ENDELIG KAN JEG BARE FORTELLE SANNHETEN..

Endelig kan jeg bare fortelle sannheten og le av den. Som jeg skrev i DETTE blogginnlegget for kort tid siden har jeg spesielt det siste året følt at jeg har måtte gå på tå her på bloggen for å være forsikret om at ingen har noe de kan “ta meg på” og fordi jeg har vært redd for at enkelte ikke skal like meg. Det har vært så slitsomt, og det er utrolig deilig å bare føle at jeg kan være meg selv, og bare føle meg fri til å skrive det jeg vil og sannheter som jeg kanskje ikke har turt å skrive tidligere, i frykt av at andre ikke skal like meg eller at jeg ikke er en god mamma.

De som dømmer deg for fortiden din er uansett ikke verdt å ha med seg i fremtiden, så i dag har jeg rett og slett tenkt til å ha et blogginnlegg som har vært etterspurt helt siden jeg startet å blogge – Et “den første gangen”-blogginnlegg.

Min første ordentlige kjæreste…
–  
For meg er det litt vanskelig å vite hva som hva min første “ordentlige” kjæreste. Hvor seriøst er det egentlig i åttende klasse liksom? Jeg hadde min første kjæreste første året på ungdomsskolen, og det forholdet varte i ca 6 måneder. Det var ikke et sunt forhold og jeg skulle ønske jeg ikke stresset så fælt med å få kjæreste, og at jeg heller brukte mer tid på venner og venninner istedet. Et slikt forhold varer jo sjeldent uansett, men det at det sjeldent varer betyr jo ikke at det ikke kommer noe godt ut av det, skal man tenke slik kan man jo til slutt aldri ta noen valg. Så jeg angrer ikke på at jeg fikk meg kjæreste, men jeg gjorde en feil veldig mange gjør når de får sin første kjæreste: Jeg glemte og bortprioriterte venninnene sine, og viet all tiden min til kjæresten. Ingen smart ting å gjøre, det merker man raskt når det en dag tar slutt!

Mitt første møte med alkohol…
– Herregud… Når var det igjen da? Jeg tror jeg var 13 år, det er mulig jeg akkurat hadde fylt 14. Bestevenninna mi og jeg var helt vanvittig utspekulerte, og snek oss ut hver kveld i sommerferien. Det var lite som stoppet oss, enda vi ble tatt flere ganger var det pån igjen så fort husarresten var over. Jeg husker ikke det aller første møtet mitt alkohol (Kan vel egentlig bare tenke meg hvorfor), men jeg husker noen av de første. Deriblant en gang hvor foreldrene mine var bortreist, og vi drakk hjemme hos meg. Der blandet drikken vi fant i barskapet til pappa ut med Olden og Farris av en eller annen grunn, og det gikk mildt sagt ikke så bra. Jeg våknet opp dagen etter og hadde en Iphone som var så ødelagt at den var delt opp i tre deler, jeg hadde tydeligvis også forsøkt å ringe mamma fra bestevenninna mi sin telefon, der var nummeret til mamma lagret som “jeg vil gråte”, og bestevenninna mi hadde også nesten fått bestilt seg hotell på Hotels.com appen. Kanskje like greit vi var hjemme denne kvelden. Haha, noe så flaut!

Min første hjemmefest..

– Hadde jeg da jeg var 15 år gammel, og det gikk faktisk veldig bra. Det eneste som var synd var at naboen ble fryktelig sinna på meg siden lyddnivået ikke akkurat ble holdt helt der det skulle være, og han hadde små barn som ikke fikk sove.. Han har min fulle forståelse i dag, for å si det sånn. Haha!

Min første piercing..

Min første piercing var en jeg tok i navlen som 13 eller 14-åring, jeg husker ikke helt eksakt. Som jeg angrer på det! Skulle hørt på mamma, men slik er det når man er ung og vet alt best selv. Litt senere tok jeg også piercing i tungen som 14-åring, og det var det aldersgrense på. Det løste jeg ved at jeg stjal passet til storesøsteren min som jeg brukte som legitimasjon. Haha, herregud!

Mitt første kyss..

– Var trolig en gutt jeg kysset siste året i barnehagen eller noe. Haha! Etter det kysset jeg ingen før samme året jeg begynte på ungdomsskolen (Tror jeg?)

Min første hårkrise..

Hadde jeg i 9-ende klasse på ungdomsskolen. Jeg hadde nemlig lest på TCMN sin blogg (som på den tiden var Norges desidert største blogg) om hvordan man kunne få håret sitt helt blondt selv om man hadde ganske mørkt hår. Jeg skulle ha platinablondt hår, noe annet var det ikke snakk om – helst gjerne så nært hvitt som mulig. Det var fint til det oransje ansiktet mitt kan dere tro. Det gikk jo som det måtte gå, håret mitt fikk fargen multifarget og jeg så helt fullstendig gal ut. Jeg hadde sittet i 45 minutter med den sterkeste hårblekingen som var til salgs i butikkene før jeg kom på at jeg kanskje burde tenke på å vaske det ut snart. Frisøren jeg senere kom til sa jeg var heldig som ikke var skallet..


Jeg ble overraskende flau over å skrive dette blogginnlegget, men sånn var jeg, og det er sannheten. Jeg ville bare ha det gøy og tenkte ikke så mye konsekvenser, sånn sett var jeg kanskje ikke så veldig ulik flere av de på min alder. Jeg hadde masse tid med venninner og en god del ungdomstid, og sistnevnte har jeg aldri savnet etter jeg ble mamma. Så på en måte bør jeg vel kanskje være glad for at jeg hadde mye tid til å nyte det å bare være ung – selv om jeg absolutt ser i etterpåklokskapens lys at mye av det var i det tidligste laget. Jeg sitter her og må bare le og riste litt på hodet, når minnene fra denne tiden dukker opp en sjelden gang innimellom. Da innser jeg virkelig hvor mye jeg faktisk vokste på å bli mamma, og at det ville nok ingen trodd. Jeg kunne virkelig ikke ha ønsket meg et bedre liv enn det jeg har i dag!

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg