I dag har vi BARE kost oss og… Nei.

I dag har vi hatt en ganske slitsom dag. Eller, jeg har. Det har vært en utrolig krevende dag, med en liten gutt godt inne i trassalderen og en baby som har skreket en god del. Men jeg vil ikke klage, jeg liker ikke å klage selv om jeg har hatt en tøff dag. Vi hadde uansett en fantastisk avslutning på dagen, guttene var blide og sovnet til vanlig tid, og ligger og sover søtt i sengene sine. Nydelige, fantastiske barna mine som jeg elsker så uendelig høyt.

For jeg lurer på hvor mange ganger jeg tenker det i løpet av en dag. At jeg ser på den lille babyen min eller toåringen min og tenker at at jeg elsker dem så mye at det faktisk gjør litt vondt.

I vår familie gjør vi virkelig så godt vi kan med å være svært bevisste på hvordan vi former barna våre. For det å være en forelder er ikke alltid like lett, det håper jeg at vi ikke er alene om å føle. Likevel føler vi at det er en rolle vi mestrer med glans. Vi tenker at det må være en grunn til at Leo er blitt så omsorgsfull og god som det han er blitt. Vi må jo faktisk ha gjort noe riktig. Hvordan han vugger på Noah når han er lei seg – holder rundt han og stryker på han.. Hvordan han brer teppe over bamsene sine før de skal sove, etter at de selvfølgelig har fått smake på kveldsmaten hans og smoothien hans, og fått nattaklem.

Personligheten til Noah lærer vi og kjenne mer og mer for hver dag som går, han er jo snart en baby på 6 måneder nå og vi har noen ufattelige fine måneder i vente med å kunne bli enda bedre kjent med hvilken personlighet han har, og hvordan han er. Uansett hvor mye jeg føler at jeg mestrer det å være mamma til to, og uansett hvor mye Fredrik kan føle at han mestrer å være pappa til to, så kan vi selvfølgelig begge to kjenne på den følelsen av at det er en utrolig stor og viktig oppgave – og være redd for om vi ikke skulle klare å få til å videreføre alle gode verdier til skattene våre, som betyr mest for oss av alt i hele verden.

Ønsker alle flotte lesere en fantastisk fin helg!