…. Jeg vet ikke hvordan det er når testen lyser negativt gang på gang. Hvordan det føles når bekjente og venner blir gravide, men ikke du. Hvordan det føles når du ser barnvogner og babyer over alt. Hvordan det er når du prøver å få barn, men ikke lykkes.
Jeg lurer på hva jeg har gjort, som gjør at jeg blir gravid når jeg ikke en gang prøver. Når jeg tvert i mot bruker midler for å forhindre en graviditet, mens andre på sin side sliter så mye med å klare å bli gravide. Jeg lurer på hva jeg har gjort som gjør at jeg ikke har trengt å anstrenge meg et eneste sekund for å bli gravid en eneste gang, mens andre må gjennom X antall prøverørsforsøk. Gå på hormoner, sette sprøyter, egguthenting og innsett. Smerter og helt sikkert også en følelsesmessig berg-og-dalbane uten like.
Jeg har ikke gjort meg noe mer fortjent til å få barn enn hva andre har. Jeg har ikke noen større rett til å bli mamma enn hva andre kvinner har, og Fredrik har ikke noen større rett til å bli pappa enn hva andre menn har.
Jeg vet ikke hvordan det er, og jeg vet ikke hvordan det føles, men jeg får likevel tårer i øynene når jeg tenker på det. Alle dere som strever, som holder håpet oppe. Og alle dere som ikke alltid klarer å holde håpet oppe. Dere som får spørsmålene om “dere snart skal ha barn?” eller små hint fra bekjente og venner, men som synes det er for sårt til å svare på. Og alle dere som ikke synes det.
Jeg skal aldri ta det for gitt at jeg fikk mine to gutter uten å måtte kjempe. For jeg vet hvor mange som sitter på sidelinjen og må kjempe en kamp på veien mot å få barn hver eneste dag.
Fint skrevet 🙂 Har selv prøvd i nesten 2 år, var veldig hardt å ikke klare å bli gravid.. Men nå sitter jeg her høygravid med termin snart, så det gikk til slutt <3 Kommer aldri til å ta det for gitt å få barn! Er en velsignelse 🙂
bra skrevet <3
❤️❤️❤️❤️
Takk…det var veldig fint skrevet. Hilsen ei som har prøvd i over 2 år, mange hormonkurer senere og 4 prøverørsforsøk bak meg…aldri sett 2 streker…Lei av å høre: “Det er ikke en menneskerett å få barn.” osv. Takk for at du prøver å forstå. Mange slenger så teite kommentarer at jeg ofte har lyst til å bli hjemme, i min egen boble. Fordi da slipper jeg å forklare og forsvare meg…
<3
Takk for et kjempe fint innlegg❤️
Jeg kommer mest sannsynelig aldri til å få oppleve de to strekene på en test og har egentlig smålig begynt å venne meg til den tanken.
Men værste jeg vet med heile greia e de kommentarene som “Du som er så flink med barn, jobber med barn og hjelper alle de rundt deg med barna deres, når skal du ha da? Må no snart få deg barn du å”.
Vet de som sier det ikke mener nokke vondt med det, men jeg mener man skal være litt forsiktig med å spør folk om slikt 🙂
Sliter selv, prøvd i 3 år ingen lykke. Det er forferdelig vondt, skuffende. Og den skyldfølelsen jeg føler da jeg og partner tror vi endelig klaffet, girer oss opp. Men jeg tisser negativ gang på gang, den følelsen er vond.
Fint skrevet! Selv ble jeg uplanlagt gravid som 16 åring, men mistet i uke 8. Ble gravid igjen (planlagt) og ble mamma som 17.åring. For å få nr.2 måtte vi prøve i litt over 5 år. Nå er jeg gravid med en liten prinsesse, etter prøverør.. så jeg har opplevd begge ender.
Viss jeg kunne velge ville jeg definitivt gått for uplanlagt gravid 😉