Barna mine er det aller viktigste for meg. Jeg stiller meg selv en milion spørsmål i løpet av en vanlig uke. Får de sunn nok mat? Spiser de nok grønnsaker? Mangler de noe? Sover de godt i sengene sine om natten hjemme i leiligheten vår? Vet de at jeg sjekker dem med jevne mellomrom gjennom kvelden når de sover, for å sørge for at de alltid har det bra?
Burde jeg være enda mer ute med dem? Burde jeg spare mer penger til dem?
En ting jeg har tatt meg selv i å tenke på mange ganger, er om de egentlig kan merke at jeg er 19?
Det er ikke rent sjeldent at jeg får spørsmål både på bloggen og i virkeligheten om jeg vil ha flere barn. Mange blir litt sjokkerte når jeg svarer JA. Men jeg vil da for Guds skyld ikke ha noen flere barn akkurat nå, selv om jeg svarer at «jeg vil ha en til». I utgangspunktet har jeg tenkt hele livet mitt at når jeg en gang skal ha barn, så holder det i massevis med to stykker. Som dere allerede vet har jeg jo to stykker, men jeg føler meg absolutt ikke ferdig.
Etter jeg har svart får jeg gjerne et nytt spørsmål: “Men du må jo være spik, spenna gal som i det hele tatt kan tenke tanken på flere barn nå?!”
Ja, kanskje jeg er det? Men ikke still spørsmål du ikke vil ha svar på da 😂 Om du spør en 13-åring om hvor mange barn vedkommende ønsker seg i løpet av livet sitt, så regner jeg med at ganske mange vil si at de ønsker seg X antall barn når de en gang blir voksne og har etablert seg – men det betyr da for pokker ikke at de ønsker seg X antall barn pronto!
Akkurat det samme gjelder meg.
Et veldig viktig år starter snart, hvor jeg skal begynne på utdanningen min. Jeg gleder meg til å dele hvordan det blir å gå på skole med to barn – jeg er forberedt på at det blir ekstremt tøft, men jeg er ikke i tvil om at jeg kommer til å klare det. Jeg har gode forutsetninger og føler meg sikker på at jeg vil kunne søke de studiene jeg ønsker etter at jeg er ferdig med videregående.
Underveis håper jeg at jeg kan være med på å vise at å utdanne seg med barn ikke er umulig, men vanskeligere enn uten barn. Jeg er ekstremt glad og takknemlig for at jeg både har hatt muligheten, men også at jeg tok valget med å vente til denne høsten med å begynne – fordi barndommen og de første årene til barna mine, får jeg aldri tilbake. Det har vært helt fantastisk å kunne prioritere det i den graden jeg har gjort. Videregående har heldigvis ikke forsvunnet eller vokst opp siden jeg tok det valget 😉
I oktober er min yngste sønn rukket å bli 2 år gammel – det er en ekstremt travel periode nå, og det krever mye av meg. Å være småbarnsforelder generelt krever mye. Det er løping etter barna, sene sommerkvelder med jobben min, og mye planlegging.
Savner jeg noen ganger å være gravid? Absolutt! Ønsker jeg ikke at Noah skal bli storebror en dag? Jo, såvisst.
Men alt til sin tid! Fokuset mitt nå er utdanning, og barna mine. Og bloggen, som betyr mye for meg.
Å få barn er det fineste jeg har opplevd – men når man har tatt på seg ansvaret med å få barn, må man prioritere barna man har – og livet man ønsker å leve sammen med de. Selvfølgelig kunne jeg satset alt på bloggen og helt sikkert levd veldig bra en god stund før jeg strengt tatt hadde vært nødt til å tenke på å skaffe meg en utdanning. Men det handler også vel så mye om hvilke signaler jeg ønsker å sende andre unge jenter som får barn tidlig.
Og for aller første gang tør jeg å si på forhånd at jeg vet at jeg kommer til å bli en fantastisk mamma for enda et barn OM det blir en realitet en dag. Akkurat slik jeg har vært for de to jeg allerede har ♥
<3
Jeg fikk en sønn i august og har samtidig studert siste året på utdanningen min i år. Jeg har trua, stå på, du klarer dette!
Randi!: Så gøy å høre fra noen som er i samme situasjon. Hvordan har det gått for deg? Tusen hjertelig! <3
Utdanning klarer du, heier på deg 🙂 Faktisk så synes jeg at jeg var mer fleksibel og mer fri i ferier/helger da jeg studerte enn hva jeg er med fast jobb! Hadde ikke barn da jeg studerte, men tror det skulle gått fint! Klart det krever en ekstra innsats og mye disiplin å studere når man har barn, men tenker det kan være vel så greit å studere når man småunger som å jobbe 🙂
Jeg tok først en bachelor, begynte å jobbe og fikk så et barn før jeg begynte på master. Det har gått helt fint, men jeg tror det er veldig viktig å bruke kveldene etter barna har lagt seg godt. Og bli enig med deg selv når du skal ha fri til feks å se på TV. Og når du har fri, da har du det. Uten dårlig samvittighet. Når det er ferie er det ferie, og da tenker du heller ikke skole. Trikset er å koble ordentlig av i ny og ne. Nå er jeg ferdig med master, og det har gått fint. Men mye hardere enn å studere uten barn. Samtidig har jeg studert mer effektivt, for jeg har hatt begrenset med tid. Men det går.
Jeg er 23år, 2barnsmor, og har akkurat levert bachelor. Begynner på masterstudie til høsten. I tillegg til å studere så jobber jeg også deltid noen få kvelder og/eller en dag i helgene. Det går kjempebra. Jeg tok ett friår i fjor, da fødselen ble ganske tøff, men ellers har jeg stått i det med to barn. Nå skal det jo sies at jeg har en fantastisk mann ved min side da, men det er likevel jeg som har vært hjemme med barna.
På videregående er det jo selvfølgelig mer obligatorisk enn det studiet mitt er, men jeg tror du klarer det kjempefint. Hør på hun over her: har du fri, så har du fri. Bruk kveldene godt.
LYkke til 🙂
Selvfølgelig veldig tøft når sønnen vår ikke har kunnet gå i barnehage på dagtid, men jeg sitter igjen med middels gode karakterer. Har heldigvis hatt pappan hans om kveldene så jeg får lest litt, i og med at jeg ikke kam bruke dagtiden på det. Jeg vil gi deg det tipset om å jobbe med skole fra skoletiden din er over til du henter gutta i bhg, samtidig som du utnytter tiden ungene er hos Fredrik til akkurat dette. Samtidig må du kanskej bruke kveldene i de mest hektiske perisodene, vet jo at VGs dager kan være lange.