TAKK FOR ALT!

I dag har Fredrik og jeg har vært kjærester i 4 år! Jeg har kjent Fredrik i 5 år nå.. Jeg synes det er så rart, nesten litt uvirkelig. Jeg synes også det er skikkelig rart at vi var nære venner så lenge før vi tok steget videre. Det føles helt fjernt å ikke skulle være sammen med Fredrik, og jeg er så glad for at vi har kommet hele veien hit sammen. Det har jammen ikke vært mange som har trodd på oss, og det er fullt forståelig. Å være sammen med gutten du møter som 14 åring i lang tid er ikke akkurat veldig vanlig, jeg ser jo den!

Da jeg nesten akkurat hadde startet bloggen, uttalte jeg at Fredrik neppe ville bli en særlig stor del av den, dette fordi jeg synes det hadde blitt unaturlig. Gjett om det har endret seg! Det tok ikke mange månedene før Fredrik velvillig ble med på bilder til bloggen, og ville skrive gjesteinnlegg. Han er en såpass stor del av bloggen nettopp fordi han er en så stor del av livet mitt, og når bloggen dreier seg om mitt liv så ville det heller blitt veldig unaturlig å utelate han.

Jeg er forberedt på at vi alltid vil kunne få høre kommentarer som at “det garantert kommer til å bli slutt mellom oss” siden vi har statistikken mot oss. Det kommer vi alltid til å ha, og det får vi ikke gjort noe med. Vi har heller valgt å ha fokus på det vi faktisk kan gjøre noe med. Å gjøre hverandre lykkelige og sette av tid til hverandre, og ikke ta hverandre for gitt. Alt det som øker sjansene for at vi faktisk kan bli et unntak av statistikken. Det er en grunn til to såpass unge mennesker som oss har holdt sammen til tross for all motstand vi har møtt. Hvor mange par kan si at de har holdt ut å bli foreldre som tenåringer to ganger, med alt det innebærer? Jeg håper vi kan si at vi klarte det, ikke bare i dag – men også i all fremtid.

Alle sier at kjærlighet gjør vondt. Men det er ikke sant. Ensomhet gjør vondt. Å føle seg tilsidesatt og avvist gjør vondt. Å miste noen er vondt. Men det er ikke kjærlighet, kjærlighet er jo det som gjør alt dette bra igjen.

Takk for de 4 beste årene i livet mitt, og at jeg har fått dele dem med deg. Takk for at du orker meg. Klagingen min, temperamentet mitt, bekymringene mine ovenfor alt og ingenting, det at jeg tar all plassen (din) i klesskapet, og at jeg av og til dytter deg ut av sengen om natten mens jeg sover. Takk.

Jeg elsker deg og vet at jeg en dag kommer til å gifte meg med deg.

22 kommentarer

Siste innlegg