Hei alle sammen! 

Det ble.. noe sent på meg i går kveld. Heldigvis sluttet jeg tidlig i dag på skolen og har fått en del tid til å jobbe med alt bak bloggen i dag, og det synes jeg er utrolig godt! Mange av dere lurer på hvordan det går med barna om dagen – det tar jeg som et tegn på at jeg ikke skriver for mye om dem, og det synes jeg hvert fall er fint å få bekreftet. Barna har det så fint, og ting går sin vante gang. Jeg vil ikke utlevere noe mer enn den type “overfladiske” informasjonen jeg har delt tidvis. De er to lykkelige gutter. Å vite at jeg er en del av grunnen til det, er noe jeg verdsetter høyt.

Her om dagen var jeg hos helsesøster med en av guttene som jeg nevnte i en bisetning her inne, og det var så hyggelig å se helsesøsteren vår igjen. Hun har fulgt meg helt siden jeg fikk lille Leo, og har alltid vært en stor støtte og heiet veldig på meg. Det var veldig gøy å kunne fortelle henne at jeg har begynt på skolen igjen! Uff, er blitt så glad i alle menneskene jeg kjenner her i Larvik at vi får be til Gud og høyere makter om at jeg ikke må flytte på meg når jeg skal søke studier videre..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I det siste har jeg tenkt enda mer på å reise – jeg er fremdeles ganske bitter over at ferieturen min til Italia i slutten av sommerferien måtte vike for at jeg ble syk. Av alle ting. Det er surt enda altså, jeg var rett og slett ordentlig bitter i flere dager. Haha! Og det er ikke ofte, altså! Det var i grunn den siste muligheten jeg hadde til en ferie på en stund! Livet mitt er ganske rutinepreget for tiden, men sånn er det bare akkurat nå – og jeg håper at jeg i fremtidige langhelger og feriedager her og der kan finne på ting og muligens reise litt så det kan bli noen pause fra det rutinepregede livet mitt her på bloggen! Tror det hadde gjort godt for både bloggens innhold og meg, men barna og livet vi har sammen kommer selvfølgelig alltid først.

Det er så lett å glemme litt viktigheten av absolutt alle valgene man tar i en hektisk hverdag. 

For når man en dag ligger død i graven er alle helt like mye verdt, uansett om de har vært rike eller fattige i live. Uansett hvordan de har sett ut, og uansett hva de har jobbet som. Jeg tror at det eneste som skiller oss da, er valgene vi har tatt i livet. De få, viktige valgene. 

Og når den dagen kommer for min del, om forhåpentligvis ganske lang tid – vil jeg kunne tenke tilbake og vite at i mitt liv, valgte jeg mine to gutter.