Hei dere.
Nå er det tre dager siden bloggen ble oppdatert sist og og jeg har fått senket skuldrene litt. Jeg vet ikke når jeg kommer tilbake for fullt, kanskje til mandagen, kanskje i morgen, eller kanskje helgen i neste uke.. Men akkurat nå må jeg fortsette med å ta det med ro, jeg kommer ikke til å stresse, og jeg vet at det vil komme dager hvor blogging ikke en gang vil nå prioriteringslisten. Og sånn blir det til Noah har blitt bedre, eller så kommer jeg til å slite meg fullstendig ut og det er ingen her hjemme tjent med.
Menn akkurat i dag, akkurat nå – måtte jeg bare komme med en liten oppdatering til dere. Jeg har gått med en klump i magen helt siden i går når jeg helt uviten plutselig fikk en del uhyggelige meldinger hvor det sto “Haha, visste at forholdet deres ikke ville vare!” og en del annet jeg helst ikke vil gjenfortelle om Fredriks og mitt forhold. Snakk om skadefryd. En skrekkelig dårlig egenskap, i sånne øyeblikk innser jeg hvor glad jeg er for at jeg er et empatisk menneske og det skal jeg virkelig sørge for å lære barna mine også.
Hvis du ikke har hatt kolikkbarn så aner du ikke hva det innebærer. Unnskyld at jeg sier det, men det er sant. Man kan prøve å sette seg inn i hvordan det er, men jeg tørr å påstå at det er noe man må oppleve selv før man kan forstå hvor forferdelig det er. For det er det. Når jeg skrev det siste blogginnlegget mitt sent på lørdagen følte jeg meg helt jævlig. Hele dagene går til at jeg går og vugger og trøster Noah, så kommer Fredrik hjem og vi prøver å spise litt, leiligheten ser ikke ut, og Leo skal ha oppmerksomhet, kos, og lek. Så begynner gjerne Noah å skrike igjen, og jeg skal oppdatere bloggen ca 2 ganger daglig. Ofte med Noah skrikende i bakgrunnen. Og sånn har det holdt på.
Det er så belastende for forholdet, uansett hvor bra man egentlig har det sammen. Så på lørdagen sa det bare stopp for meg, i en sånn tid innser man at man må prioritere og at man må prioritere de riktige tingene. Vi ønsker å komme oss gjennom dette sammen, og derfor må familien og forholdet vårt komme først. Jeg ser det som min plikt å sørge for at familien ikke går i oppløsning, og det samme gjør Fredrik. Og da er det klart at vi prioriterer deretter.
Så når jeg får meldinger som går på at «Jaja, nå er slutt mellom Fredrik og meg IGJEN» og får spørsmål fra venner “Om det virkelig er sant?” så får jeg nesten litt sjokk. I kommentarfeltet mitt er det plutselig spekulasjoner som går på Fredrik og utroskap og jeg får en enda større klump i magen og ser meg nødt til å slette de verste. Nære venner av meg har lest på forum at det er slutt. Plutselig «vet» andre mennesker ting om meg og mitt liv som jeg ikke en gang har fått med meg selv?
Nei, dere. Vi gir oss ikke så lett selv om det er tøft. Dette skal vi klare sammen, akkurat som alt vi har kommet oss gjennom tidligere ♥
Du er singel på facebook, det er nok dét som har gitt fart på ryktene. Hvorfor er du det om det ikke stemmer? Bare lurer, veldig fint å høre at det ikke stemmer i hvert fall 🙂
<3
Anonym: Det har stått i en måned eller noe allerede 🙂 På Fredrik sin profil sto det bare “I et forhold” mens på min profil sto det “I et forhold med Fredrik Johannessen” så vi skulle egentlig ordne det, men det ser jeg jo at vi ikke har gjort. For da må man fjerne forholdet, og sende godkjenning på nytt.
Dette kjem til a gå fint! Ta ein dag om gangen og det er lov a gå ut a pusta av og til aleine!! Eg hadde kolikk barn! Ho grein opp til 10 non stopp ! På den tide tenkde eg og a forholde kommer ikkje til a vara! Men jo! Dette går over så barre stay strong! Sukkervatn hjelper ofte 🙂 lykke til!
Xoxo: Tusen takk <3 <3 Vi prøver å ta en dag av gangen, og bare fokusere på at det faktisk kommer til å gå over en dag. Føles ikke sånn nå, men vi må bare fokusere på det. Kjenner at dette har tæret på forholdet til tider, ja. Tror ikke det er unormalt heller i en slik situasjon!
Klem
Jeg syns du er kjempetøff, Jessica ☺ Uansett når du er tilbake, vil jeg fortsette å lese bloggen! Stå på, heia dere ❤ Sender dere varme tanker
Dere er sterke, og jeg ønsker dere en fin jul. Håper den blir fin 🙂
Jeg heier på dere <3 Du er en kjempe flink mamma!
❤️❤️
Dette klarer du, det er bare en tøff periode som går over eventuelt. Er det mulig at kanskje foreldre til Fredrik kan avlaste dere litt slik dere kan slappe av litt og gi Leo litt oppmerksomhet uten at lillebror er i fokus? Mener alt godt og håper alt ordner seg snart!
Kjære vene! Jeg må da rett og slett bare si; fy! og skam dere! Ja, nå mener jeg ikke deg og din familie Jessica, men disse nettrollene. Som syns de har rett til å gå til personangrep mot en stakkars familie i en sårbar situasjon. Vi har en ganske krevende 3 åring, og en liten gutt på 6 mnd. Med første hadde vi ikke kolikk, han var bare en ganske krevende baby. Nummer 2 hadde kolikk, vi var dog heldige og han skrek litt på dagen, og kveld. Og sov medteparten av natta. Utrolig tøft på mange måter, men nå er han en skikkelig blid godgutt=) det hadde nok vært verre om det var nattevåk i tillegg. Mannen min jobber også svært lange dager, og i tillegg hadde vi eldste hjemme i 1 1/2 mnd. Det var tøft, er tøft. For alle sammen, spesielt når jeg er alene med begge to, fordi de krever så mye oppmerksomhet på hver sin måte. Det er utrolig koselig, men hvis jeg i tillegg skulle ha arbeidet tror jeg at jeg hadde flydd på veggen. Jeg syns du skal tenke på deg og din familie, og gi f.. i disse mindre intelligente nettkrypene som skal stikke den nesa si oppi alt. Makan til frekkhet. Dessuten kan man jo jammen lure på hva slags liv disse menneskene har? Dette er jo på ungdomsskolenivå altså! Hilsen en veldig lykkelig tobarnsmor som virkelig ser behovet ditt for dette=)
Syns det er så dumt at du faktisk må skrive innlegg som dette! kan ikke folk skjønne at du trenger en pause og at “en pause” ikke nødvendigvis betyr at dere har slått opp? Jeg heier på dei Jessica, du er sterk! Stå på, gleder meg til Noah blir bedre 😀 <3
Kjære deg, du er ung og en fantastisk mamma ikke glem dette oppi alt dette!<3 Jeg skjenner deg jo ikke helt men jeg har lest bloggen din en stund nå, så jeg har blitt så stolt av deg prinsesse, ja det er det du er en prinsesse med tre fantastiske prinser i livet ditt!:D Lykke til og MASSE gode klemmer fra meg!:)
Hei. Lurte på om du evt har fått tilbud om akupunktur mot kolikken for din lille?
Min mor som er akupunktør har behandlet flere små med kolikk og det har ofte vært meget effektivt. Hvis det er noen akupunktører der du bor som har spesialisert seg på dette med behandling av kolikk for spedbarn? Håper alt vil ordne seg for dere <3!
Må også si at du virker som ei utrolig god, reflektert mamma og jente med bein i nesa!
Dere må seriøst få avlastning så dere kan sove om natta. Dere er bare mennesker og ikke maskiner. For hele familien sin skyld må noen hjelpe dere.
Jeg synes du ofte har skrevet at Fredrik har hatt kompiser på besøk, sitter å gamer osv. Hvor er din pause? Når tar han barna sånn du får hvilt deg, eller være med venninner? Han er på jobb halve dagen, da har du barna helt alene, hvorfor skal ikke han også kunne det når han har fri? For aldri til dags dato har jeg lest en plass hvor DU er med venner, og han har ansvaret. Da er det heller moren din, eller hans mor, som har Leo. Hvorfor ikke Fredrik?
Synes han slipper lett unna, eller så er det bare sånn det blir fremstilt på bloggen. Håper i hvert fall jeg tar feil, for sånn det ser ut for oss uten fra så er det du som tar på deg ALT, fra stell til middag. Til og med mat laget fra bunnen. Hva gjør Fredrik i hverdagen deres? Hva stiller han med?
Som nå i denne perioden her, da har han krav på å sykmelde seg. Hvorfor har dere ikke valgt den løsningen? Så kan han ta Leo menst du minsten, ettersom du ammer. Dere har så mange muligheter, ta nytte av de før du brenner deg helt!
Føler virkelig med dere, og du har helt rett i at man må ha hatt kolikkbarn for å kunne skjønne hva det innebærer. Man blir så fortvilt når ingenting nytter, synes så synd på den lille, man blir sliten langt inn i sjela, man går nesten på autopilot, på siden av seg selv.
La rotet være, det er fortsatt der når du kommer deg ovenpå en gang, for det gjør du, selvom det ikke føles slik nå, men i mellomtiden har ingen tatt rotet om du er redd for det (ironi).
Lån bort Leo, både han og dere har godt av det. Han får ro og massevis av kos og oppmerksomhet av besteforeldre, både de og han vil nyte det. Man trenger ikke leke “helt” og skal klare alt selv fordi man er så ung, selv eldre mødre låner bort barna i en sånn situasjon.
Sov når du kan, sett telefonen på lydløs, prøv å få bittelitt overskudd, babyen påvirkes av mors “uro”.
Og aller sist, sett kjærestetingene på vent, da har ingen forventninger, man slipper å føle at man må yte. Ha stort rom for at dere kan si ting dere egentlig ikke mener, men er sliten og har kort lunte, sånn er det bare, hodet fungerer ikke alltid. Husk og at du har millioner av hormoner i sving, kroppen har vært gjennom tøffe ting nylig, vær snill mot deg selv. Så går kolikken plutselig over, selv om du ikke tror det akkurat nå.
Personlig klarte jeg ikke å høre på sammenhengende barnegråt i mange år etterpå. Var så redd for at hvis babyen (trengte ikke være min egen) begynte å gråte så sluttet den ikke. Støtteklem
Stå på og håper du klarer å stenge ute alle de tåpelige kommentarene fra personer som ikke vil dere vell.
Dere er flotte og fantastiske foreldre og håper inderlig at det vil gå fint med dere. Det er tøft når det står på, og vi lesere er her og heier på dere.
Bloggen kan vente, familien deres er viktigst. Vi kommer fortsatt til å være her, når Noah har blitt bedre og dere har fått litt overskudd 😊
God klem😊
<3 <3
Sååååå utrolig kleint av folk!
Stå på ♡♡♡♡♡
Jeg har hatt kolikk baby. Jeg forstår deg så inderlige godt!
Dere må bare kjempe dere gjennom, det er bare en periode. Den perioden virker uendelig lang, men det vil bli bra! Hold ut! ❤️
Jeg mener det bør være ganske mye som skal til før to småbarnsforeldre går fra hverandre. Er det utroskap eller store svik en vet at en aldri klarer å komme over er det greit, men en gråtende kolikkbaby? Det er jo noe dere vet at går over! Uansett hvor tøft det er akkurat nå, så går det 100% sikkert over. Er det virkelig verd å gi opp familielivet av den grunn? Synes Fredrik at det verd å gå fra dere bare for å slippe unna gråtingen i noen mnd? Jeg “skylder” på han her fordi jeg vet at du er mer fornuftig og oppegående enn som så.
Dere må faktisk bare holde ut, stå i det og tenk på alt det fine som venter dere når Noah er ferdig med kolikken. Når dere vet at det går over om en måned eller to så burde det ikke være noen sak.
Jeg mener ikke å være kvass her Jessica. Jeg vet at det er forferdelig tøft, og jeg kan ikke få rost deg nok. Du er virkelig fantastisk og beundringsverdig. Men jeg har fått inntrykk av at dette står ikke på deg, men samboeren din. Og hvis han er så dum at han går fra familien sin igjen, da håper jeg virkelig at du kaster han ut!
Igjen, dette er ikke så kvasst som det høres ut. Jeg tenker mye på deg, og håper det går over snart. Klem<3
Jeg har ikke barn selv, men har vert barnevakt for barn med kolikk og det er ikke det enkleste skal jeg fortelle dere.. og da er det bare en kveld i ny og ne. Så jeg forstår godt at du vil stoppe og blogge og heller fokusere på familien! Bloggen er ikke i nærheten så viktig som familien syns jeg!❤️ Stå på som en familie! Dette kommer dere gjennom sammen!❤️ Jeg heier på dere!😍
Og til dere andre om Facebook og forhold. MÅ alt stå på Facebook? Nei. Mange jeg kjenner har fjerna forholdet på Facebook men vert i lag i flere år etterpå! Alt trenger ikke være på sosiale medier kjære folk! Det er alvorlig talt opp til hver enkelt hva de ønsker! Det er dere som ser dette med forhold eller singel så lager deres egne historier! DET er unødvendig! 😉 Respekter valget dems og ikke lag historier og falske rykter😊
Håper dere får en gin juletid og nyttår 🎉😍
Les bloggen “queensOfConstance”, plis. Den er så bra om å være mamma. På den ærlige måten. Tror ikke man kan noe annet enn å smile og kjenne seg igjen i ting når man leser der. Filosofien er jo kjent: ingen er perfekte, og det er helt perfekt.
Men det er så verdt å lese ordene hennes. Har flirt så mye av det :p
Klem til dere 🙂
Hei Jessica.
Jeg prata et par ord med deg på helsestasjonen for et par uker siden. Jeg som leste bok, med 6 åringen min på fanget. 🙂
Det er såååå slitsomt med kolikk barn. Det verste jeg syntes var å føle meg fanget. Jeg kom meg ingen vei. Det her var bare noe jeg måtte stå i, for barna trengte meg. Det er ikke noe alternativ å gi opp.
Vi prøvde alt fra kiropraktor, refleksolog, akupunktur, minofom dråper, mme uten kumelkprotein, sukkervann. Jeg følte virkelig at jeg prøvde alt! Men, ingenting fungerte. Til slutt så måtte jeg bare akseptere situasjonen. Slik er det nå. Det kommer ikke til å være sånn for alltid, men akkurat nå er det j…. tøft! En dag om gangen.
La huset være rotete, sett en pause på bloggen, få hjelp der du kan få hjelp.
Og fyttikatta. Å skulle ha et forhold oppi alt det her? Det er IKKE lett. En er så tappa for energi, og en går å småkrangler hele tida. Dessuten føler man bestandig at en selv gjør mest. Og er irritert for at partneren ikke gjør like mye.
Åååå, bare jeg skriver det her så er jeg såååå glad for at jeg er ferdig med den perioden. Det går over, Jessica.
NB: Vil bare skrive en liten ting om sukkervann. Når man er desperat, og gråten har vært i en evighet så er det lett å ty til sukkervann. Og det er faktisk lindrende der og da. Babyen roer seg. Problemet er at det kan bli enda verre noen timer seinere i.o.m at sukker lager enda mer luft i magen. Og da kan skriketoktene bli enda verre noen timer senere. Jess, så har jeg sagt det.
Lykke til, Jessica. Og husk at selv om du ikke klarer å være 100% akkurat nå, så er du fortsatt en god nok mamma for guttane dine.
Du er kjempe tøff! Ikke alle som har så mange barn i en så ung alder, du må for all del være utrolig stolt over deg selv.
Litt tilbake til dette at det er tøft og hardt og ha en kolikk unge, ja det vet jeg ingenting om. Men det jeg vet er at uansett hvor tøft det enn måtte være, så er det i slike perioder man ser hvor sterkt forholdet mellom dere virkelig er. Blir det slutt mellom dere nå, fordi at det er tunge tider, så er vell forholdet deres ikke så sterkt allikevell og dere trenger kansje en bedre måte og kommunisere på i hverdagen, kansje må dere finne ut om hvordan dere skal kommunisere med hverandre for og få ting bedre. Men hvis dere nå klarer og komme dere igjennom kollik perioden så vet dere at forholdet deres er sterkt, og dere kan klare masse slike perioder sammen på veien videre.
Oppe i all den slitsomme perioden, så er det et lite barn som har kolikk, barnet sliter med luftsmerter, og slik er det bare. Fordi om dere avslutter forholdet så vil fortsatt barnet ha kolikk, men samtidig så vil du og de andre barna havne i en sorg, det vil også Fredrik havne i. Dere må tenke på hva som er best for dere og barna, kolikk barn er aldri hyggelig, men slik er det bare. Finn frem løsninger til hvordan å hva dere skal endre på for og få en mer stabil hverdag dere imellom.
Ønsker dere masse lykke til!
du er sterk og fredrik er sterk, <3 dere klarer dette <3
du bør gå til kiropraktor for barn me sønnen deres, de hjelper kansje, kansje han har smerter
linn: Vi går til kiropraktor 🙂 har siste time på fredag. Det ble litt bedring etter andre timen, men så ble det verre enn noen gang igjen etter 2 dager..
ane: Tusen tusen takk <3 må få takke til alle dere andre som kommenterer også, med støttende ord og gode råd <3
Kjenner jeg blir sjakk matt av de som har så lite å ta seg til at de må plage folk som deg. Om noen med kolikkbarn og et storesøsken i tillegg vil påstå at hverdagen er rosenrød og forholdet med mannen blomstrer ja da lyver de. Du har nylig født. Sover minimalt og prøver ta deg av to barn. Dere har all verdens tid å være kjærester når denne tøffe småbarnstiden er over, så ikke stress med det. Hjelp hverandre å overleve hverdagen , gi ungene den oppmerksomheten de trenger og prøv å sove på omgang. God klem fra meg
Kjære jessica. Du er ung, og tøff, og dette kommer dere dere igjennom. Det kan desverre vær dere har mange veldig tøffe mnd framfor dere, kolikk kan vare lenge… men det du trenger, det er en slik som går til sides. http://www.walmart.ca/en/ip/fisher-price-animals-of-the-world-cradle-swing/926382
ikkje sikkert det fungerer på dit barn, men for oss var den full verdt, og forsøket er helt klart verdt det. Lykke til 🙂 (og svelg og litt “ung mor stolthet” og ha litt barnevakt eller mer bhg på størtegutten, det løser og mye å få mer søb
Søvn) lykke til.
Jeg syntes dere, og spesielt du er kjempeflink! Man vet virkelig ikke hva man snakker om før man har hatt barn med kolikk. Jeg er alenemamma og hadde 3 tøffe måneder med en liten gutt som gråt til alle døgnets tider. Månedene med kolikk dreier seg bare om å overleve, bare å komme seg gjennom det på best mulig måte. Har dere prøvd minifom dråper? Det fungerte på min sønn, og å henge over skulderen med magen i press på skulderbenet. Lykke til! Om 1 måned er det nok over 😊
Huff, husker hvor forferdelig det var de mnd det sto på her med kolikk.. Aldri et smil eller en fornøyd baby og man følte seg som verdens værste mor for ingenting man gjorde var bra nok til at babyen sluttet..
Men en dag, sa det stopp og jeg fikk det største smilet i gjengjeld og jeg har aldri noen gang følt meg så lykkelig!
Det var en prøvelse på forholdet med barnefar, men det gikk kjempebra og vi har det kjempefint ilag fortsatt med nr 2 på tur!
STÅ PÅ! Den dagen det gir seg og smilet titter gjennom istede er den beste dagen!
Synte såå synd på dere! Førstemann vår hadde kolikk og det gikk over ett år før vi i heletatt tenkte på om vi kunne ønske oss en til i fremtiden! Nå fikk vi det likevel, men dog en rolig en! Ser dere har prøvd kiropraktor 🙂 vi brukte også støvsuger og kjøkkenviftelyd aktivt!
Det virker som det aldri skal gå over og det er jævli! Det er også lov å tenke tanken; nå klikker det for meg!
Jeg fikk hjertesvikt med hjertestans to dager etter fødsel, så når vi endelig kom hjem fikk han kolikk, og jeg tenkte hele de første 6 mnd ag “jeg må overleve til han er 1 år” det utviklet seg til fødselsdepresjon forståelig nok, så mitt råd er, ta i mot den hjelpen dere kan. Det er IKKE egoistisk! Skal barnet ha det bra, må mor ha det bra! For oss ble løsningen besteforeldrene en dag + natt i uken og vi hadde ikke overlevd uten! Stå på! Ta i mot hjelp, ikke ha dårlig samvittighet, dere har mange år på å ha kvalitetstid!
Jeg kjente ikke forelskafølelsen før han var 6mnd, jeg gikk kun på morsinstinkt, og han er i dag en tre år gammel flott gutt som både sover og er rolig 🙂
Lykke til! Ønsker ikke min værste fiende ett kolikk barn!
Ps; vår løsning på forholdet ble; vi står sammen i det,så får vi pleie forholder senere 🙂
Kjære Jessica. Gutten vår på 4 mnd er rolig nå men ble akutt skrubbsulten og hylte som en stukken gris hvis han ikke fikk mat der og da da han ble sulten. Tenkte å foreslå dr. Brown flaskene. De er supre. Og støvsugerlyder på YouTube. Vår gutt ville bare sove på magen i vuggen med støvsugerlyd. Da ordnet vi sånn at han fikk mye luft og ikke kunne bli kveld selvfølgelig. Det er jo litt fy fy, men hvis han er under oppsyn går det nok fint. Lykketil 💖
Kjære Jessica! Hvis du leser dette, vil jeg gi deg det jeg mener er et godt råd: Ikke stress med kiropraktor, monofon, sukkervann, akupunktur eller andre ting som det er minimale sjanser for at virker. Jeg snakker av erfaring!! For 22 år siden fikk jeg min førstefødte. Jeg var den gang 31 år,- altså ingen ung mor. Gutten vår hylskrek stort sett hele døgnet, utenom når han lå ved brystet og fikk melk. Mannen min var på jobb på dagtid, og jeg husker fortsatt veldig godt hva jeg brukte dagene til, – nemlig bæring av babyen og amming!! Å lage middag var umulig oppi all babygråten, så for meg, med sterke husmorgener, var også dette et stort nederlag. Jeg husker at jeg fikk mange velmente råd av andre mødre som ikke forsto hvor ille det egentlig var, og vi klarte såvidt å komme oss til et par behandlinger hos kiroprakto. Uansett: Det hjalp ingen verdens ting.
22- åringen vår fikk satt inn dren i øret da han var årsgammel, og i dag tror jeg faktisk at mye av smertene kom av at han hadde vondt i mellomøret. Derfor tror jeg det kan være lurt å få sjekket ørene hos en ørespesialist. Noen nyfødte er nemlig født med for trang øretrompet, som igjen fører til et enormt trykk i mellomøret,som igjen gir voldsomme smerter.
Jeg har aldri kommentert et blogginnlegg tidligere, men dette som du/dere går igjennom nå VET jeg er beintøft.
Masse god bedring til lillemann!
Hilsen mamma til 2 (kolikk-oplevelsen var så energitappende at det gikk 6 år før jeg på noen som helst måte tenkte på søsken. I dag er de to flotte, friske ungdommer som mannen min og jeg er utrolig glad i :-))
Kjære Jessica! Hvis du leser dette, vil jeg gi deg det jeg mener er et godt råd: Ikke stress med kiropraktor, monofon, sukkervann, akupunktur eller andre ting som det er minimale sjanser for at virker. Jeg snakker av erfaring!! For 22 år siden fikk jeg min førstefødte. Jeg var den gang 31 år,- altså ingen ung mor. Gutten vår hylskrek stort sett hele døgnet, utenom når han lå ved brystet og fikk melk. Mannen min var på jobb på dagtid, og jeg husker fortsatt veldig godt hva jeg brukte dagene til, – nemlig bæring av babyen og amming!! Å lage middag var umulig oppi all babygråten, så for meg, med sterke husmorgener, var også dette et stort nederlag. Jeg husker at jeg fikk mange velmente råd av anre mødre som ikke forsto hvor ille det egentlig var, og vi klarte såvidt å komme oss til et par behandlinger hos kiroprakto. Uansett: Det hjalp ingen verdens ting.
22- åringen vår fikk satt inn dren i øret da han var årsgammel, og i dag tror jeg faktisk at mye av smertene kom av at han hadde vondt i mellomøret. Derfor tror jeg det kan være lurt å få sjekket ørene hos en ørespesialist. Noen nyfødte er nemlig født med for trang øretrompet, som igjen fører til et enormt trykk i mellomøret som gir voldsomme smerter.
Jeg har aldri kommentert på et blogginnlegg tidligere, men dette som du/dere går igjennom nå VET jeg er beintøft.
Masse god bedring til lillemann!
Hilsen mamma til 2 (kolikk-oplevelsen var så energitappende at det gikk 6 år før jeg på noen som helst måte tenkte på søsken. I dag er de to flotte, friske ungdommer som mannen min og jeg er utrolig glad i :-))
Kan ikke se for meg hvor slitsom hverdagen kan være med to små, men fy søren det lille jeg ser på bloggen din imponerer! Virkelig, stå på, dere to er sterke sammen og ingen ting gjør en fast bloggleser mer glad enn å se deg/dere lykkes. Være stolt av deg selv som mor, du gjør en knallbra jobb.
uff, kjære deg Jessica. Du står på og er så utrolig flink, håper du vet det! Husk at Noah ikke er baby for alltid. En dag er han tre, sju, ti år. Og da kan dere knapt huske hvor jævlig denne perioden var. Vær så snill og ta til dere ALL HJELP dere kan få. Ikke bare si beskjedent ja takk når noen tilbyr, men spør om noen kan hjelpe. Dere er IKKE dårlige og umodne foreldre selv om dere trenger hjelp. Du trenger ikke å si et pip om det på bloggen heller, om du tenker at folk kommer til å dømme dere. Men vær så snill, gjør det. Det handler jo om deres helse og forhold oppi alt. Drit i bloggen en stund. Be besteforeldre etc om de kan sitte barnevakt en kveld, så dere to kan få puste ut. Sove litt. Være alene!
Stor juleklem til dere!
Hvilket blad er bildet fra?☺️
All medfølelse til deg og dere. Man tror man skal bli gal og at man ikke kommer til å overleve, men det gjør man. Ta en dag av gangen, be om hjelp og si til hverandre at nå handler det om å overleve kolikkperioden best mulig. Pleie av blogg, kropp, sjel og foholdet må vente.
Vår første hadde kolikk i 8 mnd. Vi prøvde ALT, ingenting hjalp. Tilslutt lagde vi en timeplan for hvem som skulle gjøre hva fra mannen kom hjem fra jobb, f.eks: jeg lagde middag, han spiste først (en måtte holde babyen, hvis ikke hyyyylte han) etter at han hadde spist, overtok han babyen og jeg kunne spiste. Så gikk den som hadde laget middag og la seg mens den andre måtte ut og trille i minst 2 timer, gjerne 3. Da kunne den ene sove i 2-3 deilige timer og få ro. Den som hadde sovet etter middag hadde hovedansvaret for natten. Dagen etter byttet vi roller.
De fleste (som ikke har hatt kolikkbaby) skjønte ikke hva vi holdt på med, men for oss var dette gull. I stedet for å krangle om hvem som var mest sliten, hadde gjort mest, sovet minst osv, så var rollene bestemt ut fra hvilken dag det var. Dette var også midt på vinteren, men det var bare å kle på seg selv og babyen godt og all frisk luft og trim hjalp faktisk. Babyen sov også hele trilleturen, så dette var vinn-vinn for alle parter!:-)
MASSE lykke til! Om noen mnd er det over og da er det snart vår og alt blir lyst, lett og fint! Hold ut og hold sammen!:-)
Hei. Mitt barn hadde kolikk. Han fikk det nøyaktig to uker gammel. Jeg var fast bestemt på å gå til kiropraktor hvis han skulle få det, noe vi gjorde. Han ble behandlet tre ganger, uten hell, rett og slett fordi kiropraktoren ikke ville gjøre noe med den ene låsningen i nakken. Men på den siste timen anbefalte hun meg en probiotika fra sunnkost, fordi vi konkluderte med at det var magesmerter på toppen av det hele. Jeg hadde da tidligere prøvd minifom, probiotika fra apotek, sukkervann, kutte ut melk og massasje. Men ingenting funket. Etter to uker (som man må forvente) med probiotikaen fra sunnkost, ble han en ny baby. Ja, det var et rent helvete, og jeg var så sliten at jeg ikke turdte å ta han med meg offentlig i tilfelle han skulle begynne å grine. For jeg visste det at han ikke ville stoppe. Jeg skjønner godt at du er sliten, og ja, det går over. Men hvem klarer å tenke slikt når man står oppi det? Man vil jo bare slippe det man har i hendene og gå… Jeg håper at det går over for han snart. Og hvis dere ikke har prøvd probiotikaen fra sunnkost (pulver), så er det verdt et forsøk!
Heier på dere!