Jeg hadde egentlig lyst til å lage en videoblogg til dere i dag hvor jeg snakket litt om dette, men jeg hadde nok bare blitt sittende å gråte så hormonell som jeg er – så jeg skal kanskje la være. Jeg kan i hvert fall skrive litt til dere om det, og åpne meg litt om hvordan denne starten på svangerskapet har vært å takle, siden dere så gjerne vil at jeg skriver mer om det.
Jeg har det egentlig bra. Jeg har den snille samboeren min, den nydelige sønnen min og støtte rundt meg. Jeg har bloggen min som blir lest av flere og flere og jeg får så mye fin respons. Vi har en fin leilighet og mange ressurser. Samboeren min og jeg har god økonomi og familien vår har alt vi trenger av materialistiske goder.
Dette svangerskapet har hittil vært veldig utfordrende psykisk for meg. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men dette svangerskapet har vært vondere, mer følelsesladet, og tøffere psykisk enn det graviditeten jeg gikk gjennom som 16-åring var.
Noen ganger spør meg jeg meg selv om jeg bare ikke kunne vært født tidligere? Kunne jeg ikke bare ha vært 10 år eldre?
Hadde kanskje ikke det forandret noen ting? Eller hadde det kanskje forandret alt? Jeg vet ikke.
Jeg vet bare at da hadde jeg sluppet å bli fortalt at barnevernet burde gripe inn og ta fra meg barna mine fordi jeg ikke er 30 år gammel. Og det hadde faktisk vært greit å slippe, hvert fall sånn innimellom når jeg er gravid og så hormonell at jeg gråter av Lambi reklamen på tv.
Det er egentlig ganske rart. At jeg har hatt det tøft fordi jeg er gravid. Ikke fordi jeg har vært i en ulykke, ikke fordi jeg har mistet noen som står meg nær, ikke fordi det har skjedd noe tragisk med de rundt meg, og ikke fordi noen har blitt skadet. Men rett og slett fordi jeg har vært… Gravid? Noe som skal være den store gleden i livet. En periode i livet ditt hvor du skal være lykkelig og glede deg til å møte barnet ditt, det nye familiemedlemmet. Men istedenfor ligger du i sengen din og gråter fordi du har dårlig samvittighet for at du ikke er eldre enn 17.
Og hadde jeg vært en «vanlig» 17-åring som gikk andre året på videregående, som kanskje bare hadde en ekstrajobb på en klesbutikk, som ikke hadde kjæreste, og som bodde hjemme på jenterommet, da skulle jeg skjønt at det at jeg var gravid kanskje var noe jeg burde gråte over. Men så er det ikke sånn.
Av og til har det vært så vondt å møte blikkene på matbutikken. Å ikke møte gratulasjoner, å ikke føle at jeg skal glede meg over graviditeten, men at jeg skal skamme meg. Skamme meg fordi jeg ikke tok abort og ventet 10 år. For det hadde de gjort, og hvis døtrene deres hadde blitt gravide hadde de også tvunget dem med makt til å gjøre det samme.
Livet er ikke alltid A4 og vi må skjønne at man ikke må leve et A4 liv for å leve et godt et.
Og en ting skal i hvert fall være helt sikkert: Svangerskapene mine jeg har gått gjennom som 16 og 17-åring har til tider tæret på – på innsiden, de har gjort at jeg av og til har følt meg verdiløs i et samfunn hvor det ikke har vært sosialt akseptert å være i min situasjon. Jeg har til tider blitt mobbet fordi jeg har vært gravid. Det har av og til gjort at jeg har grått meg i søvn med ultralydbildene av babyen min under puten.
Men det har også vist meg hvor sterk jeg er og hvor mye jeg kan takle. Hvordan jeg ikke trenger at alle skal like meg og det jeg gjør. Hvordan jeg ikke er bitter fordi andre har behandlet meg dårlig, og at jeg ikke ønsker at noen skal ha det så tøft i sine svangerskap som det jeg har hatt. At man alltid tåler mer enn det man kanskje tror. For det har jeg erfart.
Selv nå gråter jeg, av og til.
Men da vet jeg at det er fordi Lambi reklamen ruller foran meg på tven, og ikke fordi jeg bryr meg om at andre mennesker mener jeg skulle tatt abort og ventet 10 år.
Det er forferdelig å vite at mennesker kan være så slemme å tråkke ned på andre, men desverre så har verden alltid vært sånn. Jeg krysser fingrene for at du får et fantastisk svangerskap videre, noe alle som får den gleden å være gravide fortjener å kunne se positivt tilbake på. Forsett å vær akkurat den mammaen du er, jeg er sikker på at du er verdens beste mamma for dine barn!
Stå på fikk en sønn selv når jeg var 17, han er 14mnd nå og jeg er 18år. HAN VAR PLANLAGT! Og nå tenker vi på nr 2 som også blir PLANLAGT.. tenk det da 😂 vi har god økonomi og eier egen leilighet. Utdannelsen kommer, men akkurat nå vil jeg priotere familien min ❤️
Du er så sterk.❤️
Hei skjønne deg! Jeg synes du burde glede deg over at du skal få et barn til i flokken! Gratulerer så mye til dere alle tre❤️ Du er en fantastisk mor og skribent til tross for ung alder. Jeg har vært ung og gravid selv, men valgte abort.. Det preger meg den dag i dag, spesielt nå da jeg egentlig skulle hatt en nyfødt baby i armene mine. Har ikke fortalt dette til noen andre enn nærmeste familie. Vet egentlig ikke helt hvorfor jeg skriver det i kommentarfeltet ditt heller.
Det jeg tror jeg ville frem til er at jeg ønsker deg masse lykke til og gleder meg på dine vegne som torde å ta det “vanskelige” valget om å beholde både første gang og nå denne gangen. Håper du greier å nyte graviditeten din til tross for samfunnets normer og stygge blikk på butikken ❤️ Klem
Marie: Dere er så gode! Herregud, blir så glad av å lese det dere skriver <3
Anonym: Åh, så utrolig koselig! Så lenge det er rett for dere så skal ingen fortelle dere at dere ikke kan gjøre det <3 videregående og høyskole/universitet går tross alt ingen steder 🙂
Lykke til i fremtiden og kos dere med barna deres <3
❤️❤️❤️ Stå på
Natasha: takk, flotte deg! <3
Hei kjære deg <3
Jeg vet du klarer dette svangerskapet med glans, men svangerskap er uheldigvis forskjellig hver gang å dette kan gi deg irriterende plager som du merker allerde sikkert. Også er du ung , og er bare 1 år siden du fikk din sønn og kroppen har nok reagert litt på denne gravidteten for det har fått fort, kroppen bruker over 1 år å bygge seg til normalen igjen. Jeg og hadde det slik når jeg gikk gravid med andre mann og jeg slet skikkelig , meg svangerskap deprisjoner osv osv. Og for gudskyld håper jeg at du slipper unna den biten for det er virkelig ikke noe kjekt 🙁
Jeg vet at du er en stek person og dette klarer du fint. Be strong! Og alt blir bedre til slutt 🙂 Klem fra meg.
Vel… jeg var 30 og litt da jeg ble gravid første gangen og la meg bare si: Jeg skulle SÅ ønske at barna mine hadde kommet 10 år før, haha 😛 Energien man har som tenåring og tidlig i 20 åra er WAY mye mer på level med ungene sin energi. Jeg tar ut det jeg har for å være en flink Mamma og sovner påsofaen etter leggetid, hehe 😉 Ikke la noen fortelle deg hva du bør og ikke bør gjøre. Vis de fingeren og vær trygg på at valgene du gjør er de som er rette for DEG og DINE BARN! Hhhhh…. Alt folk skal stikke nesa si i sier jeg bare…. Er helt sikker på at du nailer dette her. Jeg også tuta av lambireklamen forøvrig. Man blir en smule emosjonell gitt :O
Kjære deg:) 17 år er som sagt bare et tall, og ingen skal dømme deg bare fordi du er 17 år mor. Er ingenting i veien med det 🙂 jeg var 22 når jeg fikk min første og mange tenker ja hu er over 20 å er mer voksen.. Men alle er forskjellig, er ikke dermed sagt du er mindre voksen enn meg, bare fordi du er 17 🙂 Synes du er veldig moden for alderen, og du må huske at ikke alle 16/17 åringen klarer å sette seg eller ville forstå en gang din situasjon. Barna dine er heldig som har deg som mamma, og vis det til verden! Tror det er mye misunnelse ute å går også:) Så lev godt, kos deg med graviditeten, og ikke la folk rundt deg knekke deg! For å si det sånn gi litt F&%996 🙂 dette klarer du! Klem til deg:)
Alder er bare et tall, JA. Men avog til har det mye å si.. De jeg vet om her hvor jeg bor som har fådd barn i 15-17 års aldern, har det virkelig ikke gådd bra med. Da snakker vi veldig spessiele folk riktg nokk. Som ikke er modne nåkk til å ta vare på seg selv engang. Men jeg er open minded uansett, så første gang jeg klikket meg inn på bloggen din ante jeg ikke hva jeg skulle forvente. Tror faktisk jeg forventet du skulle være litt mere barnslig kansje, men ikke en dårlig mor forde.
Der tok jeg feil, å jeg er ennå fast leser. Leste bloggen din før du fikk leo, å gjør det ennå, å kommer til å gjøre det så lenge du blogger! Du er SMART, reflektert og et bevis på at; ja d finnes faktisk inteligent liv på denne kloden! Føler alt er overfladisk, mange er rett å slett fordummet, ingenting viktig blir snakket om eller tenkt på. Men du er et bra menneske, med bra meninger, å en klok hjærne. Det får deg så langt, å jeg sjønner godt at denne bloggen blir lagt merke til! Jeg er ikke slavisk enig i absolutt alt du sier/skriver om, men alikevel lærer jeg ting av det du skriver. Tenker på en annen måte når noen faktisk gir deg saklige gode argumenter i et innlegg. Man trenger ikke være enig, å man trenger ikke kalle andre dom selvom de ikke deler samme mening. Jeg vet du er smart, fordeom jeg ikke altid er enig. Uenighet utfordrer oss uansett, så hvorfor ikke suge opp info du får en plass, fra et annet hode, å prøve å fårstå, å lære? Tenker på de som komenterer her noen ganger om at den å den meningen din er dum.
Stå på jessica, du kommer langt! Å du er fantastisk
Stå på ☺
Må bare si at je elsker å lese bloggen din. Å dette er den eneste bloggen jeg leser.
Skulle ikke tru du er 17 ☺☺☺
Alder er bare en bokstav ☺☺☺
Klem ☺
Vil bare komme å gi det en diger klem! Du er tøff!! <3
Jeg er selv utrolig glad jeg fikk lillemor som 18 åring og ikke ti år senere. Ganske sikker på at vi ikke kommer til å angre på det senere heller 🙂
Det som er så fint er at utdanning kan du faktisk ta senere. Alle mennesker er forskjellige og alle går sine egne veier. Kun død fisk svømmer med strømmen..
Du skal gjøre det du føler er riktig for deg! Og for meg ser det ut som du gjør en fantastisk god jobb som mamma.
Tenk på det positive, du er fortsatt ung når barna blir eldre 🙂
Stå på videre. God klem til deg.
Anonym: Herregud altså, blir helt rørt av det dere skriver!! Har ikke jeg verdens beste lesere så vet ikke jeg.
Setter uendelig stor pris på at dere i det hele tatt tar dere tid til å klikke dere innom bloggen min hver dag og lese alt jeg legger ut. Alt dere kommer med av tips og gode råd, og litt kritikk når det trengs 😉 Tusen, hjertelig takk!! <3
Maren: <3 <3 Tusen takk, Maren! Det betyr så mye å møte så mye støtte når jeg deler slikt som dette!
Jeg føler jeg har tatt rett valg hele veien, men Gud så tøft det har vært til tider!
Ja, helt sinnssykt å tenke på at jeg er 32 når Leo er 16 🙂 Haha!
Tea: Snille, gode, Tea!
Ja, aldri i verden om jeg angrer på barna mine, de har gitt meg et nytt syn på verden og et nytt perspektiv på livet. Ganske sikker på at vi ikke kommer til å angre jeg og <3
Skikkelig klisjé, men “what doesn’t kill you make you stronger”
Synes du er tøff jeg!
Anonym: Noen klisjeer stemmer jo faktisk, så 🙂
Tusen takk <3 <3
Sender deg en god og varm klem! Ønsker deg og familien din alt det beste,og husk å fokuser på det positive❤️
Jeg har aldri kommentert på en blogg tidligere, men jeg ønsker at du skal vite at du fremstår som svært moden og reflektert. Kanskje på tross av din unge alder, eller kanskje på grunn av din unge alder og de erfaringer du hittil i livet har hatt. Uansett, stå på og ha tro på deg selv. Psykolog kan du alltids bli senere 🙂 (Ikke noe gøy å være veldig ung på det studiet uansett). Hilsen Psykologstudent, 29
Anonym: Da var det utrolig hyggelig at du ville legge din første blogg-kommentar her på min blogg! Tusen takk, du! Det var et stort kompliment å få, virkelig. Jeg er fryktelig ydmyk og takknemlig for å møte så mye godhet når jeg åpner meg.
Ja, det håper jeg virkelig at jeg klarer! Ønsker så sterkt å bli psykolog i fremtiden. Masse lykke til videre med studiene! 🙂
Du er sterk, dette klarer du! Jeg blir stadig imponert over måten du takler livet på. Du har vært igjennom så mye, og har klart å kjempe for forholdet i en alder der så mange går fra hverandre. Du er utrolig, husk det! Alder har ingenting å si for om man er en god mor eller ikke.
Det fins mye fordommer ute og går dessverre! Jeg vet om flere eksempler på mennesker i 30-40 årene som har fått barn og blitt fratatt pga. omsorgssvikt. Så det at å være eldre automatisk gjør deg moden, er bare tull! Det kommer helt an på personen. Noen modnes tidlig, og enkelte vokser aldri opp psykisk, uansett hvor gamle de blir.
Kos deg med graviditeten og stå på kjære du! Mennesker som legger seg oppi hvordan andre velger å leve SITT liv kan neppe være fornøyde med egen tilværelse 😉 God klem <3
Hei 🙂 har lest bloggen din veldig lenge – men aldri kommentert. Ikke fordi jeg ikke liker deg eller det du skriver om, tvert imot! Jeg synes du er den mest modne og saklige mammabloggeren jeg leser.
Grunnen til at jeg kommenterer er fordi jeg som leser missforsto en setning, og måtte lese den flere ganger før jeg skjønte at det ikke var “vondt” ment. Jeg er lærling i klesbutikk, noe jeg skal være i 4 år – og trives vanvittig bra! (skal senere utdanne meg som pilot, men kunne gjerne jobbet i klesbutikk resten av livet jeg) Og jeg tolket setningen din “dersom jeg hadde vært ekstrahjelp på klesbutikk” som om det er en dårlig ting og jobbe på klesbutikk. Man kunne godt levd av å vært ekstrahjelp på klesbutikk, vi har ingen som er fast ansatt hos oss utenom sjefen, og absolutt alle får en lønn som de klarer å overleve på ++
Jeg skjønte at du ikke mente det vondt – men det kan tolkes feil 🙂 dette var forresten ikke negativt ment, så unnskyld om du føler det. Jeg synes du er superflink til å blogge 🙂
Stor klem
Kommenterer sjeldent, men klarte ikke å dy meg! Du er virkelig sterk! Både Leo og den lille i magen er heldige som har en så fantastisk mor som deg:) det fortjener du virkelig å høre:) stå på<3
Jeg som flere over her i kommentarfeltet synes du er kjempetøff! Er selv 17, blir 18 og har ønsket å få barn selv “lenge”, jeg vet også at det ikke er helt ideelt for alderen min (vår) men det er sånne som deg som deler hvordan livet er på godt og vondt som ung mamma som gjør at man føler en slags trygghet på at det “går bra, om man bare vil”. Jeg hadde blitt glad om jeg skulle blitt gravid nå, stressa, men glad alikevell. Jeg lever veldig etter at man ikke bør sette arbeidsliv framfor familie om man ønsker barn mens man er ung. Ser ikke poenget når skoler og arbeidsplasser alltids vil være der, men det er ikke sikkert at man alltids har muligheten til å stifte familie. Og man lever jo bare ett liv, så hva er det vi lever for?
Tror du kommer til å klare deg veldig fint. Det kommer garantert til å bli tøft og slitsomt til tider, men du kommer til å kose deg mye tenker jeg. Det er som de sier, 1 barn er som ingen, 2 er som 10 :PPPP neida, det blir nok veldig stas for både dere og Leo! Og som også flere sier: du som ung vil ha mye overskudd for barna dine i lang tid fremover sammenlignet med de som får barn sent! Jeg tror også at de som får barn mens de enda er relativt ung, får et bedre forhold til barna sine. Ikke nødvendigvis altså, men tror det selv da man er nærmere barna sin sinntilstand og det er kortere tid siden man srlv har vært ung! Nå har jeg skrevet utrolig mye, mye for deg å skulle lese:D men har lest bloggen din hele veien og blir utrolig inspirert! Stå på så godt du kan videre, kos deg under svangerskapet, nyt Leo sine siste månder som enebarn og ta vare på deg selv og dine ikke minst! Masse lykke til <3
kjenner meg så igjen i det hormonelle greiene! Griner av alt selv og skjønner ikke hvorfor. Og jeg er over 30 😉 Skjønner at du føler på sånne kommentarer, men alder har ingenting å si når det kommer til å være en god mor eller ikke. Håper ikke du bryr deg for mye om de kommentarene. Jeg er sikker på at du er en kjempefin mamma og fordelen du har (som ikke jeg har) er at du alltid kommer til å være ung for barna dine. Jeg blir jo gammel og grå etterhvert. Hehe!
Jeg fikk skikkelig vondt av å lese innlegget ditt, fordi jeg kjente meg igjen i så mye av det som står skrevet der og unner virkelig ingen andre å ha det slik. Jeg fikk også barn ganske tidlig, og graviditeten var et helvete. Jeg endte opp med å isolere meg totalt fra omverdenen, fordi jeg orket ikke all den drittslengingen og blikkene og spørsmålene. Jeg var ung, droppet ut av skolen og skulle bli alenemor. Tenkte ofte at livet hadde blitt mye enklere om jeg bare hadde tatt abort.. men, jeg hadde allerede vært gravid en gang før det (to år tidligere), og hadde tatt abort. Og den avgjørelsen hjemsøkte meg hver ENESTE dag og jeg angret og ble helt knust av tanken, derfor kunne jeg ikke gjennomføre enda en ny abort. Etter at jeg fødte datteren min så fikk jeg en styrke som jeg aldri hadde kjent for, livet hadde fått en ny mening og klørnet kom frem, for nåde dem som skulle slenge med leppa nå og si noe stygt om henne! Hun er min lille engel, og vi har et kjempe bra forhold nå, hun er 10 og jeg er så glad for at jeg valgte å beholde. Utdannelse har jeg også rukket å ta senere, og har nå 3 barn! Mannen min har adoptert henne, vi har vært sammen siden hun var baby. Planen min var å videreutdanne meg nå, men så fant vi ut at jeg plutselig hadde blitt gravid igjen (jepp, Cerazette funka ikke her heller, haha). Så livet går ikke som planlagt, men det går seg til, og det kommer til å ordne seg!!! Prøv å nyt graviditeten og ikke la noen tråkke deg ned, gå med hodet høyt hevet og vær stolt av deg selv og hva du har oppnådd! Drit i all negativitet folk kommer med, de burde heller passe på seg selv (og sine barn) og feie for egen dør. Ikke la dem ødelegge denne fine tiden. Dette innlegget ble litt lengre enn jeg trodde, men ville bare at du skulle vite at jeg vet hvordan du har det, og at jeg heier masse på deg!!! Masse lykke til videre 🙂
Du er verdt så mye, for så mange jessica! Keep up the good work! Ikke la andre som ikke kjenner deg sette din verdi! Du er en flink mamma, og kommer til å klare tobarnsrollen kjempegodt! Det er helt greit å være sliten, du kommer sterkere tilbake👍🏻 stå på skjønne deg!
Klart det er noe som “mangler” når du bare er 17 år, du er ikke fullt utviklet verken mentalt eller fysisk. Men se det sånn at du har mye som man mister på veien også. så lenge barna får mye kjærlighet og struktur, så går dette bra! Utdannelsen kan du ta senere, det er det ikke noe i veien for. Jeg tok selv to år fri fra videregående, og det var bare fordi jeg var skolelei. Mange trodde at nå gikk det feil vei med meg. Nå er jeg 29 år med god utdannelse, god jobb, leilighet og en god liten baby. Så lenge du ikke mister motivasjonen eller deg selv oppi det hele, så går det bra med både deg og barna. Og graviditet er tøfft for kroppen, mye tøffere enn man tror, så det kommer til å være oppturer og nedturer, særlig siden det er så kort tid siden du fikk Leo. Drit i andre og aksepter situasjonen som den er, så lenge du holder hodet høyt, vil andre gjøre det til slutt. Uansett om du er 17 år eller 27 år vil alltid noen komme med meningen sin. Men det er ditt liv, og ingen andre sitt. Lykke til!
Sangen, særlig teksta To Zion av Lauryn Hill anbefalast (fra ung mor som nå kan ta bort ordet ung)
Bare gi faen i alt det negative. Tenk heller at hadde du falt for presset og tatt abort hadde du aldri hatt sønnen din nå! 🙂
gi faen i folk som bare snakker dritt eller kommenterer dritt, de har et dritt liv selv. Du er kjempe flink, Fantastisk mor og veldig flott jente <3 ikke la noen få deg til og tro noen annet <3
Så sårende. Vet du, jeg er et gammelt skrukketroll på 50 og har lært litt. Jeg tenker de som er negative er egentlig skremt over styrken og besluttsomheten din. De forstår du er sterkere enn de. Bare fortsett å gjøre det DU vil. Det er DITT LIV.Gjør det du vet er riktig for deg. Det er GIRL POWER det😊
Traff deg på butikken for noen uker siden. Du hadde Leo i vognen og jeg hadde min sønn som er 1 år til uka. Guttene var opptatt av hverandre og jeg prøvde flere ganger å smile til deg. Du så bare sur ut og handlet videre. Traff på dere flere ganger i butikken og gutta fortsatte og smile til hverandre og jeg hadde så lyst til å si gratulerer til deg og at du har en super blogg jeg følger men du så bare dumt på meg og så sikkelig sur ut. Jeg har forståelse for at du ikke alltid smiler til fremmede men jeg fikk inntrykk av at du trodde jeg skulle si noe stygge til deg eller at jeg tenkte du var altfor ung til å ha barn. Når jeg egentlig bare ville si noe hyggelig og syns det var koselig å se gutta våre “prate sammen” Så husk at det lett kan bli misforståelser og det er ikke sikkert det alltid er vondt ment om du får et blikk i butikken:) Leser bloggen din hver dag og syns du virker som ei tøff jente med bein i nesa. Kos deg med graviditeten:) Du er en super mor for Leo. Jeg er selv 28 år:)
Anonym: Hei!
Jeg har ikke fått noen blikk på butikken på ganske lenge nå så var ikke det jeg tenkte i det hele tatt 🙂
Beklager virkelig om jeg så sur ut, jeg må ha gått helt i min egen verden! Og jeg går jo ikke og smiler konstant heller, men utrolig dumt at du fikk det inntrykket av meg 🙁 Jeg pleier å være helt “in the zone” på matbutikken, så er nok det som var grunnen! Hadde du snakket til meg kan jeg love deg at jeg er både pratsom og blid, haha 🙂
Tusen takk for det <3 klem!! Snakk til meg hvis du ser meg en gang i fremtiden da 🙂
Jeg synes egentlig det er veldig rart, jeg, at så mange er i mot unge gravide. For bare 150 år siden, skulle du helst være gift og gjerne gravid som 16-17 år. Og folk klarte seg jo den gangen, da var det mere unormalt å være gravid for første gang som 35-åring liksom. Jentekroppen er jo faktisk sånn at man kan få barn veldig tidlig.
Jeg må bare si, STÅ PÅ! Ikke la noen knekke deg!
Masse lykke til med graviditeten og tiden som kommer <3
Hanne: Tusen takk for det! <3
Ikke la NOEN fortelle deg hva du ska gjøre. Jeg syns du er kjempetøff! Lykke til med nummer to <3