HAN VIL ALLTID VÆRE PAPPA TIL BARNA MINE..



Jeg tror ikke det finnes en bedre følelse enn det å se Fredrik når han kommer hjem og skal si hei til barna. De blir jo så glade at jeg blir helt varm når jeg ser det. Leo er jo bortreist nå, så det blir masse kvalitetstid på både Fredrik og meg alene, og oss alle tre sammen. Noah sovner vanligvis relativt tidlig på kvelden, så det å ha de timene alene på kvelden med bare tid sammen som kjærester er fryktelig uvant, men også veldig kjekt.

Jeg hadde helt glemt hvordan det var å bare ha ansvar for et barn, spesielt nå som den første natten uten Leo er forbigått og han fortsatt er bortreist. Det føles ut som at jeg konstant har glemt noe, selv om det selvsagt ligger i bakhodet at Leo ikke er her hjemme i det hele tatt. Jeg får nesten en litt nostalgisk følelse tilbake til da Fredrik og jeg var ny-innflyttet i denne leiligheten med lille Leo på 4 måneder i 2015. Det var sommer, og de to siste dagene her i Larvik har også vært som to deilige sommerdager. Derfor blir følelsen nesten litt forsterket!

Akkurat nå hører jeg skikkelig babylatter fra den andre enden av rommet, det er virkelig den herligste lyden i hele verden! Fredrik sitter nemlig med Noah på fanget, snakker til ham og får han til å le ustanselig. På en måte jeg vet at jeg ikke får ham til å le. Det er noe helt eget ved så se hvor mye barna betyr for Fredrik. For det ser man nemlig utrolig godt, man trenger ikke en gang kjenne Fredrik for å se det. Når han pakker Noah inn i et pledd og holder ham tett inntil seg før han smiler, og når han henter den lille brune bamsen til Noah og legger den ved siden av ham når han har sovnet i sengen sin, før han brer dynen hans over han. Uansett hva som skjer i fremtiden, så vil han alltid være pappa til barna mine. Barna våre. Jeg ser at han ville gjort alt for dem. Ikke minst så er det så utrolig vakkert for meg å se at han elsker barna så utrolig høyt. Han elsker dem uten tvil akkurat like høyt, som det jeg gjør!

6 kommentarer

Siste innlegg