Tidligere i dag fikk jeg nesten sjokk! Jeg våknet opp i formiddag, og klokken var 13.00. Jeg hadde riktig nok vært våken i mange timer før jeg la meg igjen ca 2 timer før jeg våknet opp, men likevel. Det knøt seg i hele magen min da jeg ser i sengen til Noah og at den er tom. Jeg reiser meg opp i all hast før jeg endelig våkner ordentlig opp i hodet mitt også. Jeg må ta meg sammen for å ikke le av min egen reaksjon på at sengen hans er tom, når jeg kommer på at Noah ble hentet for flere timer siden, og at han er på besøk hos farmoren sin. Borte fra meg på ordentlig for andre gang over flere timer! Jeg har alltid vært ganske fjern med en gang jeg våkner om morgenen og ellers, men i dag nådde det nye høyder synes jeg. Haha! Jeg er så vant til at Noah alltid ligger i sin seng etter at jeg har sovet eller vi har sovet sammen så jeg ble jo faktisk oppriktig redd et sekund.

Jeg har derfor gått med følelsen av at jeg er glemt noe i hele dag. Når jeg spiste lunsj helt alene og uten en baby på fanget følte jeg at jeg hadde glemt noe, og for ikke å snakke om når jeg var på butikken! Jeg følte meg helt naken uten vognen og Noah på butikken. Nei, det har rett og slett vært så rart at han ikke har vært med meg i hele dag slik han pleier. Jeg merket det nok spesielt godt når jeg sto i dusjen og så av ren vane skrudde av dusjen etter et par minutter der inne fordi jeg trodde jeg hørte en baby som gråt.. Jaja, det er heldigvis innafor å være litt fjern når man sover veldig lite til vanlig og man fortsatt kan skylde på ammetåka, noe jeg virkelig håper.

Nå sover Noah søtt i sengen sin, og jeg føler meg faktisk for første gang på flere år som noe som kan minne om å være opplagt og uthvilt? Haha, denne følelsen skal virkelig nytes! Håper dere får en fin tirsdagskveld, så snakkes vi litt senere!