Siden det nå er mai måned, er det kun en knapp måned igjen til det er 4 år siden jeg ble gravid for første gang. 

4 år. Hvor mye kan egentlig skje på 4 år? Jeg tror jeg har svaret på det.

Det er morsomt å tenke tilbake på da jeg satt i sykehussenga mi og blogget med den tykke skole-pcen til Fredrik, med et knapt 8 timer gammelt operasjonsarr etter keisersnitt med Leo fra tidligere samme dag, og med Fredrik sovende i stolen ved siden av – med en sovende Leo på fanget.

“Jeg er sliten” skrev jeg.

“Er du sliten NÅ? Da lover det ikke godt for deg, for bare vent til du kommer hjem fra sykehuset…” lød det i kommentarfeltet. Jeg visste nok ikke helt hva jeg gikk til med å dele så mye, og det å åpne meg for så mange tusen mennesker om noe så sårbart som det å bli mamma som første gang i tenårene. Men dette er ikke noe “stakkars meg, jeg har fått stygge kommentarer”-opplegg, for jeg vet en ting, og det er at det har gjort meg hardhudet og sterk. Det har gjort meg trygg, og ironisk nok tror jeg at det derfor har gjort meg til enda bedre mamma. 

Da jeg fikk Leo hadde jeg aldri så mye som tatt i en baby før. Men fordi han var min, så lærte jeg fort hvordan jeg skulle være mammaen hans. Han var bare en baby, men likevel lærte han meg så mye om både meg selv, om han, og om mammarollen. Jeg lærte han å snu seg, å si tusen takk og å gi klemmer. Han lærte meg å le når jeg hadde det som verst, at man alltid vil komme litt for sent til avtaler etter man har fått barn, og at man tåler veldig mye mer enn man kanskje tror.

Noe jeg alltid har ønsket med bloggen er å vise at man kan være en oppegående jente med gode verdier selv om man får barn veldig tidlig. Fordi livet er ikke enten eller. Jeg håper at jeg har vært med på, og ikke minst at jeg kan fortsette å være med på å bidra til at unge jenter som blir gravide i fremtiden møter litt færre fordommer og litt mindre motstand. Fordi alle fortjener en sjanse.

Jeg tror faktisk at denne tiden av året alltid vil være litt spesiell for meg fordi den minner meg så om hva som skjedde for 4 år siden, og fordi det endret livet mitt for alltid. Det vil alltid være det største sjokket jeg har opplevd, og det vil alltid være det beste som har skjedd meg.