Når jeg våknet opp i dag tidlig av at Leo lugget av meg halve håret og slo meg i ansiktet med en colaflaske, ja, da skjønte jeg at dette kom til å bli en lang dag. Jeg holder meg positiv, og tar han med inn på badet for å bade ham. Og han som pleier å elske å bade! Nei, det ville han ikke i dag. Jeg velger mine kamper jeg altså, men bade må man.
Så jeg snur meg i ca to knappe sekunder for å finne håndklær til ham i skuffen under vasken. Vel, jeg vet ikke om Leo muligens har supermann-gener i seg, for han var søkk borte. Og søkk våt. Jeg finner han på vei inn til stuen klissvåt, og han har i tilegg skapt et svømmebasseng av en annen verden på veien dit. Jippi!
Jeg får tørket han og bært ham med ut i stuen. Han virker til å synes at det er greit, i hvert fall – i motsetning til badingen. Jeg kler på ham (som også for så vidt går greit) og setter han ned på gulvet for at vi skal leke litt. Han finner en ledning han er på vei til å putte i munnen. Jeg løper bort for å ta den vekk fra ham, og rekker det fint. Han begynner å hyle så høyt at jeg begynner å bli litt redd for hva naboene tenker. Herregud, de må jo tro at jeg er helt fullstendig gått fra vettet? De må jo tro at jeg mishandler han? Jeg prøver å roe han, men han er helt vill. Han SKAL ha den ledningen og han VIL tygge på den! Det sier han med blikket sitt, men selvfølgelig kan jeg ikke gi ham den. Etter litt er han rolig igjen!
Jeg setter meg ned på sofaen, og puster lettet ut. Og hva gjør han? Jo, han kommer krype-løpende (Jeg fatter ikke at han klarer å bevege seg så fort) bort til meg for å nappe til seg mobilen min, før han setter til med å krype-løpe så fort de små beina klarer vekk fra meg. Jeg løper etter han, og han krype-løper enda fortere. Jeg får tak i mobilen min, og nå må jeg bare le litt. Jeg ser bort på Leo som har hodet på skakke når han tygger på siden av tv-skjermen, og jeg skal akkurat til å åpne munnen min for å fortelle han at han ikke kan tygge på tv-skjermen. Uansett hvor lyst han har.
Men akkurat da, så snur han seg til meg med et alvorlig ansikt, og sier “Nei ma ma!”
Jeg satt bare å måpet. Var det… Var det Leo som sa det der?
Lille sjefen vår ♥
Ja da der kom første del av trassen hehe kan skrive lange lister om sånne dager med min på 2 og et halvt år
Kunne du ha skrevet en innlegg der hva Leo spiser til hverdagen og hva som er favoritten han
Lille luringen! haha <3
Helt normalt det der, er sånn barn er!! Så nå har du fått en liten forsmak på skikkelig trassalder, du kan bare glede deg til fortsettelsen…….!!!
hahahaha, ååå, skjønneste skapningen<3
Tror dere snart har en gutt med flere tenner 🙂 Høres ut som han klør i gummene. Finingen ♥
Åååh så koselig innlegg!
<3
Haha! Eg daue, men fy så herlig! Og bildene av han, han er jo til å bli forelska i!
Så skjønn Leo er og nydelig mor han har
Dere er en fin og nydelige familie
Anonym: Det varmer <3 Tusen takk, snille deg!
Haha!! Jeg måtte le høyt når jeg leste dette, kjenner meg litt igjen, tror guttene våre er på cirka samme stadiet, jeg. Den “løpekrypingen” er priceless! 😀 Men wow, utrolig at han sa “nei ma ma”, han er altså så “voksen” for alderen! <3
Han er bare så utrolig skjønn!! Og han har en fantastisk mor! <3
Anonym: Så utrolig herlig sagt <3 TUsen takk!!
Monica: Haha, så bra du likte det! <3
Helt enig i det med løpekrypingen 😀 Ja, jeg ble helt sjokkert jeg! Han har gått rundt og sagt mamma ganske lenge nå, men tenkte ikke at han kom til å si noe annet enn ma ma, pa pa på en god stund enda! Utrolig moro 🙂
Så utrolig nydelig han er .. Skikkelig storsjarmør det der!😊😊
Hihi 🙂 Skjønner godt at du ble sjokkert, hadde sønnen min sagt “nei” eller “ja” nå hadde jeg sikkert besvimt!! Synes det er sååå rart at de skal snakke etterhvert, at vi kan ha samtaler med de i fremtiden.. Hva skjedde med å bare være liten baby liksom?! <3
Og du, jeg MÅ bare tilføye at Leo har prikk lik hårsveis som sønnen min!!
Han bør ikke sitte med beina i W- stilling! Leste det på nettet for ikke så lenge siden. Det er ikke ment som kritikk, jeg ser du tar godt vare på han 🙂