MITT NESTE KAPITTEL

Hei alle sammen.

Det er litt skremmende å tenke på noen ganger, men bloggen min har jo blitt en utrolig stor del av livet mitt og hverdagen vår. Ikke i den forstand at jeg deler alt vi gjør og alt som skjer her hjemme, men i den forstand at den er blitt en stor del av meg. Jeg gleder meg til å skrive til dere hver dag, jeg er glad og gleder meg til å dele gode nyheter med dere, og jeg gruer meg og er trist når jeg må dele dårlige nyheter her på bloggen.

For meg er det kanskje lett å glemme at hvem som helst faktisk kan lese alt jeg skriver. Jeg ser hvor mange som er innom bloggen min hver dag, men samtidig blir det enkelt for meg å bare tenke at tallene over hvor mange som har vært innom, bare er tall. Jeg klarer ikke helt å forstå at de samme tallene er mennesker, at de tallene er dere lesere, og jeg blir så ydmyk og takknemlig når jeg virkelig tenker over at dere leser det jeg skriver hver dag, og at dere klikker dere inn på bloggen min og følger livet mitt som mamma sammen med barna.

Jeg har nok delt mye som jeg aldri trodde jeg kom til å dele med så mange, spesielt når jeg ikke en gang aner hvem mange av dere er. Jeg har skrevet veldig mange personlige blogginnlegg siden jeg startet opp bloggen, og jeg har vært åpen om mye helt fra start. Det er litt rart å tenke på at dere vet så mye om meg, men at jeg vet ganske lite om hver og enkelt av dere. Jeg kjenner gjerne igjen navn som går igjen i kommentarfeltene her på bloggen og i “likes” på Instagram, men jeg kjenner jo ikke dere på den måten dere kjenner meg.

Jeg ser på bloggen min som en dagbok, selv om den har tilskuere som følger med, så er jeg fortsatt ærlig om hvordan jeg har det, hvordan jeg føler ting, hva jeg tenker, og gjerne også hva jeg har gjort samme dag, eller hva jeg har planer om i fremtiden. Livet mitt endrer seg, og jeg har vært gjennom mange kapitler som dere også har fått ta del i. Mye har endret seg siden den gangen jeg startet bloggen, og livet mitt endrer seg stadig enda mer. 

Jeg skal begynne på skolen igjen neste år, og er ganske bitter over at jeg ikke fikk gått ferdig første videregående da jeg var gravid og 16. Jeg spurte faktisk rådgiveren min på skolen om jeg hadde mulighet til å ta skoleåret på deltid eller ha hjemmeundervisning til formen ble bedre, siden jeg var så utrolig dårlig da jeg gikk gravid med Leo. Men det var det visst ingen muligheter for i det hele tatt, enten måtte jeg starte på fulltid på skolen, eller så måtte jeg gå ut i tidlig permisjon fra skolen eller bare droppe ut. Jeg ble fortalt at det ikke var noen andre muligheter.

Nå i ettertid har jeg fått vite at det er fullt mulig å dele opp et skoleår, og/eller i tillegg få noe hjemmeundervisning. Alt kommer an på grunnen, og om den er god nok til å få det. For å være helt ærlig, så vil jeg faktisk si at å være nesten 3 måneder gravid når man starter første året på videregående – og i tillegg være så dårlig at man kaster opp på vei til skolen når man prøver å dra flere dager på rad, virkelig er en godkjent grunn i mitt hode. Jeg var i tillegg på flere møter med rådgivere og andre på skolen, siden jeg så gjerne ville fortsette selv om formen min var elendig. Så jeg skal ikke legge skjul på at det er veldig bittert. Men det er ikke noe å gjøre med det nå, det er for sent dessverre.

Skolen gleder jeg meg veldig til, jeg savner faktisk å gå på skolen. Jeg må jo også si at selv om jeg mest gleder meg for min egen del, så gleder jeg meg litt til å bevise en gang for alle at jeg selvfølgelig skal ta meg en utdannelse. Uansett vet jeg at det er mye annet som kommer til å skje i livet mitt fremover før den tid også, og jeg har mange kapitler foran meg som jeg nesten ikke kan vente på. Vi skal også kjøpe hus etterhvert, vi skal oppleve ting sammen, dra på ferier, og kanskje en dag gifte oss også. Det stresser vi for øvrig ikke med. 

For aller først skal vi nyte her og nå. Det er ikke en uke en gang siden jeg fylte 19 år, og jeg synes livet på mange måter går veldig raskt. Jeg får mange spørsmål om fremtiden, hva planene mine er, og hvor jeg ser meg selv om 5 eller 10 år. Jeg har ambisjoner og mål jeg skal nå, men sannheten er også at alt kan skje. Livet kan bli snudd på hodet før du vet ordet av det. Det har jeg jo til og med fått erfare fra før av! Men jeg vet at selv om jeg ikke aner hva som kommer til å skje i mitt neste kapittel, eller hva det innebærer – så er jeg klar for det. Og jeg gleder meg til å la dere ta del i det også.

8 kommentarer
    1. Du tar så mye fine bilder fortiden! Og du stråler virkelig på alle bildene av deg selv også! Du er nydelig <3

    2. Jeg vet av erfaring at det å starte på skole med barn er tøfft men så utrolig deilig å gjøre noe for sin egen verdi er så verdifullt. Dette blir en utrolig reise du er på, både med barna og deg selv.

    3. Å ta utdanning når man har barn er tøft for man er jo ikke ferdig på skolen kl 16 slik man er med jobb. Er selv student med barn (alene, sånn for sikkerhets skyld;). Men det er så absolutt mulig:) du klarer det nok helt fint:) 👍

    4. Skole med barn er ingen problem! 😊 Holder på med min andre bachelorgrad nå, er alenemamma til ei på ni og en på 7mnd. Når barns er små er det nesten lettere? Mye mer oppfølging med ho eldste (skole, lekser, fritidsaktiviteter, kjøring hit og dit, krangling osv). Bare innstilling deg 100% på at dette skal du klare, og så gjør du det! Je skal selv starte med mitt siste år på revisjonsbacheloren min nå til høsten, MENS jeg skal ha minstemann hjemme med meg hele tiden! Hvordan det vil gå vet jeg ikke enda, men det SKAL gå! 😆

    5. Dette klarer du. Ikke mange som har en så stor heiagjeng som deg👍👍 har selv vært student med små barn hjemme og kan si deg st jeg var mer strukturert da enn før jeg fikk barn. Det sosiale livet blir nok det som minskes da kveldene nok blir brukt til lekselesing . Lykke til, utdannelse er viktig 👍👍

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg