg da det skaper engasjemnag. Alltid spennende å lese!
Hei. Kjempe bra skrevet, syns det er viktig at den det gjelder blir forstått og hørt, det har hun krav på. Håper det ordner seg for denbe jenta.
Enda en ung gravid som vi antageligvis kommer til å få lese bloggen til….
14 år er litt lite for min del, hadde ikke kastet utt mitt barn forde om hun ble gravid, hadde nokk ikke likt det men støttet henne forde. hadde fint godtatt 16år+ siden jeg ble gravid som 16 selv. å bli gravid som 16år eller 30år er akkurat det samme, for man blir aldri ferdig utlært til å være mamma uansett alder. å det att abort bare er noe slim som man tar ut å ditt å datt er helt feil, det er en lang prosess og det gjør vondt.
Helt grusomt å lese at familien vender ryggen til denne 14-åringen. Synes det er fint at du tar opp slike “temaer” på bloggen din. Jeg har nylig opprettet en blogg. For snart to år siden mistet jeg og samboeren vår første sønn, bare to dager før termin. Jeg var akkurat fylt 20 år. Vi var heldige som hadde familien vår rundt oss i en så stor sorg. Ved å være åpen har vi hatt mange rundt oss som viser støtte. Men ikke alle har så mange personer rundt seg når de opplever det å miste et barn. Dette er en av grunnene til at jeg startet å skrive om vår historie. For å hjelpe andre i lignende situasjoner som ikke har så mange rundt seg å dele det med. Nå håper jeg vår historie kan nå ut til mange slik at de som opplever det samme forstår at de ikke er alene om sorgen ved å miste et barn. Jeg legger ved link om du skulle ønske å lese vår historie. I kveld har jeg publisert del 2 om vår lille engel som kom stille til verden <,3 Jeg skriver om igangsettelsen av fødselen og dagene på sykehuset. http://nouw.com/inaingo/del-2-englegutten-var-matheo-21063707
Ønsker deg en fin kveld 🙂
Man må jo besten tenke på følelsen hun får når familien snur ryggen til henne. Man har mange som angrer veldig på at de tar abort.
Hadde hun bodd i nærheten av Larvik så hadde det jo kanskje vært koselig å møte henne ansikt til ansikt? Du har jo vært gravid i ung alder, så du vet jo sånn ca hvordan det er. Bare at du fikk god støtte av familie.
Det fines jo andre bloggere som var eller i samme situasjon, dessverre.
Det er vell også en helsesøster på skolen, som hun kan få hjelp, eller så er det kanskje ett helsevesen i nærheten som har en psykolog. Ingen av delene behøver foreldre å få vite om, du kan bare si til en lærer at du skal til helsesøster, så SKAL du få lov til det…
Hei, Lene! Håper du leser kommentarfeltet her. Jeg vil bare dele noen tanker med deg… Jeg ble selv gravid som 23′ åring, og har nå en sønn på seks måneder. En god del eldre enn deg, men langt i fra moden nok for noe barn.
I motsetning til deg var jeg alt for langt på vei for muligheten til abort. Jeg var da og er fortsatt i fast forhold med barnefar, vi har grei økonomi og fikk full støtte fra vår familie da vi fortalte det.
Så uten noen valg måtte jeg innfinne meg med situasjon. Vi skaffet utstyr, deltok på foreldrekurs, og gledet oss over bildene på ultralyd. Vi trodde vi var så forberedt vi kunne bli. –
– Men, jeg kan love deg, det er du ikke. Ja, en baby er den skjønneste skapningen i verden. De er helt herlige, og mye kos og kjærlighet vil komme din vei. Jeg skal ikke prøve å si noe annet engang, for det er fakta. Men fakta er òg – det er mer ansvar enn du overhodet kan forestille deg. Mang en gang har jeg tenkt for en styrke tenåringsmødre må ha, for å klare dette her – for det er ikke bare én gang jeg har måttet hoppe i dusjen i frustrasjon og latt pappaen ta hovedansvaret for en stund så jeg kunne… ja, puste.
For, om du nå er sammen med bf – du må ikke tro han kan klare å trå til på samme måte som deg. Du er mammaen, du er den som må amme (om det er en mulighet, ja) når tid på døgnet. Vil babyen ha mat 7-8 ganger på natta, da er du den som må opp-og-hopp. Og du vil bli sliten. Veldig sliten. Kanskje har ikke babyen sovet på natta de siste dagene heller. Og tro meg, sover ikke han, sover ikke du. Sånn er det med den saken.
Kanskje er du like heldig som meg, som må gi opp ammingen og starte med flasker. Da er ansvaret firdoblet bare der, tro du meg. Opp og lage til mat 05:00 på natta etter tre døgn uten søvn? Null stress.
Sosialitet med venninner kan du bare glemme den nærmeste tiden. Fester, bursdager, … filmkveld, sier du? Baby skal ha mat, baby skal sove. Baby trenger nærhet og mammaen sin 24 timer i døgnet. DU må være der, hele tiden. Du må sørge for nok stimuli, du må sørge for renslighet. Du må sørge for både våte bleier og rett temp. Husk å sjekke avf. om den er som den skal.
Det høres nok ut for deg nå, at jeg misliker tilværelsen min. Det gjør jeg ikke, jeg hadde så klart aldri byttet ut sønnen min nå som han først er her. Jeg har godtatt tilværelsen, og nyter mammapermen. Men jeg vil forsøke å fortelle deg realiteten av det her. Babyer krever alt du har, og hadde jeg hatt valget ville jeg ha ventet til jeg var ‘ferdig’ med livet som tenåring.
Jeg savner det å kunne gjøre som jeg vil, når jeg vil. Å være fri. Bare det å se en hel film kan du legge bort for en lang stund. Vær så snill, tenk deg om to ganger. Du vil ikke ha det samme livet lenger, vær sikker på du er helt klar for det.
Jeg har selv en lillesøster på 14 og vil virkelig si at jeg ikke hadde tatt det så pent om hun var gravid og ville beholde ungen. Mest kanskje for jeg kjenner søsteren min og vet at dette er en dårlig ide. Andre på den alderen er kanskje klar for det så her bør man aldri ta alle under samme kam. Men jeg synes faktisk det er tidlig. Du har ikke klart å fullføre ungdomsskolen en gang. Vennene dine mister du for de er hvertfall ikke klar for at du har baby. Og barnefaren er nok ikke der. Du kan være heldig. Du kan ha familie som hjelper deg med alt, men hva om du ikke har det? Men om du som er i denne situasjonen nå leser dette. Viss du er klar for det, moden nok ikke gi deg. Det er du som ofrer alt for et barn ingen andre. Det kommer til å bli tøft både fysisk og pyskisk, men jeg er sikker på at det er verdt det!
stakkars stakkars jente..vet det desverre altfor godt hvor fælt hu har det.. familien min terroriserte meg–kom på døra med med masse dritt om at jeg er ingenting, betyr ingenting, dette kommer du aldri til å klare…stakkars ditt barn å værst av alt sa mammaen min at hun ikke engang gadd å være noe bestemor for ungen:(
Jeg var ikke ung engang..
jeg var 19 år å gravid, hadde gått vgs..var lærling å bodde til å med for meg selv med barnefaren.. men avlikevel opplevde jeg ting ingen gravide fortjener å høre..
familien min er såååå opptatt av status, rikdom osv..jeg har aldri vært bra nok å blitt akseptert av de.. når ungen kom gadd heldivis mamma være litt greiere å har latt meg flytte inn i hennes utleie leilighet for en billig penge..
jeg sliter veldig med angst fordi familien min var så fæle med meg..jeg orker nesten ikke se tryne dems fordi jeg er så sint..nå er ungen min 7 mnd gammel såå dette er ikke veldig lenge tiden heller..det er så vansklig å tilgi..lurer på om det egentlig er noe vits å tigi.. hva syns du?
jeg er så lei alle dere gammle mødre som skal være så jævli bedre vitre hele tia..dere gjør meg kvalme..bli rett så slett kvalm når jeg ser gammle damer over 30 år gravide ..æsj som de sier over her vi er skapt til å få barn tidlig ..
en ting jeg skal huske på er om datteren min kommer gravid hjem, 14 år skal jeg hvertfall støtte henne..både økonomisk å omsorg av barnet..jeg skal hvertfall ikke bli som mammaen min eller de andre respektløse folka i familien min.
Veldig bra skrevet!
Som en 14/15åring skal du ikke få barn vel? Med hvilken inntekt skal du kunne forsørge barnet med? Vist dine foreldre snur ryggen til deg burde man kanskje tenke seg om to ganger… Kanskje heller ta denne aborten, heller flytte ut få en jobb og en utdanning så du kan ta vare på et barn senere 🙂 (syntes det er forferdelig at foreldre gjør dette mot deres egne men skjønner det er tungt for dem og)
Utrolig bra skrevet!
Barn skal ikke ha barn, om de vet de ikke kan ta vare på det! voksne skal ikke ha barn, om de vet de ikke kan ta vare på det! … jeg vokste veldig da jeg fikk min sønn.. jeg var 17 da jeg ble gravid. Jeg vil si jeg ikke klarte tanken på abort.. er ikke mot men ikke for abort heller.. tar man sbort Forde man glemte prevensjon så er jeg mot. Men blir man gravid med prevensjon eller vet man posisjon, fysisk eller økonomisk ikke klarer å ta vare på barnet/ barna men da går gravid med så vil jeg si abort er en fin ting.. til deg PER: som sier abort “bare” er sånn og sånn.. har du prøvd?
Syns du skriver bra mammasom16! ❤️
Levende bevis og levende bevis…
Du har ikke begynt på noe videregående, som man trygt kan si er det aller minste kravet for å få noe særlig trygg jobb. Hvordan mener du det er en god rollemodell?
Du livnærer deg ved å eksponere barna dine som ikke kan gi sitt samtykke til hva du legger ut. Jeg vet ikke med deg, men jeg ville nok ikke satt så stor pris på å bli utlevert på en blogg som – i tilleg til barnebilder av meg, har bilder som er såpass drøye at de ender opp på Discord appen.. Tenker du at det er en god rollemodell?
For hva har du egentlig gjort som er et “levende bevis”? Du har fått 2 uplanlagte barn og klart å holde dem i live, er det hva som definerer en god mor? Lage en blogg ut av sirkuset? Hva i all verden hadde du gjort hvis du ikke hadde hatt bloggen? Stipend fra vgs og lærlingerlønn + 2 barn? DA hadde du vist at du hadde taklet det. Nå viser du bare at du klarer å skrive litt hver dag om hva du gjør og kreve masse heder og ære for å være ung. Vet du hva som er vanskelig med å få barn ung? Blant annet å få til skolen, har du klart det?
Og forholdet til far rakner jo, eller er i beste fall turbulent.
Ikke misforstå, du gjør god jobb som småbarnsmor, men med et turbulent forhold og ingen utdannelse kan jeg ikke forstå hva du tenker når bobla sprekker.
Barn fortjener et privatliv. Det fratar du dem og da mister du dessverre all min respekt, spesielt når du skal heve deg så mye opp..
Men for all del! Du har fine små. Og du er nok flink til å være mor, men ikke kom her med at alle klarer det fordi du gjorde det – for hva mener du at du har klart? Ja du lan ta utdannelsen senere, men frem til da er du bare en i statistikken av drop outs tenåringsmødre.
Ella Im: Hei “Ella lm”
Siden du tar deg tid til å skrive såpass mye ti over ett på natta, så følte jeg at jeg måtte svare.
Hvor skal jeg begynne..
Det virker som du setter deg helt på bakbeina for å mistolke det jeg skriver med vilje, og da blir det naturligvis ganske vanskelig å ha en saklig diskusjon med deg, men for all del. Jeg prøver med glede!
Jeg er et levende bevis på at det fint kan gå an å få barn som 16-åring og å klare det. Er selvfølgelig klar over at ikke alle klarer det bare fordi jeg klarer det, men selv om vi hører mye om unge foreldre som det ikke går bra med, så tror jeg det er mange som klarer seg veldig bra også. Med en gang man blir gravid i så ung alder, er det mange som mener at man ikke kan få det til. At man ikke kommer til å klare å ta vare barnet sitt. Du kan si hva du vil om meg, men det har jeg da vitterlig klart – og det er selvfølgelig det jeg refererer til i blogginnlegget mitt.
Videre spør du om det er det at jeg har klart å holde dem i livet som definerer en god mor. Alvorlig talt, selvsagt er det ikke det. Jeg er en god mor fordi jeg er full av omsorg, tar det fulle ansvaret for barna mine, og gjør alt jeg kan for dem. Jeg gir dem alt de trenger, jeg viser dem kjærlighet, og man kan se på lang avstand at det er lykkelige barn som har en god mamma. En god mamma som ikke er en god mamma fordi hun “har klart å holde dem i live” som du skriver, men fordi jeg er ansvarsbevisst og omsorgsfull, jeg gjør alt for barna mine, og jeg har alltid deres beste i tankene. Å stille spørsmål omkring jeg er en definisjon på en god mamma er veldig smålig av deg. Hadde jeg ikke vært en god mamma for barna mine ville nettverket rundt oss ha tatt tak i det. Du har overhode ingen rett til å rakke ned på meg som mamma.
Når mener du jeg skulle ha påbegynt utdannelse, egentlig? Når Leo var 6 måneder gammel? (Tror for øvrig de ikke tar inn så små barn i barnehager, dette til din informasjon) Høsten 2016, når jeg var høygravid? Eller mener du at jeg bare skulle løpt tilbake på skolebenken så fort barna var født? Og i så fall: Er det virkelig til det beste for barna?
Er det ikke da egentlig bedre at jeg tar hånd om barna jeg har satt til verden, når det valget først er blitt tatt? Skolen går da ingen steder. Barna vokser for hver dag som går, og hvis du er mamma selv vet du at de trenger deg som mest når de er små.
Jeg mener at man ikke nødvendigvis er en rollemodell for valgene man tar, men HVORFOR man tar dem. Vet du hvorfor jeg har tatt valgene jeg har tatt?
“Hva i all verden hadde du gjort hvis du ikke hadde hatt bloggen? Stipend fra vgs og lærlingerlønn + 2 barn? DA hadde du vist at du hadde taklet det.” skriver du. Dette er direkte sitater av hva du har skrevet. Så du mener oppriktig at man må ha dårlig råd og så vidt klare å holde hodet over vannet for å vise at man klarer seg som foreldre? Eller gjelder det bare unge foreldre? Beklager at jeg er godt stilt økonomisk. Du skal vite at jeg hjelper og støtter organisasjoner så ofte jeg kan, for jeg setter pris på at jeg kan gi barna mine det de trenger, og vet godt at det ikke er alle som kan det.
Når det kommer til eksponering av barn så tenker jeg at slik du tenker blir veldig sort/hvitt. Det er ikke enten eller. Det går an å blogge uten å utlevere privatlivet vårt fullstendig. Barna har da virkelig et privatliv til tross for at jeg kan dele bruddstykker av hva vi finner på i vår hverdag på bloggen min?
Barn fortjener et privatliv ja, uten tvil. Du kan da ikke seriøst mene at barna mine ikke får det fordi jeg kan finne på å skrive om 10% av hva vi har gjort samme dag på bloggen min? Det er jo det som er så fint med blogging, at man kan velge selv hva man vil dele. Vi har satt klare restriksjoner på hva vi ønsker å dele og ikke.
At et bilde av meg i badedrakt ble lagt ut på den appen er selvfølgelig ikke heldig. Dette var for øvrig et bilde jeg selv har publisert her på bloggen for litt over et år siden, og som jeg angrer på. Jeg synes det er rart om alt det bra jeg gjør for å være en god rollemodell skal bli visket ut fordi jeg tidligere har postet et bilde av meg selv i en badedrakt. Er du feilfri?
Vi ser ut til å ha veldig forskjellige syn på livet generelt og hva som er viktig. Og det er jo greit, man kan ikke være enige med alle om alt.
Jeg er mer enn min (manglende) utdannelse. Trist at du virker til å dømme mennesker etter hva de har som utdannelse på papiret, og ikke etter hvem de er og hva de står for.
Jeg håper jeg alltid beholder evnen min til å se mennesket bak utseendet sitt, bak økonomien sin, og bak sin høye eller manglende utdannelse.
Ha en fin kveld.
Er enig med noen av de over.. det er for tidlig, og det blir foreldrenes ansvar. Men jeg synes du er for rask til å være litt nedlatende om de som mener noe annet enn deg. Du skriver ting som “vanskelig å ha en saklig diskusjon med deg”, og slikt svar har jeg sett mange ganger fra deg. Når noen er enig, er det over-positiv, men straks noen er uenig med deg, så synes jeg du virker nedlatende og umodent siden du alltid skal ha rett. Se ting fra foreldrenes side også, barn er styrt av følelser, og de har ikke nok erfaring til å skjønne konsekvenser og det fulle og hele ansvaret.
N: Jeg respekterer fullt og helt andres meninger, ellers ville jeg vel bare fjernet alle kommmentarene som ikke var enige med meg. Alle har rett til å ytre sin mening. Jeg kan vel få lov til å svare dem om jeg er uenig? Det må ikke forveksles med at jeg “alltid skal ha rett” men at jeg, i likhet med de som er uenig med meg som kommenterer, også vil ytre min mening.
Jeg prøver ikke å være nedlatende, og når jeg leser kommentarene her føler jeg virkelig ikke at det er jeg som er nedlatende. At du synes det er umodent at jeg velger å svare på kommentarer jeg er uenig i synes jeg er veldig rart. Må jeg unnlate å svare alle som mener noe annet enn meg for at det skal virke som at jeg synes at det er OK at de har en annen mening enn meg?
Jeg kan vel respektere andres meninger men samtidig svare om jeg er uenig. Hvordan skal ellers en diskusjon fungere. Jeg mener aldri noe stygt med hvordan jeg ordlegger meg eller kommenterer, men om du tolker det slik legger jeg meg selvsagt flat, det er aldri min intensjon.
Når det kommer til blogginnlegget så forstår jeg selvfølgelig at dette må være et stort sjokk for foreldrene. Jeg er ikke enig i andre som kommenterer som mener at barnet automatisk kommer til å bli foreldrenes ansvar. Hun kommer nok helt sikkert til å trenge hjelp og støtte, men jeg kjenner selv igjen fordommene som går ut på at besteforeldrene til barnet blir dem som må ta alt ansvaret. Jeg fikk selv høre dette når jeg ble gravid ung, men klarte meg utmerket på egenhånd og har bodd flere timer unna mine foreldre som aldri har måtte ta ansvar for mine barn på den måten. Jeg forstår selvfølgelig at det er forskjell på en 14-åring og en som er fylt 16 år, men jeg tenker også at sannsynligheten for at det skal gå fint med Lene er mye større om foreldrene hjelper og støtter, enn om de vender henne ryggen.
Jeg ble selv gravid i en alder av 20, jeg hadde verken jobb, førerkort eller fullført VGS. Jeg brukte mye tid før den første legetime med å tenke på hva jeg skulle velge.Jeg leste meg opp på abort og brukte veldig mye tid på å tenke på hva som ville være best. Til slutt kom jeg fram til at psykisk sett så ville jeg aldri ha taklet en abort og den dag i dag så angrer jeg ikke på at jeg valgte å beholde barne mitt.
jeg var også veldig heldig med at hele familien min og svigerfamilien min støttet oss i valget vårt.
Mitt råd til “Lene” er å faktisk ta kontakt med det lokale barnevernet, da kan både hun og foreldrene hennes få veiledning og hjelp til å takle de utfordringene å få et barn i så ung alder
Det er utrolig trist å lese en del av kommentarene til folk her.. Alle skal være så negativt innstilt. Se på M lengre oppe, så og si ikke et eneste positivt ord om morsrollen.
Ja 14 år er ungt, men jo det er hennes valg uansett hvordan man snur på det. Det er ikke rett på noe nivå at man skal kunne tvinge et annet menneske til abort eller andre ting.
Og ja det blir tøft og slitsomt, mer enn man kan se for seg i forkant, men vet du hva.. Spedbarns perioden er langt i fra den tyngste og verste tiden. Den kan være tøff, men den er ikke det for alle. Jeg har aldri vært så trøtt og sliten av det å ha barn som når barna ble 1.5-2 år. Da slo det meg hvor tøft det var og kom til å bli.
Vi takler alle ting forskjellig og for noen er spedbarns perioden den tøffeste, for andre ikke. Men kjære Lene gjør det som føles rett for deg. Det vil bli tøft, vanskelig, slitsomt og utmattende, men samtidig den største gleden i livet ditt. Jeg var 15 når jeg fikk første, 18 når jeg fikk nr2 og 23 når jeg fikk nr3. Fullført skole, har jobb og stabil økonomi. det er et slit, men jeg har 3 av verdens vakreste barn og ville ikke byttet de ut med festing, fyll og fanteri for noen ting. Lykke til!
Og til dere som er så negativ til alt – Prøv å se litt lyst på livet en gang i blant så kansje dere smiler litt mer av livets gleder
Kristne foreldre altså.
Dersom foreldrene har vendt henne ryggen, rapper nok barnevernet ungen…” Til barnets beste” som de stadig gnåler om. De burde nok stilt opp som støtte slik at hun kan beholde ungen, men jeg tviler der.
På den annen side har foreldre neppe lov å gi blaffen i en 14åring. Helt uhørt!
Husker en sak her i byen for veldig mange år siden. Ei jente ble mor som 15åring. Hennes foreldre stilte opp på alle bauger og kanter og tok også barnefaren i hus. Da jenta var 18 , giftet de unge seg.
Mammatilelma; du blir kvalm av gravide kvinner over 30?! Har du tenkt at ikke alle er like heldige å treffe den rette personen å ha barn med tidlig? Eller mener du at du skal ligge rundt med hvem som helst så lenge det blir et barn ut av det? Hva med kjærlighet og trygghet? De fleste ønsker å skape familie med en som de elsker, stoler på og skal være der for dem og barna. Det er fort gjort å bli 30 før man får mulighet for barn. Tenk litt på det når du har landet fra den høye hesten.
Jeg syntes det blir feil å sammenligne seg selv, som 16, med ei på 14. For selv om det “kun” blir et år forskjell når barnet kommer så er dette året et år hvor det skjer mye i et barns liv. Og da refererer jeg til jenta, ikke babyen. Et år er ikke bare ett år. I en alder av 14 og 15( og 16) er det et år med store forskjeller. Hva en er kapabel til som 16 er helt annerledes enn hva en er kapabel til, og som bør forventes av som 14-15 åring. Ja, det er store variasjoner fra person til person, men innse nå for guds skyld at en 14 åring ER et barn. Foreldre MÅ hjelpe, og da enten i større eller noe mindre grad. Som flere nevner er skole og inntekt viktige aspekter her, for ikke å snakke om den fysiske utviklingen i jentas hode og kropp. Ikke sammenlign en 14 åring og en 16 åring, for det er så store forskjeller at den sammenligningen blir irrelevant.
Julie: Hei Julie!
Jeg tror ikke helt du forsto hva jeg mente. Dette er direkte hva jeg skrev: Jeg forstår selvfølgelig at det er forskjell på en 14-åring og en som er fylt 16 år, men jeg tenker også at sannsynligheten for at det skal gå fint med Lene er mye større om foreldrene hjelper og støtter, enn om de vender henne ryggen.
An: Dette er jeg HELT enig i! Man skal ikke dømme uavhengig av alder tenker jeg.
Vil melde meg frivillig som støtteforelder til dette barnet hvis hun bor i kristiansandsområdet.
Hei! Skjønner poenget ditt med dette innlegget, men jeg er også veldig enig med foreldre som reagerer slik. Jeg er bare 21 år gammel, men jeg har opplevd mitt på de 21 årene. Om et barn på 14 år blir gravid og skal ha et barn, synes jeg foreldre skal ha noe å si, enten de er for eller imot. Faktum er at de aller fleste er for lite utviklet i hjernen til å fullverdig ta vare på BÅDE seg selv og et barn, selv om det går fint for noen. Det jeg skulle ønske du tok opp i innlegget ditt er hvordan dette kunne blitt behandlet på en god måte, fra et mer nøytralt synspunkt, slik ville du nok nådd ut til flere. Hadde min niese på 14 blitt gravid nå, ville jeg på det sterkeste anbefalt min søster til å snakke med fagkyndige sammen med datteren din. Det er ei heller riktig at besteforeldre skal måtte ta vare på enda et barn fordi de føler at de er nødt, fordi deres datter bare er 14 år gammel. Dette er en kompleks og vanskelig sak, og det må vi huske på. En kan ikke rakke ned på en måte å reagere på uten å være kritisk til andre sider av situasjonen.
Ser bloggeren har barn selv, men forstår likevel ikke hvor big deal dette er. Såklart skal ikke barn få barn. Det er direkte usunt og ødelegger barndommen til jenta, og i tilegg blir dette besteforeldrene til babyen sitt ansvar da en 14åring kan lite og bor hjemme og såklart trenger massevis av hjelp, da jenta også har skole osv å tenke på.. Og ikke minst penger, hvem betaler alt tror dere?
SÅKLART synes ikke alle som er foreldre til 14åringer at dette er greit. La også merke til at blogger skrev “…behandler sin egen datter, KUN fordi hun er med barn.” KUN?! Et barn er ikke noe kun, det er det største i verden og det skal mye til for å bringe et barn til verden, det er ikke en dukke fra lekebutikke det er snakk om her.
Stakkars foreldrene til denne 14år gamle jenta. Jeg håper de endrer tankegang og har lyst på baby i hus igjen selv om det bare er 13år siden sist.. Uansett så blir di glad i barnet og det går som regel fint.-Vær glad vi bor i Norge!
Husk prevensjon!!! det er noe alle bør vite, om ikke så bør man for guds skyld ikke ha sex.
Så lei situasjon hun har kommet i. Jeg kan skjønne reaksjonen til foreldrene, hun er ett barn og veldig ung. Ett barn krever mye. Samtidig synes jeg foreldrene skal støtte datteren sin og valget hennes om å beholde barnet. Å bli tvunget til abort tror jeg kan være en vond opplevelse og som kan føre mer vondt med seg enn godt.
Når hun får barn i så ung alder, krever det selvsagt også mye fra jenta sine foreldre. Foreldrene får nå en datter og ett barnebarn som dem skal ta vare på. Da mener jeg at foreldrene skal ta vare på sin datter og barnebarnet sammen med datteren sin, slik at dem får ett godt utgangspunkt og gode forutsetninger for framtiden. Jeg synes også dem skal hjelpe og stille opp, slik at hun kan få gjennomført skolegang osv. Jeg har god tro på at hun kan bli en god mor selv om hun er veldig ung, og den troen må de rundt henne også ha og også vise henne. Vær glad på hennes vegne – selv om det ikke er en ideel situasjon. Det er så mye lettere å gi gode forutsetninger for mor og barn når dem rundt er støttende.
Vel, at barn ikke skal ha barn er en ting, men det faen meg også mange voksne som heller ikke skal ha barn, inkludert Lenes foreldre.
Dette innlegget ble jo skrevet for over 1 år siden, og jeg har lurt veldig på hvordan det gikk, og går med “Lene” nå, siden jeg leste det i fjor.Tror du at du kunne skrevet et nytt innlegg om det visst du fremdeles har kontakt med henne? 🙂
Flott at det gikk fint for deg å få barn tidlig. Men tror du det går like bra for alle?
Noen som får barn i tidlig alder, klarer å omstille seg og bli gode foreldre, men dessverre er det ikke alle barn som klarer det. For man er fremdeles barn.
Det er i dag alt for mange barn som allerede er utsatt for omsorgsvikt. Hvorfor skal det på død og liv risikeres at det blir flere?
Jeg er dog enig med deg i at det er feil å vende sitt barn ryggen når noe slikt skjer.
Samtidig som jeg frykter at du skaper et glansbilde av å være ung mor, som dessverre få barn klarer å følge.
Selv vokste jeg opp med ei mor som ikke klarte å ta vare på meg, og det er noe som følger deg resten av livet.
Jeg sier ikke at Lene ikke er i stand til å være en god mor. Men jeg tror en evt. statisikk over veldig unge mødre (spesielt de uten familien til å støtte barnets utvikling), ikke er en fin statisikk å se på.
Klart barn ikke skal få barn. Men barn skal heller ikke ta abort. Ei heller skal barn ha sex.
Når situasjonen er som den er, så er alt dette ikke lenger noe å diskutere. Det er for sent med formaninger. 14-åringen er gravid. Hva gjør vi nå?
En fruktbar debatt om dette vanskelige valget må innebære at alle parter respekterer hverandres meninger. Det går ikke an at det øves utilbørlig press på noen for å endre oppfatning.
Ingen kan presses til abort mot sin vilje, slik ingen heller kan presses til å bære frem et barn mot sin vilje. Selv om jenta er et barn selv.
Det er jo sant ,voksne ska ha barn ikke barna selv
Jeg må si helt ærlig i at grunnprinsippet om at barn ikke skal få barn, er jeg helt enig i. Jada det KAN gå bra, men det kan gå veldig dårlig også… Kanskje ikke med en gang, men etter hvert.
Men greia er… At selvom jeg mener barn ikke skal få barn… Så skjer det. Det KAN skje at BARN blir gravide (når de dessverre har debutert seksuelt altfor tidlig), og når det først har skjedd, må man ha en veldig veldig voksen samtale – med et barn. Mine foreldre ville blitt livredde om jeg ble gravid så ung..
Men aldri aldri ville de vendt ryggen til meg… De ville kjeftet og grått, men etter hvert ville de akseptert det og støttet meg.. Når et barn må bli voksen altfor tidlig, trenger det foreldrene sine mer enn noen gang.
Føler man at man har failet som foreldre når barnet blir gravid som 14åring, tar man feil. Man failet derimot i det man vendte barnet ryggen som følge av det.
Først vil jeg bare si at jeg ikke er uenig i det du skriver, og ja, det er fullt mulig å klare seg som mamma som 15 åring, MEN det er også stor sannsynlighet for at det kan gå dårlig, spesielt om man ikke har støtte eller god nok økonomi. I slike situasjoner er det uhyre viktig å ta en nøye gjennomtenkt avgjørelse. dersom det ikke går bra har det store negative virkninger på livet til både mor og barn. Det er lett å si at alder bare er et tall og at mental alder er viktigst, men skole, jobb og økonomi kan bli store problemer for en 15 åring med barn. Mammabloggere kan veldig lett gjøre mamma som ung idyllisk, men for folk flest vil det ikke være slik.
Og når hun er 15 år kan foreldrene faktisk bestemme at hun ikke skal beholde barnet. det er faktisk i stor grad deres avgjørelse. det at mange foreldre lar barnet ta avgjørelsen, gjør det ikke mindre reelt at i en alder av 15 er det faktisk foreldrene som bestemmer.
Når alt dette er sagt, håper jeg virkelig det går bra med “Lene”. Det kan gå fint, det kan bli fantastisk, men det er utrolig viktig å ta en informert og gjennomtenkt avgjørelse.
Hei jeg er en jente på 14-år og tror jeg er garvid og moren mi blir å bli kjempe sint hva skal jeg gjøre for og unngå mest mulig av dette vis jeg finner ut at jeg faktisk er gtravid hva skal jeg gjøre?😕😕😕
Ta deg sammen! Når personen er 14 år gammel så har hun ingenting hu skulle ha sagt. Hun vet ingenting om hvordan livet fungere eller om hvordan det er å oppdra en unge. Foreldre kan bestemme over sine barn til alder av 16 år, og dette er dummeste jeg noen gang har lest. At dere sitter her og sier det er bra hu får unge og bla bla bla. Har jo ikke kontroll over noe av hvordan ting fungerer. Lykke til med penger og skolegang på hu. Seksuelle lavalder er 16 år for en grunn, hun er et barn og vet virkelig ikke hvordan ting kommer til å være. Tenker nok helt sikkert at det blir en lek og søtt.
jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si til dette innlegget. Jeg har vært i denne jentas sko selv, heldigvis hadde jeg full støtte av hele familien da jeg bestemte meg for å beholde barnet, men uheldigvis mistet jeg det. I mitt tilfelle er jeg imot abort, fordi det er en del av mine prinsipper og verdier- når du gjør voksne ting, så tar du konsekvensene som en voksen. Men jeg har full forståelse for andre jenter som har annerledes meninger om dette.
Det som gjør meg så forbanna når jeg leser sånne ting som dette er at man skal rakke ned på foreldrene for å bli sinte. Ja, det er helt forferdelig å forsøke å presse datteren til noe hun ikke vil, og snu ryggen til henne. Men alle har vel forskjellige måter å takle ting på? Vi er da mennesker. Hvis min 14 år gamle jente kom til meg og sa at hun var gravid hadde jeg kjeftet på henne hvis hun ikke brukte prevensjon, jeg hadde kjeftet på henne fordi hun er et barn, og jeg hadde kjeftet på henne for å sette hele fremtiden på spill. Jeg hadde skremt henne så hun aldri skulle tørre å ha sex igjen- bare for å riste litt på henne, men til slutt hadde jeg selvfølgelig vært der. Men denne jenta det er snakk om syns jeg må ta ansvar selv, nå som hun velger å bli mamma så er det et annet liv du skal oppdra og passe på og elske, og det er hennes eget valg. Eneste jeg kan si er at den største konsekvensen du tar når du blir gravid i en såpass tidlig alder, er å bli avvist av alle rundt deg. Da er det opp til deg å takle det. Lykke til da, og gratulerer:)