Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik
Jeg leser av og til på andre sine blogger som deler det “perfekte” livet… Alt er som en dans på roser, og ting kunne ikke vært bedre. De velger å kun dele det som er bra og positivt. Noe jeg kan forstå veldig godt. Det kan være vondt å åpne seg og man vet aldri hvordan andre folk vil reagere.
Men jeg har lyst til å dele noe av det som ikke er like fint og vakkert med dere.
Jessica hadde ikke lyst til å skrive noe om dette på bloggen, så da gjorde jeg det. Den siste tiden har vært mer negativ enn positiv for oss. Jessica og jeg har snakket om løsninger, men har ikke kommet på noe som kan hjelpe enda. Alle sliter jo med sitt.. Om det ender med at vi flytter fra hverandre vet vi ikke. Jeg vil jo selvsagt ikke dra fra familien min, men hvis det er og viser seg å være det beste for barna så gjør jeg det.
Jeg vet at jeg elsker Jessica mer enn noe annet.. Og jeg vet at vi har skapt to helt fantastiske barn sammen, og at vi vil ofre alt for at de skal ha det best mulig. Det er veldig lett å dra det kortet med at vi er unge og det er grunnen til at forholdet vårt ikke går så bra. Men jeg tror alle par kan møte på utfordringer etter de har fått barn. 40-åringer og de under 20. Noen utfordringer er tyngre enn andre og man vet ikke alltid utfallet.
Uansett hva så gjør vi alltid den beste jobben for barna våre. De elsker oss og vi elsker dem.
Det er sikkert steinhardt nå, men anbefaler å ha litt is i magen. Det finnes også familierådgivning man kan gå på. Småbarnstida er steinhard, spesielt nyfødtida.
Ønsker dere uansett lykke til, sammen eller hver for seg. 😊
Ikke gi opp! Både du og jessica gjør en fantastisk jobb! Og det er steintøft, det vet jeg, men det går over. Dere har blitt satt på mange prøver siden dere ble sammen, men det er for at dere til syvende og sist takler det. Ikke gi opp, gode, snille, sterke dere <3
Det skal være gratis med familirådgivning/i hverfall ikke så dyrt. Da kan dere få en sosionom som er utdannelt til å finne løsninger i familier. Lykke til uansett hva dere finner ut av.
Huff det var trist å lese 🙁
Håper dere holder ut sammen!! Jeg og samboeren min fikk barn etter 3mnd sammen og hun er snart 2. Mangen ganger vi holdt på å gå fra hverandre men hold ut så finne dere ut at det er det beste for begge to om dere virkelig elsker hverandre så går det fint tilslutt 🙂 <3 Sammen blir dere sterkere !
Å gi opp nå synes jeg blir helt feil, har selv vært i denne perioden av livet og det er sinnsykt tøft. Heldigvis fikk vi mye avlastning av fam – og det er jeg utrolig takknemlig for. Denne tiden er utrolig slitsom, dere har små barn døgnet rundt og klarer liksom ikke å hente dere inn. Tøft for den som går på jobb og for den som er hjemme. Prioriter å ta imot hjel, en trillepike,vaskehjelp hva som helst. Etter at den travleste tiden er over forstår jeg om dere vurderer dette på ny eller fortsetter å være sammen. Livet er ikke perfekt, vi har alle vonde og gode perioder i livet. Dere kommer dere gjennom dette hvis dere virkelig vil. Vær ærlige med hverandre, ta dere tid til alenetid og la hus og rot ligge. Stå på, ikke gi opp for det blir bedre!!
Da vi var i deres situasjon med to små, sa alle til oss: det blir bedre. Jeg hatet det…men det viste seg å være sant. Småbarnsperioden er steintøff. Min samboer og jeg har aldri vært så nær å gå fra hverandre som akkurat da det stod på som verst. Nå i dag har vi det bedre enn på lenge. Rart med det, for forventningene er at småbarnsperioden skal være så korslig og flott….vi gleda oss til den var over. Snakk mye sammen. Prøv å forstå hverandres behov, sov mye og glem forventninger fra utenforsående. Lykke til!
Hold ut!! Det skulle vært forbudt å gå ifra hverandre før minstemann er 1,5 år! Legg ned bloggen og senk skuldrene, la huset være rotete og få mer barnevakt! Jeg er sikker på at det å skulle vise fram hverdagen på bloggen fører til et sykt press (bevisst ellee ubevisst) og gjør at dere fokuserer mer på tull og fasade enn det som er viktig: hverandre!! Prioriter hverandre en kveld i uka mens besteforeldre passer barna, vær kjærester! Lykke til..
Såå enig med anonym over her. Skulle ikke vært lov å gått fra hverandre i denne perioden. Dere har valgt å få to barn ilag og nyfødttiden er beintøff, dere har i tillegg hatt kolikk med stor K. Dere skylder hverandre å la tiden jobbe, la hverdagen komme, ta imot hjelp og fokuser på hverandre . Om et år om alt er like vanskelig ja da kan dere snakke om løsninger ved brudd. Tenk positivt, la tiden og fremtiden bli deres venn❤
husk at ting akkurat har blitt bedre etter et kolikk barn, dere er helt utslitt begge to! HOLD UT!
det tar lang tid å komme seg etter sånne påkjenninger, men er det noen som klarer det,så er det dere <3 gi hverandre egen tid og omsorg, snakk sammen å tenk tilbake på hvorfor dere er et par
hei! etter førstemann ble født, så gikk vi nesten fra hverandre. men med tiden så roet det seg og vi fikk et enda sterkere bånd til hverandre. så kom andremann og det er så tøft. men denne gangen vet vi at det bare er snakk om en liten del av livet, og ikke minst at det blir bedre. man må bare ta tiden til hjelp. vi har en date i uka og to kvelder hver for oss ukentlig. og det fungerer kjempe bra for oss. finn ut hva som fungerer for dere og be om hjelp av di dere har rundt dere til feks barnevakt et par timer her og der for og pleie forholdet. det kommer ikke av seg selv. men man må være to som ønsker og få det til å fungere. masse lykke til, jeg heier på oss og dere. husk at dere ikke er alene om å synes at det er beintøft! stor klem
Det sies at man ikke skal gå ifra hverandre i løpet av barnets første år. Det er da det er hardest med tanke på å være et par. Barnet har fokus hele tiden og kvinnen er gjerne hormonell. Det er slitsomt, men husk at det er lettere å stå sammen enn helt alene :-/ Håper det ordner seg for dere!
Hei! Ser mange kommer med tips og råd, jeg er enig med kommentarene over, men til syvende og sist er det opp til dere to. Og vi lesere vet faktisk ikke hva som ligger bak. Jeg gikk fra barnefar da sønnen vår bare var 6 uker, det var gode grunner til at jeg gjorde det, men uansett. Vi flyttet ut, men vi gjorde det aldri slutt. Vi var rett og slett kjærster som bodde hver for seg. Dro på besøk til hverandre, ferier sammen alle 3, og i blandt hadde vi barnevakt så vi kunne gå på kino eller bare ut å spise sammen. Slik fikk vi liksom en ny start på forholdet og etter litt over 6 mnd hadde vi det så bra at sønnen min og jeg flytter tilbake. Nå har vi enda en liten gutt og har det kjempe bra. Men jeg måtte gå den gangen.
Jeg tenker at dette må dere to bestemme selv og gjøre hva som er best for dere, men ikke brenn alle bruer før dere er sikre!
Nå vet jo ikke vi hvordan dere har det på privaten! Men jeg råder dere til å prøve litt til! For det er enda en sjangs at det blir bedre!❤ jeg og min samboer har gått i fra hverandre men flytta sammen igjen ganske fort, dette var fordi vi så hvor mye bedre hele familien hadde det når alle var samlet, og hvor mye enklere hverdagene er når det er 2 foreldre i hus! Jessica og Fredrik dere er i en utrolig tøff periode, og det vil komme flere! Men prøv å tenk på hvor sterke dere er sammen!
Takk for åpen- og ærligheten. Vi er mange som kan lære masse av dere.
Dette er, som flere har sagt, en avgjørelse det kun er dere to som kan løse. Vi veit at dere prøver alt før dere eventuelt går hver deres vei. Det er en trygghet dere allerede har. Hva om dere kan unne dere et døgn/en helg borte? Bare dere to? Farris bad har søndag-mandag-paker, for eksempel.. Tiden er nok hovedstikkord her, men da må den benyttes fullt ut også. Håper ellers at dere vurderer gratis rådgivning hos familievernkontoret. Det er en innvestering som er gull verdt, snakker av erfaring.
Klemmer i fleng til dere begge <3
Det kan hende at økonomien din blir dårligere av at du slutter med bloggen, men den er med på å slite deg ut – enten du innser det eller ikke. Å bruke stor del av tiden din på å skrive innlegg er helt unødvendig i den situasjonen du er i nå. Dere har et litt skranglete forhold og to små gutter trenger deg bedre enn oppdateringene du kan gi oss.
Så tenker jeg at dere faktisk må få litt avlastning til begge barna av familien/eller andre slik at det faktisk kan være bare dere to.
Ønsker dere lykke til, og håper dere klarer å ordne litt opp i det som er vanskelig.
Hei. Kolikk er ødeleggende for forholdet. Har vært igjennom det selv. Anbefaler begge å snakke med psykolog på helsestasjonen. Det hjalp oss å legge kolikktiden bak oss. Hold ut og få hjelp, før dere flytter fra hverandre
uff så trist og lese ,håper dere holder smamen, dere kler hverandre så godt 🙂
Sender dere begge mange gode tanker, og håper dere klarer å finne en løsning! <3
Jeg er så enig med hun som skriver at det skulle vært forbudt å gå fra hverandre i småbarnstiden! Det er så mange som gjør det og det vil jeg påstå er utrolig egoistisk ovenfor barna (ikke om det er veldig god grunn da. Det vet jo ikke jeg). Småbarnstiden er beintøff og spesielt med to tette har man liten tid å pleie forholdet. Har man valgt å få barn så får man heller prioritere å være foreldre en periode. Senk skuldrene, slutt å irritere dere over hverandre, snakk mye,ta imot hjelp og sett pris på de små tingene i hverdagen. Jeg har tro på dere. Bare legg lista enda lavere enn dere trodde var nødvendig så kommer dere nok styrket ut av denne perioden også 😊
Hei, dette var trist å lese. Håper dere vil klare å komme igjennom denne perioden sammen. Ser at flere gir gode råd om å snakke med helsestasjonen / psykolog / familieterapeut. Håper dere gir det en sjanse og ønsker dere all lykke til.
Uff, så vondt å høre! Jeg håper at dere vil klare dere gjennom nok en storm, dere er herlige 🙂
Ta kontakt med familievernkontor i kommunen. Ikke gå til en sosionom, men en psykolog. De som vil satse gjør det. Her presenteres dere for forskning og psykologen tar verken side, eller går dypt i hver krangel. Hun ser det generelle bildet, dere lærer om reptil-hjernen og får vite at alt blir bedre når barna er over tre. Dere lærer også å kjenne/endre låste handlingsmønstre. Evt: se på nett: “Folk om”, det er en nettside, og parterapeuter anbefaler å se det som heter “Ferieforholdet”. Se det sammen, ikke hver for seg. Lykke til!
<3
Hei Jessica og Fredrik!
Nå følte jeg for å legge igjen en lang kommentar, håper dere leser og tar til dere det som står her og alle gode rådene nevnt ovenfor.
Jeg har hørt mange si at det siste de vil er å gå fra hverandre, men likevel prioriterer de ikke forholdet. Dere har hatt en kjempevanskelig tid og jeg signerer at man ikke burde gå fra hverandre i slike stunder, særlig om følelsene er sterke i bunnen. Jeg mener at det er bedre å sette bort barna, for de har det kjempegøy til besteforeldre, og prioritere forholdet slik at man ikke trenger å gå fra hverandre. Om dere hadde kvelder og noen netter for dere selv er det ikke sikkert dere hadde kranglet og hatt den samme negativiteten om dere kan slappe av og nyte? 🙂 Jeg har to barn og er 22 år. Har vært gjennom det samme som dere opplever nå, vi har holdt på å gått fra hverandre mange ganger. I vårt tilfelle ville heller ikke pappaen “vokse opp” med en gang. Men nå har vi det bedre enn noen gang. Senk stressnivået og prøv å kom dere ut av den onde sirkelen! Lykke til <3
Det er vel ikke så rart at det butter litt imot, når dere knapt nok har rukket å være kjærester før dere ble foreldre. Dere rakk knapt å bo sammen før dere ble tre og like etter bruddet deres, ble du gravid igjen. Når lille da har kolikk er det lett å skjønne at forholdet skranter. Man har aldri noen garanti for at et forhold skal vare, men man må pleie kjærligheten. Huske på å være bare kjærester også. Ta imot tilbud om barnepass, det er gull verdt !!!
Vet du, jeg skal komme med et litt annet råd her. Jeg og pappaen til datteren vår gikk fra hverandre da hun var tre år. I sju måneder var det å levere henne til og fra hverandre den eneste kontakten vi hadde. Så lei var vi, at vi ikke engang klarte å smile til hverandre den perioden.
Så kom bursdagen hennes. Hun feiret to bursdsger det året. Senere den kvelden fikk jeg en uforventet melding fra bf, at dette, dette var det vondeste han hadde vært med på. Å planlegge bursdager hver for seg var det som fikk oss til å snu.
Det tok ett halvt år fra det vendepunktet, til vi bestemte oss for å gå sakte frem og se hva somskjedde. Det eneste jeg vet med sikkerhet, det er st hadde ikke han flyttet ut den perioden, sånn vi begge fikk puste og innse hva vi faktisk kunne miste… da hadde vi aldri i livet klart å holdt en god tone engang i lengden. Det reddet oss, helt soleklart.
I dag er jenta seks år, og blir storesøster til sommeren. Og pappaen hennes? Vi er forlovet, og jeg har aldri hatt det finere. Klart har vi tøffe perioder, men aldri noe vi ikke har kunnet løst. Vi klarer faktisk å snakke nå, nå som vi vet at det vi har, det skal ikke noen plass.
Ta dere tid fra hverandre, ikke GÅ fra hverandre. Tid. Det gjør så mye. Så finner dere ut på avstand hva dere ønsker. Sånn dere har det nå, og samtidig gå opp på hverandre, det løser ingenting. Dere kommer ingen vei. Gjør det for dere selv, redd dette her. Jeg har troa på dere!
Dere, ta et steg tilbake.. å få baby er en stor overgang og noen ganger en påkjenning på forholdet mellom mor og far. Nå er det ikke bare et barn dere har ansvar for, men to, og en er relativt ny OG dere har vært igjennom en beintøff kolikktid. DET er en påkjenning på hver enkelt av dere og på deres forhold!
Det er ikke så lett å se når man står i det, men gi det tid , og når Tiden er gått så kan dere heller gjøre noe drastisk.
Jeg har en på 3 år og en på 11 mnd, ingen kolikk. Endel våken på natta. Merker jeg har kort lunte, glemmer alt og hakker lett på min mann.. men det er en periode, også blir det bedre!
Men jeg vet ikke svaret altså, men jeg vet at det skader vel ikke å gi det tid?
Og om dere har noen mulighet for avlastning/pass til barna, DO IT og tilbringe litt tid sammen. Eller sov. Heier på dere fine mennesker!
Dere to har selv valgt å få to tette barn rett etter dere ble kjærester, så opp med hode å kom dere gjennom denne tøffe perioden. Kan se for meg at det er tøft, men hvis du ikke tenker penger å se bra ut, så legger du ned bloggen for en periode til dere er kommet dere litt ovenpå med søvn og alt. I tillegg virker det ikke som dere har noe barnepike i det hele tatt!! Hvorfor? For alt jeg vet kan det hende dere har mye barnepike men da er det rart det ikke kommer frem på bloggen. Vet du sa en gang at det var deres ansvar å ha barna når dere valgte å sette dem til verden, men du må gi deg med å tenke den retningen. Det skader ikke dere eller barna. Snarere tvert Imot
Det å ha småbarn er steintøft! Elsker dere hverandre så ikke gi opp! Det blir bedre når ungene blir litt større <3 klem fra ei som har vært sammen med kjæresten siden vi var 16. Er nå 32 og har tre barn sammen.
Du har rett i at dette ikke har noe med alder å gjøre. Jeg er dobbelt så gammel som deg og har to gutter på omtrent samme alder som dine (mine er enda litt tettere i alder). De siste månedene har være beinharde og jeg og mannen min har aldri kranglet så mye som den siste tiden. Jeg har vært lei, lei meg, sint og frustrert.
Men nå begynner ting å falle litt mer på plass igjen. Min minste er litt eldre enn din, og de siste par ukene har han falt mer til ro. Skuldrene er litt mer senket og vi er begge litt mer tålmodige mer hverandre. Vi har begge vært trøtte og utslitte og da blir lunta kort. Dere har i tillegg hatt en med kolikk, så dere må jo være helt utmattet
Min erfaring er at jeg blir sint og lei meg når jeg blir skuffa. Og skuffet blir jeg når mine forventninger om hvordan ting skal være ikke blir innfridd. Men i det siste har jeg innsett at jeg ikke alltid er så flink til å si ifra hva jeg ønsker og forventer, og da er det urimelig å bli sint på mannen min. Jeg velger nå å ha som utgangspunkt at han vil meg vel og tolker ord og handlinger i lys av dette.
Jeg vil anbefale dere å søke hjelp på familievernkontoret. Selv om dere skulle komme til at det å gå fra hverandre er det eneste rette så vil dette uansett gi dere et godt utgangspunkt for å fungere sammen som foreldre.
Men gi det litt tid. Ta en time out. Senk skuldrene
Det er vanskelig å gi råd når jeg ikke kjenner dere eller vet hva dere går gjennom.
Når jeg leser dette føler jeg alikevel at det virker så meningsløst å gå i fra hverandre nå. Dere har nettopp hatt en veldig tøff periode med barn med kolikk og en liten i tillegg. Det vet jeg som selv er mamma til 2 med nr 3 på vei at er tøft.
Kanskje dere trenger en liten pause fra hverdagen hjemme? Eller en weekend på hotell uten barn kan være løsningen?
Prøv alt før dere velger å gjøre det slutt eller ta en pause fra hverandre, tenk på alt det fine dere har sammen og alt dere har forran dere!
Uansett så skal det mye til for at det beste for barna er at dere går fra hverandre nå.
Krysser fingrene for dere og at kjærligheten kan vinne over alt. Husk at ingen langvarige forhold har gått uten noen hindringer på veien, og at alle par har det tøft innimellom selv om det ser perfekt ut på utsiden
Kom dere til familievernskontoret så fort som mulig. Småbarnstiden er den tiden da flest par går fra hverandre, så det er på ingen måte unaturlig. Men jeg tror dere kan og vil kjempe, så gjør det. Med nebb og klør. Vis for hverandre at dere faktisk er en støtte når det står på som verst. At dere ikke viker fra hverandre uansett hvor tungt det må være. For jeg er overbevist om at det er ekte kjærlighet som ligger på bunnen, og det er verdt å kjempe for.
Det er så fint å lese fine kommentarer. Ønsker dere alt fint. Tenk godt før dere går fra hverandre. Tenk på barn før dere tar et valg. Barna trenger begge foreldrene. Tenk på Leo. Han er stor nok til å forstå at en av foreldrene er ikke tilstedet.
Hei…
Jeg har to små veldig tett i en ung alder, vært sammen med barnefar i over 7 år 🙂 er 24 år:)
Først og fremst vil jeg bare si HOLD UT!
En med kolikk tærer veldig på forholde og man blir ganske blind på alt rundt seg.. men det vet dere sikkert..
Men jeg har hørt flere ganger når det står på som værst, at ikke gå fra hverandre før det har gått 1,5 år siden du først fødte..Dette var det en familie terapaut som sa til oss, når ting var vanskelig! Ting blir bedre.. Men nå kan det jo hende det er andre årsaker, og dere må jo selvfølgelig gjøre det som er best for barna:)
Gå til noen å snakk, og ting kan løse seg!:)
Heier på dere
Anbefaler familievernkontoret. Har flere venner som går dit, bare for å få råd og støtte fra en nøytral tredjepart. De hjelper dere gjennom vanskelige tider, eller hjelper dere med hva dere skal gjøre videre. Dere er uansett pliktig til å dra dit om det blir samlivsbrudd. Ville dratt dit før det er for sent 🙂
Jeg kunne ikke være mer enig i de som anbefaler familievernkontoret. Dere trenger ikke å oppleve det som et nederlag, det er mange typer mennesker som går dit. Jeg tror dere bør prioritere hverandre mer, og spørre om mer avlastning.Så lenge dere føler noe for hverandre er det viktig å jobbe med saken. Lykke til.