UNG OG ALENEMAMMA

“Alenemamma” det ordet er så rart for meg. Det er så uvant.

Jeg føler meg ikke som en alenemor, selv om jeg egentlig er det nå. Eller “føler”? Jeg vet jo ikke hvordan det føles å være alenemamma. Ikke enda. Jeg fikk en kommentar fra en bloggleser som sa at “så lenge barnefar er delaktig så ville jeg kalt meg singel mamma, jeg” og den tanken likte jeg. For jeg er jo ikke alene. Jeg har familie og venner rundt meg, Fredrik fordi vi har barna sammen, og ikke minst de to små guttene mine – de vil jeg jo alltid ha. Uansett hva.

Dagen i dag har faktisk vært ganske fin, tross at jeg hadde en mildt sagt ganske hektisk natt og 1,5 timer søvn på meg på grunn av urolige barn og at de små sjefene mine i tillegg bestemte seg for at det var morgen allerede halv seks i dag tidlig. Det er rart å sove alene på natten nå, og alt ansvaret om morgenene og kveldene som jeg har vært vant til å dele med Fredrik, tar jeg nå på egenhånd. Det er slitsomt per nå, men det er en vanesak og jeg vet at det blir bedre etterhvert. Det viktigste for meg er at jeg alltid holder motet oppe, og at jeg tenker fine tanker istedenfor destruktive tanker. Enklere sagt enn gjort, men om man lærer seg det over tid – så gjør man seg selv en stor tjeneste❤️

Beklager at dere ikke har hørt noe fra meg tidligere denne helgen, jeg er nødt til å ta ting litt i mitt eget tempo i denne perioden. Det er veldig mange forandringer i livet mitt på kort tid, så det er mange tanker og slitsomt psykisk. Derfor har jeg tatt meg litt mer fri fra bloggen enn jeg vanligvis ville gjort, jeg har vel bare trengt en liten pause innimellom. Jeg er bare et menneske jeg også. 

Håper dere har en veldig fin lørdagskveld, vi snakkes mer i morgen.

Klem

27 kommentarer

Siste innlegg