JA, JEG LEVER

Hei dere. Da hadde det plutselig gått 2 døgn siden jeg blogget sist. Jeg har bodd alene med barna siden jeg oppdaterte dere sist gang, men Fredrik er selvsagt innom noen timer i løpet av dagen. Det er litt vanskelig, for samtidig som at vi begge hadde hatt godt av å ha mer tid fra hverandre – så synes jeg ikke det blir riktig at det skal på bekostning av tiden barna får med pappaen sin – hvert fall ikke nå i starten av alt dette. 

Barna kommer alltid først.

Jeg gruet meg så til å dele dette med dere i forkant at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Derfor vil jeg si tusen takk for oppløftende ord og oppmuntringer. Jeg hadde sett for meg et hav av drittkommentarer, men det har knapt vært noen i det hele tatt. Jeg setter stor pris på at dere tar hensyn til meg i denne vanskelige tiden. ❤️

Nå er jeg glad for at jeg har delt såpass mye av forholdet vårt den siste tiden selv om det tidvis har vært litt utfordrende, nettopp fordi dere av den grunn har fått et lite innblikk i hvordan vi har kjempet for å få det til å fungere. Det vil aldri være sånn at jeg kan dele alt av hva som er grunnen til at ting ikke har gått vår vei, både på grunn av personvern, men ikke minst også det faktum at det rett og slett er langt fra alt som egner seg på en offentlig blogg – men jeg har lenge skrevet om hvordan vi har slitt i forholdet og det har vært en lang kamp.

Mamma og pappa har vært sammen i 25 år, så tro meg når jeg sier at det sitter langt inne å skulle ta et slikt steg med samboeren min gjennom flere år, og far til mine barn..

8 kommentarer
    1. Jeg vet akkurat hvordan du har det. Det er veldig tungt på førsten men det vil bli bedre 😉
      Jeg ble alene med de tre barna mine mens han minste bare var 2 måneder gammel, og da hadde vi mye nedturer igjennom hele svangerskapet mitt. Vi prøvde alt for at det skulle fungere, men vi fikk det rett og slett ikke til, så da fant vi ut at han bare måtte flytte ut. Det var kjempe tungt med tanke på at jeg nettopp hadde fått en baby. Han kom heldigvis innom i ny og ned, men det gjorde uansett vondt. Og jeg kjente jeg fikk det veldig vondt inni meg hver gang han reiste igjen. Han på 6 syntes ikke det er noe morsomt at mamma og pappa ikke er sammen lenger, men vi klarer å samarbeide bra sammen for det beste for de to barna vi har sammen, og det går bedre nå.
      Så det vil bli bedre, men det kommer nok til å være litt tungt, men du får bare ta den tiden du trenger! <3

    2. har lest bloggen din i mange år, men første gang jeg kommenterer. Håper virkelig du finner styrke! En så fantastisk kvinne som seg fortjener ikke å ha det vondt, jeg håper virkelig ting blir bra snart! Ti tusen klemmer til deg💗💗💗

    3. Du er sterk, Jessica, og jeg håper ting ordner seg, enten den ene eller andre måten <3 Her for deg om det skulle være noe!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg