EN NY START

Noe av det morsomste med å ha en blogg, er at når man har holdt på en stund – så kan man gå tilbake i arkivet og se hva man gjorde eller holdte på med hver dag, flere måneder, og til og med år senere. For ett år siden nå gikk jeg hjemme med en gutt på 1 år – dagene var fylt med blogging, trilleturer og tankene mine dreiet seg vel stort sett om barna, kafeturer og ja – bloggen, da.

Året før hadde jeg en bitteliten baby, og året før der igjen var jeg singel og kikket på leiligheter i Oslo (!) i år er jeg veldig sikker på at jeg blir boende så lenge jeg kan i Larvik, går på skole, og begge guttene mine går i barnehagen og stortrives. Snakk om ulikheter! Tross det, så har jo fellesnevneren for de siste årene vært at jeg har gått hjemme med barn. Det er ingen tvil om at det var en helt ny start for oss i år. Ikke bare var det uvant for meg, men også barna. Jeg har ofret de siste årene helt for dem – men samtidig har jeg ikke følt det som at jeg har ofret noe i det hele tatt – siden jeg har storkost meg sånn. Klart, tøffe stunder er også en del av pakka når man får barn. Men mest av alt har det vært en glede så stor at jeg ikke kan få takket guttene mine nok for at vi har fått dele så mange fine øyeblikk og stunder sammen.

Noen har lurt på hva planen min videre er. Hva skjer med bloggen fremover? Hva skjer med utdannelsen min videre? Hva har jeg egentlig planlagt for veien videre?

Bloggen kommer jeg til å fortsette med noen år til. Jeg er alt for glad i både den og leserne til å gi meg nå som et såpass spennende kapittel har startet i livet mitt. 

Det viktigste for meg nå er å fullføre VGS med de gode karakterene jeg har satt meg som mål å få. Jeg er ferdig med VGS i 2020! Deretter blir det et friår, hvor jeg mest sannsynlig skal jobbe mye med bloggen. Jeg ønsker meg ett barn til også – men det er ikke noe jeg kan planlegge akkurat nå, for å si det sånn. Jeg synes bare det er relevant å nevne fordi jeg faktisk er 21 til neste år. Begynner å dra på årene, vet dere. Haha, neida. Fra spøk til alvor synes jeg det er relevant å nevne fordi barn er noe jeg mener er en av de største gledene her i livet. Personlig er det noe som er viktig for meg, mens andre kan ha helt andre oppfatninger av hva som er viktig.

Jeg har for øvrig ikke lagt skjul på at jeg ikke ønsker meg 5-7 års mellomrom mellom et eventuelt nytt søsken og guttene mine, og nå har det seg sånn at jeg tenker og studere i minst 5 (!) år når jeg er ferdig på VGS. Men som sagt: Et nytt barn kan ikke planlegges nå. Når tiden er inne kommer det om det kommer dersom det egner seg slik, eller så får det vente. Men det er så utrolig synd å se noen tilsynelatende mene at man må velge mellom barn og utdanning – for slik er det da virkelig ikke. Det krever mer med barn, men igjen: Jeg tror aldri i verden jeg ville gjort det bra på skolen dersom jeg ikke hadde fått disse årene på å vokse opp litt, forstå viktigheten av skolen og være motivert. Og motivasjonen er der av to grunner: Fordi jeg vil. Og fordi jeg vil på grunn av barna mine.

Jeg er glad jeg føler meg såpass trygg på meg selv nå og hva jeg ønsker og vil her i livet. Verdien av det er stor. Personlig hadde jeg ikke vært klar for å gjøre det såpass bra på skolen som 16-åring, som hva jeg er kapabel til nå. Uavhengig av hvordan det blir, vet jeg at jeg kommer til takle studiene mine godt og gjøre det bra. OG så skal det sies at jeg tror faktisk pappa ville gjort meg arveløs om jeg ikke fikk meg en skikkelig utdanning 😂 Noe annet har imidlertid aldri vært aktuelt for meg.

Jeg har hørt noen snakke om at når man får barn, så er livet på mange måter «over» og nå har jeg til og med låst meg med enda en forpliktelse. Men jeg innser at livet er så langt fra over som det er mulig å komme – det har faktisk bare akkurat begynt.

4 kommentarer
    1. Så fint innlegg! Du skriver veldig bra. Følte det samme når jeg ble tidlig gravid, for så en ganske tett påfølgende graviditet. Responsen var negativ, fordi de fleste trodde at nå var løpet mitt kjørt! MEN så hvor bra det går med både utdannelse og hus, når man plutselig får noen andre man lever for :):)

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg