ET LITE JULEMIRAKEL

Det er julaften. Vi har fått lite søvn natten som var, men spretter opp likevel. Lite søvn fordi Leo våknet mye i løpet av natten, og fordi han ikke ville sove før klokken var godt over 03:00. Jeg ba en liten bønn tidligere på kvelden når jeg så hvor det kom til å ende, når jeg forsto at dette kom til å bli en lang natt. “Bare Noah sover, så går det bra. Vær så snill, bare Noah sover.”


Og han sov. Han våknet for å få litt mat ca annenhver time, men jøssenavn, det er jo faktisk som en eneste stor ferie i forhold til hvordan Noah har holdt på de siste månedene. Dette skal jeg ikke gnåle så mye om, for det vet dere jo. Men forskjellen var: han skrek ikke. Han gråt ikke hysterisk. Jeg måtte ikke gå runde på runde med Noah i armene mine eller bæreselen rundt stuebordet vårt time etter time. Jeg så ikke solen gå ned om kvelden, og så opp igjen tidlig om morgenen før han stoppet å gråte. For denne kvelden begynte han aldri å gråte hysterisk i armene mine. Ikke slik han pleide.

Så kom gårsdagen, 25 desember, 1. juledag. Kommer han til å gråte i dag, da? Jeg turde ikke håpe på for mye. Ikke Fredrik heller. Timene går. Formiddagen og tiden for det som vanligvis er en av de verste gråtetoktene hans kommer. Ingen gråt. Ikke et eneste hikst. Klart, han er litt urolig og finner ikke helt roen. Han lager lyder som antyder at han ikke har noe lyst til å ligge alene i sengen mens jeg henger opp klær, men helt ærlig så skjønner jeg jo det. Det er dritkjedelig å ligge alene i sengen. Ikke en gang jeg liker det.

Nesten som å skru av en bryter. Helt stille. Stillhet. Var det sånn den føltes, ja.

Jeg må stoppe opp for å puste lettet ut. Er det faktisk i ferd med å gi seg?

Skal jeg få slippe å gå på butikken med en hylskrikende baby med tilhørende voksne mennesker som slenger ut motbydelige kommentarer? Og desidert viktigst av alt: Skal den lille, nydelige gutten min endelig få litt ro?

For jeg har stått i utallige køer på matbutikken og hørt andre snakke høytlytt om unge mødre som stjeler skattepenger, og nå de siste to månedene: “tilfeldigvis” snakkende så høyt at de vet jeg får det med meg; om unge mammaer med skrikende babyer på matbutikken og stakkars babyer som har mødre som ikke får dem til å stoppe å gråte. Og så videre.

Med fare for at det høres ut som at jeg prøver å fremstille meg selv som et offer, så har det også vært en stor belastning oppe i en allerede jævlig situasjon. Å gå og grue seg til man skal gå på butikken med barnet sitt fordi man vet at man må kjøpe mat. Folk kan være så forbanna frekke, og det har skjedd både en og to ganger at jeg har forbannet en og annen i hodet mitt på vei ut av butikken for hva de har sagt. Før jeg kommer på at jeg burde være et større menneske og bare smile og forbipassere dem. For man kan ikke forvente at alle skal forstå hvordan det er å ha kolikkbaby, og disse menneskene, de forstår ikke.

Det føles så rart, for det føles ut som at jeg har gått på autopilot de to siste månedene. “Overlever jeg dette, så overlever jeg alt” har jeg tenkt. Og nå har jeg planer om å prøve å fortrenge hele greia. Det er rett og slett noe av det jævligste jeg har vært med på.  

Jeg våknet opp til en kjempeblid liten gutt i dag tidlig som lå ved siden av meg. Han smilte, smilte, og smilte. Og jeg lå bare der og fikk ikke frem et eneste ord. Nå skal vi ta igjen all kosen vi har mistet, og jeg gleder meg så mye til tiden fremover ♥

19 kommentarer
    1. Så GODT å høre at det begynner å gå fremover og at Noah har det bedre!!💝
      Slike mennesker som ikke klarer å lukke kjeften sin er noe av det mest motbydelige som finnes! At VOKSNE mennesker ikke eier dannelse er helt ubegripelig!
      Kos dere og nyt de herlige guttene deres!💝

    2. Åh, kjenner jeg blir så glad og nesten litt rørt av å lese dette! Er så glad for at Noah har det bedre nå, både for han og for deg! <3 Håper at det verste er over nå, og at dere kan kose dere kjempemasse fremover. 🙂
      Mange gode klemmer til deg <3

    3. Det må være den beste julegaven dere kan få altså! Krysser alt jeg har for at det blir bedre nå. Dere er helt fantastisk flinke foreldre for prinsene deres, ikke glem det!

    4. ååh du nå ble jeg nesten litt rørt her! Helt til jeg kom til de frekke folka på matbutikken… Det koker inni meg. Er i en sånn situasjon man skulle ønske at man kunne skru tilbake til det øyeblikket, gå bort til dem og si: “han har kolikk skjønner du. Det er derfor han griner. Men du hadde vel gjort en bedre jobb med å roe han ned du, som er, hva da, 40+?” (legg på en ti år over den egentlige alderen deres i tillegg, så ville det vært ekstra digg!!! Hahah.)
      Men for en fin julegave da dere!! Kos dere masse i mellomjula nå!

    5. Åååh, SOM jeg husker den følelsen! Min datter slet også veldig med kolikk, og det er som du sier; man aner virkelig ikke en brøkdel av hva det går ut på en gang, med mindre man er eller har vært der selv. Det er lov til å si at det er fryktelig. Det er lov å være så sliten at man får lyst til å hyle – og ja, det er lov å slenge både smokk og forstand veggimellom 😉 Stor klem til deg, jeg håper virkelig at dette er et tegn på at alt begynner å gå seg til <3

    6. DE som kommenterer dette på butikken, har de unger selv mon tro? Himmel!! Har fire unger selv og hadde jeg fått den siste først, så hadde det ikke blitt noen flere. Den var som din. Og har holdt det gående frem til 2års alder, og nektet å legge seg etter det, frem til nå når han er 4 år!
      Håper dere virkelig får noen flotte dager og ikke minst netter fremover 🙂

    7. Kan ikke huske jeg var på butikken en gang jeg. Da min datter hadde kolikk i 3 mnd. Følte jeg bare var oppe hele natten å sov på dagtid da hun sov 😂😂

    8. Først vil jeg ønske deg og dine en god jul og et fredfult nyttår! Jeg syns du er fantastisk, og ser veldig opp til deg som medmenneske og mor.
      Dette innlegget reagerer jeg positivt på fordi du endelig får oppleve en ro du har ønsket så lenge, og for at den minste prinsen får litt hvile. Men det gjør meg også provosert fordi du tillater folk på butikken å snakke slik om deg sånn at du hører det. Jeg ville straks snudd meg og forklart situasjonen og samtidig satt de skikkelig på plass. Men du sier ikke noe, bare tenker negative tanker for deg selv. Av erfaring er det bra å få sagt det en tenker, uansett om det kan virke litt krasst. Du vil føle deg bedre, fordi du får kontrollen, og de andre vil kanskje tenke seg om to ganger før de kritiserer en annen ung mor neste gang.
      Noen må være det første til å snakke tilbake til slike mennesker, da kan det like så godt være meg eller deg 🙂

    9. Så godt å høre at det går bedre med kolikken til Noah! Men det er trist å høre om de fæle folkene du møtte på i butikken 🙁 Sånn skal det ikke være. Sender dere en god klem og ønsker dere alle fire alt godt i det nye året <3

    10. Veldig godt å høre det går bedre! 😊 Vil bare tipse deg om å bestille mat på nett. Vi bruker kolonial.no, utrolig kjekt med mat levert på døra. Særlig da minsten hadde kolikk! Koster ikke mye å få levert hjem, prisene på nett er dessuten ca samme som Rema 👌 Vet ikke hvordan det er med levering hjem dit dere bor, men verdt å sjekke ut! Lykke til videre, krysser fingene for dere.

    11. Godt å høre att minstemann har fått det litt bedre.Slike ting er ikke noe gøy hverken for foreldre eller barn.Også blir man jo så sliten og nesten litt stressa av det også. Når det kommer til kjærringer på butikken så burde de både ha vett til å passe sine egne saker og ha såpass folkeskikk att de ikke holder på slik. Skikkelig lavmål spør du meg :/

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg