GLEDESTÅRER 😭

Nå synes dere sikkert at jeg er litt dobbeltmoralsk, men helt siden jeg startet bloggen har jeg prøvd å være obs på spesielt en ting: Det å lage rom for at andre skal få skryte av barna sine. Jeg skriver selvfølgelig ikke denne bloggen for at andre skal skryte av barna sine da, og det er kanskje nettopp fordi jeg har hatt en tendens til å skryte veldig mye av mine at jeg kanskje mistenkte litt at dere kom til å synes at jeg er dobbeltmoralsk nå. Men nettopp fordi jeg alltid vil ha rom for andres skryt i kommentarfeltene mine og når jeg snakker med leserne mine på meldinger eller andre steder – og at det selvsagt ikke bare skal handle om meg og mine.

Det jeg mener er at man forteller noen om hva babyen eller barnet ditt har lært seg. Når man som mamma er stolt og kjenner seg så spent på barnet sitt sine vegne, som for eksempel endelig har lært seg å stå på egenhånd som 7 måneder gammel. Og så er det noen andre som bare raskt må påpeke at deres barn sto allerede da de var 5 måneder gamle – det er den personen jeg virkelig ikke vil være.

Alle barn fortjener skryt, og jeg tviler sterkt på at man er noe mindre stolt av barnet sitt om det lærte seg å stå da det var 5 eller 12 måneder gammel. For den enorme kjærligheten man får for sitt barn, og stolthetsfølelsen man sitter på når de klarer noe nytt, sier et nytt ord, eller lærer nye ting – den avhenger ikke av hvor tidlig eller sent ute de er i utviklingen. Den er alltid der, og det bør den også være. 

Jeg har kjent litt på følelsen av at Noah ikke har snakket og sagt like mange ord som jevnaldrende barn. Han forstår utrolig mye av det jeg sier til han, men han snakker ikke som en foss – det gjør han virkelig ikke. Og når jeg ser rundt meg og spesielt på sosiale medier hvor mye andre små barn kan og lærer seg, og ikke minst hvor fort det skjer – så begynner jeg å gå i meg selv. Snakker jeg nok rundt han? Leser jeg nok for han? Burde jeg synge mer for han, leke mer med bokstaver og ord? Men jeg innser jo at det slett ikke er jeg som har gjort noe «galt» men at siden barn er ulike, så utvikler de seg også i ulike tempo. Så lenge han fortsetter å være den fornøyde, lykkelige gutten jeg kjenner han som, så gjør det ikke noe. Han må lære og utvikle seg i sitt tempo – alt til sin tid.

Men jeg må innrømme at jeg nesten kjente noen gledestårer trenge seg på tidligere i dag, da jeg serverte han lunsj og svaret jeg plutselig fikk var “Tusen takk”💘

13 kommentarer
    1. Så gøy <3
      Følger du med i termingruppa på fb fortsatt? Der er det jo ei som hele tiden skal påpeke hvor tidlig sønnen er til å gjøre ditt og datt. Når folk skrøt av sine barn ved 12 mnd at de gikk feks, så hadde seff hennes gjort det siden han var 7 mnd liksom. Ganske underholdene å se at hver gang noen skryter der inne har hennes sønn gjort det mye tidligere eller mye bedre osv xD

    2. Kanskje det er mulig at han er et ørebarn. Vann i øret eller bare generelt nedsatt hørsel. Har mange familiemedlemmer som slet med dette, og de begynte å lese på lepper. Må ikke være at han har problemer med ørene, men skader vell ikke å sjekke det opp ☺️

    3. Skjønner hva du mener!
      Mi er 6 mnd og ser at andre på hennes alder sitter, står(!) Og åler seg frem.
      Hun har akkurat lært seg å snu seg rundt..
      Men like stolt forde 😊 det kommer når det kommer!

    4. Han er bare 16mnd gammel!
      Man skal virkelig ikke begynne å stresse over språket når han er såpass liten enda, og ingen lege hadde henvist til øre-nese-hals på det grunnlaget. Det viktigste er at språkforståelsen er der, så kommer nok språket etter hvert. Gutten min er like gammel, og sier «ku», «der», «ka,ka (kra,kra)» og «mamma». Velger og ikke si «han sier kun», for dette ordforrådet er faktisk helt normalt. Han er en ekstremt aktiv gutt, hører godt og her god språkforståelse, så her er ikke det noe fokus på hva han evt ikke kan som andre kan. Han er seg selv, og ikke vil jeg sammenligne han med andre. Bruker null energi på det altså! Når skal «folk» der ute innse at alle barn er ulike, og er det noe som er utenom normalen vil jeg påstå at helsestasjonenen/barnehagene her i landet absolutt ikke er sen med å si fra/sette inn tiltak.

    5. Jeg må påpeke en ting siden jeg er mor til to ørebarn: språk er én ting, men smerter er en meget viktig grunn til hvorfor barn med væske i mellomøret må henvises. Om språket ikke har kommet helt enda, men han sover godt, ville jeg ikke uroet meg for væske i ørene. Om Noah har det, vil han oppleve mye trykk i ørene og spesielt på kveldstid/natt da han ligger. Om dette virker kjent for deg Jessica, ville jeg absolutt kontaktet fastlege for henvisning til ØNH. Fastlegen kan se akutt ørebetennelse, men ikke mer enn det. Da må man til ØNH.
      Lykke til ☺️

    6. Hei! Jeg ville bare si at du er ikke alene om å tenke på dette med språk! Jeg har selv en gutt på 3 år, som faktisk ikke sa et eneste ord før han var rundt to år gammel. Han har vært en «lytter», og når han følte seg komfortabel med å begynne å prate kom ALT på en gang. Han ligger nå foran barn på hans egen alder og prater i fullstendige setninger med ord og begrep. Sender mange klemmer til deg og de fine guttene dine!

    7. Men snille deg, han er bare, som flere påpeker, 16 måneder, noen barn går ikke når de er så gammel og noen prater ikke. Veldig individuelt. Kanskje han er en ordsamler, forstår, men snakker ikke, så kommer plutselig alle ordene. Førstemann gikk da han var ni mnd, snakket reint da han var 18 mnd, nr to gikk da hun var 14 mnd, sa kun få ord til hun var to år. Jeg fikk mange «bekymringskommentarer» på nr to, men jeg svarte bare at jeg skulle bekymre meg om hun ikke kunne dette ved skolestart.

    8. Minstegutt sa nesten ingen ord før nærmere 3-årsalder. Da kom plutselig alle ordene, han hadde bare “samlet opp” før han begynte å snakke selv. Og det overraskende var at han snakket helt rent, og han rettet til og med på storebror (halvannet år eldre) som hadde grammatiske feil i sitt språk!! Rett og slett en smart gutt som det ikke feilet noen ting, han er bare en type som gjerne vil være sikker på ting før han begir seg ut på det! Går nå på videregående og klarer seg veldig bra 🙂

    9. Junior lærte seg å rulle da han var 7 mnd, sist av alle i barselgruppa (og alle andre man hørte om). 11 måneder gammel tok han sine første skritt og en måned senere sluttet han helt å krabbe. Først av alle i barselgruppa (men myyyye senere enn «alle» på nett).
      Da han var 2 år kunne han si en ting: «vovvov» (=hund). Ikke noe annet. Ikke hei, ikke mamma. Han var frisk og rask, forstod det meste. Språk var helt overflødig da han hadde et særdeles godt kroppsspråk. Da han var 3,5 år hadde han språket til en 1. klassing (det ble testet da han hadde hatt oppfølging pga sent språk tidligere).
      Storesøsteren hans rullet tidlig (2 mnd), men de gikk ved samme alder. Hun snakket flytende (og om abstrakte ting) da hun knapt hadde fylt 2 år.
      Til sammenligning leste lillebror flytende i 2. klasse, mens storesøster måtte jobbe i mange år for å knekke det. Han hadde samme lesehastighet da han gikk i 2. klasse som hun hadde i 6. klasse. I dag er hun en lesehest og han en som lin leser når han må.
      Barna utvikler seg forskjellig, men de er like gode for det!

    10. Han er da ikke så gammel enda!
      Gutten min blir 2 år i april. Han sier kun mamma, pappa, mer, hadet, hei og natta. I dag lærte han å si hoppe.
      Men vi vet det kommer tidsnok. Storesøskene på 3 og 7 år prater som en foss 😉

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg