Jeg går inn på dagligvarebutikken med Noah i vognen. Jeg skal handle inn til helgen, og jeg foretrekker å gjøre det når Leo er i barnehagen ettersom en butikktur med to barn gjerne blir mer sirkus enn handling.
Noah er litt småsutrete, slik kan han ofte være når han må ligge i vognen. Han vil opp og se, og hvert fall ikke ligge nede i dypvognen. Han er absolutt ikke like glad i å ligge i vognen som det storebroren hans var, men om han først sovner i den sover han godt!
Det er formiddag, og det er travelt inne i butikken, flere eldre ektepar og single, og mødre med barnevogn er majoriteten av menneskene i butikken. Jeg kjenner jeg smått begynner å bli litt småstressa for om Noah skal begynne å gråte. Typisk nok skjer det oftest når det er mange mennesker i butikken. Selv om jeg har opplevd det utallige ganger og omsider har lært meg at det er ingenting jeg kan noe for om det skulle skje – og jeg tenker selvfølgelig mest på at lille gutten min er lei seg og at jeg skal gjøre alt jeg kan for å trøste han – men det er unektelig en stressende og ubehagelig situasjon.
En eldre dame passerer meg når vi går forbi noen av de første hyllene inne i butikken. Hun er av den eldre garde. Hun ser på meg med store øyne, og det ser ut som at hun skal si noe – men at hun ikke helt får frem hva hun skal si. Ånei, tenker jeg. Jeg står nærmest og venter på å få høre det. Erfaringen min med å få uhyggelige kommentarer i offentligheten består trist nok av mye vondt, og jeg sukker nesten inne i meg før hun avbryter meg.
“Det skal du jammen meg ha: Jeg ser du er veldig ung. Så flink du er!”
Hun klapper meg på skulderen.
Jeg står der mildt sagt overrasket. Skjedde det her akkurat?
Jeg vet ikke om du har Facebook eller om i det hele tatt leser blogg, enda mindre om du leser min – og jeg skal ikke dømme deg ut i fra alderen din og anta at du ikke har det. For du dømte ikke meg. Tusen takk. Du gjorde meg så vanvittig glad.
Så hyggelig. Tenk om folk utelukkende sa fine ting til hverandre. Jeg var 21 år da jeg ble mamma for første gang og var 25 når nummer 3 kom. Jeg fikk ikke så mange kommentarer på alder, men jeg hørte kommentarer på at jeg hadde mange barn. “Stakkars” osv. Det verste var blikk og kommentarer når jeg ammet. En gang kom det ei eldre dame bort til meg på en kafè. Jeg hadde dekt meg til og satt meg i et hjørne men allikevel kom hun bort. Jeg gruet meg til å høre hva hun hadde å si og var klar til å forsvare meg. Så sier hun: “så fantastisk flott å se at du ammer. Jeg måtte bare si det til deg!” Jeg ble helt paff og bare takket. Resten av dagen gikk jeg stolt omkring. 😊
Så fint!! <3
Så koselig! <3 Slike fine historier gir meg mer tro på menneskeheten igjen, er så mye negativtet og ufine mennesker rundt om, dessverre. Så tommel opp for den dama! 🙂
så hyggelig sagt <3
Awww så herlig å lese!! Bra at det fins folk uten fordommer <3
Åå, jeg blir så glad av å lese om sånne hendelser 😀 Det er sånne øyeblikk man bør ta med seg videre, og prøve å glemme de negative hendelsene. Letter sagt enn gjort, jeg vet, men det er mye hyggeligere 🙂
Så kjekt å lese ☺☺
Marthe: Ikke sant <3
Hanna: Det har du helt rett i <3
Skjønner meg ikke på de som dømmer altså. Fikk selv barn som ung og som eldre, og ve verste kommentarene kom faktisk nå i voksen alder fra folk.
Var dette barnet planlagt osv? JA for søren!
Flaksen er kanskje på min side, siden de fleste tar meg for å være 30 i stedet for nærmere 45.
Synes du er flink, reflektert og oppegående ung mamma.
Ååå så koselig 🙂 Sånt trenger man innimellom ^^
Jeg synes også at du og dere er veldig flinke. Tror hvilket som helst barn ville kunnet være lykkelig for å ha dere som foreldre.
Håper dere som par kommer dere gjennom småbarnsperioden , men uansett hva som skjer så vet jeg at Dere alltid vil gjøre det som er best for småtrollene deres 🙂 klem fra meg
Hei Jessica. Ville bare ønske deg en flott dag. Sveiper innom bloggen din innimellom og synes du er tøff og en god mamma. Jeg fikk mitt første barn som 28åring og har nå to. Har gått gjennom en samlivsbrudd og det har vært tøffe tak. Ene min hadde kolikk, andre en annen fysisk plage som gjorde at ingen sov en natt sammenhengenende på nærmere ett år. Du opplever mye av det samme, men på et mye tidligere tidspunkt i livet. Synes du har mange gode tanker og refleksjoner rundt forhold, barna, mammarollen etc. Så her kommer et virtuelt klapp på skulderen fra meg. Det fortjener du 😉
Vet du at det er en “flipp” i bagdelen på Emmaljunga vognene du kan ta opp sånn at babyen kan sitte så vidt? Letter du på madrassen ser du det. Ikke mange som informerer om dette når du kjøper vognen.Veldig kjekt for små, nysgjerrige babyer. 🙂
Du er så flink til å formidle godhet!
Jeg kjenner deg ikke annet enn det jeg har lest på bloggen din de siste månedene, men jeg er sikker på at du er en vakker person. Et lite stykke hverdagsmagi ☆
Måten du skriver på treffer meg rett i hjertet så jeg blir både øm og rørt. Fortsett med det ♡
Anonym: det fant jeg nettopp ut også, men den gir jo såååå dårlig støtte 😮 må bygge opp med andre ting i tillegg.. blæ
<3 <3
det var herlig sagt av henne :)men du bør ta det til deg, synes du er utrolig flink jeg også 🙂
Verden trenger flere sånne folk altså! Jeg er selv 20 (ser en del yngre ut da, haha) og har ei på 1år. Og forrige måned var jeg på flyplassen og lille var en del surkete og umulig å trøste. Så kom en dame bort å skulle “trøste” henne. Så sier hun “hvor er mammaen din da lillevenn?” mens hun satt på fanget mitt liksom. Jeg ble så satt ut at jeg ikke fikk til å svare jeg, og bestevenninna mi passelig spydig tilbake “nei hun sitter nå der!!” Tror den damen ble en del flau etterpå for å si det sånn, haha.
Folk burde virkelig lære seg å tenke før di åpner munnen altså!
<3 jeg ble glad av denne posten, stå på Jessica, du er et varmt og godt menneske, du og!
Anonym: <3 Tusen takk! Jeg ble glad av denne kommentaren 🙂