2 ÅR MED DEG

Gjett hvem som fyller 2 år veldig snart?!

At det veldig snart er 2 år siden jeg delte nyheten om at mitt yngste barn hadde kommet til verden, er litt vanskelig å tro. Det er tøft å ha små barn, men jammen går det unna også.

Det var en omveltning å få barn nummer to for min del fordi jeg har to vidt forskjellige barn. Jeg føler ikke for å utbrodere eller utlevere personlighetene deres i seg selv og hvordan de er ulike hverandre – jeg ønsker at de skal ha sitt privatliv. Samtidig vil jeg gjerne dele litt om hvordan jeg som mamma opplevde å få to så ulike barn.

«Er det SÅNN mange opplever å ha baby, ja!» Tenkte jeg i mitt stille sinn da de rolige, første ukene hadde passert med lillebror i hus. For lillebror var rolig de første ukene han også, han sov mye som nyfødte pleier, men vi merket omsider at noe var annerledes. Vi oppdaget at han var jo faktisk en total motsetning til hvordan Leo var som baby.

Jeg visste at barn kunne være forskjellige, men SÅ forskjellige? Nei, det kunne jeg virkelig ikke ha sett for meg. Jeg har alltid vært klar over at barn er små, egne individer som sjeldent er helt like, og som sjeldent krever akkurat det samme. Men kanskje jeg bare ikke hadde reflektert så mye rundt det som jeg kanskje burde ha gjort?

Jeg trodde ikke at det var mulig før jeg opplevde det selv. Plutselig følte jeg meg som en førstegangsmamma igjen på mange områder, for det var så mange nye problemstillinger som aldri fant sted da Leo var baby, som jeg nå måtte ta stilling til og finne ut av. 

Vil han ikke ligge og slappe av under babygymmen mens jeg lager middag? Hæ? Må han bæres på konstant? Vil han ikke ligge og smile i vognen mens jeg handler og går på kjøpesenter?

Vil han ikke underholde seg selv? Blir han ikke rolig og glad av å høre på “Hush little baby”? Liker han ikke babymusikk i det hele tatt? Begynner han å hylgråte når han ligger alene? Vil han kun ligge i armene mine mens jeg går? Sovner han ikke av seg selv på brystet til Fredrik? Kan han ikke ligge og le for seg selv mens jeg er på toalettet? Jeg var nok ikke forberedt på å kjenne så sterkt på kontrastene. Det var en omveltning ja, men jøye meg så bra jeg har taklet den.

Jeg er evig takknemlig for at det ble akkurat Noah. Jeg har et unikt og veldig fint forhold til begge guttene mine – og Noah fant fort sin plass her hjemme. Det at de er ulike var kanskje uvant i starten, men jo eldre de blir jo mer merker jeg at ulikhetene deres gjør at de bringer ut det beste av hverandre. Samt bringer det med seg litt krangling av og til, også. Haha!

Min lille (snart) 2-åring er vanvittig godhjertet, omsorgsfull, smiler dagen lang og tar etter sin storebror som, heldigvis, er et veldig godt forbilde. Det er veldig stort for meg at han snart er 2 år, og det betyr alt i verden for meg å få være hans mamma.

3 kommentarer
    1. Hei, Jessica☺️
      Så fint innlegg❤️
      Jeg lurer på om du tror du kommer til, eller har tenkt på/vurdert å bli med på bloggerne noen gang? Hadde likt å se deg der☺️
      God kveld videre og klem fra meg❤️

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg