Hei dere! I dag har jeg ENDELIG vært på møte med skolen jeg begynner på til høsten. Det var virkelig etterlengtet! Det gikk veldig bra, og jeg fikk veldig mye god hjelp fra flinke rådgivere. Nå har jeg en plan for skoleåret mitt. Jeg går under det som heter 23/5-regelen, og trenger derfor «bare» å fullføre og bestå de 6 studiekompetansefagene for å få nettopp studiekompetanse. Derfor har jeg 4 fag som må fullføres dette skoleåret, jeg skal muligens gjøre 5, og så har jeg ett skoleår til på videregående neste år hvor jeg må fullføre to av fagene som er toårige – men dette kan jeg også velge å gjøre som privatist.

 Etter de 2 årene mine er fullførte, er jeg nødt til å vente ett år, altså til jeg er 23 år, frem til jeg kan søke meg inn videre for å studere etter videregående med karaktersnittet mitt fra disse to årene. Og dette karaktersnittet vil altså være like mye verdt som om jeg skulle hatt absolutt alle fagene man vanligvis har på videregående.

Veldig flaks at jeg har norsk, samfunnsfag, historie, engelsk og naturfag som er de beste fagene mine. Matematikken er jeg bare nødt til å sette meg inn i, og jeg har satt meg et realistisk mål om å klare å få snittet mitt opp til 5. Da skal jeg si meg fornøyd, og jeg vet at jeg kan klare det om jeg bare får jobbet nok med matten – som trolig vil være det ene faget som trekker ned om jeg ikke får jobbet nok med det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er utrolig fornøyd med utfallet av møtet og skal nå de siste ukene før skolestart få klargjort alt. Skoleukene mine vil komme helt an på timeplanen min, men jeg skal tilbringe 18 timer på skolen i uken, 22 timer om jeg velger å ta et ekstra fag dette året. Jeg har ikke bestemt meg 100% for om jeg skal gå 22 timer i uken enda, eller om jeg skal gå for 18, men jeg har enda litt tid til å bestemme meg.

Jeg skal innrømme at jeg var redd for om det ble vanskelig å legge tilrette for meg, og at det eneste alternativet skulle være full skoleuke med alle fagene + begge barna og i tillegg bloggen (jobben min som jeg er så glad i) for da kan jeg virkelig tenke meg at det ville blitt betydelig vanskeligere å få de karakterene jeg vet at jeg egentlig kan få. For da ville nok tid blitt det største problemet mitt, å få tid til å jobbe nok med skolearbeid når barna krever så mye av meg, i tillegg til at jeg ikke har lyst til å “gi opp” bloggen min som jeg har jobbet med i så mange år nå. Men heldigvis finnes denne regelen, og det er jeg utrolig glad for nå. Sånn jeg ser det nå så har jeg ingen unnskyldninger for å ikke gjøre det bra på skolen, til tross for at jeg har to små barn. Det gjør selvfølgelig at jeg kjenner på et visst press, men jeg tror også at det sørger for at jeg presterer!