EN UPOPULÆR MENING

Vet dere hva jeg synes er litt morsomt å lese om? Folks upoplære meninger. Altså at noen skriver om egne upoplære meninger. Det er selvfølgelig veldig mye som skrives om som jeg blir provosert bare av å tenke på, men samtidig skaper det også debatt. Og debatt er sunt. Derfor tenkte jeg å skrive om det jeg innbiller meg at er en av de mest upopulære meningene jeg har i dag.

Jeg skjønner at jeg er i ferd med å stikke hånden min inn i et vepsebol nå – men med tanke på overskriften jeg har brukt til dette blogginnlegget, er vel både dere og jeg klar over hva vi går til nå. Til tross for at det ikke på noen som helst måte er intensjonen min å provosere ved å skrive om dette.

Dette er en av mine upoplære meninger: Jeg fatter ikke hvorfor vi beskytter pedofile som gjør straffbare handlinger i så stor grad som jeg opplever at samfunnet vårt gjør. Jeg har opptil flere ganger vært vitne til at navn på drapsmenn frigjøres – så det er jo tydeligvis greit i noen tilfeller, men ikke med pedofile som begår helt horrible, straffbare handlinger? Skal ikke påstå at jeg har satt meg fullstendig inn i alt det juridiske når det kommer til frigjøring av navn og når det er greit eller ikke greit, det er bare noe jeg tidvis har stusset veldig over. 

Jeg er vanligvis ikke for noen gapestokk altså, og mener ikke at loven burde tas i egne hender med lynsjemobb og hele pakka – men jeg kjenner faktisk at jeg blir ordentlig provosert av tanken på at pedofile som ødelegger barns liv skal beskyttes og skjermes – for grusomme valg de selv har valgt å gjennomføre. Unnskyld om jeg ikke trår så forsiktig som jeg kanskje burde nå, jeg forstår selvfølgelig at temaet er litt mer komplekst enn jeg muligens legger det frem.

Hovedpoenget mitt er egentlig bare at jeg ikke forstår hvorfor pedofile av alle mennesker som begår straffbare handlinger skal beskyttes, når andre forbrytere som dreper, torturerer og i det hele tatt kan få navnene sine frigjort i feks media. Alt ettersom.

Et klassisk argument mot offentliggjøring av navn på pedofile er at det vil gå ut over uskyldige familiemedlemmer. Jeg tviler ikke et sekund på at det kan komme til å skje, og at det muligens allerede har skjedd i de byene i Norge hvor det en eller annen gang har kommet frem at noens far, onkel eller bestefar er pedofil. Jeg har også hørt om barn av pedofile som har valgt å ende livene sine fordi de ikke klarte å få flere kommentarer om at “pappa/onkel/bestefar er pedo” – og det er jo helt umenneskelig tragisk. Forferdelig er det. 

Men burde ikke den pedofile som valgte å gjennomføre en straffbar, grusom handling tenkt litt på familien sin og konsekvenser før han valgte å gjennomføre den straffbare handlingen? Hvorfor skal egentlig ansvaret for å tenke på konsekvenser ligge på andre? Sånn rent hypotetisk: De pedofile som har begått straffbare, grsomme handlinger og blitt tatt for det – har jo vært klar over hva de gjorde og at det var straffbart. De var nok også klar over at det er en risiko for å bli tatt, og at familien deres ville funnet det ut – med andre ord, de vet at ufattelig mye står på spill. Likevel velger de å gjennomføre den straffbare handlingen.

Jeg skjønner at det nå kanskje fremstår som at jeg tenker som at vi skulle levd i en forbilledlig og ideell verden, og det vet jeg utmerket godt at vi ikke gjør. Men for meg er det vanskelig å ikke tenke de tankene likevel.

Jeg har mange flere upoplære meninger på lager, så si ifra om dette er noe dere kunne tenke dere som en fast spalte – uavhengig om dere er enige i meningen min eller ikke 🙂

25 kommentarer
    1. Her er jeg enig. Det stigmaet rundt mobbing av familiemedlemmer av pedofile er forferdelig. Hvordan kan det være greit å utsette familiemedlemmene til mordere ved å gå ut med navn, men ikke ang pedofile? Her er det noe som ikke stemmer. Skal mordere få utgitt navn i media, bør det likestilles med pedofile. Personlig føler jeg at vi har rett til å vite om noen har drept/voldtatt osv en person. Hadde jeg hat barn, ville jeg fått vite om noen i hjemmstedet mitt har begått en slik forferdelig handling, de vil slippe ut av fengsel. Jeg ville kunnet skjerme barna mine og være obs på at det finnes, vedkommede var gjort det og er en sjangse for at det kan skje igjen.

    2. Slik som jeg ser det kan dette handle om å skjerme og beskytte de barna som blir utsatt for overgrep. Bare at saken blir omtalt i mediene er nok en svært stor belastning, derfor tror jeg at offentliggjøring av navn og evt bilde kan være enda mer belastende for de berørte i saken.

    3. Veit du.. jeg så enig med deg! Veit ikke helt hvordan jeg skal skrive dette, men jeg har selv blitt seksuelt misbrukt av en nær relasjon. Skulle gjerne ønske jeg kunne skrive navnet hans til hele verden, eller skrive det på bloggen for å skåne eller forhindre at andre skal komme i kontakt med han. Så klart kan jeg ikke det, men bare det å skrive hvilke relasjon jeg hadde til han får meg å tenke- tenke på de som står rundt han og andre som jeg føler på en måte er en del av det, selv om de fysisk overhode ikke er det. Burde egentlig ikke vært sånn.
      Det er pedofile som burde tenke på vedkommende og deres pårørende. De som gjør slike straffbare handlinger burde virkelig ikke beskyttes!

    4. Vet ikke helt om jeg er enig, det er komplekst. På små plasser blir det kanskje for åpenbart hvem som er offer? Synes uansett straffene er latterlig lave og alt for korte.

    5. Ærlig talt. Fordi en pedojævel, bevisst (det er forresten alltid en bevisst handling) velger å skade et eller flere barn så skal hele familien måtte lide fordi navnet hans skal offentliggjøres? Hvordan i all verden klarer du, som er mor selv, å tenke slik?
      Da kan vi også kreve at navnet til de som kjører i fylla og skader andre offentliggjøres, eller de som kjører for fort og skader eller dreper andre.
      Så har vi de som voldtar, der kan vi også offentliggjøre navnet, den voldtatte er skadet for livet. Og helt sikkert mange flere, om vi skulle følge din tankegang.
      Takk og pris for at vi bor i en rettsstat som ikke tillater sånt. Familien til den som har begått en straffbar handling skal vel ikke måtte være medskyldig og straffes? Det er den som har begått handlingen, og denne alene, som har ansvaret og skal straffes.
      Derimot bør straffen for pedofili økes, gjerne til forvaring i 15-20 år. Det hadde vært passelig minstestraff.

    6. Vi bor i en liten bygd, hadde det kommet ut navn hadde det rammet familien vår og barna. Han får likevel straffen sin, så er uenig i at navn skal komme ut. Det rammer mer familien enn han selv

    7. Ida: Hei Ida! Selv om jeg brukte disse eksemplene, så er ikke det dermed sagt at jeg ikke mener det finnes kvinnelige overgripere. Det er bare vanligere at det er menn, og da ble det mest naturlig å bruke disse eksemplene.

      Morsomt at du nevnte det – for da jeg skrev blogginnlegget tenkte jeg til og med at jeg sikkert kom til å få høre at jeg ikke nevnte at det også finnes kvinnelige overgripere – på grunn av eksemplene jeg brukte 🙂

    8. Husk at pedofili er en mental forstyrrelse og faktisk kategoriseres som en psykisk lidelse i diagnosemanualene. Jeg tar absolutt avstand fra hva pedofile gjør og har ingen kommentar til meningen din, men det er viktig å huske at dette ikke er noe pedofile ønsker eller nødvendigvis styrer selv, på samme måte som personer med andre psykiske lidelser. Det de trenger er hjelp og behandling

    9. Ekstra kommentar: det er mer riktig å si psykiatrisk diagnose enn psykisk lidelse, men poenget i kommentaren min er det samme

    10. Jeg kan forsåvidt forstå og være enig i mye av tankene dine. Jeg tror at navn på disse menneskene i hovedsak ikke offentliggjøres til hensyn for offeret. Statistisk sett er det slik at det ofte er foreldre, søsken eller annen nære familie som utsetter barn for slike handlinger. Det finnes selvsagt unntak, men jeg ser for meg at dette ofte er en årsak til at navnet ikke offentliggjøres. Personer som begår slike handlinger bør selvfølgelig forstå at dette kan ha svært store konsekvenser for sin familie, men når en person klarer å begå slike grusomme handlinger er det vell også en person som ikke klarer å tenke så langt… Et tema som er sårbart men absolutt nødvendig å diskutere, og et interessant innlegg!

    11. Tror vi skal være glade for at vi har er rettsvesen her som skjermer de som har gjort straffbare handlinger. Pedofili er et sånt tema som vi kan nevne, men samtidig er det alt for vondt å snakke om og derfor er det forsket for lite på. Forskerne tror kanskje at det kan være en slags sykdom. Flere pedofili har oppsøkt lege og spurt om hjelp FØR de har endt med å begå straffbare handlinger. Men det er ingen hjelp å få dessverre. Det som også er vanskelig er at overgriperne ofte ikke selv forstår at de har gjort noe galt. De sier ofte «men hun sa ikke nei, jeg trodde hun ville» de klarer rett og slett ikke skjønne at det er barn og derfor ikke greit. Jeg tenker at samfunnet må fjernet tabuet rundt pedofili og at vi må prøve å forhindre at overgrep skjer, ikke bare kaste Stein etter det har skjedd. For øvrig er jeg helt enig med deg i at dette er det værste man kan gjøre, men absolutt en ting vi må ta tak i før overgrepene skjer.

    12. Husk bare at pedofil ikke er synonymt med overgriper. Altfor mange tror det. Faktisk begås flest overgrep mot barn av ikkepedofile. De kalles for “opportunity molesters”. Begår overgrep fordi sjansen bød seg. Men overgripere, pedofile eller ikke, bør ikke spares og skjermes. Heng dem ut og straff dem hardere.

    13. Snu det om. Hva om et familiemedlem i din egen familie hadde forgrepet seg på ditt barn. Ville du fortsatt at dette navnet skulle frigis? Hva med barna dine? Hadde du ønsket de så vondt bare fordi du mener at den pedofile bør blottlegges for offentlig drittslengning? Hva med dine barns personvern ift sin egen far/bestefar om de hadde vært overgripsmenn? Et raskt googlesøk så finner man fort ut at barna dine ville vært i familie med disse.

    14. Anonym: Ja, nettopp derfor poengterte jeg i blogginnlegg at det var snakk om pedofile som hadde begått straffbare handlinger – i og med at alle pedofile ikke nødvendigvis er overgripere eller nødvendigvis begår et lovbrudd.

    15. Jeg er enig med Marie lenger opp her. Pedofili er en lidelse, og de som er det hater seg selv for det. Flere tar livet sitt når de innser “hva” de er. De er født slik, og er tiltrukket av barn på samme måte som du er tiltrukket til menn. De blir forelsket og vil egentlig “bare godt” i den form av at de vil være kjærester. Men som mennesker flest har de behov for seksuell nærhet, som selvsagt er ulovlig og forkastelig når det gjelder barn. Flere pedofile undertrykker disse følelsene helt til de “sprekker”, og begår seksuelle handlinger med barn. Det verste er at mange av disse søker hjelp FØR de begår overgrep, men Norge har ikke noe godt hjelpesystem til dette. Ingen behandling. Ingen som vil prate med dem.
      Nå forsvarer jeg ikke selve handlingen, for den er grusom og utilgivelig. Men det ligger mye bak, og det kan forhindres om vi får på plass et bedre system. Norge henger veldig langt etter, for mange andre land har preventive tiltak.
      Det er bra det ikke offentliggjøres navn. Først og fremst av hensyn til familie. Men også fordi de pedofile har rett på hjelp til rehabilitering på lik linje med andre kriminelle. De kan på en måte ikke regnes som helt tilregnelige. Det offentliggjøres sjelden navnet på en morder dersom drapet ble begått i psykose for eksempel.
      Anbefaler dokumentaren til NRK og Innafor, hvor programlederen møter pedofile. Kanskje du får et mer nyansert syn, og klarer å se at monstrene også er mennesker.
      Det er også en forskjell på pedofile og overgripere. Overgripere i nær familie eller krets holder på med samme offer over mange år, og da er det ikke sykdommen “pedofili” som er tilfellet. Ofrene er da også for gamle. Jeg vil si at overgriperen er tilregnelig, og navnet burde kunne offentliggjøres.

    16. Hei !
      Jeg vil bare si at jeg er jurist, og grunnen til at noen mennesker velger å begå grusomme handlinger er som regel narkotika eller psykiske lidelser som vil si at de hadde gjort handlingen uansett om den var straffbar eller ikke. På slike har ikke loven noe å si til eller fra. Det blir for enkelt å si at de kan velge når de ikke har en realistisk virkelighetsoppfatning selv. Selv om folk gjør slike ting så er det et grunnleggende prinsipp i Norge at de har et slags vern de også mot forskjellige ting, om en prdofil er psykisk syk så prøver man å få de til behandling for gjøre dem friske, i strafferetten har man på en måte sympati med de som har fallt utenfor samfunnet også. (Med det mener jeg at loven har dette ikke enkelt individer). Den høyeste straffen i norsk rett er innenfor narkotika og såklart drap. Grunnen til narkotika er fordi man nettopp vil forhindre at folk tar dette for å begå stygge handlinger. Å øke straffen på ting har vist seg å være lite effektivt både overfor gjerningspersonen menog også avskrekkende for andre nettopp fordi de son gjør slike ting ville gjort det uansett om det var en lov eller ikke. Se på USA de har livstid og dødsdom på mange områder, der er det mer kriminalitet enn noen andre steder i forhold til folketall. Så det å få på plass nødvendig team er viktig spesielt når en person er mellom 10-14 år dette er regnet som det mest kritiske punkt for at noen ikke skal falle utenfor samfunnet senere ved å gjøre slike handlinger. Det er komplisert, og dessverre kan ting oppleves som urettferdig. Håper du fikk noen svar 🙂

    17. Enig i tankene dine, I USA har de offentlig arkiv på voldtektsforbrytere og pedofile. Men det som er ett lite dilemma med å offentliggjøre navn kan være at selv om du kan bli dømt for noe. Kan man faktisk være i enkelte tilfeller uskyldig. Dette har vist seg i flere draps/voldtekt/pedofil saker verden over. Ikke bare i USA, men også i Norge. Da kan man dermed utsette et uskyldig dømt menneske for å bli lynjet av samfunnet rundt det mennesket.
      Allerede i fengslene verden over og dette er velkjent i Norge også at voldtektsforbrytere og pedofile er de minst populære i fengslene om de blir fengslet. Skal love deg de blir behandlet ille nok der av andre medfanger i soningstiden og de som blir dømt til forvaring/livstid.
      Har sett flere dokumentarer fra både Norge og USA, hvor spesielt pedofile blir t.o.m drept i fengsel fordi dette er noe som andre kriminelle ikke takler. Om dette er greit kan man spørre seg selv om. Men en ting er sikkert. Pedofili og voldtekt er usmakelig og de menneskene må leve et ødelagt liv for resten av livet. Det for meg personlig er greit å vite er at de får straff nok i fengslene. Å frigjør navn i media er faktisk egentlig etter loven ulovlig. Mtp personvern osv uansett hvilken kriminell handling de har begått.

    18. Jeg har måtte tygge litt på dette innlegget før jeg la igjen en kommentar. Kanskje fordi jeg selv har vært utsatt for overgrep men da fra et nært familiemedlem. Men nok om det, en del av meg mener at de ikke skal få lov til å bli anonyme for folk, at man skulle helst satt de i gapestokk, men det vi ikke må glemme er at i mange tilfeller er overgriper en som selv har opplevd overgrep og da har et ” unaturlig” forhold til hva som er lov og ikke, altså det som de hatet selv er noe som driver de videre ( om du forstår). Det andre er at det finnes en familie bak de, de visste kanskje ikke hva som skjer og de blir da sammen med den pedofile hengt ut. Men klart at de må ha behandling, men dessverre er det ikke nok tilbud.

    19. Jeg vil ikke si at det er en upopulær mening. Veldig mange er enige med deg i den der.
      Noe som jeg tenker er en upopulær mening er for ; global oppvarmning finnes ikke eller for så er det noen som sier at matallergier eller matintoleranse er blitt trend og ikke noe som faktisk er utbredt. Begge de to meninger synes jeg er litt tullete.
      Jeg har en upopulær mening : jeg er imot all bruk av skytevåpen. Så jeg tror nok jeg ikke kommer til å tillate mine barn å leke med lekevåpen eller spille spill med skytevåpen i. Jeg er 1000% pasifist.
      Jeg ser ikke helt greia med å ha skyteklubber osv.. at man har det som hobby..
      Jeg ser poenget med å skyte dyr men ikke å skyte for morroskyld.
      Jeg og kjæresten er helt motsetninger når det gjelder dette. Han har tilogmed våpen i våpenskap hos moren sin. Han synes jeg er veldig konservativ og ekstrem når det gjelder dette.
      En annen upopulær mening jeg har i dag handler om religionsfrihet i Norge og at det burde ikke skje noe diskriminering eks. Forbud mot hijab. Forbud mot nikab er en helt annen ting mener jeg.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg