DET BESTE VALGET VI HAR TATT

Nå er det to år siden Fredrik og jeg flyttet sammen for alvor. Herlighet, som jeg husker den dagen! Vi hadde fått leiligheten jeg hadde vært på visning på, den lå veldig nært sentrum, var i andreetasje, og hadde verdens fineste utsikt om kvelden. Fredrik samt pappa bar inn alle eskene med tingene våre inn, mens jeg sto høygravid og så på. Haha! 

Dermed har vi vært samboere i to år nå, og det har vært veldig fint. Lærerikt, og fint. Jeg tror ikke helt vi visste hva vi bega oss ut på når vi flyttet sammen. Det sies jo at man ikke kjenner noen før man har bodd sammen, og nå som jeg sitter her 2 år etter, føler jeg at akkurat det stemmer rimelig bra. For jeg kjente jo Fredrik godt før vi flyttet sammen, men vi var jo fortsatt ganske nyforelsket. Vi hadde bare vært sammen i litt over ett år.

Uavhengig av at vi ikke bor i samme leilighet lenger, egentlig uavhengig av alt, så er det å flytte sammen akkurat når vi gjorde det, i akkurat den leiligheten, i akkurat den livssituasjonen vi var i på daværende tidspunkt – det absolutt beste valget vi har tatt.

For om vi ikke hadde gjort det, hadde vi jo ikke flyttet derfra, og funnet et hjem som passet oss enda bedre. Om ikke vi hadde gjort det, så hadde vi jo ikke tatt alle valgene og gjort oss alle erfaringene som har ført oss hit vi er i dag. Det er jo alle de små valgene som er med på å forme livet ditt, og derfor ville jeg ikke vært foruten noen av de jeg har tatt hittil. Det er jo på grunn av de at jeg sitter her i dag med akkurat det livet jeg har. Sammen med Fredrik.


Litt etter litt gikk nyforelskelsen gradvis over, slik den gjør i alle forhold – og i dag har nyforelskelsen lagt seg for lengst. Den ble borte et sted mellom vårt første barn og barn nummer 2. Og det er da man innser om forholdet er noe å satse på eller ikke. 

Jeg ser tydeligere for hver dag som går, at selv om jeg var 16 år når vi sammen tok dette valget, så kjennes det mer og mer riktig for hver eneste dag som går. Jeg føler meg hjemme med Fredrik.

I dag har det ikke noe å si hvor vi bor, så lenge vi bor sammen. Håper vi kan bo sammen og leve sammen til vi blir gamle og grå, og enda lenger enn det.

7 kommentarer
    1. Linn: Jeg flyttet til Larvik alene i en hybelleilighet sommeren 2014, når jeg da fant ut at jeg var blitt gravid så ble naturligvis Fredrik mye hos meg.

      Men det var kun jeg som bodde der på papiret, om Fredrik skulle ha flyttet ordentlig inn ville det kostet oss 7000,- pluss strøm å skulle bo på en hybel på 20kvm. (Huseieren ville ha mer om flere enn en flyttet inn) Det synes vi var aktuelt for så liten plass, derfor flyttet han aldri ordentlig inn – men var naturligvis mest hos meg. Vi fant ut av at det ble en bedre løsning å finne en større leilighet sammen, som vi kunne flytte inn i sammen. Jeg måtte da vente til leiekontrakten gikk ut før jeg kunne flytte, og da var første mulighet 1 januar 2015 🙂

    2. Fant just ut at jeg er gravid. Er 7 uker på vei, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Barnefar vil ikke ha ungen i det hele tatt, men sier han kommer til å støtte meg. Han jobber og jeg er student. Har jeg krav på noen penger? Hvordan skal jeg dekke utgifter og ikke bare han? Hadde vært fint med noen tips. Hilsen jente 18 år..(planen var å gå ut i lære, men det er jo kje sikkert æ får læreplass)
      Hvordan kan jeg berolige han? Han er kjempestresset og det er helt forstålig..

    3. Det er bra dere klarer dette. Jeg er veldig glad på deres vegne. Det skal masse til å klare det dere gjør, men dere har pågangsmotet som skal til. Kjempe bra, Jessica!
      Håper du har lyst å titte innom min blogg, som omhandler min diagnose og tanker i hverdagen! http://www.myadhd.blogg.no
      <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg