UKENS SPØRSMÅL: FREMTID, PRIVATLIV, FORANDRET MEG ++

Hei alle sammen! Her kommer svarene på ukens spørsmål – så det var noen som savnet denne faste spalten! I og med at det er 12 dager siden sist, er jeg heldigvis ikke så alt for sent ute, da. Alle dere andre som har sendt spørsmål på DM på Instagram og på Snapchat: Jeg har så og si svart dere alle sammen – tross at kun et fåtall spørsmål fikk plass i spalten. Håper dere er fornøyde med svarene!

Jeg lurer litt på hvorfor du valgte å ha minstemann hjemme i 2 år før barnehagestart, mens storebror begynte tidligere? – Storebror begynte tidligere i barnehagen fordi jeg var over 7 måneder på vei – og da ønsket vi å få gutten vår inn i barnehagen før jeg var høygravid. Dette av flere årsaker: I tilfelle det skulle bli strevsomt og han skulle oppleve overgangen til barnehagen som litt vanskelig, så ville vi kunne håndtere det uten å ha en nyfødt i tillegg (noe vi kunne risikere dersom vi ventet ytterligere) samt så fikk vi også tips av helsesøster om å få Leo inn i barnehagen før Noah sin ankomst. Dette rådet ble vi gitt fordi det kunne få et noe uheldig utslag om det ble mange forandringer på en og samme tid for den eldste gutten vår: Både bli storebror og begynne i barnehagen på samme tid!

Når kommer det blogginnlegget du nevnte du skulle skrive, om bloggsponsing og Instagram-mødre? Gleder meg til å lese. Har irritert meg lenge over at det er så mange blogger som får refs for eksponering av barn, mens de såkalte Instagram-mødrene får utlevere så mye de vil uten at noen sier i fra. – Takk for at du minnet meg på det! Det kommer forhåpentligvis ganske snart. Enig i at det er mange Instagramkontoer, primært i familie og mamma-kategorien, hvor det legges ut veldig mye som jeg personlig også har reagert på. Jeg har lenge vært opptatt av at vi burde ta eksponering av barn-debatten som en litt mer generell debatt, så den inkluderer alle og at den går på foreldre generelt – ikke bare mammabloggere. Alle som har barn er jo nødt til å tenke på hva de legger ut på sosiale medier. Jeg ser ikke bort i fra at det er mange der ute som er komfortable med å dele mer enn hva jeg gjør og det er i så fall selvsagt greit – men bare at debatten rundt dette er aktuell, mener jeg øker bevisstheten rundt hva man legger ut. Og det er utelukkende en god ting, spør du meg!

Hei! Datteren min begynner i barnehage i januar. Kan du skrive et innlegg om hva man trenger av klær/utstyr til barnehagen? – Det har jeg allerede gjort, og blogginnlegget finner du HER. Jeg må selvsagt også bare nevne at det selvfølgelig kan oppleves individuelt hva man føler at man hadde behov for eller følte man måtte ha til barna til barnehagestart, og at dette kun er min erfaring. Jeg er selvfølgelig ingen ekspert! Lykke til med barnehagestart når den tid kommer.

Hva tenker du om de bloggerne som diagnostiserer seg selv i hytt og gevær? – Det synes jeg er så kjipt å være vitne til. Har du en diagnose og ønsker å være åpen om det, så står det stor respekt av det og alle som ønsker å gjøre det står selvfølgelig fritt til å gjøre det. Sånn bort i fra det – synes jeg personlig at det er en uting å slenge rundt seg med diagnoser når man ikke har blitt diagnostisert. Av respekt for de som sliter med disse diagnosene, synes jeg at ikke at det burde være noe man gjør. Især i de tilfellene hvor man mistenker at man har flere diagnoser. Det mener jeg fordi det at «alle» går rundt og sier at de er deprimerte, er med på å vanne ut det og faktisk være deprimert. Skjønner at det er mange som sliter og kanskje til og med er deprimerte, men når man “står frem” med at man er deprimert, sammen med 10 andre diagnoser hvorav ingenting er blitt diagnostisert – så fremstår det for meg som noe unormalt og muligens ikke så seriøst. Ser litt de samme tendensene når folk snakker om ekskjærester som de har hatt et stygt brudd med og som mest sannsynlig ikke behandlet dem så bra. “Han eller hun var psykopat” sies det. Nei, han eller hun var nok i de aller fleste tilfellene ikke det. Utelukker selvsagt ikke at det kan hende i noen av tilfellene. En drittsekk som behandlet deg dårlig muligens, men tror vi skal være glad vi ikke har et land full av psykopater. Forstå meg rett her 😊

Har du forandret deg siden du startet å blogge? – Det vil jeg absolutt si at jeg har! Både utseendemessig og personlighetsmessig. Det er morsomt å se tilbake på gamle blogginnlegg jeg har skrevet og se hvordan jeg tenkte. (OG irritere meg over skrivefeil) Haha! Jeg har vokst mye på de siste årene, og det er herlig å tenke på hvor mange av dere lesere som har fulgt meg fra start og ikke minst hvor mye som har skjedd i løpet av den tiden. Samtidig vet jeg ikke helt om jeg vil si at jeg har forandret meg – jeg har vel kanskje bare vokst opp?

HVORFOR i alle dager kan du ikke bare avkrefte eller bekrefte hvem kjæresten din er? – Som jeg har skrevet flerfoldige ganger så handler det utelukkende om at jeg trenger å få ha dette i fred en stund til. Litt privatliv, rett og slett. Jeg forventer virkelig ikke at alle skal forstå at jeg trenger det, men jeg synes oppriktig at det burde være en enkel sak å respektere det. Jeg vil ikke bekrefte eller avkrefte hvem kjæresten min fordi hvis jeg avkrefter eller bekrefter noe så vil jo det kunne gi dere en god pekepinn på hvem han er – uansett om han er ny eller en ekskjæreste. Dermed får jeg ikke ha det i fred, og det er det eneste jeg ønsker. Grunnen til at jeg skrev ett blogginnlegg i første omgang om at jeg var forelsket, var fordi det var en helt naturlig ting å dele med dere. Og vanvittig vanskelig å holde skjult! Om noen mener at det var galt av meg å si noe i det hele tatt, beklager jeg det. Jeg er virkelig den første til å legge meg flat om jeg gjør feil. Jeg trodde bare ikke at det var dermed sagt at jeg var nødt til å informere om hvem det er – og jeg lover dere at dere skal få vite det tidsnok. Jeg håper at dette er forståelig 🙌

Hva vil du egentlig gå videre på studier? Har du noen konkrete fremtidsplaner? Du har nevnt psykolog mange ganger, skal du studere videre til å bli psykolog? Hvordan tenker du det blir å studere med barn? – Jeg har ikke bestemt meg 100% enda – men det står mellom 3 ulike retninger, hvorav å studere til å bli psykolog er en av dem. Psykolog er det jeg har ønsket i mange år! De andre mulighetene jeg har tenkt på vil jeg helst holde for meg selv fordi jeg ikke orker kommentarene om at jeg aldri kommer til å få det til. Dette er trist å si, men jeg angrer på at jeg i første omgang fortalte her på bloggen at jeg ønsket å bli psykolog – all den tid det har blitt brukt mot meg fordi jeg ikke har begynt på skolen når barna har vært under året og valgte å prioritere barna de første leveårene deres. Det er bare helt ærlig fra min side! Jeg bærer ingen nag når det kommer til det, jeg forstår at noen blogglesere muligens kan ha tenkt underveis at de ikke tror jeg kommer til å klare skolen – og jeg gleder meg til å studere videre, jobbe hardt og få akkurat de karakterene jeg både ønsker meg og trenger for å komme dit jeg vil ❤️ Når det kommer til fremtidsplaner er planen å gå VGS på 2 år nå, deretter er jeg nødt til å ha ett friår (dette fordi det er et krav i 23-5 regelen som jeg følger, at man er nødt til å være 23 år før man kan begynne på høyere utdanning) og så får vi se hvilken retning jeg velger og hva som skjer. 

Hvordan ser rommet til barna ut, og kommer det en oppdatering på det snart? – Hyggelig at du lurer på det! Jeg har ikke kommet så veldig mye lenger, det er veldig mye å gjøre om dagen og jeg vet ikke helt hvor jeg skal ta tiden fra. Skulle så inderlig ønske at jeg hadde hatt mulighet til å bli ferdig for lenge siden, men enn så lenge får jeg ta tiden til hjelp. Det kommer en oppdatering om ikke så alt for lenge, gleder meg til å dele det med dere.

Ønsker alle sammen en fin kveld videre! Kos dere, så snakkes vi snart igjen.

12 kommentarer
    1. Gode svar der. Spesielt med eksponering av barn og dette med diagnoser. Enig med deg at leger bør sette en diagnose, ikke gi seg en selv. Og når det kommer til barna kan vi dele med venner og familie på lukkede arenaer, eller skjule dem litt og ikke gå ned i alle detaljer. Barn har også rett til et privatliv, de vokser fort og en dag sitter de og leser alt som er skrevet om dem.

    2. Skjønner virkelig ikke at noen bruker mot deg at du valgte å være hjemme med guttene dine, jeg synes i allefall det var smart av deg. Dere har fått noen år sammen som dere ikke kan ta igjen senere, vær glad for det,
      Og når du begynner på skole i den situasjonen du er nå så har en del mer erfaring, det du kanskje har tapt på å ikke begynne på videregående rett etter ungdomsskolen tar du igjen på at du er eldre.
      Hvis du ønsker å bli psykolog så klarer du det, ønsker du noe annet så velger du det, husk at det er du skom skal leve med valget og trives i yrket. Det er mulig å søke fritak (begynne tidligere) fra 23/5, var i allefall det tidligere.
      Dette klarer du fint, virker som du har viljestyrke i massevis i allefall.

    3. Hvilke andre studier er det du vurderer? Jeg lurer på psykolog og to studier til selv, bare til neste år! Litt morsomt å se om vi tenker det samme her! 😀

    4. Anonym: Jeg opplever også at det var riktig avgjørelse – godt å høre fra noen som mener det samme. Til tross for at jeg har vansker med å forstå de som mener noe annet, så klarer jeg selvsagt å respektere meningen deres.

      Kjenner meg veldig igjen i det at jeg har mer erfaring og at jeg ikke har tapt noe på å begynne senere på skolen. Dette tenkte jeg faktisk på her om dagen, så morsomt at du nevnte det 🙂

      Tusen takk for gode råd og støtte. Denne kommentaren gjorde meg skikkelig glad!

    5. Jeg tenkte også lenge på å bli psykolog, men endte til slutt opp med sykepleie. Tenkte også litt på sosionom, men litt for få jobbmuligheter for min del. Det som er supert med sykepleie er at det finnes så mange videreutdanninger å velge mellom. Jeg er ferdig på studiet nå, og vurderer å ta videreutdanning i psykiatrisk sykepleie😊 Mange som klager på turnuslivet, men det finnes veldig mange fordeler med det også

    6. Spør ikke for å være frekk, men har du venner/noen å være sammen med i friminutter o.l. på skolen? Er det vanskelig å være såpass mye eldre og i en annen livssituasjon enn den gjennomsnittelige vgs1-eleven? Synes du prater mye om karakterer og prøver når det kommer til skolen, men ingenting om det sosiale.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg