JEG ER SÅ STOLT!

Om kun 5 dager er Noah 13 måneder gammel – altså 1 år og en måned gammel. For ett år siden kunne du ikke en gang snu deg rundt på egenhånd, men i dag tasser du rundt på dine egne, bittesmå ben med skostørrelse 18 (!) Da storebror Leo var på samme alder, var jeg gravid med deg i svangerskapsuke 16.

Helt fra de tidligste ukene i svangerskapet hadde jeg tanker om hvem du var. Hvordan du så ut og hvordan personligheten din kom til å være. Du er så liten, men du har lært meg så utrolig masse. Du sier ikke så mye, sett bort i fra noen uforståelige lyder her og der sammen med “Oi!, Mama, papa” men likevel forstår du meg, og jeg forstår deg. Hva du vil, hva du ønsker, og hvordan du ønsker at det skal bli gjort.

Noen ganger bekymrer jeg meg litt for fremtiden. Du skjønner, som mamma bekymrer man seg en hel masse og jeg kan skrive under på at jeg ikke er noen unntak der heller. Kommer jeg til å klare å overføre alle gode holdninger og verdier til deg? Kommer jeg til å klare å lære deg hva som er viktig i livet, og hva som ikke er så viktig? Eller kanskje viktigst av alt, kommer du til å være lykkelig? 

Da jeg var yngre (altså, enda yngre) ble jeg alltid så irritert på foreldrene mine som hele tiden var så bekymret for meg. Ikke gå ute for lenge, ikke hopp ned fra treet, ikke sykle inne, ikke gjør ditt, ikke gjør datt. Ta på deg refleksvest, gå forsiktig, pass på deg selv. Nå forstår jeg hvorfor. Jeg hater tanken på at du skal oppleve vonde ting, og kanskje verst av alt, sorg.

Det er litt vondt å tenke på at jeg må akseptere at jeg kan beskytte og skjerme deg mot mye her i livet, men ikke på langt nær alt. Samtidig tenker jeg at du lærer og erfarer mye av det, enda hvor vond tanken er for meg som mamma, og at det kan hjelpe deg videre i livet når mamma ikke er der for å passe på deg ♥

6 kommentarer

Siste innlegg