SKAL VI GIFTE OSS?

I dag fikk jeg inn et spørsmål på Snapchat som jeg ville svare på i et eget blogginnlegg. Nemlig om når/om vi tenkte å gifte oss, siden vi i helgen hadde vært sammen i 4 år. Jeg føler meg veldig forelsket om dagen, og det samme gjør Fredrik. Det er nesten som at vi er nyforelsket igjen, egentlig litt rart. Sist gang jeg nevnte giftemål ordentlig på bloggen var Leo kun noen måneder gammel. Den gangen var det kun Fredrik som var myndig, og vi måtte ha søkt fylkesmannen om lov for å gifte oss. Men det var uansett ikke et tema på den tiden og absolutt ikke aktuelt, men det er klart at tanken har slått oss fra tid til annen nå over 2 år senere.

Da jeg var yngre og til dels i senere tid har jeg alltid sagt at jeg ikke trenger å gifte meg. Jeg føler litt på at det forventes at når man har fått barn, så må man gifte seg også. Jeg har aldri sett poenget i det, fordi jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt. Handlinger viser mer enn ord, mer enn et “Ja” på alteret og den pakka der. Selv om jeg selvfølgelig ser at det kan være en romantisk og hyggelig ting å gjøre. 

Jeg har begynt å tenke at det hadde vært koselig å kunne kalle Fredrik for mannen min, og å vite at vi er gift på papiret, at vi står oppført sammen og kanskje det også hadde vært koselig (og betryggende?) for barna i fremtiden å vite at de har gifte foreldre. Ikke vet jeg, men jeg anser det i hvert fall ikke lenger som noe som aldri kommer til å skje. 

Tidligere var det jo den store skammen å få barn med noen uten å være gift med dem. Jeg er glad for at det ikke er slik lenger, selv om jeg kan forbanne meg fra tid til annen over fedre som bare stikker av fra ansvaret sitt når de har fått barn med noen. (Selv om jeg selvfølgelig forstår at det kan være ulike grunner til det, så jeg skjærer absolutt ikke alle over samme kam her) Det finnes jo heldigvis flere mellomting, og man kan fint ta ansvar for barna sine i dagens samfunn uten å nødvendigvis måtte være gift med mor til barna. Og heldigvis for det!

Jeg vil absolutt ikke presse noe giftemål på Fredrik nå, men vi har en åpen dialog om så og si alt. Ingen av oss ser for oss at det blir aktuelt i nær fremtid. Fredrik sier at han ønsker å gifte seg med meg i fremtiden, men ønsker seg et stort bryllup med hele pakka. Men en stor seremoni og å gå opp kirkegulvet og hele pakka er faktisk mitt verste mareritt. Da forblir jeg heller ugift i all fremtid. Jeg er kanskje litt sær akkurat her, men det er helt ærlig slik jeg føler det og det vet han veldig godt. Vi har heldigvis ingen hast.

Men som med det aller meste annet, så kan jeg heller ikke forutse fremtiden når det kommer til giftemål. Kanskje jeg ombestemmer meg om 5 år og plutselig ønsker meg stort slotts-bryllup? Eller kanskje ikke. Kanskje vi finner ut at vi ikke har lyst til å gifte oss i det hele tatt, noen gang. Eller kanskje ikke.

For meg er det uansett ikke noen slags mål i livet mitt, det er heller ikke noe av det viktigste for meg. Det viktigste er for meg at jeg er lykkelig med den jeg er sammen med, ugift eller ei.

7 kommentarer
    1. Det er godt å endelig lese om noen som venter og ikke stresser med det. Mest fornuftige jeg har lest på en stund:)
      Gjerne sjekk ut spleisen jeg har satt i gang om du vil: https://www.spleis.no/project/15366 Prøver å få pusset opp litt hjemme, får dessverre ikke tatt lån da jeg er alene med to gutter og sitter med en kjøpt leilighet alene så da prøver jeg meg på en spleis å håper at noen vil bidra litt 🙂

    2. Fornuftig! har selv en liten en og er ugift – og har tenkt at vi har tatt et større steg med å få barn enn å gifte seg. Enda mer forpliktende, for da går det ut over en tredjepart (barnet) om det skulle skjære seg.. Så har tenkt at vi ikke trenger å gifte oss..
      men har tenkt litt på at det er betydelig mindre skilsmisser blant de som er gift, enn de som har vært samboere like lenge. Det kan jo være mange grunner, men kanskje man kjemper litt ekstra om man er gift?! 🙂 at man i underbevisstheten er litt mer bundet sammen? 🙂 og så har man jo gjennomgått et felles prosjekt til (bryllup) sammen, som nok heller ikke er en dum ting for å få det til å vare 😉 bare en liten tanke!
      du virker forøvrig så fornuftig, og tar gjennomtenkte valg! Og – ikke stress for mye med det med skole. Det er jo viktig – men tenk da, du har fått den største gaven i livet TO ganger 😉 noen kan ikke få barn engang 🙁

    3. Hei!
      Synes det er fornuftig at dere ikke stresser med giftemål fordi det “forventes”. Respekterer også at ikke alle ønsker seg et storfint bryllup.
      Men, og det er et viktig men. Man får så mye mer sikkerhet og så mange flere fordeler ved å være gift.
      Jeg er 20 og har akkurat giftet meg, og det var helt klart den beste dagen i mitt liv. Verdt alt strev, alle timer og alle kronene det har kostet.
      Men det trenger ikke nødvendigvis være sånn, flere enn vi tror gifter seg på tinghuset, helt uformelt, og eksempelvis bare tar en middag ute med forlovere og nærmeste familie i etterkant. Selvom man ikke gjennomfører et stort bryllup er man like mye gift ved å ta det på tinghuset.
      Jeg mener absolutt ikke dere burde stresse med det i det hele tatt, men senere i livet kan det være lurt å vurdere å bare bli gift på papiret om dere finner ut at dere ikke vil ha et stort bryllup, for det bringer med seg så mange fordeler 🙂
      Nyt kjærligheten, dere har hele livet:)

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg