IKKE GJØR DEN SAMME FEILEN SOM MEG!

Jeg har tenkt på å skrive dette blogginnlegget alt for mange ganger. Jeg har stoppet meg selv veldig mange ganger, alt for mange ganger – fordi jeg har vært redd. Redd for kommentarene som kanskje kommer tikkende inn. Redd for at det skal brukes mot meg. Jeg har vel egentlig kommet frem til at hvis noen vil hate på meg fordi jeg er ærlig, så er det helt i orden. Det er greit.

Leo kom til verden i fjor, og jeg merket at ting var en del mer slitsomt enn jeg hadde sett for meg. Noen ganger gråt vi litt sammen, Leo og jeg. Spesielt på våkennetter og dager alene med mye jobb og masse husarbeid. Ting gikk seg til, på en eller annen rar og småsyk måte blir man liksom vant til at ting er veldig slitsomt, – og fordelen med det er at ting plutselig ikke føles så veldig slitsomt lenger. Altså, du sovner i det du legger hodet ditt ned på puten, men du plages ikke nevneverdig på dagen av at du rett og slett er så sliten at du vil spy.

Så ballet det på seg. Jeg tok det jo litt rolig med blogge (altså jobben min, uansett hva dere definerer som jobb så jobber jeg med bloggen i mange timer om dagen, og sånn er det bare) i starten, men merket at det lå i bakhodet mitt hele tiden. Jeg måtte planlegge innlegg i hodet mitt, tenke på hva dere ville lese, samtidig som jeg skulle praktiserer dette og skrive det ned på velformulerte måter. Jeg taklet det, og det gikk egentlig bra.

Etter hvert ryddet jeg ikke konstant hjemme. Det ble av og til litt rotete. Altså, ikke noe store greier – men jeg følte veldig på det. At det ikke var plettfritt hele tiden. Jeg begynte å stå opp tidligere, få ryddet opp slik at det så ordentlig fint ut. Jeg gjorde fryktelig mye husarbeid, og det begynte å ta på både nattesøvn og energi. Jeg klarte det, selvfølgelig, men det betyr ikke at det var sunt.

Jeg laget ordentlig middag hver eneste dag. Det tok også mye tid og krefter, men er noe jeg har satt veldig høyt veldig lenge nå. Hjemmelaget mat til sønnen vår også. Både grøt og annet.

Jeg følte meg enda grei, men jeg kjente at det tok på en del krefter. Det er noe som heter at du klarer å være sterk når du må, og jeg tror det passer veldig godt inn her. Plutselig dukket det opp kommentarer på bloggen om at jeg ikke burde ha på meg stramme bukser, siden det så ut som buksene mine skulle revne fordi jeg var så stor. Jeg fikk også høre at jeg ikke burde ha på meg magetopp siden jeg ikke hadde kroppen til det. Jeg stoppet opp. Så tilbake på alt jeg mestret i hverdagen. Det var tre måneder siden fødsel. TRE måneder. Jeg begynte å trene masse, jogge masse, og lage veldig sunn og god mat. Jeg ville ikke at det skulle påvirke meg, men fakta er at det gjorde det.

Jeg begynte å tvile. Var jeg ikke fin nok? Var jeg ikke bra nok for Fredrik? Var jeg ikke en god nok mor? Og hvorfor i pokkers navn ville noen ødelegge den første tiden min med Leo ved å kommentere kroppen min på den måten? På mange måter ble jeg litt sint, men istedenfor å bli sint på de som skrev det, ble jeg sint på meg selv. Kanskje jeg ikke holdt mål. Kanskje jeg aldri kom til å bli bra nok.

Det kommer rett og slett til et punkt hvor det sier stopp. Vi ba aldri om hjelp eller avlastning med Leo de første månedene. Jeg skulle klare alt selv. ALT. Jeg gjorde jo det, men jeg ble utslitt. Det var ikke verdt det. Det er viktig å be om hjelp om man trenger det. Man må gjøre det, eller så blir man helt ødelagt.

Jeg lagde hjemmelaget mat hver eneste dag, tok alt av husarbeid hver eneste dag i den rimelig store leiligheten vår, jeg jobbet mye (Ikke bare fysisk, men også i hodet mitt) og ville ikke at det skulle gå utover Leo, så jeg gjorde mye om natten og grytidlig om morgenen. Jeg gikk turer med Leo så han fikk masse frisk luft, jeg trente veldig mye, jeg måtte holde meg oppdatert ellers, ha tid med venninner og å være sosial, og Leo skulle absolutt få sin del med nok oppmerksomhet og kos. Familien min og vennene mine som bodde flere timer unna skulle jeg også ha tid til, og det inkluderer reising. Jeg skulle planlegge ukeshandling. Klare å sove om natten uten å stresse meg i hjel.

I tilegg skulle jeg ha en kjæreste og samboer som skulle ha sin del.

Og jada, jeg vet at dere finnes. Dere som har 14 barn, og plettfritt hus, dere som klarer alt kjempefint og ikke synes det er slitsomt i det heeele tatt. Og det er greit, fordi vi er forskjellige. Ingen skal tvinges til å synes det er slitsomt å ha barn om du simpelthen ikke synes det, men vær vennlig å husk på at barn er forskjellige, barn krever ting på forskjellige måter, og livene våre er defintivt også svært forskjellige. Det blir bare alt for enkelt å si at siden du synes det går helt fint å ha 6 barn og å ta vare på hjem, helsen din, og lage økologisk mat hver dag, så skal det gå bra for alle andre mødre også. 

For oss endte det med brudd.

Det var ikke den avgjørende faktoren for at det ble slutt, men defintivt en medvirkende. Så alvorlig ble det. Kunne jeg bare ikke gitt litt faen i at huset ikke var skinnende rent til en hver tid? Kunne jeg ikke bare tatt pizza til middag i ny og ne, uten dårlig samvittighet? 

Kunne jeg ikke bare bry meg litt mindre? Gi litt faen i om andre mente jeg var en dårlig mor om jeg det sto en del oppvask på kjøkkenbenken? Drite i å få dårlig samvittighet om jeg satt vaskemaskinen på skylling for endte gang?

Vær så snill dere, dette er min bønn til dere: IKKE gjør den samme feilen som meg. Det er enkelte ting du aldri får igjen i løpet av livet, og tid er en av dem.

Del gjerne videre til dine venner!

35 kommentarer
    1. Du gikk rett og slett i den fella som veldig mange går i… Jeg også gjorde det, og jeg har 6 barn… Men ettersom jeg har blitt eldre, så har jeg lært at det funker ikke å være flink pike hele tiden… Og for hvem gjør du det? Jeg ser den at siden du er toppblogger, så føler du på at alt må være perfekt, fordi det er så mange fjols der ute som absolutt må mene og si noe om deg og DITT liv… Fordi du er ung mor, så skal det liksom være greit at du skal få høre det i all offentlighet…
      Men i følge meg, så har alder ingenting å si for om man er en god mor eller ikke…
      Du gjør en fantastisk jobb!! Prøv å senk skuldrene og drit i rotet rundt, ta det når du føler for det… Jeg garanterer deg at Leo ikke bryr seg en dritt om det ligger leker å flyter… Mest sannsynlig vil han digge at han kan gå på oppdagelsesferd for å finne igjen lekene sine…
      Og så lenge dere er hjemme er det ingen som bryr seg om du daffe rundt i joggebuksa med flekker på…
      Du er en erfaring rikere nå, og det er synd det endte med brudd.. Men ingenting er umulig, dere er jo glad i hverandre, så ikke gi helt opp kjærligheten enda… Ta tiden til hjelp, senk skuldrene i forhold til husarbeid. Det går ingen steder… Og be om hjelp fra familie og venner slik at dere to kan få alenetid uten Leo… En gang i mellom holder… Ellers er det mulighet for å snike inn litt kjærestetid når Leo sover, men man må ville det og lære seg å overse det man TROR man burde gjøre hele tiden…
      Du og Fredrik gjør en god jobb, begge to… Ha troa på dere selv, så går resten av seg selv… Verden stopper ikke opp om vaskemaskinen går for tredje gang på samme klesvask 😉
      Klem fra meg!

    2. Du virker som en kjempe god mor gjennom bloggen som virkelig ønsker Leo og personene rundt deg alt bra! Vær stolt av det du klarer for du har klart kjempe mye! Man lærer av sine feil og det er bra du sier ifra så andre personer slipper å gjøre det samme! Du er suuper fin og skriver utrolig bra! Du er sterk! Vær fornøyd med deg selv for Du er fantastisk!
      Ønsker deg en super kveld videre
      Klem

    3. Å, Jessica! Vil bare gi deg en klem <3 Det ER hardt for mange. Så leit å høre at det ble så strevsomt. Det er mange krav man vil klare, men man lærer desverre at det ikke alltid lar seg gjøre. Man blir for sliten. Du er mer enn god nok! Glem rot på kjøkkenbenken eller at du ikke får gjort alt. Du er bra nok som du er. Klem fra 34 år gammel mamma som forstår hvordan du har det, og som også har lært.

    4. Det er ikke uvanlig og ha det sånn. Du gjør en kjempe god jobb, og det er veldig krevende og være mamma samtidig som man skal gjøre husarbeid og alt det der. Det er ikke enkelt og være mamma. Jeg har også slitet veldig med det som du gjør, men jeg har lært det at jeg må gjøre ting i mitt tempo. Det er ikke 100% strøkent her hver dag eller, men jeg gjør så godt jeg kan. Og det gjør nok du også 😉 Stå på du virker som en god mamma for Leo;)

    5. Men hvorfor bidrar ikke Fredrik mer? Jeg hadde aldri godtatt å være alene om alt. Det er ikke bare din jobb å vaske lage mat, bytte bleier osv. Selv om han har en jobb “der ute” er jobben hjemme minst like krevende, og den er ikke slutt klokken 16.00
      Jeg fikk litt vondt av deg nå. Håper han tar sin del av husarbeidet. Det er IKKE din jobb alene

    6. Jeg synes du skriver så godt og reflektert! Du er en veldig sterk person, og jeg setter pris på deg og bloggen, virkelig!❤️
      Ha en fin kveld, klem:*

    7. Du er sterk💖
      Er så godt å høre at jeg ikke er alene om dette..
      Jeg er alenemor på en jente på 8mnd. Og det er jo ingen enkel oppgave å være mor.
      Jeg får heller ikke så mye avlastning siden familien min bor ett stykke unna…Hun er 8mnd,og jeg har enda ikke hatt en dag med avlastning. Og det er ganske så slitsom.
      Jeg er 18 år forresten. Og skal begynne på skole til høsten. Så da er du vertfall ikke alene med å ta utdanning samtidig som å ha en unge. .
      Håper dagen din har vert fin 💖
      Og god bedring 😊
      Klem

    8. Stå på❤👍 det her greier dere👍 je er sikker på at dere får han hjem i gjen👍❤ je ser dere viser mye kjælighet på bildene❤👍😊 stå på❤👍

    9. Jeg lurer også på hvorfor du alltid laget mat, ryddet osv alene? Hvor kommer Fredrik inn? Når man først er to som bor sammen så skal jo begge hjelpe til. Hvertfall når man har barn er det viktig å hjelpe hverandre og bidra så man ikke blir utslitt og glir fra hverandre.

    10. Jeg forstår deg så inderlig godt! Jeg er også førstegangsmor med en gutt på snart 10 mnd. Forskjellen på meg og deg, er st jeg er 25 år, men alder har ingen verdens ting å si på hvor god du er!Jeg har også følt litt på at alt skal være så bra, men har lørt meg å gi faen i hva andrr mener, og rydder/vasker når det passer meg ☺ Du er en super mor som gjør så godt du kan. Ingen kan forvente mer av deg! 😉

    11. Jeg syntes du er utrolig flink! Og jeg kjenner meg litt igjen. Jeg er 19år, gift og har en sønn på 4mnd. Mannen min har ikke en typisk 8-4 jobb. Arbeidsdagen kan være alt fra 4-16timers dag. Så jeg er mye alene og må gjøre alt av husarbeid, lage mat, bytte bleier, handle, osv.. Alt av min familie bor 5timer unna, så jeg får ikke spurt om så mye hjelp heller. Når mannen min kommer hjem fra jobb, et han utrolig sliten, og det er jeg også etter å ha “arbeidet” som en gal i huset og med babyen hele dagen. Så begynner jeg å mase om han kan ta babyen, ta oppvasken osv. Så det blir mye krangling, ting blir vanskelige, men vi snakker ut om det og blir enige, så ting ordner seg alltid likevel, men jeg kjenner at det er stressende! Du er flink, lykke til videre.

    12. Du er virkelig sterk, Jessica! Både fordi du er en så flott mor i en veldig ung alder, men også fordi du åpner deg slik for oss lesere! Det må ha vært veldig tøft for deg! DU ER BRA NOK!! Alt trenger ikke å være perfekt (vet det er lettere sagt enn gjort). Ønsker deg masse lykke til videre! Håper dere finner ut av det ❤️

    13. Tusen takk alle sammen!! Herregud for en respons, betyr ufattelig mye for meg! Jeg er så heldig som har dere og bloggen!

      Ingrid: Tusen takk altså <3 Ingenting gleder meg mer enn at du liker bloggen! Ha en fin kveld du også, klem:*

    14. Jessica,
      jeg lurer på hvor mange måneder var Leo da han kunne sitte ( i fanget
      med støtte ) og hvor mange
      måneder han var da han satt uten støtte?:)

    15. Lurte på om du kunne skrive litt om rutinene ang flaskemating? Fra da til nå? 🙂 Har startet med flasker etter fire måneder da det ikke lenger gikk, men synes det er fryyktelig tungvindt med koking av vann og flasker foreksempel. Hun trenger 160 til hvert måltid men vil bare ha 90 om gangen, så blir ofte hyppige måltider med korte mellomrom – så maaange flasker blir kokt… fryktelig stress og slit 🙁

    16. OM det er slik at du har stått for det aller meste av våkenetter, vasking, rydding, matlaging, handling, o.l, synes jeg Fredrik har sluppet veldig lett unna. Det er ikke slik at han kun har en jobb å gjøre utenfor hjemmet (er han forresten ikke lærling?) – foreldrenes ansvar er døgnet rundt, selv om du for tiden er “hjemmeværende”. Hva med den dagen du også er opptatt på dagtid (skole) og Leo er i barnehage? Skal arbeidsfordelingen fremdeles være like skjev?! Jeg har forresten lagt merke til at du skriver “sengen vår” og “rommet vårt”, så jeg har fått inntrykk av at dere mer eller mindre er et par igjen??

    17. Dette syns jeg var et flott innlegg! Veldig Spot on, ærlig og for min del 100% gjenkjennelig!;)
      Fint at du setter fokus på dette:) tror dette er det aller tøffeste med å få barn for veldig mange.
      Selv gikk jeg inn i en barseldepresjon av nettopp disse forventningene jeg hadde til meg selv, og kravene jeh følte kom fra alle kanter.
      Så en dag, da barnet mitt var under et år, fant jeg ut at jeg var gravid igjen.. Abort var ikke et alternativ, men likevel var det alt annet enn perfekt i mitt hode. Det var først da jeg virkelig innså at jeg ikke kan gjøre ting perfekt, og at jeg ikke hadde annet valg enn å senke forventningene drastisk! Det viktigste er tross alt kjærlighet og omsorgen. Mange ganger handler det om å gjøre ting enklere for seg selv, slik at man sparer på overskuddet, og heller kan bruke det på dem som betyr mest ❤
      Nå har det blitt en “greie” for meg å drive i forventninger og fasade, og har det bedre med meg selv enn noen gang! Tror ingen av barna eller mannen tar skade av det heller;)
      PS: budskapet mitt er for all del ikke at oppskriften er å få flere barn tidligere enn tenkt! Skrev det bare fordi dette ble vendepunktet og oppvåkningen for min del. Og at jeg tror mange ønsker å drite litt i forventningene, men at det kanskje kan være litt vanskelig før man av en eller annen grunn ikke har noe annet valg.

    18. Hei! Har du sett blogginlegget til Kristin Gjelsvik om plastisk kirurgi,botox osv? Tenkte kanskje du kunne bidra med noe om samme tema? Hadde vært kult å se hva du mener om det!:-)

    19. Jeg er 26 år og tobarns mor, startet også mamma livet tidlig, riktignok ikke som 16 åring men som 21 åring. Jeg syns du er en flink mamma, og du trenger ikke være perfekt. Det er noe som jeg heldigvis har lært med årene, jeg bryr meg faktisk ikke noe om hva andre mener om meg, jeg vet at jeg er god nok for mine barn og min mann.
      Det jeg også har erfart er at å krangle med samboeren om “bagateller”, ikke er konstruktivt. Vi snakker om ting, men ellers er det ingen krangling her hjemme i forhold til hvordan det var når jeg var 20, da var alt “krise”, ting var så alvorlig, vi “gjorde det slutt” minst 2 ganger i året, idag vet jeg at det fort blåser over og at det ikke er noen andre jeg ønsker å dele livet, og hverdagene mine med 🙂 Kanskje man etterhvert begynner å se det store bildet av ting, gi litt mer faen i andre, ting man vet ikke betyr noe, når man har vært gjennom noen stormer før?
      Du er jo faktisk ung, du skal være ung, samtidig som du har et ansvar ikke så mange andre ungdommer har, samtidig som du skal sjonglere barn, mann, hus. Det er ikke lett, jeg husker selv jeg slet med å vite hvem jeg var, etter jeg fikk barn, jeg var ung, samtidig som jeg var mamma, en vanskelig rolle å sjonglere men det gikk seg fort til 🙂 Jeg syns dere klarer dere veldig,veldig fint jeg , og du er den beste mammaen for Leo 🙂

    20. Si hva du synes og kroppsdebatten og operering av 21 år gamle bloggere. Interessert i din mening. Kunne du ha gjort det?

    21. Lise: Hei!

      Fredrik og jeg er ikke sammen. Skriver “vår seng” og “vårt rom” fordi det i utgangspunktet er det.

      Fredrik har selvfølgelig hjulpet til med Leo men resten har stort sett jeg stått for, ja.

      Ha en god dag!!

    22. Kjære goe og snille deg!
      Her leser jeg en blogg fra ei dame som faktisk er jordnær og varm. Jeg kjenner deg ikke personlig, men jeg kan ut i fra det du skriver si at:
      Du er en god mamma! Du trekker deg milevis! Og det er mer enn godt nok.Du er en god mamma selv om vasken ligger i vaskemaskina og det står noen tallerkener på benken:-)
      Du har omtanke og kjærlighet for de rundt deg!
      Det er ikke så lett å sjonglere. Det vet jeg. men det går bra!

    23. Så fint skrevet. Her kan mange kjenne seg igjen ja. Det er et gammelt ordtak: Der det er hjerterom, er det husrom. Du har mye hjerte og folk vil trives selv om det er rot overalt iblandt. Å ha et kjemisk peelet hus når du har barn er helt umulig. Det er bare å senke skuldrene og godta det 😏.Det er opplevelsene og kjærligheten som blir husket til slutt alikevel.

    24. Så flink du er Jessica. Det er absolutt en viktig jobb og være alene med barn mens mannen er på jobb, og man blir sliten av det! Ble selv en ung tvillingmamma i en alder av 19, nå er ungene 3 år og det er fult kjør hele dagen med full jobb på meg og mannen, ungene i barnehage, middag som ska lages, hus som ska ryddes og tøy som ska vaskes, men sånn er det bare og man blir heldigvis vant med det, og sånn er det heldigvis for alle uansett alder 🙂 syns bare det er så utrolig bra at du setter fokus på hvor utrolig tøft det er for forholdet og få barn, man går virkelig inn i ei boble få som ikke har barn kan forestille seg, hvor sliten man kan bli men fortsatt står på.. Blir bra og komme seg på skole og litt bort fra hjemmet, hjelp veldig for meg og ikke bare være hjemme hele dagen 🙂 lykke til 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg